Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil påpeke at Grunnloven § 93 kommer til anvendelse ved avtaler som innebærer avståelse av suverenitet i et visst omfang til internasjonale organ, såfremt suverenitetsavståelsen har direkte virkning i Norge; dvs. at norske borgere og norske bedrifter vil være direkte forpliktet av avgjørelser i det internasjonale organet. Grunnloven § 93 kan således komme til anvendelse ved en eventuell norsk inntreden i Den europeiske union. Komiteen vil likeledes påpeke at § 93 også kommer til anvendelse ved inngåelse av avtaler der omfanget av direkte myndighetsoverføring er beskjedent, men der avtalen forutsetter en kontinuerlig regelutvikling der den reelle utformingen av innholdet i regelverket er utenfor norske statsorganers kontroll. EØS-avtalen ble således inngått ved et § 93-vedtak. § 93 vil i fremtiden komme til anvendelse ved inngåelse av lignende avtaler.

Komiteen viser til at de to folkeavstemningene om EF/EU-medlemskap har etablert den sedvane at folkets råd skal innhentes gjennom en rådgivende folkeavstemning før Stortinget tar stilling til en inntreden i Den europeiske union.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig at denne sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven, og at den utvides til å omfatte all suverenitetsavståelse etter § 93.

Flertallet vil understreke at eventuelle spørsmål om suverenitetsavståelse av en karakter og et omfang som er slik at den omfattes av § 93 vil være blant de mest grunnleggende Stortinget vil komme til å måtte ta stilling til. Slik suverenitetsavståelse vil ha vidtrekkende betydning for det norske samfunnet. Flertallet mener at en grunnlovsfesting av en ordning der folkets råd skal innhentes før Stortinget tar stilling til slike spørsmål vil representere et viktig demokratisk framskritt.

Flertallet anbefaler at forslag nr. 13 i Dokument nr. 12 (1999-2000) bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser ikke behovet for at sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven. Disse medlemmer ser det heller ikke som ønskelig at det skal innføres krav om folkeavstemning i enhver suverenitetsavståelse etter § 93, og viser til at kravet om 3/4 flertall i særlig grad sikrer mindretallets rettigheter i slike saker. Disse medlemmer vil vise til at andre saker enn EU-saken kan legges ut til rådgivende folkeavstemning av Stortinget, ut fra en vurdering av den aktuelle sakens karakter.

Videre kan disse medlemmer ikke slutte seg til en oppfatning om at et økt antall folkeavstemninger i saker etter § 93 nødvendigvis ville utgjøre noe "demokratisk fremskritt". Stortinget er et representativt sammensatt folkevalgt organ, og den demokratiske legitimiteten til Stortingets vedtak er det ingen grunn til å trekke i tvil. Spørsmålet om en rådgivende folkeavstemning er en egnet måte å avgjøre en sak på, vil etter disse medlemmers oppfatning være avhengig av den aktuelle sakens karakter og kompleksitet.

Disse medlemmer vil videre peke på at forslaget etter sin begrunnelse har til hensikt grunnlovsmessig å stadfeste at en folkeavstemning, for eksempel i EU-spørsmålet, kun er rådgivende, dvs. stadfeste at et mindretall på i overkant av 1/4 av stortingsrepresentantene skal kunne blokkere gjennomføringen av et ja-resultat i en folkeavstemning. Disse medlemmer vil vise til at de fleste partier ved forrige EU-avstemning gjorde det klart at det forelå en politisk-moralsk forpliktelse til å følge folkets råd, og kan således ikke se at det foreligger noe behov for å understreke i Grunnloven at en folkeavstemning kun er rådgivende.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke anbefale at forslag nr. 13 i Dokument nr. 12 (1999-2000) bifalles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslag i Dokument nr. 12:14 (1999-2000) fra Erna Solberg om å endre Grunnloven § 93 slik at det på gitte vilkår ikke skal kreves 3/4 flertall - men derimot 2/3 flertall - i Stortinget for å melde Norge inn i Den europeiske union.

Flertallet avviser på prinsipielt grunnlag at det skal innføres en særbestemmelse i Grunnloven om innmeldelse i EU. Etter flertallets syn bør regler vedrørende suverenitetsavståelse være av generell karakter og gjelde alle forhold som kommer inn under Grunnloven § 93. Dokument nr. 12:14 (1999-2000), forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven § 93 (Norsk tilslutning til Den europeiske union) - samtlige alternativer - bifalles ikke.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at folkeavstemninger ikke er et konstitusjonelt institutt i Norge, og at det i et representativt demokrati heller ikke er ønskelig å innføre folkeavstemninger som en del av Grunnloven, verken rådgivende eller bindende.Disse medlemmer viser imidlertid til at det i forbindelse med spørsmålet om et eventuelt norsk medlemskap i EU er etablert en praksis for at folkeavstemninger blir gjennomført. Disse medlemmer har merket seg at det i årene 1993-1994 fant sted en debatt om spillereglene knyttet til hvorledes Stortinget skulle forholde seg til resultatet av den rådgivende folkeavstemningen om en eventuell tilslutning til EU. Disse medlemmer legger til grunn at det foreligger en åpenbar politisk moralsk forpliktelse til å følge rådet man får i en fremtidig rådgivende folkeavstemning, og er på bakgrunn av blant annet erfaringene gjort i 1993-94 av den oppfatning at det foreligger et behov for beslutningsregler som fremstår som mer rimelige enn dagens krav om 3/4-flertall. Disse medlemmer er av den oppfatning at de konstitusjonelle beslutnings­reglene bør justeres slik at det parlamentariske mindretallsvern får rimelige proporsjoner. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslagsstillers prinsipale forslag som innebærer en tilpasning til at flertallskravet etter § 93 bør være det samme som for endringer i Grunnloven, det vil si 2/3 flertall.