1. Innleiing
I tråd med det etablerte styringsopplegget for Posten Norge AS (Posten) legger Samferdselsdepartementet fram en stortingsmelding om virksomheten i selskapet.
Annethvert år danner Postens plandokument grunnlag for en melding til Stortinget om virksomheten i selskapet. Postens plandokument for 2003-2005 (§10-planen 2003) følger som trykt vedlegg til meldingen.
Formålet med stortingsmeldingene om Postens virksomhet er å gi Stortinget en orientering om viktige saker som er vedtatt og/eller gjennomført i forrige planperiode og om Postens hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene. Dette skal danne grunnlag for eierstyringen av selskapet. Meldingen innholder derfor ikke vesentlige drøftinger av regulatoriske spørsmål knyttet til postvirksomheten.
Statens eierstyring av selskapet er blant annet knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det er også statens oppgave som eier å vurdere egenkapitalen i selskapet.
I sin eierstyring av Posten er Samferdselsdepartementet opptatt av at:
– Selskapet gir staten størst mulig verdiskaping over tid.
– Selskapet oppfyller de samfunnspålagte og distriktsmessige forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte.
– Selskapet gir et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til konkurransedyktige priser for derved å styrke selskapets konkurranseevne. Dette bør skje både gjennom videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye tjenester som støtter opp under postvirksomheten.
– Selskapet har fokus på kostnadsreduserende tiltak, på kjernevirksomheten og økte inntekter relatert til denne.
– Selskapet tar ut effektene av vedtatte omstillingsprosjekter.
– Selskapet er en god og attraktiv arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte ansatte, og der de ansatte blir trukket inn i prosesser som berører deres arbeidssituasjon.
– Selskapet utnytter teknologien til å opprettholde og etablere desentrale lokaliseringer der det er mulig og økonomisk fornuftig.
Posten er gjennom konsesjon pålagt å tilby postale basistjenester (leveringspliktige tjenester) og grunnleggende banktjenester i hele landet. Konsesjonen og konsesjonsvilkårene fastsettes av Samferdselsdepartementet som regulatør av postmarkedet - innenfor de rammer postloven og postforskriften setter. Staten må gjennom ordningen for statlig kjøp av posttjenester betale merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører selskapet.
Den 10.juni 2002 vedtok EU et endringsdirektiv til postdirektivet som fastlegger en plan for ytterligere gradvis liberalisering av postsektoren. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og ble foreslått implementert i norsk lovgivning ved endring av postloven, jf. Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) og Innst. O. nr. 87 (2002-2003), samt St.prp. nr. 46 (2002-2003). Lovendringene trådte i kraft 1.juli 2003. Den vedtatte planen for gradvis liberalisering av postsektoren vil påvirke konkurransen i postmarkedet.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at Posten opp gjennom tida har vore ein viktig del av den infrastrukturen som har gjort det mogleg å oppretthalde ein spreidd busetnad i heile Noreg. Det har vore ei felles forståing av at Posten sine basistenester innan einerettsområdet skal vere likeverdige for alle og til same pris i heile landet.
Komiteen vil peike på at posttenestene fortsatt vil vere ein viktig del av den grunnleggande infrastrukturen i landet.
Komiteen viser vidare til at Posten har hatt eit klart samfunnsansvar, og har gjennom konsesjon fastsett av Samferdselsdepartementet vore pålagt å utføre likeverdige tenester til heile landet. Også for næringslivet i distrikta er det viktig å ha gode posttenester slik at ein kan sikre likeverdig konkurranse med verksemder i sentrale strok.
Særleg i distrikta har Posten hatt ei viktig rolle som har gått ut over å vere leverandør av tenester. Det er av den grunn knytt eit breitt engasjement til oppretthalding av Posten som del av samfunnstenestene som heile landet kan nyte godt av. Komiteen er samstundes klar over at det i dag vert stilt nye og endra krav til Posten som bedrift og at det av den grunn er nødvendig med endringar slik at Posten kan møte dei utfordringane som dagens samfunn kjem med.
Komiteen har merka seg at den kraftige omstillinga Posten Norge AS har hatt dei seinare åra har vore krevjande. Omstillinga har gjeve selskapet ein betre økonomi som resultat av effektivisering og omlegging. Både departementet og Posten er nøgd med resultatet av omleggingsprosessen. Samstundes har mellom anna nedbemanning og auka pris på einskilde tenester ført til protestar frå fleire ulike hald.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for at Posten Norge AS som ansvarlig for viktig infrastruktur i landet står i fare for å svekkes som en følge av en ytterligere liberalisering av postmarkedet. Posten AS skal levere gode, likeverdige tjenester over hele landet i tråd med konsesjonskravene. Samtidig kreves det foretningsmessig drift og markedet åpnes i tillegg for konkurranse gjennom EUs postdirektiv. Disse medlemmer er bekymret for at disse kravene ikke harmonerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Norge som følge av EØS-avtalen er pålagt å implementere Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/39/EF om ytterligere åpning for konkurranse på markedet for posttjenester i Fellesskapet. Det medfører en gradvis reduksjon av Postens enerettsområde og økt konkurranse for selskapet.
Disse medlemmer mener Posten har kompetanse og rammebetingelser som gjør at Posten gjennom effektiv drift og utvikling av selskapet fortsatt kan tilby gode og likeverdige tjenester i hele landet, selv om enerettsområdet reduseres og konkurransen øker.
Komiteen er nøgd med at Posten ligg godt over konsesjonskravet på 85 pst. knytt til levering av A-post over natta. Samstundes er komiteen merksam på at dette gjeld landsgjennomsnittet og at det mellom anna for Finnmark berre er 40 pst. av all A-post til fylket som kjem fram over natta.
Komiteen har merka seg at prosentdelen av A-post levert over natta varierer mellom landsdelane sjølv om den samla ligg på opp mot 90 pst.
Komiteen ber Posten Norge AS arbeide vidare for å redusere leveringstida i dei fylka der leveringsprosenten er dårlegast. Dette vil gi ein betre oppfølgingsprosent samla sett.
Komiteen meiner Posten må arbeide for ein betre leveringsprosent i dei aktuelle fylka utan at leveringsstandarden i resten av landet vert svekka. Det er i tillegg viktig at den posten som ikkje kan leverast over natta, blir levert så raskt som mogeleg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konsesjonskravet til Posten bør forstås slik at det ikke bare gjelder landsgjennomsnittet, men også A-posten i og mellom regionene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at konsesjonskravet om at 85 pst. av A-posten skal fram over natten som gjelder landsgjennomsnittet, også skal gjelde A-posten i og mellom regionene."
Disse medlemmer vil peke på at postframføringa spesielt i Finnmark som en del av region Nord, ikke er god nok. Det er uheldig at noen regioner ligger vesentlig under landsgjennomsnittet sett i forhold til konsesjonkrava når det gjelder postframføring. Framføringen av prioritert post mellom for eksempel Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Postens konsesjon krever at:
"Minst 85 pst. av innenlandsk prioritert brevpost skal være fremme innen dagen etter innlevering (D+1), mens minst 97 pst. skal være fremme innen D+3. Kravet gjelder som gjennomsnitt for hvert kvartal."
Disse medlemmer vil peke på at konsesjonen således ikke inneholder særskilte krav til framsendingstider i og mellom regioner. En eventuell innføring av slike vil innebære en betydelig innskjerping av konsesjonskravene som vil medføre tilsvarende høyere kostnader. Beregningen av merkostnader og inndekning av disse vil kreve en grundig konsekvensutredning.
Komiteen er merksam på dei protestar som er knytt til mellom anna auka porto på blad og aviser. Noreg har tradisjonelt hatt eit mangfald av små og store lokalaviser og blad. Desse spelar mellom anna ei viktig rolle i lokaldemokratiet, og komiteen ser det som viktig å oppretthalde det mangfaldet som ein har i dag.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er urolege for at portoauken kan føre til nedlegging av aviser. Dette kan òg gå ut over mange idealistiske organisasjonar som nyttar posten til utsending av mellom anna medlemsblad og informasjonsmateriell.
Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vil vise til at pressestøtta skal sikre eit mangfald i den norske avismarknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Postens monopol på brev med vekt fra 100 gram og nedover fører til at det i mange områder kun er Posten Norge AS som driver distribusjon av aviser og reklame. Dette fører til at Posten Norge AS kan heve portoen på aviser på en - etter disse medlemmers syn - utilbørlig måte. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 7.16 kap. 1370 Posttjenester i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) hvor det står:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i høringer for komiteen kom det fram fra Avisenes Landsforbund at Posten Norge AS hadde satt opp prisen (portoen) på blader og tidsskrifter kraftig, noe som kunne true mange avisers eksistens. Avisenes Landsforbund mente at grunnen til dette er at Posten Norge AS har monopol på ombæring av brev med en vekt fra 100 gram og ned, dette monopolet førte til at det ikke er andre aktører i markedet hvor befolkningstettheten er lav."
Disse medlemmer vil vise til sitt forslag om å oppheve Posten Norge AS" monopol i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004), som ville fremmet konkurranse og derved lavere porto.
Komiteen vil vise til at leiinga i Posten Norge AS og representantar frå dei tilsette sin organisasjon Postkom under samferdselskomiteen si høyring om St.- meld. nr. 11 (2003-2004) peika på det uheldige i at Posten Norge AS i meldinga relativt detaljert må gjere greie for sine strategiske planar og vurderingar. Ettersom Posten Norge AS blir stadig meir konkurranseeksponert opplever Posten Norge AS og Postkom det som uheldig å gi konkurrentane innsyn i Posten Norge AS" strategiske planar og vurderingar på eit så detaljert nivå.
Komiteen vil understreke at ordninga med §10- meldingar skal videreførast, men vil be Regjeringa vurdere detaljeringsgraden når det gjeld drøfting av Posten Norge AS" strategiske planar og vurderingar i dei komande meldingar, samt detaljeringsgrad i framlegg av Postens §10-planar til departementet.
Komiteenføreset at Posten Norge AS" overordna planar og strategiar framleis skal vere tilgjengelege i meldinga.