Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil innledningsvis påpeke viktigheten av at samtlige instanser, underlagt Riksrevisjonens kontroll, gjennomgås med sikte på å kontrollere bruk av tildelte midler og etatens funksjonalitet.

Komiteen er derfor positiv til den forvaltningsrevisjon som nå er foretatt av Riksrevisjonen overfor Kripos. Kripos er et av politiets viktigste verktøy, som bistandsyter og kriminalitetsbekjemper. Det er derfor etter komiteens vurdering svært viktig at tilliten til Kripos er ubestridt. Slik sett vil Riksrevisjonens gjennomgang kunne bidra til at denne tilliten opprettholdes og styrkes.

Komiteen vil i forhold til selve rapporten påpeke flere forhold som Justisdepartementet må intensivere arbeidet med. Av de forhold komiteen mener er mest uheldig, er at Kripos har benyttet et annet saksbehandlingsverktøy enn det politi- og lensmannsetaten gjør, noe som fører til at det ikke er mulig å sammenligne data på grunn av svakheter i tallmaterialet.

Komiteen viser i den anledning til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:5 (2003-2004) under punkt 2.1 om ressursutnyttelse hvor det blant annet uttales:

"For narkotikasaker rapporterte Kripos i 2001 om en måloppnåelse på 98 pst., mens Riksrevisjonens analyse viste at måloppnåelsen var 22 pst.. Kripos" måte å beregne måloppnåelsen på samsvarer ikke med resultatkravene."

Komiteen er videre overrasket over Justisdepartementets tilsvar på ovennevnte problemstilling. I sitt svar uttaler Justisdepartementet at:

"Departementet opplyser at Politidirektoratet ikke har vært oppmerksom på måten Kripos beregner saksbehandlingstiden på, og at de tar Riksrevisjonens tilbakemeldinger alvorlig."

Etter komiteens syn er det betenkelig at ikke departementet og Politidirektoratet er kjent med slike forhold. Det er dog positivt at det arbeides med å rette opp i saken.

Komiteen vil videre peke på viktigheten av Kripos som et nasjonalt "hjelpeverktøy", gjennom ressurs- eller konsultativ bistand. At etterspørselen etter bistand har økt, tar komiteen som er positivt tegn, da det bør tilsi at politidistriktene er seg bevisst Kripos" funksjon.

Komiteen vil samtidig vise til at det fremkommer opplysninger om at Kripos hovedsakelig yter bistand i sine nærområder.

Komiteen slutter seg til vurderingen fra Riksrevisjonen om at "Registrering av bistand fordelt på politidistriktene vil kunne føre til økt bevissthet om ressursfordelingen".

Komiteen registrerer også med tilfredshet at stort sett alle aktører er fornøyde med kvaliteten på den bistand som Kripos yter, selv om enkelte enheter mener de selv har like god kvalitet i enkelte henseender.

Komiteenvil også påpeke Kripos’ ansvar som bidragsyter i forhold til internasjonalt samarbeid og de muligheter som ligger i Schengen Information System (SIS) med hensyn til bistand til de respektive politidistrikter og oppklaring av saker ved hjelp av informasjon fra SIS.

Komiteen viser til at tilsynsorganet for Schengen-samarbeidet, Joint Supervisory Authority, tidligere har vært kritisk til håndteringen av registrering av informasjon i SIS. Komiteen vil understreke at kvalitet på og utvelgelse av opplysninger som registreres i SIS må følges nøye opp dersom SIS skal bli et godt redskap for å bekjempe kriminalitet, og samtidig ivareta fundamentale rettigheter som personvern.

Komiteen tillegger også Kripos betydning som kompetanseoverfører stor vekt. Både den delen som omhandler formell kompetanse gjennom ulike kurs og den uformelle kompetanseoverføringen som skjer gjennom stedlig bistand, vektlegges høyt av politistasjoner og lensmannskontor. Ifølge Kripos selv er det en utfordring at "de som deltar på kurs ikke arbeider med slike saker på området det kurses i". Komiteen vil hevde at det påhviler overordnet ansvarlig å påse at de kurs som det deltas på, bør være av en slik karakter at de kommer vedkommende etat til gode.

Komiteen er positiv til at Kripos har utviklet en metode for å gjennomføre evalueringer av sitt arbeid, noe som er helt nødvendig av hensyn til ressursutnyttelsen.

Komiteen vil avslutningsvis påpeke at det er spesielt viktig med gode styrings- og rapporteringsrutiner.

Komiteen støtter derfor Riksrevisjonens uttalelse om at "Undersøkelsen har vist at det er et betydelig potensial for videreutvikling av styrings- og rapporteringssystemene i Kripos", for på denne måten å sikre en optimal utnyttelse av tildelte midler.

Komiteen har for øvrig ingen ytterlige merknader til Riksrevisjonens rapport.