St meld nr 49 (2002-2003) - supplerende informasjon om status og utviklingstrekk i bredbåndsmarkedet

I forbindelse med behandlingen av St meld nr. 49 (2002-2003) - "Breiband for kunnskap og vekst", har Nærings- og handelsdepartementet fått utarbeidet oppdatert statistikk som viser endringer i bredbånds­utviklingen i Norge siste halvår. For å sikre konsistens i datamaterialet har analysebyråene lagt til grunn samme definisjon av bredbånd som benyttet i St meld nr. 49. Nedenfor gis en kort oppsummering av hovedtrekkene i oppdateringen.

Det er fortsatt sterk utvikling i bredbåndsmarkedet. Siste beregning for dekning i privatmarkedet per 15. mars 2004 viser at 77% av husholdningene har tilbud om bredbåndstilknytning fra minst en leverandør, en oppgang på 13% prosentpoeng sammenlignet med forrige måling som var i mai 2003.

Antall "hvite kommuner" dvs. kommuner uten noen dekning i privatmarkedet er også blitt betydelig redusert. Ved forrige måling var det over 200 "hvite kommuner", mens siste estimat viser at antallet nå er redusert til 63 kommuner. Videre er det nå 357 kommuner med en dekning på over 20 %, mot 215 kommuner i forrige undersøkelse - en netto økning på 142 kommuner.

Figuren under viser en grafisk sammenligning av dekning i privatmarkedet per mai 2003 og per mars 2004. I "hvite kommuner" er det som nevnt ingen bredbåndsdekning. Jo kraftigere farge desto høyere er dekningen i kommunen.


Bredbåndsdekning i privatmarkedet per kommune per mai 2003 og per 15. mars 2004, (Kilde: Teleplan februar 2004)

Også prognosene for bredbåndsdekning fremover er gode. Teleplan mener nå det er realistisk å forvente at om lag 90% av befolkningen vil få et markedsbasert tilbud om bredbånd i løpet av 2005. Videre har Telenor annonsert at de alene vil ha en bredbåndsdekning på minst 90 prosent løpet av 2006. I Stortingsmeldingen er det vist til en prognose av Econ og Teleplan som sier at 59 norske kommuner ikke vil ha noe bredbåndstilbud i 2005. Telenor har nå annonsert at selskapet vil tilby xDSL dekning på opptil 10Mb/s til alle kommuner/kommunesentra i løpet av 2005. Bedrifter og husstander som holder til i nærheten av kommunesentret vil også kunne få tilbud om bredbånd. Dersom Telenors ambisjoner innfris betyr dette at det ved utløpet av 2005 ikke vil være noen kommuner som er helt uten bredbåndsdekning. Videre vil selskapet tilby bredbånd til skoler og bibliotek i henhold til eNorge-planens ambisjoner.

Veksten i bredbåndtilknytningen har også vært stor. Antall husholdninger med bredbåndstilknytninger har steget fra om lag 16% per august 2003 til 19% i løpet av 2003. Andelen bedrifter tilknyttet bredbånd steg i samme periode fra om lag 15% til 22%.

Det har også vært en betydelig vekst i andelen offentlige institusjoners tilknytning til bredbånd. For kommuneadministrasjoner har andelen bredbånds­tilknytninger økt fra 69% til over 80%, for bibliotek har andelen økt fra 62% til om lag 76%. For grunnskoler har andelen tilknyttet bredbånd vært konstant.

Et annet utviklingstrekk er at mange institusjoner som allerede hadde en bredbåndstilknytning har oppgradert sine tilknytninger til høyere hastigheter. Spesielt kan det synes som om mange institusjoner som hadde en overføringskapasitet innenfor intervallet 1,99Mb/s - 512Kb/s har oppgradert til hastigheter over 2Mb/s. Dette utviklingstrekket synes å gjelde både for grunnskoler, bibliotek og kommuneadministrasjoner. Tallene viser fremgang i forhold til resultatene i 2003. Mange kommuner opplyser dessuten om pågående aktiviteter med oppgradering i løpet av 2004. Mange kommuner har etablert regionalt samarbeid etter forskjellige modeller.

Det var minst 150-160 bredbåndsaktører i Norge ved årsskiftet 2003/2004. Med utgangspunkt i at det høsten 2001 var ca 50 norske bredbåndsaktører, tilsvarer dette en tilvekst på ca en ny bredbåndsaktør per uke de siste to årene. Mange av disse initiativene er lokale og basert på felles innsats mellom kommuner, kraftselskap, bedrifter og ildsjeler. Disse lokale "dugnadene" igangsettes i de fleste tilfeller som en reaksjon på manglende eller lite konkurransedyktige tilbud fra de etablerte bredbåndsaktørene.

Trendene som beskrevet i St meld 49 viser seg fortsatt å være gjeldende og prognosene for bredbåndsutviklingen er blitt mer optimistiske. Et uttrykk for dette er Telenors stadige oppjusteringer av egne dekningsestimater ved utgangen av 2006. I 2002 mente selskapet at de alene ville ha en ADSL-dekning på 70% av befolkningen i løpet av 2006, i mai 2003 økte Telenor dette estimatet til 85%, og 28. januar 2004 var estimatet økt til 90%. Prisen på bredbåndsutstyr er i løpet av de siste årene kraftig redusert og det utvikles nye teknologier som gjør det mulig å tilby markedsbasert dekning til områder man for kort tid siden trodde markedet ikke ville dekke.