Anmodningsvedtak og utredningsvedtak

Da Frøiland-utvalgets utredning om Stortingets kontroll med regjering og forvaltning ble behandlet av Stortinget 28. mai 2003, på grunnlag av kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. S. nr. 210 (2002-2003), ble den sterke økningen i anmodningsvedtak de siste årene kommentert. (Anmodningsvedtak begynner vanligvis slik: "Stortinget ber regjeringen …"). Det ble gjort 247 slike vedtak i stortingsåret 2002-2003.

Det ble spesielt pekt på at en del anmodningsvedtak viser seg å ha uforutsette konsekvenser eller kan ikke gjennomføres, fordi forholdet ikke var tilstrekkelig utredet da vedtaket ble fattet. Etter Presidentskapets oppfatning er dette meget uheldig, ikke minst fordi det lett kan føre til svekket tillit til det politiske systemet. Derfor understreker Presidentskapet at det bør unngås å gjøre vedtak som pålegger regjeringen å sette i gang bestemte tiltak uten at forholdet er tilstrekkelig utredet. Forslag til anmodningsvedtak bør i mange tilfelle heller formes som en anmodning om å utrede eller vurdere et nærmere angitt forhold. Slike vedtak innebærer at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med resultatet av utredningen/-vurderingen. Derved vil Stortinget få et bedre grunnlag for å kunne gjøre operative vedtak.

Når det spesielt gjelder behandlingen av private forslag (Dok. 8-forslag), viser Presidentskapet til at FO § 29 annet ledd, som handler om komitebehandlingen av slike saker, har følgende bestemmelse i tredje punktum: "Er det behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt tas, bør komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse." Presidentskaper finner grunn til å minne komiteene om denne muligheten de har ved behandlingen av Dok. 8-forslag til å avgi innstilling om å oversende forslaget til regjeringen til utredning og uttalelse. Når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med slik utredning/uttalelse, er forutsetningen at denne blir sendt vedkommende fagkomite til behandling.