Vel 4 150 bygninger og enkeltobjekter i Norge er fredet med hjemmel i kulturminneloven.

Minst 2 300 fredede bygninger er i privat eie. I tillegg kommer et foreløpig ukjent antall automatisk fredede samiske bygninger, og bygninger oppført mellom 1537 og 1649. De fleste private eiere har en eller to fredede bygninger, mens enkelte kan ha opp til 10-20 å ta hånd om. I noen tilfeller er også bygningenes omgivelser fredet, som eksempelvis hager, alleer og kulturmark.

En eier av et fredet kulturminne har muligheter til å søke midler fra forskjellig hold. De midlene kulturminneforvaltningen rår over, er rettet mot private eiere. Offentlige tilskuddsmidler strekker imidlertid ikke til for å kunne dekke behovet. Det er derfor nødvendig å se på andre virkemidler som kan lette byrden for private eiere av kulturminner.

I St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, går det fram at det står dårlig til på kulturminnefeltet:

• – Det gjenstår mye for å nå resultatmålet Stortinget har fastsatt om å redusere tapet av kulturminner fra om lag 1 pst. i dag til 0,5 pst. årlig innen 2008.

• – Mange vedtaksfredede bygg er generelt i for dårlig forfatning som følge av mangelfullt vedlikehold gjennom en årrekke. Bare om lag 13 pst. av landets stående fredede bygg og anlegg har ordinært vedlikeholdsnivå.

Dessverre viser det seg altfor ofte at den offentlige støtten til eiere av fredede bygninger og anlegg er mangelfull. Mange kulturminner blir for dårlig vedlikeholdt og forfaller. Det er derfor behov for generelle økonomiske virkemidler i forhold til denne eiergruppen som forvalter store samfunnsverdier på vegne av fellesskapet uten tilstrekkelig offentlig støtte. Slike virkemidler vil være avgjørende for at de nasjonale resultatmålene på kulturminnefeltet blir oppfylt.

Mange land i Europa har egne skatteregler når det gjelder utgifter til vedlikehold av fredede bygninger. Ordninger med redusert eller refundert merverdiavgift for utgifter til vedlikehold av fredede bygninger eksisterer i Danmark, Storbritannia, Nederland og Frankrike.

Det er økende bevissthet i hele den vestlige verden om at kulturminner spiller en viktig rolle for å dyrke fram et steds særpreg. Lokalsamfunn og regioner som klarer å ta vare på kulturminnene og utnytte de mulighetene som ligger i kulturarv og historie, har bedre muligheter for å skape arbeidsplasser og få en positiv økonomisk utvikling. Kulturminner er blant annet en svært viktig bidragsyter for å skape inntekter fra turisme. Bare en mindre del av inntektene legges igjen ved selve kulturminnet, mens det blir store ringvirkninger innen overnattingstilbud, varehandel mv. i området. Det er gjort beregninger som viser at for hver krone som blir investert i å drive og vedlikeholde kulturminner, får samfunnet det tidobbelte tilbake.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre generelt fritak fra å betale merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med arbeider på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger med tilsvarende effekt."