4. Virkemidler
Regjeringen besluttet i november 2002 å oppnevne et lovutvalg som skal utrede en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede herunder spørsmålet om en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede. Regjeringen ønsker på denne måten å få kartlagt hvilke juridiske virkemidler som vil være mest hensiktsmessige for å styrke det rettslige vernet overfor funksjonshemmede.
Parallelt med lovutvalgets arbeid har Regjeringen fremmet og vil fremme en rekke forslag til lovendringer innenfor de enkelte sektorer for å styrke den rettslige situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det nevnes spesielt følgende:
– I forskrift til valgloven styrkes retten til adgang til valglokalene for personer med nedsatt funksjonsevne og adgangen til å stemme for blinde og svaksynte uten hjelp fra andre.
– I Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om endringer i lov om universitet og høgskoler, er institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø presisert og skjerpet.
– Rett til individuell plan i lov om sosiale tjenester m.v., jf. Ot.prp. nr. 54 (2002-2003).
– Ny kvalitetsforskrift for sosiale tjenester.
Regjeringen vil vurdere å utvide pasientombudsordningen til også å omfatte lov om kommunehelsetjenesten og tjenestene etter sosialtjenesteloven. Det bør etter Regjeringens oppfatning vurderes etablert en ordning som går på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
Regjeringen nedsatte i mars 2003 et utvalg som skal utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
Regjeringen mener også det viktig å sette fokus på eksisterende lovgivning for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne spesielt innenfor følgende områder:
– informasjon og veiledning om eksisterende lovgivning
– praktisering av eksisterende lovgivning
– rettslig prøving av den praksis som utøves.
Regjeringen vil arbeide aktivt for å tydeliggjøre de enkelte sektortilsyns ansvar. Dette skal bl.a. skje gjennom departementenes årlige tildelingsbrev til underliggende tilsyn.
Det uttales at økonomiske virkemidler er aktuelt å benytte både i form av tilførsel av midler for å styrke innsatsen på nærmere definerte områder, eller ved å utforme økonomiske insentiver som fremmer de mål Regjeringen har satt i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.
Administrative virkemidler er bl.a. knyttet til organisering, bevisstgjøring gjennom krav til utredning og saksbehandling og kompetanseheving gjennom informasjon og opplæring.
Regjeringen vil etablere et dokumentasjonssenter som skal samle inn informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen innenfor de ulike samfunnssektorer når det gjelder situasjonen for personer med redusert funksjonsevne.
Når det gjelder forskning, mener Regjeringen at selv om det har vært en positiv utvikling, er det fortsatt behov for å styrke innsatsen på feltet. Regjeringen vil iverksette to nye satsinger for å styrke forskningsinnsatsen på feltet:
– Sosialdepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet igangsatt en ny fireårig satsing knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi. Satsingen vil gå over fire år og utgjøre i overkant av 30 mill. kroner.
– Det skal igangsettes en tverrgående forskningsinnsats fra 2004 knyttet til situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Innsatsen, som beløper seg til ca. 50 mill. kroner, skal gå over fem år.
Regjeringen vil styrke brukermedvirkningen på kommunalt nivå og vil foreslå å lovfeste et krav om brukerrepresentasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil gi kommunene betydelig frihet til å velge hvordan den lovpålagte brukerrepresentasjonen skal organiseres.
Staten gir i dag generell driftsstøtte til funksjonshemmedes organisasjoner og tilskudd til likemannsarbeid i organisasjonene. Totalt ble det bevilget 111,4 mill. kroner til disse formålene for 2003. Foruten tilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har 115 organisasjoner søkt om driftstilskudd for 2003. Antall tilskuddsberettigede organisasjoner har økt fra 38 i 1982 til 78 i 1994 og 108 i 2001. Gjennomsnittlig driftstilskudd per medlemskap er redusert fra 204 kroner i 1994 til 181 kroner i 2002.
Det ble i 2000 nedsatt et utvalg for å foreta en bred gjennomgang av tilskuddsordningene rettet mot funksjonshemmedes organisasjoner. Utvalget la fram sin innstilling i august 2001. Det redegjøres for utvalgets forslag og for høringsuttalelsene til utvalgsinnstillingen.
Departementet legger følgende prinsipper til grunn for en tilskuddsordning for funksjonshemmedes organisasjoner:
– Tilskuddsordningen skal legge til rette for et bredt frivillig engasjement.
– Tilskuddsordningen skal i minst mulig grad legge føringer på hvordan organisasjonene organiserer sitt arbeid og prioriterer sin innsats.
– Tilskuddsordningen skal være enkel og oversiktlig å forholde seg til for organisasjonene.
Departementet foreslår at de organisasjoner som i dag omfattes av tilskuddsordningen, fortsatt skal omfattes av denne, men at det settes en nedre grense på 250 medlemmer for nye organisasjoner. Departementet foreslår videre at finansieringen av paraplyorganisasjoner skal skje gjennom medlemsorganisasjonene. Departementet mener at organisasjonene bør stå fritt til å bestemme om de vil være medlem av en paraplyorganisasjon, hvilken organisasjon de skal være medlem av, og hvor mye midler de vil legge inn i et slikt samarbeid.
Departementet ønsker en enklere og mer oversiktlig tilskuddsordning og foreslår å slå sammen tilskuddet til drift og tilskuddet til likemannsarbeid. Departementet går inn for at midlene til likemannsarbeid legges inn i driftsstøtten.
Gjeldende tilskuddsordning åpner for at inntil 5 mill. kroner kan nyttes til tiltak for funksjonshemmede i regi av andre frivillige organisasjoner. Departementet foreslår at denne ordningen opphører, og at disse midlene går inn i det generelle grunnlaget for tildeling av tilskudd.
Fylkeslegene har hatt oppgaven med å fordele tilskudd til velferds- og ferietiltak siden 1974. Departementet går inn for at disse midlene tildeles gjennom Fordelingsnemnda og kanaliseres gjennom funksjonshemmedes organisasjoner på grunnlag av prioriterte søknader fra disse.
Departementet foreslår å videreføre dagens system som er basert på faste kriterier samt et skjønnstilskudd.
Komiteen vil understreke at for å styrke sektoransvaret og nå måla i politikken for personar med nedsett funksjonsevne er det avgjerande å ta i bruk eit sett av verkemiddel. Juridiske verkemiddel er av stor betyding for å lovfeste rettar for å styrkje det rettslege vernet overfor funksjonshemma.
Komiteen har merka seg at Regjeringa har sett ned eit offentleg utval for å greie ut ei styrking av det rettslege vernet mot diskriminering av funksjonshemma bl.a. spørsmålet om ei eiga lov mot diskriminering av funksjonshemma. Komiteen ser fram til at denne utgreiing er ferdig, slik at ein gjennom ei reell styrking av vernet mot diskriminering kan kome nærare målet om aktiv deltaking i samfunnet og likestilling mellom menneske med funksjonshemming og andre borgarar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Manneråk-utvalgets utredning har dokumentert at funksjonshemmede systematisk stenges ute av arbeid, utdanning, offentlige og private arenaer. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å ta i bruk det sterkeste virkemiddel vi har for å forhindre utestenging av funksjonshemmede, og går inn for at det skal utarbeides en antidiskrimineringslov.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringa som en oppfølging av NOU 2001:22 har satt ned et lovutvalg for å utrede spørsmålet om en antidiskrimineringslov. Disse medlemmer mener en antidiskrimineringslov for funksjonshemmede er et helt nødvendig og et svært viktig virkemiddel i arbeidet for å sikre likestilling og full tilgjengelighet. NOU 2001:22 ga klare og viktige føringer med hensyn til formål og gyldighetsområde for en slik lov. Disse medlemmer vil understreke at en antidiskrimineringslov må utformes i samsvar med disse føringene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt peke på at formålet i loven skal være å likestille, og at den må inneholde et forbud mot både direkte og indirekte diskriminering. Det er videre viktig at både privat og offentlig sektor omfattes av loven, at det settes standarder vedrørende utforming av produkter og tjenester, at alle offentlige utredninger og meldinger skal utrede konsekvenser for mennesker med funksjonsnedsettelser, og at det ved tildeling av offentlige midler skal knyttes vilkår om tilrettelegging for funksjonshemmede.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at Regjeringa gjennom det arbeidet lovutvalet no gjer, skal ta stilling til nettopp om ei styrking av det rettslege vernet mot diskriminering av menneske med funksjonshemming skal skje gjennom ei eiga lov mot diskriminering av funksjonshemma. Regjeringa ynskjer på denne måten å få kartlagt kva juridiske verkemiddel som vil vere det mest føremålstenlege. Føremålet er å fremme full deltaking i samfunnet for likestilling mellom funksjonshemma og andre borgarar. Utvalet skal utarbeide forslag til ein ny lov og/eller endringar i eksisterande lovgjeving. Lovutvalet er sett saman av både fagfolk og representantar for funksjonshemma sine organisasjonar, og fleirtalet vil ta standpunkt til virkemiddel når utvalet har kome med si innstilling. Lovutvalet skal avslutte arbeidet innan utgangen av 2004. Fleirtalet meiner at det er viktig at utvalet får avslutte det arbeidet dei har starta på.
Komiteen meiner også at det i tillegg til lovutvalet er viktig at det er fremja og vil bli fremja ei rekke lovendringar innanfor dei enkelte sektorar for å styrke den rettslege situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne. Frå komiteen si side er det ynskjeleg å understreke at det er viktig å sette fokus på eksisterande lovgjeving. I prosjektet " Styrket brukerveiledning for funksjonshemmede" blei det framheva at det ikkje var mangelen på rettar som var problemet, men den manglande evna det offentlege tenesteapparatet hadde til å rettleie slik at den enkelte fekk utløyst rettane sine. Komiteen er einig med Regjeringa i at det på mange område er ei tilfredsstillande lovgjeving, og er positiv til at Regjeringa i det vidare arbeidet vil leggje vekt på tiltak for å styrke informasjon og rettleiing om den eksisterande lovgjevinga og vurdere tiltak der det ikkje er godt nok samsvar mellom lova sin intensjon og praksis. Komiteen er difor nøgd med at det vert satsa på kompetansehevande tiltak, spesielt i kommunane.
Komiteen viser at det i Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) (jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004)) vart lovfesta ein rett til individuell plan i sosialtenesta. Det er viktig at dei planane kommunane er med på å utarbeide, vert fylgd opp. Komiteen meiner at det er positivt at Regjeringa ynskjer å sjå på dagens ordningar for tenester og ytingar for å sjå om dei er organisert og lovregulert på ein slik måte at dei gjev tilstrekkeleg tryggleik, føreseielegheit og heilskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det ved innføringen av en antidiskrimineringslov må etableres kontroll- og tilsynsordninger som sikrer at loven etterleves. Disse medlemmer vil komme tilbake til spørsmålet om den mest hensiktsmessige organiseringen av dette i forbindelse med behandlingen av loven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å følge opp antidiskrimineringslovgiving og annen lovgiving på ulike områder med en tilsynsmyndighet som skal hindre diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser og for å sikre deres spesielle rettigheter. Manneråk-utvalget (NOU 2001:22) anbefalte derfor å opprette Tilsynet for funksjonshemmedes rettigheter. Disse medlemmer vil følge opp denne anbefalingen fra Manneråk-utvalget. Et slikt tilsyn må ha en selvstendig og uavhengig stilling, og det må ha muligheter til effektive sanksjoner mot brudd på forbudet mot diskriminering av funksjonshemmede.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et selvstendig og uavhengig tilsyn som har som oppgave å føre tilsyn med og håndheve de samfunnsmessige rettigheter mennesker med funksjonsnedsettelser har."
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til lovutvalet som no tar stilling til om ei styrking av det rettslege vernet mot diskriminering av menneske med nedsett funksjonsevne skal skje gjennom ei antidiskrimineringslov, og som også vurderer korleis tilsynet kan regulerast. Pressemeldinga frå Sosialdepartementet då utvalet vart sett ned 29. november 2002, seier:
"Utvalet skal utarbeide forslag til ein ny lov og/eller endringar i eksisterande lovgiving. Forslaga vil ta stilling til kven som skal bli gitt rettar og plikter. Utvalet skal drøfte høve til sanksjonar og skal vurdere om særskilde organ bør ha ansvar for ei effektiv oppfølging av regelverket. Utvalet bør også kartleggje lovgivinga mot diskriminering av funksjonshemma i andre land."
Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser også til at det har skjedd ei vesentleg styrking av tilsynet med pleie- og omsorgstenestene i kommunane i den seinare tida. M.a. er Fylkesmannen sitt tilsynsområde overfor sosialtenesta frå 1. januar 2003 utvida frå tilsyn avgrensa til institusjonar etter sosialtenestelova og tiltak etter same lov kapittel 6A til også å gjelde tilsyn med det tenestetilbodet kommunane yter i omsorgsbustader, og med andre heimebaserte tenester i sosialtenestelova.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at en god og effektiv antidiskrimineringslov for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et viktig skritt på veien mot likestilling. På det juridiske området er det i tillegg nødvendig å styrke allerede eksisterende lovverk på flere ulike områder. Manneråk-utvalget påpekte svakheter og mangler ved lovgivningen på en rekke områder i forhold til å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser samme rettigheter som andre. Slik disse medlemmer ser det, er det derfor nødvendig med en gjennomgang av lovverket med sikte på å styrke eksisterende lovverk. Eksempler på lovverk som trenger styrking og samordning, er: plan- og bygningsloven, samferdselsloven, jernbaneloven, vegtrafikkloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, opplæringsloven og lov om universitet og høgskoler.
Komiteen har merka seg den offensive satsinga som Regjeringa har gjort og legg opp til, innan forsking. Komiteen ser på det som positivt at ein ynskjer å styrke forskinga. Forskinga vil kunne synleggjere dei problema og barrierar som funksjonshemma opplever i dagleglivet. Forsking er eit viktig verkemiddel i å oppnå aktiv deltaking i samfunnet for funksjonshemma.
Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)) vart løyva 5 mill. kroner til etablering av eit dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verkty for å rapportere om utviklinga innanfor dei ulike samfunnssektorane når det gjeld situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne. Den årlege rapporten som dokumentasjonssenteret skal avgje, skal m.a. handle om status i situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne.
Komiteen er positiv til at Sosialdepartementet saman med Nærings- og handelsdepartementet har sett i gang ei fireårig satsing knytt til personar med nedsett funksjonsevne og ny teknologi. Denne sterke satsinga på "IT Funk" vil slik komiteen ser det, vere avgjerande for å hindre at ny teknologi skapar fleire barrierar.
Komiteen stiller seg heilt bak Regjeringa sitt ynskje om å styrke brukarmedverknaden på kommunalt nivå for personar med nedsett funksjonsevne, og støttar forslaget om å lovfeste brukarrepresentasjon for personar med nedsett funksjonsevne. Komiteen støttar også at kommunane vert gjeve fridom til å velje korleis denne brukarrepresentasjonen skal organiserast, slik at resultatet vert best mogeleg for alle grupper.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er nøgd med at Regjeringa vil styrke brukarmedverknaden på kommunalt nivå for personar med nedsett funksjonsevne, og støttar lovfesting av eit krav om brukarrepresentasjon. Sjølv om Regjeringa er av den oppfatting at det må vere opp til kommunane kva måte dei vil organisere brukarrepresentasjonen på, meiner fleirtalet at beste løysinga vil vere ei lovfesting av kommunale råd. Fleirtalet er kjent med at i kommunar som allereie har oppretta kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne, har dette ført til større merksemd om brukargruppa sine behov, og at faktiske endringar som har skjedd, har hatt tydnad for livssituasjonen deira. Fleirtalet meiner at både brukargruppa og kommunen er tent med å ha eitt råd som representerer alle med nedsett funksjonsevne i kommunen. Dette sikrar at interessene til alle dei ulike gruppene av menneske med nedsett funksjonsevne vert ivaretatt utan å vere avhengig av sterke pressgrupper som ivaretar kun enkelte interesser. Fleirtalet meiner at ved å organisere brukarmedverknaden som kommunale råd, vil sjansane for reell brukarmedverkand vere ytterlegare til stades. Fleirtalet er såleis ikkje ueinig i intensjonen i Regjeringa sitt forslag om at kommunane sjølv skal organisere brukarmedverkanden.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at lovfesting av kravet om brukermedvirkning er riktig. Med bakgrunn i at norske kommuner er svært ulike både med hensyn til geografisk størrelse, folketall og organiseringsform, mener disse medlemmer at det vil være fornuftig å overlate til den enkelte kommune å bestemme hvordan en slik lovpålagt brukermedvirkning best kan ivaretas. Her kan det, slik disse medlemmer ser det, tenkes ulike modeller, hvorav et kommunalt råd er én slik modell. Disse medlemmer vil avvente å ta stilling til konkrete løsninger til Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig å få tilrettelagt for, og stimulert til, at flere funksjonshemmede kan engasjere seg og delta i frivillig organisasjonsarbeid og politiske beslutningsorgan. Dette medlem vil understreke at en slik tilrettelegging vil være av stor betydning for å kunne gi funksjonshemmede på samme grunnlag som andre direkte medinnflytelse og deltakelse. Dette medlem er kjent med at trygdelovgivningen i forhold til uføretrygd og friinntektsbeløpet på inntil 1 G kan gi problemer for uføretrygdede som deltar i samfunnslivet på like vilkår med andre. Trygdeetaten tolker bestemmelsene noe ulikt, og dette medfører ulikheter og forskjellsbehandling både mellom uføretrygdede og mellom disse og andre grupper med ordinære arbeidsinntekter. Dette medlem mener at uføretrygdede som deltar som tillitsvalgte/folkevalgte, uansett om dette er på dag- eller kveldstid, må kunne få gjøre dette uten at godtgjørelsen som betales for slik deltakelse, fører til avkorting i uføretrygden. Dette medlem ber derfor om at Regjeringen tar opp og avklarer dette slik at det bedre kan tilrettelegges for deltakelse fra uføretrygdede i forbindelse med verv både i offentlig sammenheng og i forhold til det private organisasjonslivet.
Komiteen støttar Regjeringa sitt forslag om at det skal settast ei nedre grense på 250 medlemer for å bli tilskotsberettiga. Sidan dette forslaget ikkje gjeld eksisterande organisasjonar, ivaretar dette forslaget den kompetansen som er bygd opp rundt sjeldne diagnosar, og at desse organisasjonane ikkje vert lagt ned. Samstundes vil det medverke til å hindre ei ytterlegare fragmentering av organisasjonsstrukturen.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, støttar Regjeringa i intensjonen om at organisasjonane for menneske med nedsett funksjonsevne må få stor fridom til å organisere sitt eige arbeid, og at paraplyorganisasjonane må hente legitimiteten sin frå dei deltakande medlemsorganisasjonane. Fleirtalet meiner derfor at det er mange gode grunnar for at finansieringa av paraplyorganisasjonar skal skje gjennom medlemsorganisasjonane.
Fleirtalet meiner at det arbeidet som paraplyorganisasjonen FFO driv, er viktig for medlemsorganisasjonane. Fleirtalet vil spesielt understreke det arbeidet som FFO driv som serviceorgan, samarbeidsarena, koordinator på ulike område og gjennom prosjekt som m.a. Rettighetssenteret. Fleirtalet er opptatt av at drifta av desse oppgåvene skal verte sikra, og meiner derfor at FFO skal få ei fast støtte på 5 mill. kroner. Resten vert delt utover som driftstilskot til organisasjonane innan FFO i dag.
Fleirtalet vil understreke at ingen organisasjonar skal tene eller tape på å vere med i ein paraplyorganisasjon framfor ein annan, og dei skal fritt kunne velje kva for ein "paraply" dei skal være medlem av. Går ein medlemsorganisasjon ut av ein paraplyorganisasjon, tar organisasjonen støtta med seg til ein eventuelt ny "paraply". Dette byggjer opp under prinsippet om sjølvbestemming. Kvar organisasjon legitimerer dermed sin eventuelle paraplyorganisasjon.
Komiteenvil peke på atdet er et offentlig ansvar å legge til rette for full likestilling og deltagelse for funksjonshemmede. Komiteen vil understreke betydningen av det aktive engasjement som legges for dagen av funksjonshemmedes organisasjoner for å belyse de funksjonshemmedes muligheter og utfordringer og for å bedre livssituasjonen for disse. Komiteen ser på samarbeidet mellom organisasjonene og offentlige myndigheter som meget viktig i det videre arbeid for å bedre funksjonshemmedes levekår. Offentlig tilskudd er en forutsetning for at disse organisasjonene skal få utført sitt arbeid. Komiteenvil peke på at mange av de funksjonshemmedes organisasjoner er små og representerer mennesker med sjeldne funksjonshemninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de små organisasjonene er helt avhengig av å tilhøre et større fellesskap av organisasjoner for å bli hørt. Disse medlemmer mener at staten må legge til rette for at organisasjonene har et felles politisk talerør og samarbeidsorgan. Etter disse medlemmers syn kan dette best gjøres ved at dagens finansiering av paraplyorganisasjonene videreføres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa videreføre nåværende ordning for finansiering av paraplyorganisasjonene for funksjonshemmedes organisasjoner."
Disse medlemmer vil peke på at FFOs medlemsorganisasjoner er samstemte i kravet om at dagens finansieringsordning for paraplyorganisasjoner av funksjonshemmedes organisasjoner skal videreføres. Disse medlemmerhar merket seg at Regjeringen ønsker å styrke brukernes medvirkning på ulike sektorer både ut fra demokratiske prinsipper og for at offentlig forvaltning skal bli tilført kunnskap. Disse medlemmerfinner det på denne bakgrunn oppsiktsvekkende at Regjeringen velger å ignorere et entydig råd fra FFOs medlemsorganisasjoner når det gjelder utformingen av finansieringsordning.
Disse medlemmer har merket seg at flertallet legger til grunn at organisasjonene skal ha stor frihet til å organisere sitt arbeid, men at det foreslås at 5 mill. kroner fortsatt skal gå til FFO. Disse medlemmer viser til at flertallet ikke følger opp de prinsipper de angivelig legger til grunn i utformingen av tilskuddsordningen, og antar at den nye tilskuddsordningen innføres av budsjettekniske hensyn.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, presiserer at det er to paraplyorganisasjonar for menneske med nedsett funksjonsevne: FFO og SAFO. Dei har for augneblinken to ulike finansieringsmodellar, høvesvis direktefinansiering og finansiering gjennom medlemsorganisasjonane.
Fleirtalet viser til at høyringssvara til Korseth-utvalet si innstilling fordelte seg slik:
– 10 av høyringsinstansane meiner prinsipielt at finansiering av paraplyorganisasjonane bør gå gjennom organisasjonane, og at staten ikkje skal direktefinansiere desse. 9 av desse er organisasjonar og 1 er eit fylkeslegeembete.
– 9 av høyringsinstansane vil oppretthalde dagens ordning med direktefinansiering til FFO. Alle dei er organisasjonar.
– 6 høyringssvar støtter Korseth-utvalet sitt forslag til omlegging av paraplytilskotet. Av desse er 3 ikkje-organisasjonar.
– 3 høyringsinstansar kommenterer paraplysamarbeidet, men tar ikkje stilling til modell.
Det er 24 organisasjonar som har uttalt seg, og 4 ikkje-organisasjonar. Fleirtalet understreker derfor at det er eit fleirtal av høyringssvara som går inn for ei omlegging av dagens tilskotsordning med direktefinansiering av FFO.
I tillegg vil fleirtalet igjen understreke at det er dei oppgåvene FFO driv som serviceorgan, samarbeidsarena, koordinator på ulike område og gjennom prosjekt som m.a. Rettighetssenteret, fleirtalet vil sikre drifta av gjennom eit årleg tilskot på 5 mill. kroner. Når resten av midlane går direkte til medlemsorganisasjonane, meiner fleirtalet at dette støtter oppunder prinsippet om sjølvbestemming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at likemannsarbeidet er en viktig del av de funksjonshemmedes organisasjoners virksomhet, spesielt i regi av de små organisasjonene. Flertallet kan derfor ikke støtte forslaget om å slå sammen driftstilskuddet og tilskuddet til likemannsarbeid.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner og tilskuddet til likemannsarbeid fortsatt skal opprettholdes som to separate tilskuddsordninger."
Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er einig i at likemannsarbeid gjennom organisasjonar for menneske med nedsett funksjonsevne er av uvurderleg tydnad for samfunnet og for den enkelte.
Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at det er eit av dei områda som regjeringa Bondevik II har prioritert i si regjeringstid. Totalt har driftstilskot og likemannsmidlar auka frå 92,2 mill. kroner i budsjettet i 1999 til 124,1 mill. kroner i budsjettet i 2004. Av dette er likemannsmiddel høvesvis 12,3 mill. kroner og 14,2 mill. kroner.
Desse medlemene viser til at tilskot til likemannsarbeid fyrst vart etablert som ei mellombels ordning for å stimulere til likemannsarbeid. Sidan 1993 har dette vore ei permanent ordning. Årsrapportar frå organisasjonane viser at likemannsaktivitetar er ein sterkt integrert del av alle brukarorganisasjonane sitt arbeid. Desse medlemene vil understreke at det er nødvendig å sjå likemannsaktivitetar i samanheng med føremålet med driftstilskotet som m.a. er å gje service til medlemene. Sidan likemannsaktivitetar er medlemsservice, er desse medlemene samde med Regjeringa i at forslaget vil bety ei forenkling som vil frigjere ressursar i organisasjonane som i dag vert brukte til å skrive søknadar og administrere midlar. Dermed kan dette opne for meir likemannsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å slå sammen driftstilskuddet og tilskuddet til likemannsarbeid slik at en bevilger ett samlet tilskudd til de funksjonshemmedes organisasjoner. Disse medlemmer kan ikke akseptere denne endringen med bakgrunn i at disse to tilskuddene er ment å dreie seg om to meget forskjellige oppgaver. Disse medlemmer vil vise til at det arbeid som gjøres i forbindelse med likemannsarbeidet, er av uvurderlig betydning både for den enkelte som mottar denne hjelpen, og for samfunnet. Disse medlemmer vil i fremtiden legge vekt på at nettopp likemannsarbeidet må styrkes betydelig da det mest sannsynlig er på dette området vi kan få best utnyttet ressursene hva angår opplæring og tilrettelegging for den enkelte med funksjonshemming. I den forbindelse kan det blant annet vises til opplæring av diabetikere, astmatikere, blinde og svaksynte, rullestolbrukere etc. Det er en kjensgjerning at når det gjelder hvordan f.eks. en diabetiker best skal kunne takle sin hverdag, så er det nok likemenn som vet mest om dette. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er betydelig mer gevinst å hente ut både for den enkelte og samfunnet dersom en øker innsatsen på dette området. På den bakgrunn ønsker disse medlemmer at Regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005, legger frem en opptrappingsplan hva angår tildeling og bruk av likemannsarbeid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005 utarbeide en opptrappingsplan for bevilgninger til likemannsarbeid, samt foreta en vurdering, i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, av hvordan bevilgningene til likemannsarbeid best kan nyttes."
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at dei 5 mill. kroner som kan nyttast til tiltak for funksjonshemma i regi av frivillige organisasjonar, bør gå til likemannsarbeid gjennom dei funksjonshemma sine organisasjonar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dagens tilskuddsordning åpner for at inntil 5 mill. kroner kan nyttes til tiltak for funksjonshemmede i regi av andre frivillige organisasjoner. Regjeringa foreslår i meldinga at denne ordninga nå opphører, og at midlene går inn i det generelle grunnlaget for tildeling av tilskudd. Disse medlemmer kan ikke støtte dette da det ikke er gjort rede for i meldinga hvilke konsekvenser dette vil ha for organisasjonene.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa videreføre dagens ordning som åpner for at deler av tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner kan nyttes til tiltak i regi av andre frivillige organisasjoner."