Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Regjeringen legger med denne proposisjonen frem forslag til tilpasninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som oppfølging av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Proposisjonen skal sikre fremdriften i omstillingen i forhold til tidligere vedtak i Stortinget. Forslagene og de tallfestede innsparingsmålene i denne proposisjonen må derfor sees i sammenheng med Forsvarets totale omstilling innenfor gjeldende langtidsperiode 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) til St.prp. nr. 45 (2000-2001).

For neste planperiode vil det fremmes ytterligere forslag som innebærer en mer dyptgripende omforming av FLO. Forslag om dette vil bli lagt frem for Stortinget i Forsvarsdepartementets langtidsproposisjon for perioden 2005-2008 som legges frem i vårsesjonen 2004.

1.2 Bakgrunn og forutsetninger

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble besluttet opprettet høsten 2000 som en del av Forsvarets militære organisasjon (FMO). Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets forsyningskommando og Luftforsvarets forsyningskommando, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben, deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre ble med dette lagt inn under én felles ledelse. Dette, som betegnes som FLO fase 1, innebar etablering av én felles ledelse for Forsvarets logistikk. Sjef FLO ble formelt tilsatt 1.oktober 2001, og en konsernstab ble opprettet høsten 2002. Fase 1 ble avsluttet som planlagt.

Stortinget sluttet seg videre til gjennomføringen av ytterligere to faser for den videre utvikling av FLO. Fase 2 omfattet etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (IUO), og fase 3 som omfatter den videre organisasjonsutvikling med sikte på å etablere en prosessbasert internstruktur for FLO. Fase 2, etablering av IUO, ble fremskyndet med ett år og en IUO ble opprettet 1.januar 2003 og den utvikles videre i løpet av inneværende år. I St.prp. nr. 53 (2002-2003) informerte Regjeringen om forberedelse av en rekke tiltak i fase 3, inklusive overgang til en divisjonsstruktur med virkning fra 1.januar 2004. Forsvarskomiteen merket seg Regjeringens forslag og uttrykte bl.a. tilfredshet med at omstillingen i FLO lå foran tidligere presentert tidsskjema, jf. Innst. S. nr. 232 (2002-2003).

Gjennom omstillingen frem til nå har FLO tatt ut en netto reduksjon på 1200 årsverk, redusert eiendommer, bygg og anlegg med 430000 m2 og redusert de årlige driftsutgifter med 700 mill. kroner. I tillegg til de tiltak som beskrives i denne proposisjonen, forventes det at innføringen av et Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) i FMO også vil gi effekt i form av ytterligere årsverksinnsparinger i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF i FLOs organisasjon vil imidlertid i hovedsak komme til uttrykk etter inneværende langtidsperiode.

1.3 Prosessbasert internstruktur FLO

Forsvarets logistikkorganisasjon skal i fremtiden i hovedsak være kundefinansiert med den øvrige del av Forsvarets militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde. Det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet. Aktiviteter som kunden ikke benytter seg av, vil bli nedlagt. FLO må derfor gjennomgående endres til en organisasjon som til enhver tid skal ha muligheten til å tilpasse seg kundens behov og lokalisering i tråd med endringer hos kunden, eller ved endrede rammevilkår fra andre aktører i FLO sine omgivelser. Dette er en suksessfaktor i forhold til målet om å være en troverdig, foretrukket og konkurransedyktig logistikkorganisasjon.

Hovedgrepet i den pågående prosessen er en utvikling der FLO skal gå fra å være en forsvarsgrenorientert organisasjon med til dels midlertidig integrerte funksjoner, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med et helhetlig perspektiv (fase 3). Følgende hovedprosesser er lagt til grunn og beskrevet innenfor logistikk:

• – Forsyning

• – Vedlikehold

• – Anskaffelser

• – Teknisk forvaltning

• – Utrangering/avhending

• – IKT-forvaltning, - tjenester, -drift

• – Produksjon, reparasjon og oppgradering.

Ut fra disse prosessene skal FLO etablere en organisasjonsstruktur som ivaretar overføringen av produksjons- og tjenesteoppgavene fra de gamle forsvarsgrensvise forvaltningene, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med fire divisjoner (fase 3):

• – Driftsdivisjonen (FLO/D)

• – Materielldivisjonen (FLO/M)

• – Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV)

• – Informasjons- og kommunikasjonsteknologidivisjonen (FLO/IKT).

Utviklingen av divisjonene vil bl.a. være preget av at spesifikke avdelinger legges ned, mens funksjonene vil videreføres i de enkelte divisjonene. For driftsdivisjonens vedkommende skal virksomheten ved disse enhetene videreutvikles innenfor lokale produksjons- og resultatenheter (PRE) direkte under divisjonsledelsen. En slik organisering vil bidra til at det er FMOs virksomhet, behov og krav som vil være styrende for FLOs kontinuerlige utvikling og tilpasning både organisatorisk og virksomhetsmessig.

1.4 Divisjonsstrukturen

FLO fase 3, slik den er beskrevet i St.prp. nr. 53 (2002-2003), kjennetegnes ved at man under en konsernledelse grupperer virksomheten i fire selvstendige divisjoner fra 1.januar 2004. Hver divisjon skal fungere som en komplett enhet i virksomheten med sitt eget produksjonsområde, marked og forretningsidé. Som følge av dette gis divisjonene eget forretnings- og resultatansvar.

Styringen av divisjonene utøves av konsernstaben gjennom rammer, mål og resultatkrav. Divisjonsledelsene skal drive sine enheter med best mulig resultat innenfor gitte rammer. Resultatansvaret innebærer også ansvar for utvikling og fornyelse av divisjonens virksomhet.

Divisjonsledelsene skal organiseres til å være en kundefokusert og kundefinansiert organisasjon med en sentralt koordinerende kundeportal. Divisjonsledelsene skal være prosessorganisert. Omorganiseringen skal bidra til å oppnå gevinstuttak i tråd med overordnet måltall for FLO, ved redusert personell- og arealbehov samt reduserte driftsutgifter ved felles styrings- og forvaltningssystemer.

Etableringen innebærer at nåværende ledelsesorganisasjon legges ned og opprettes som fire divisjonsledelser. Videre nedlegges et antall produksjonsorganisasjoner. Virksomheten i disse videreføres som en del av større produksjons- og resultatenheter under felles ledelse innenfor divisjonsstrukturen.

Forvaltningene, FLO/LAND, FLO/SJØ og FLO/LUFT legges med dette ned 31.desember 2003.

1.5 Driftsdivisjonen

Driftsfunksjonene i dagens FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT, FLO/TRANS og deler av FLO/AMM er grunnlaget for omorganiseringen til en enhetlig driftsdivisjon (FLO/D) hvor FLO gjennom en prosessorientert og helhetlig tilnærming, integrerer vedlikehold og forsyningstjeneste. Divisjonen overtar ved opprettelsen også organisasjonen drifts- og tjenesteleveranser fra FLO/IKT. Den anbefalte organisasjonsformen baserer seg på en to-nivå løsning med ett styringsnivå og ett produksjons- og resultatnivå. Produksjons- og resultatenhetene (PRE) underlagt FLO/D skal ha et selvstendig resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvar.

Kunden skal i driftsmessig sammenheng møte ett FLO. Sentralt ved at det etableres et operasjonssenter for logistikk (LOGOPS) organisert under sjef driftsdivisjonen fra 1.januar 2004, lokalt ved etablerte PREer. Som kundeportal for FLO vil LOGOPS rute alle henvendelser til riktig adressat.

LOGOPS skal også ivareta overordnet helhetlig leveranseplanlegging og ha en koordinerende rolle for FLO. LOGOPS skal inngå avtaler med FLOs kunder, koordinert med FLOs divisjoner. På grunnlag av leveranseavtalene og andre relevante faktorer er det lagt til rette for at LOGOPS skal utarbeide og koordinere et felles styringsdokument for FLOs virksomhet. LOGOPS skal ivareta styring og ledelse av samhandelen med FLO sine kunder i fred, krise og krig og ved innsats i internasjonale operasjoner. LOGOPS etableres sentralt sammen med divisjonsledelsen på Kjeller, men vil ved behov også kunne ha et element ved enkelte av produksjons- og resultatenhetene.

Det etableres fem produksjons- og resultatenheter (PRE) for å ivareta FLOs utførende forsynings- og vedlikeholdstjenester. Fire av disse enhetene vil inneholde funksjonene forsyning, vedlikehold og ved behov et LOGOPS-element.

Den femte enheten står for den landsdekkende produksjonen innen forsyning, sentral IKT-drift- og tjenesteproduksjon, samt andre oppgaver med et nasjonalt ansvar. Denne enheten vil innenfor forsyning bl.a. bli tillagt ansvaret for sentrale innkjøp, rammeavtaler og styring av de totale nasjonale beholdningene.

PREene er driftsdivisjonens utførende ledd og står i direkte kontakt med kundens utførende virksomhet. De overtar kommandoen over FLO-enheter innenfor sitt område snarest etter 1.januar 2004 og senest innen 1.august 2004.

Divisjonsledelsen i FLO/D samlokaliseres med ledelsen i FLO/TV på Kjeller, jf. punkt 1.7. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt Sjef FLO den 1.januar 2004. Divisjonen oppretter LOGOPS fra samme dato. Divisjonen opprettes innenfor en personellramme på 3910 stillinger som inkluderer de overførte årsverk fra driftsdelen i dagens IKT-virksomhet. Årsverksrammen for FLO/D skal pr. 31.desember 2005 være 2750, hvorav stab, produksjonsstøtte og LOGOPS til sammen utgjør 150 årsverk.

For å unngå etablering av funksjoner eller stillinger som det i dag er usikkert om skal videreføres, opprettes en midlertidig utredningsstab i divisjonsledelsen. Stabens primæroppgave er videreføring av OU-prosessen og strukturendringene slik at potensielle gevinstområder kan identifiseres, konkretiseres og realiseres. Utredningsstaben legges ned senest 1.august 2005, og stabens oppgaver utføres deretter i divisjonens øvrige organisasjonsstruktur.

1.5.1 Organisering av produksjonsapparatet

FLOs utførende vedlikeholds- og forsyningsorganisasjon deles inn i fire områder i forhold til geografi og kundegrunnlag. Virksomheten innenfor hvert geografiske område organiseres under en felles ledelse. Disse organisasjonene benevnes som produksjons- og resultatenheter (PRE) og skal være selvstendige styrings- og resultatenheter på lokalt nivå under driftsdivisjonen. Sjef PRE skal utøve kommando over underlagt organisasjon og ivareta det lokale arbeidsgiveransvaret for personellet. Produksjons- og resultatenhetene blir kommandomessig underlagt Sjef Driftsdivisjonen.

• – Produksjonsenhet Nord-Norge (PRE N) lokaliseres med ledelsen til Indre Troms. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 870 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 682 årsverk.

• – Produksjonsenhet Midt-Norge (PRE M) lokaliseres med ledelsen til Bodø. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 945 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 741 årsverk.

• – Produksjonsenhet Vest-Norge (PRE V) lokaliseres med ledelsen til Haakonsvern. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 310 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 243 årsverk.

• – Produksjonsenhet Øst-Norge (PRE Ø) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 860 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 674 årsverk.

• – Produksjonsenhet Landsdekkende (PRE L) lokaliseres med ledelsen til Romerike. Enheten opprettes formelt 1.januar 2004 med 653 stillinger som innen utgangen av 2005 reduseres til tilsvarende 260 årsverk.

• – I tillegg kommer 150 årsverk knyttet til sentral ledelse, inkl. LOGOPS.

1.5.2 Organiseringen av IKT-virksomheten i driftsdivisjonen

Ved opprettelsen overtar driftsdivisjonen FLO/IKT sin driftstjenesteavdeling i sin helhet med 850 årsverk, og overtar rollen som Forsvarets tjenesteleverandør innenfor IKT. IKT-understøttelse av operativ og administrativ virksomhet skal skje i regi av driftsdivisjonen. Det samme gjelder IKT-operativ planlegging og deltakelse i forbindelse med nasjonale og internasjonale operasjoner. I tillegg skal deler av kunderelasjonsavdelingen overføres og plasseres i driftsdivisjonens LOGOPS.

Driftsdivisjonens styringsnivå vil utvides med kompetanse på de delene av IKT drifts- og tjenesteproduksjon som ikke er dekket av funksjonene vedlikehold, forsyning og LOGOPS. Disse funksjonene må tilpasses for å dekke IKT. Den regionale driftstjenesteproduksjonen i dagens FLO/IKT vil organisatorisk legges under sjefene for driftsdivisjonens produksjons- og resultatenheter. Styringen av IKT-tjenesteproduksjon i driftsdivisjonen vil utvikles i samarbeid med FLO/IKT.

Etter overtakelsen av driftstjenesteavdelingen vil driftsdivisjonen forholde seg til FLO/IKT på tilsvarende måte som til FLO/M. FLO/IKT vil ha rollene som fagmyndighet og forvaltningsmyndighet for IKT-materiell og IKT-tjenester. I tillegg vil FLO/IKT være leverandør av tekniske ingeniørtjenester til driftsdivisjonens produksjon.

Driftsdivisjonen arver et nedtrekksmål på 300 årsverk av de 850 årsverk som overføres fra FLO/IKT og skal identifisere, konkretisere og realisere disse innen utgangen av 2005.

1.5.3 Organisatoriske konsekvenser

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned og funksjonene videreføres som enheter i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE N:

• – Porsanger tekniske verksted, med filial Sør-Varanger tekniske verksted

• – Bardufoss fellesverksted

• – Setermoen tekniske verksted

• – Skjold tekniske verksted

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE Ø:

• – Rena tekniske verksted

• – Elverum tekniske verksted

• – Jørstadmoen tekniske verksted

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned, funksjonene videreføres i driftsdivisjonen og videreutvikles med kommando og arbeidsgiveransvar tillagt sjef/PRE L:

• – Forsyningslager Nord-Norge

• – Hovedarsenalet

• – Forsyningslager Sør-Norge

En rekke FLO-elementer, lokalisert til forskjellige enheter og organisert under dagens FLO/LAND, FLO/SJØ og FLO/LUFT samt under FLO/IKTs virksomhetsområde vil bli lagt inn under driftsdivisjonen.

1.6 Materielldivisjonen (FLO/M)

De tekniske forvaltningsfunksjonene i dagens FLO/LAND, FLO/SJØ, FLO/LUFT, FLO AMM, FLO/INT, FLO/SAN samt funksjonene i FLO/I er grunnlaget for å etablere og organisere materielldivisjonen (FLO/M).

Materielldivisjonen skal inneha, koordinere og utøve forvaltningsmyndighet og fagmyndighet og forvalte eierskapet for Forsvarets materiell med unntak av tilsvarende ansvar som er tillagt FLO/IKT. Divisjonen har videre ansvaret for utvikling og anskaffelse av alt øvrig materiell til Forsvaret.

Materielldivisjonen skal utarbeide og vedlikeholde det overordnede regelverk for forvaltning og bruk av materiell i Forsvaret, basert på sivile nasjonale og internasjonale lover og direktiver. Divisjonen gjennomfører alle større materiellanskaffelser, oppgraderinger og modifikasjoner i et tett samarbeid med kunder og overordnet myndighet. Materielldivisjonen skal, med basis i dagens FLO/Is ansvar, utvikle og vedlikeholde et apparat som er i stand til å ivareta alle planleggende og utøvende funksjoner knyttet til effektiv gjennomføring og styring av materiellprosjekter. Et sentralt mål er å tilfredsstille overordnede krav til kortere gjennomføringstid og reduserte levetidskostnader. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) vil herunder bli vurdert.

Materielldivisjonen utøver fagmyndighetsansvar for alt materiell i materiellets levetid, dvs. fra idé og utvikling til og med avhending. Fagmyndigheten er knyttet til de ulike materiellkategorier og godkjenner, autoriserer, sertifiserer og kontrollerer faglige, tekniske forhold innenfor sitt ansvarsområde. Materielldivisjonen sørger for at materiellsystemenes funksjon og yteevne ivaretas i levetidsperspektivet og yter materiellfaglig bistand til øvrige ledd i FLO og til operative brukere, både i anskaffelses- og driftsfasen. I tillegg skal materielldivisjonen gjennomføre materiellplanlegging basert på overordnede eller fagmilitære behov og krav, og foreta studier av teknologi eller materielltyper, samt gjennomføre markeds-, kostnads- og effektivitetsanalyser.

På grunn av Forsvarets egenart, både med hensyn til materielldesign, teknologi og ikke minst operativ bruk, er det hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten selv er en del av fagmyndigheten. Materielldivisjonen skal derfor utføre tilsynsfunksjoner, herunder bl.a. forvalte bestemmelsesverk, dispensasjonssøknader og kontroll, for å ivareta et helhetlig ansvar for materiellforvaltningen. Tilsynsfunksjonen skal videreutvikles i materielldivisjonen med spesiell fokus på spørsmålet om habilitet.

Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/IKT, jf. punkt 1.8, på Kolsås. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004. FLO/I legges inn under materielldivisjonen fra samme dato.

Divisjonen opprettes innenfor en årsverksramme på 1000, hvorav stab og produksjonsstøtte til sammen utgjør 100 stillinger.

1.7 Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV)

På en rekke områder representerer tungt vedlikehold en kompetanse og kapasitet som er unik i nasjonal sammenheng. Virksomheten er allerede konkurranseutsatt og delvis inntektsfinansiert. Tungt vedlikehold er derfor godt forberedt på økt konkurranse. FLO/TV opprettes med basis i dagens FLO/SJØ/Vedlikeholdsdivisjonen, Luftforsvarets hovedverksted Kjeller, Bjerkvik tekniske verksted og Romerike tekniske verksted. Verkstedene leverer alle typer vedlikehold, modifikasjoner, teknisk kompetanse, laboratorietjenester og produktrettet opplæring til resten av Forsvaret. Virksomheten ved de fire verkstedene som vil utgjøre produksjonsapparatet til FLO/TV skal videreføres og videreutvikles under en felles ledelse. Virksomheten vil i økende grad bli eksponert for konkurranse, med mulig bortsetting av enkelte virksomheter som resultat.

Tungt vedlikehold har kunder på ulike nivåer i hele Forsvaret. Hovedkunde og hovedleverandør vil være FLO/D. FLO/TV opprettes med et produksjonsapparat i Ramsund, Bjerkvik, Bergen og Horten samt på Kjeller og Trandum. I tillegg kommer noen mindre filialer.

Divisjonsledelsen samlokaliseres med FLO/D på Kjeller. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004 og opprettes innenfor en årsverksramme på 1356, hvorav stabsfunksjonen innledningsvis utgjør 16 stillinger. Årsverksrammen reduseres innen 31.desember 2005 til 1250 årsverk.

1.7.1 Organisatoriske konsekvenser

Følgende enheter i FLO/LAND legges ned og funksjonene videreføres som enheter i Tungt vedlikeholdsdivisjonen (FLO/TV) og videreutvikles med kommando- og arbeidsgiveransvar tillagt sjefen for denne divisjonen:

• – Romerike tekniske verksted

• – Bjerkvik tekniske verksted

1.8 IKT-divisjonen (FLO/IKT)

FLO/IKT ble etablert 1.januar 2002 gjennom flat overføring av IKT-personell fra et stort antall av Forsvarets enheter. Samlingen innebar at én enhet ble gitt et ende-til-ende-ansvar innenfor deler av IKT-området. Dette til forskjell fra tidligere hvor ansvaret for deler av ett og samme system kunne være delt mellom forsvarsgrener, forvaltninger og enkeltavdelinger. Etter etableringen av FLO/IKT ved årsskiftet 2001-2002, ble det etablert en midlertidig organisasjonsstruktur for å kunne lede virksomheten og hurtig ta ut rasjonaliseringsgevinster. Den valgte modellen var basert på prosessorganisering innenfor verdikjeden for IKT.

FLO/IKT skal ha forvaltningsansvar for IKT-materiell tilsvarende som for materielldivisjonens ansvarsområde. På vegne av Sjef FLO skal Sjef FLO/IKT ha ansvaret for alt IKT-materiell i Forsvaret i hele materiellets levetid. FLO/IKT skal ha fagmyndighetsansvaret for dette materiellet og ivareta IKT-faglig kompetanse innenfor området. Dette innebærer bl.a. faglig vurdering av leverandører og tilbud fra disse, faglige vurderinger i prosjektgjennomføring og oppfølging, faglig baserte valg av teknologiløsninger. FLO/M skal ha ansvar for gjennomføring av investeringsprosjekter. Behovet for nært og godt samarbeid mellom fagmiljøene i det daglige blir ivaretatt med samlokaliseringen av de to divisjonsledelsene til Kolsås. Dagens virksomhet videreutvikles ved at alle drifts- og tjenesteleveranser innenfor nåværende virksomhetsområde overføres driftsdivisjonen med 850 årsverk ved opprettelsen av divisjonen.

FLO vil ha en effektiv og rasjonell samhandling med styrkeprodusent innenfor området IKT, herunder tilrettelegging av forholdene for effektiv materiellutvikling, kompetansebygging og rekruttering av personell, samt understøtte styrkeprodusenten i hans oppgaver.

FLO/IKT skal ivareta støttebehovet ved Fellesoperativt hovedkvarter og ved Landsdelskommandoene for å sikre at operativ sjef har tilstrekkelig innflytelse på anvendelse og prioritering av de samlede IKT-ressurser. I et fremtidig forsvar anses dette å ha enda større effekt for total styrkeutnyttelse og måloppnåelse enn i dag. Følgende hovedoppgaver skal utføres:

• – Deltagelse i planlegging og gjennomføring av operasjoner for å sikre nødvendig og effektiv IKT-støtte

• – Proaktive tiltak som sikrer operativ sjef reaksjonsevne, fleksibilitet og handlekraft

• – Rask omprioritering av IKT-ressurser ved skader med operative konsekvenser i nettverkene

• – Støtte til operativ sjef med validering og kvalitetssikring av informasjon som legges til grunn ifm. planlegging og gjennomføring av operasjoner

Driftsdivisjonen overtar disse hovedoppgavene når divisjonen overtar rollen som tjenesteleverandør og vil sikre tilstrekkelig innflytelse på anvendelse og prioritering av de samlede IKT-ressurser gjennom LOGOPS. FLO/IKT vil etter behov stille ressurser til rådighet for driftsdivisjonen for rådgivning.

Divisjonsledelsen i FLO/IKT samlokaliseres med FLO/M på Kolsås. Divisjonen etableres med felles ledelse direkte underlagt sjef FLO den 1.januar 2004 innenfor en ramme på 340 årsverk. 850 årsverk overføres driftsdivisjonen ved opprettelsen. FLO/IKT skal senest innen 31.desember 2005 være organisert innenfor en årsverksramme på 300.

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomi og personell

Den nye organisasjonen skal i tillegg til å bli dimensjonert etter operative og styrkeproduksjonsmessige behov og krav, også reguleres av måltall for årsverk. Senest 31.desember 2005 skal FLO være organisert innenfor en årsverksramme på 5330 hvorav konsernstaben utgjør 30 årsverk. I perioden 1.januar 2004-31.desember 2005 skal innsparingsmålene på inntil 1300 årsverk nås. Forsvarssjefen har som mål at 1000 av disse årsverkene skal tas ut i løpet av 2004. Forsvarsdepartementet slutter seg til dette. I denne perioden skal FLO foreta de nødvendige kapasitetstilpasninger innenfor lokale omorganiseringer i de nye produksjons- og resultatenhetene. Tiltakene vil ha en detaljeringsgrad som går ned til den enkelte berørte stillingsinnehaver. Proposisjonen gir derfor rom for at forhandlinger og drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene på lokalt nivå kan finne sted i perioden 1.januar-1.august 2004.

Realiseringen av årsverksinnsparinger i perioden fra 2004-2005 innebærer isolert sett en brutto årlig innsparing på ca. 1,1 mrd. kroner. Realisering av arealreduksjoner tilsvarer en brutto husleiereduksjon på ca. 600 mill. kroner. De økonomiske gevinstene vil, sammen med en ny prosessbasert organisasjonsstruktur, skape grunnlaget for at Forsvaret i perioden 2006-2008 kan realisere et ytterligere gevinstpotensial. Det siste vil bli beskrevet nærmere i kommende langtidsdokument.

I tillegg til de tiltak som beskrives i denne proposisjonen, forventes det at innføringen av Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) i FMO også vil gi effekt i form av årsverksinnsparinger i FLO. Uttak av effekten fra innføringen av FIF, vil imidlertid ikke komme til uttrykk før etter inneværende langtidsperiode.

Distriktspolitiske konsekvenser

Forsvarsdepartementet har vurdert om forslaget har distriktspolitiske konsekvenser som tilsier nærmere utredning og iverksetting av eventuelle tiltak.

Forslaget er en videreføring av allerede iverksatte tiltak som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Innføringen av horisontal og vertikal integrasjon har ført til en nedskalering av virksomhet på regionalt og lokalt nivå. Tilpasningen til Forsvarets primærvirksomhet og øvrige omstillingsprosesser har også påvirket utviklingen av logistikkorganisasjonens struktur. En prosessbasert og kundefinansiert organisasjonsmodell gjør at det ikke kan angis eksakt hvilke distriktsmessige konsekvenser fase 3 i utviklingen av FLO vil medføre. Reduksjonene vil sannsynligvis bli jevnt fordelt på sentralt og lokalt nivå.

Med utgangspunkt i Forsvarets totale virksomhet er det departementets vurdering at forslaget ikke vil medføre betydelige distriktspolitiske konsekvenser.

Næringspolitiske konsekvenser

De næringspolitiske konsekvensene anses å ville bli relativt beskjedne. Det vil kunne ligge positive virkninger for næringslivet ved at FLO vil benytte både konkurranseutsetting og bortsetting av virksomhet samt vurdere Offentlig Privat Samarbeid i det videre utvik­lings- og effektiviseringsarbeidet.

Konkurranseutsetting og bortsetting av virksomhet

Konkurranseutsetting og bortsetting skal bidra betydelig i omleggingen av FLO både på kort sikt som virkemiddel i den pågående omstillingen, og på lang sikt, for å bidra til å omprioritere ressurser fra støttevirksomheten til høyere prioritert virksomhet. En rekke prosjekter er under gjennomføring, og arbeidet videreføres.

Konkurranseutsetting innebærer aktiv bruk av markedet ved at interne og eksterne (offentlige eller private) leverandører konkurrerer om oppdrag. Dette kan resultere i bortsetting, men kan også medføre at virksomheten beholdes internt. Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av FLOs oppgaver til en eller flere eksterne leverandører som, via et kontraktuelt arrangement, forpliktes til å levere avtalte ytelser.

Offentlig Privat Samarbeid (OPS)

OPS vil bli vurdert for å realisere kapasiteter innenfor materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA). OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer en utbygging eller materielleveranse og stiller sluttproduktet til rådighet for staten mot leie i et større antall år. Hovedhensikten er å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom samarbeid/partnerskap med private aktører. Dette kan berøre alle divisjonene i FLO.

2. Sak til informasjon

F-16 - mellomnivå vedlikehold

Ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), vedtok Stortinget at stasjonsnivå vedlikehold av flyskrog og avionikk på F-16 sentraliseres som et nytt mellomnivå vedlikehold ved Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000. Vedtaket var knyttet til forutsetningen om Stortingets tilslutning til anskaffelse av nye kampfly og at de F-16 som var stasjonert på Ørland hovedflystasjon skulle overføres til Bodø hovedflystasjon parallelt med innfasingen av nye kampfly ved Ørland. Hensikten var å sikre kontinuitet i kompetansen på Ørland frem til innfasing av nye kampfly i 2003-2005.

Forutsetningen for det opprinnelige vedtaket er ikke til stede og det er ikke lenger behov for å holde kontinuitet i kompetansen på Ørland når det gjelder mellomnivå vedlikehold. Mellomnivå vedlikehold F-16 utføres i dag ved begge hovedflystasjonene, med ansvaret lagt til Bodø. Utførelsen fordeles mellom Bodø og Ørland slik det er beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001) og utføres av FLO/LUFT. Når FLO/LUFT legges ned 31.desember 2003, vil ansvaret for mellomnivå vedlikehold F-16 tilligge Sjef FLO ved driftsdivisjonen (FLO/D). Det er i denne sammenheng viktig at Sjef FLO/D til enhver tid kan dimensjonere sin organisasjon, herunder lokalisere virksomhet til sine produksjons- og resultatenheter for å oppnå en best mulig kostnadseffektiv og rasjonell logistikkorganisasjon. Regjeringen legger til grunn at Ørland hovedflystasjon også i fremtiden skal være selvforsynt når det gjelder vedlikeholdskapasitet som kan deployeres med de operative styrker for øvelser og operasjoner. Øvrig vedlikehold samles på Bodø hovedflystasjon.

3. FLO og neste langtidsdokument for Forsvaret

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), ga Stortinget uttrykk for at en forventer at Regjeringen i kommende langtidsdokument vil foreta en grundig vurdering av FLO, herunder foreslå en fremtidig tilknytningsform hvor hensynet til iverksetting og gjennomføring av integrert strategisk ledelse er ivaretatt. Spørsmålet om tilknytningsform skal settes inn en helhetlig og langsiktig ramme og inngår som en del av forsvarssjefens utredning knyttet til kommende langtidsdokument 2005-2008. Regjeringen vil på denne bakgrunn gi sin anbefaling om fremtidig tilknytning sett opp mot et målbilde for FLO i 2008 i kommende langtidsdokument.

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, har merket seg at Regjeringen med denne proposisjonen legger frem forslag til tilpasninger i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som oppfølging av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), og at proposisjonen skal sikre fremdriften i omstillingen i forhold til tidligere vedtak i Stortinget. Komiteenregistrerer at forslagene og de tallfestede innsparingsmålene i denne proposisjonen må sees i sammenheng med Forsvarets totale omstilling innenfor gjeldende langtidsperiode 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) til St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg den skarpe kritikken som er fremkommet fra avtaleorganisasjonene knyttet til prosessen i forberedelsesarbeidet til St.prp. nr. 12 (2003-2004). Flertallet vil presisere at gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven fortsatt skal legges til grunn for omstillingen av Forsvaret.

Flertallet tar til etterretning at det for neste planperiode vil fremmes ytterligere forslag som innebærer en mer dyptgripende omforming av FLO, og at forslag om dette vil bli lagt frem for Stortinget i Forsvarsdepartementets langtidsproposisjon for perioden 2005-2008 som legges frem i vårsesjonen 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at den videre utformingen av FLO, herunder lokalisering og organisering av lokale enheter, fremlegges for Stortinget til behandling i forbindelse med Forsvarsdepartementets langtidsproposisjon for perioden 2005-2006, og som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2004.

Komiteenoppfatter at FLO i fremtiden i hovedsak skal være kundefinansiert med den øvrige del av Forsvarets militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde. Og at det er kundens virksomhetsområder, lokalisering, behov og krav som skal være styrende for hvilke oppgaver FLO skal utføre, hvilket omfang logistikkvirksomheten skal ha, hvor denne skal drives og med hvilken kvalitet.

Komiteenhar merket seg at FLO skal utvikles fra å være en forsvarsgrenorientert organisasjon med til dels midlertidige integrerte funksjoner, til en divisjonalisert og prosessbasert organisasjon med fire divisjoner (fase 3). I denne sammenheng har komiteenregistrert at Regjeringen legger opp til en geografisk oppdelt ledelse av de ulike divisjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Huseby ble besluttet avhendet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Flertallet mener det er naturlig å benytte ledig militær infrastruktur til lokalisering av FLO, og støtter derfor proposisjonens forslag til lokalisering, men åpner for at man i den fortsatte omstilling av Forsvaret i perioden 2005-2008 vurderer et felles ledelseselement i FLO. Flertallet ber Regjeringen vurdere å samlokalisere de 4 divisjonene, med utgangspunkt i å få best mulig synergi og kostnadseffektivitet ut av de fire divisjonsledelsene.

Komiteen mener det av kostnadsmessig årsaker er ønskelig å utnytte ledig militær infrastruktur (EBA) til lokalisering av FLOs ledelse. Dette gjelder for alle ledelsesnivåer, altså divisjonsledelse, ledelsen i de lokale PREene, og staben som er tiltenkt knyttet til den øverste leder i FLO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at FLO får en best mulig synergi ut av de ulike divisjonsledelsene og ønsker derfor å samlokalisere disse funksjonene. Disse medlemmer viser òg til Regjeringens signaler om at det de nærmeste år ikke vil være tilgjengelig betydelige investeringsmidler for nye bygg eller anlegg og at det i denne sammenheng er naturlig å benytte ledig militær infrastruktur til lokalisering av aktivitetene. Disse medlemmer ønsker derfor å samlokalisere ledelsesapparatet til FLO med konsernledelse og stabsapparat for de fire divisjonene, til Huseby for på den måten å dra nytten av en samlet ledelsesmodell i likhet med organiseringen av Forsvarets øversteledelsesapparat.

Komiteenregistrerer at det skal etableres fem produksjons- og resultatenheter (PRE) for å ivareta de utførende forsynings- og vedlikeholdstjenestene, og at fire av disse enhetene vil inneholde funksjonene forsyning, vedlikehold og et operasjonssenter for logistikk (LOGOPS-element). Videre at den femte enheten står for den landsdekkende forsyningsproduksjonen og at den bl.a. vil bli tillagt ansvaret for sentrale innkjøp, rammeavtaler og styring av de totale nasjonale beholdningene. Komiteenregistrerer at enhetene er driftsdivisjonens utførende ledd og står i direkte kontakt med kundens utførende virksomhet. Og at produksjons- og resultatenhetene overtar styringen over dagens FLO-enheter innenfor sitt område snarest etter 1.januar 2004 og senest innen 1.august 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at driftsdivisjonen overtar FLO/IKT sin driftstjenesteavdeling og overtar rollen som Forsvarets tjenesteleverandør innenfor IKT.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsvarets IKT-virksomhet er en moderne virksomhet som allerede har gjennomført en betydelig effektivisering. Virksomheten er konsentrert rundt et velfungerende kompetanse- og næringsmiljø som kan bli skadelidende ved en splitting av ansvar og virksomhet. Disse medlemmer vil påpeke behovet for helhetsperspektiv i utnyttelsen av IKT for å sikre interoperabilitet mellom enheter og systemer i Forsvaret, som en forutsetning for å kunne gjennomføre omformingen til nettverksbasert forsvar. Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør legges betydelig større vekt på en samling av IKT-miljøene i FLO organisatorisk og kompetansemessig, jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000). Disse medlemmer finner det naturlig at dette skjer både for å sikre at fagmyndighetsdimensjonen ivaretas, og for å oppnå helhetlig styring og utvikling.

Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til en splittelse av FLO/IKT gjennom at Forsvarets tjenesteleverandør innenfor IKT skilles ut og flyttes inn i et annet kompetansemiljø (FLO/D). Disse medlemmer finner det uheldig at kompetansemiljøene innenfor IKT splittes i en periode hvor viktigheten av IKT som innsatsfaktor i Forsvaret er økende, der kompleksiteten og mulighetene øker, hvor omstillingsbehovet er stort, og der utnyttelse av IKT for styring av innsatsfaktorer i operasjoner blir en stadig viktigere ressurs. Disse medlemmerfinner det videre uheldig å splitte miljøene, fordi det vil kreve ytterligere sett med leveranseavtaler og koordinerings- og samarbeidsmekanismer mellom ulike IKT-miljøer for å nå målet om horisontal samhandel. Dette antas ikke å bli så effektivt som ellers oppnåelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Alle relevante IKT-miljøer i Forsvaret samles organisatorisk og faglig og enheten gis i oppdrag å sikre en helhetlig utvikling og styring av IKT-området, og gjennomføring av effektivisering. Enheten tillegges ansvar for implementering av horisontal samhandel innenfor IKT-området."

Komiteenlegger merke til at tungt vedlikehold er en kompetanse og kapasitet som er unik i nasjonal sammenheng, og at virksomheten allerede er konkurranseutsatt og delvis inntektsfinansiert. Komiteenregistrerer at FLO/TV opprettes med basis i dagens FLO/SJØ/Vedlikeholdsdivisjonen, Luftforsvarets hovedverksted Kjeller, Bjerkvik tekniske verksted og Romerike tekniske verksted.

Komiteenviser også til at den nye organisasjonen skal, i tillegg til å bli dimensjonert etter operative og styrkeproduksjonsmessige behov og krav, også reguleres av måltall for årsverk. Senest 31.desember 2005 skal FLO være organisert innenfor en årsverksramme på 5330 hvorav konsernstaben utgjør 30 årsverk. I perioden 1.januar 2004-31.desember 2005 skal innsparingsmålene på inntil 1300 årsverk nås. Forsvarssjefen har som mål at 1000 av disse årsverkene skal tas ut i løpet av 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,legger merke til at de næringspolitiske konsekvensene anses å ville bli relativt beskjedne i forbindelse med omleggingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser i forbindelse med bruk av konkurranseutsetting og bortsetting av arbeidsoppgaver i Forsvaret til Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Under komiteens merknader til kapittel 4.6, slutter en samlet komité seg til følgende merknad:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen vil benytte seg av bortsetting som virkemiddel i omstillingen av Forsvaret. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Komiteen vil understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere i økte kostnader ved bruk av eksterne konsulenter eller bortsetting av arbeid."

Flertallet vil vise til at denne merknaden fremdeles er dekkende for det syn flertallet har på dette spørsmålet. Flertallet vil også legge til at det i dette spørsmålet ikke eksisterer noe prinsipielt og klart skille mellom Forsvarets militære organisasjon og den virksomhet som kategoriseres som støttefunksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at bortsetting og konkurranseutsetting, samt leie av ulike kapasiteter til Forsvaret gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid, bør unngås.

Disse medlemmer vil påpeke at både de næringspolitiske og distriktspolitiske følgene av den foreslåtte omleggingen av Forsvarets logistikkorganisasjon er usikre. Regjeringen skriver selv i St.prp. nr. 12 (2003-2004), under punkt 4.8.2 Distriktspolitiske konsekvenser:

En prosessbasert og kundefinansiert organisasjonsmodell gjør at det ikke kan angis eksakt hvilke distriktsmessige konsekvenser fase 3 i utviklingen av FLO vil medføre.

Disse medlemmer vil derfor be om at de næringspolitiske og distriktspolitiske konsekvensene av omleggingen blir grundig utredet, og blir forelagt Stortinget i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret til våren.

Komiteen viser til proposisjonens forslag til lokalisering av de PRE-elementer som er knyttet til Driftsdivisjonen. Komiteen støtter lokalisering av de regionale PREene. Komiteen ber Regjeringen utrede alternative lokaliseringer av PRE Landsdekkende, herunder blant annet Hovemoen ved Lillehammer, og komme tilbake med resultatet i vårproposisjonen i 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonens forslag til lokalisering av de PRE-elementer som er knyttet til Driftsdivisjonen. Disse medlemmer støtter lokalisering av de regionale PREene, men mener et alternativ for lokalisering av Produksjonsenhet Landsdekkende vil være til det bedre. Disse medlemmer mener derfor at PRE Landsdekkende knyttes opp imot ett av de underelementer som skal inngå i denne PREen. Ettersom det er tilgjengelige og adekvate lokaler på Hovemoen ved Lillehammer, tror disse medlemmer at en lokalisering av PRE Landsdekkende der vil kunne utnytte tilgjengelig EBA. Disse medlemmer tror videre at en slik lokalisering av ledelsen i denne PREen vil kunne dra nytte av den kompetanse på landsdekkende distribusjon som eksisterer og virker ved Hovedarsenalet i dag.

Komiteen viser til St.prp. nr. 12 (2003-2004), punkt 5. Komiteen støtter i hovedtrekk de retningslinjer som lå til grunn for Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998). Komiteen trekker likevel ikke de samme konklusjoner av Innst. S. nr. 244 (1997-1998) som St.prp. nr. 12 (2003-2004) gjør.

Komiteen viser til behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), hvor Stortinget vedtok at stasjonsnivå vedlikehold av flyskrog og avionikk på F-16 sentraliseres som et nytt mellomnivå vedlikehold ved Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000. Vedtaket var knyttet til forutsetningen om Stortingets tilslutning til anskaffelse av nye kampfly, og at de F-16 som var stasjonert på Ørland hovedflystasjon skulle overføres til Bodø hovedflystasjon parallelt med innfasingen av nye kampfly ved Ørland. Hensikten var å sikre kontinuitet i den tekniske kompetansen på Ørland frem til den planlagte innfasingen av nye kampfly i perioden 2003-2005.

Komiteen tolker vedtaket slik at teknisk personale som utfører mellomnivå vedlikehold, skal være til stede på Ørland hovedflystasjon inntil innfasing av nytt jagerfly. Innst. S. nr. 244 (1997-1998) var av den oppfatning av at teknisk personale skulle være til stede på Ørland hovedflystasjon også i framtiden, og ikke bare at det tekniske personalet på Ørland skulle være deployerbart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i behovet for tilpasning av vedlikeholdsrutinene for F-16 både for å sikre Luftforsvarets operabilitet og beredskap, og for å oppnå en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon i FLO.

Flertallet ser det som viktig at Ørland hovedflystasjon skal være selvforsynt med vedlikeholdskapasitet som kan deployeres sammen med de operative styrker for øvelser og operasjoner. Flertallet viser til punkt 5 i proposisjonen, samt brev fra statsråden til Forsvarskomiteen, datert 9.desember 2003. Brevet har tilført komiteen ny informasjon. Flertallet har merket seg at de ressurser som blir frigjort på Ørland i sin helhet vil bli benyttet til annen type vedlikehold, som blir nødvendig for å kunne øke flytimeproduksjonen med ca. 15 pst. Flertallet ber allikevel om at den totale arbeidsfordelingen mellom de to hovedflystasjonene Ørland og Bodø, herunder spørsmålet om teknisk vedlikehold, plassering av luftvern, arbeidsplasser, kompetanse og lærlinger, blir nærmere utredet. Saken fremmes på grunnlag av en slik utredning i langtidsproposisjonen våren 2004. Flertallet ønsker på det nåværende tidspunkt ikke å endre på eksisterende arbeidsfordeling mellom Bodø og Ørland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er behov for å opprettholde kompetanse på Ørland hovedflystasjon når det gjelder mellomnivå vedlikehold av F-16. Disse medlemmer er av den oppfatning at verken en senere innfasing av nye kampfly enn tidligere forutsatt, eller endringer i ledelsesstrukturen i FLO, tilsier at det er riktig å overføre mellomnivå vedlikehold av F-16 fra Ørland til Bodø. Disse medlemmer ser det som viktig at Ørland hovedflystasjon skal være selvforsynt med vedlikeholdskapasitet som kan deployeres med de operative styrker for øvelser og operasjoner. Disse medlemmer er av den formening at mellomnivå vedlikehold av F-16 fungerer godt slik det er i dag, og ser det som naturlig at utførelsen av mellomnivå vedlikehold av F-16 fordeles mellom Bodø og Ørland hovedflystasjoner. Disse medlemmer peker også på de økonomiske konsekvenser av flytting av mellomnivå vedlikehold av F-16 som framkommer i Innst. S. nr. 244 (1997-1998), uten at det framkommer noen slike beregninger i St.prp. nr. 12 (2003-2004).

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Alle relevante IKT-miljøer i Forsvaret samles organisatorisk og faglig og enheten gis i oppdrag å sikre en helhetlig utvikling og styring av IKT-området, og gjennomføring av effektivisering. Enheten tillegges ansvar for implementering av Horisontal samhandel innenfor IKT-området.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen samlokalisere ledelsesapparatet til FLO med konsernledelse og stabsapparat for de fire divisjonene, på Huseby.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Forsvarets logistikkorganisasjon videreutvikles i fase 3 ved at det opprettes en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner.

Vedlegg 1: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 5.november 2003

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - Spørsmål fra forsvarskomiteen

Jeg viser til brev datert 31.oktober 2003 med et spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Svar på spørsmålet følger vedlagt.

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - Spørsmål til statsråden fira forsvarskomiteen

Forsvarskomiteen har ved en første gjennomgang av St.prp. nr. 12 (2003-2004) følgende spørsmål som bes besvart av statsråden i forbindelse med høringen onsdag 5.nov. 2003.

Spørsmål:

Har departementet oversikt over hvilke møter med organisasjonene som er gjennomført i forbindelse med omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004)?

Svar:

Det er gjennomført en betydelig møteserie mellom arbeidsgiver og organisasjonene for at en vesentlig del av den prosessbaserte internstruktur i FLO skal komme på plass slik det ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2002-2003).

FLO har i løpet av sommeren og høsten 2003 avholdt flere møter med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene er i all hovedsak avholdt hver 14.dag, men også oftere etter behov. Av formell karakter er følgende møter gjennomført:

• – Sentrale forhandlinger vedrørende "firkantorganisasjonen" for divisjonsledelsene herunder opprettelse av stillinger.

• – Sentrale drøftinger vedrørende stillingsbeskrivelsene for divisjonsledelsene m/stab i Materielldivisjonen, Driftsdivisjonen og Tungt vedlikeholdsdivisjonen.

• – Lokale drøftinger for divisjonsstrukturen i Tungt vedlikeholdsdivisjonen.

Forsvarssjefens innspill til proposisjonen ble gjort gjenstand for drøftinger mellom FLO og arbeidstakerorganisasjonene sentralt den 11.september.

Departementet har avholdt to orienteringsmøter med organisasjonene. Første møte ble avholdt 24.september. Av forskjellige grunner kunne bare de sivile organisasjonene delta da, og det ble besluttet å avholde et nytt møte med samtlige den 16.oktober etter at departementet hadde fått organisasjonenes tilbakemeldinger på utkastet til proposisjonstekst ifm. høringsrunden.

Vedlegg 2: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 21.november 2003

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - Spørsmålfra forsvarskomiteendel ii

Jeg viser til brev datert 14. november 2003 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Svar på spørsmålene følger vedlagt.

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - spørsmål frå forsvarskomiteen del II

Spørsmål l

Omorganiseringen av FLO har til hensikt å effektivisere organisasjonen. På hvilken måte vil opprettelsen av en konsernstab og fire divisjonsledelser ivareta behovet for stillingsreduksjoner og avbyråkratisering av FLO, og hvilken bemanningsreduksjon eller bemanningsøkning regnes med som en følge av denne organisasjonsendringen alene?

Svar:

Konsernstaben i FLO ble etablert høsten 2002 primært som et styringsverktøy for sjef FLO, men også for å styrke hans rolle som forsvarssjefens rådgiver i logistikkspørsmål. Fra 1.desember 2002 fremsto konsernstaben med en ramme på 30 stillinger, redusert fra en ramme på 98 stillinger. Etableringen av Forsvarsstaben 1.august 2003 forsterket konsernstabens rolle som et støtteelement for forsvarssjefen, ikke minst i den avsluttende fasen av omstillingsprosessen i inneværende langtidsperiode. Departementet har derfor valgt å beholde de 30 stillingene i konsernstaben også gjennom fase 3 i omstillingen av FLO.

Divisjonaliseringen av FLO innebærer en betydelig endring av styringsform i forhold til dagens tradisjonelle funksjonsorganisasjon. Denne har vært karakterisert ved at viktige beslutningsprosesser er blitt tvunget oppover i hierarkiet for å finne, eller skape, allmenngyldige regler som kunne benyttes i hele organisasjonen. Etableringen av en divisjonsstruktur vil innebære at myndigheten desentraliseres. Beslutninger av betydning for divisjonens virksomhet skal tas av divisjonsledelsen. Divisjonene er forutsatt å ha direkte resultatansvar overfor sjef FLO og vil være ansvarlige for saksbehandling av forvaltningssaker innenfor sitt ansvarsområde. I denne prosessen er det derfor hensiktsmessig at divisjonsledelsene kan utvikle seg innenfor divisjonenes egenart. Ferdig etablert vil de ha redusert ledelsesbehovet med ca. 60% sammenlignet med de tidligere forsvarsgrensvise eller fagstabsvise materiellforvaltninger (HFK, LFK, SFKogFTD).

Fordi eksisterende forvaltninger og fremtidige divisjoner ikke uten videre kan sammenlignes, har det vært vanskelig å etablere en felles basis som kan brukes som et utgangspunkt for kalkulasjon av årsverkreduksjoner. Proposisjonen legger derfor til grunn at en reduksjon i ledelse, faglig styring og administrativ lederstøtte fra tidligere forvaltninger til nye divisjoner, har et gevinstpotensial anslått til minst 230 årsverk.

Spørsmål 2

Hva betyr opprettelsen av regionale enheter når det gjelder å ivareta avbyråkratisering og nedbemanning?

Svar:

Proposisjonen foreslår at det opprettes fem produksjons- og resultatenheter (PRE) i driftsdivisjonen, hvorav en skal være landsdekkende. De foreslåtte årsverkrammer gjelder hele den enkelte PRE-organisasjonen innenfor et spesifikt geografisk område. Den angitte lokalisering gjelder kun ledelsen av den enkelte PRE, som er anslått til mellom 20 og 30 årsverk.

Sjef PRE vil ha kontroll- og koordingsmyndighet over bruken av alle ressurser innenfor sitt geografiske område uavhengig av fagområder og på tvers av tidligere forsvarsgrensvise kapasiteter. Kundebehovet vil kunne etterkommes mer fleksibelt, og FLOs ressurser kan dermed utnyttes mer optimalt. Ressursene vil raskere kunne tilpasses endrede premisser og rammebetingelser knyttet både til nasjonale og internasjonale oppgaver.

Som et eksempel kan nevnes at FLO/IKT i dag har regionledelse på seks steder med ca. 60 stillinger. Ved den foreslåtte organisering kan en betydelig del av disse stillingene legges ned. Et annet eksempel er at FLO i dag har ca. 35 avdelinger/enheter som er definert som driftsenhet i Forsvaret (DIF). Som selvstendige enheter har disse både et arbeidsgiveransvar og et økonomi- og regnskapsansvar som krever lokale administrative ressurser. Ved å etablere PRE-ene som driftsenheter, vil slike fellesoppgaver kunne sentraliseres og effektiviseres og således bidra til nedbemanning. Resultatet vil bli færre personell i lederfunksjoner og relativt flere som bidrar til direkte leveranser til kunder.

De nærmeste år vil det ikke være tilgjengelig betydelige investeringsmidler for nye bygg eller anlegg dersom man ønsker samlokaliseringer innenfor det enkelte PRE-ansvarsområdet. Primært vil ledig militær infrastruktur, bl.a. som følge av endringer i Forsvarets øvrige organisasjon, bli tatt i bruk.

Spørsmål 3

Kan ledelsen av de fire divisjonene og konsernledelsen slås sammen og hvordan vurderer departementet en samlokalisering av sjef FLO, konsernstab og ledelsen for de fire planlagte divisjonene? Komiteen ber om en vurdering av ulike lokaliseringssteder for en slik sammenslåing.

Svar:

Vedrørende konsernledelsen og viktigheten av å holde denne intakt i nåværende fase av omstillingen, vises til første avsnitt i svar på spørsmål 1. Når det gjelder en best mulig funksjonell styring og ledelse samt kostnadseffektiv drift av den enkelte divisjon, har departementet foreslått å holde den enkelte divisjonsledelse samlet og iverksette en begrenset samlokalisering. Dette er en prioritering av vertikal samling innenfor divisjonen, kontra en horisontal samling av divisjonsledelsene. I denne forbindelse vises det til andre avsnitt i svar på spørsmål 1. Når kravene til vertikal samling innenfor den enkelte divisjonsstab er innfridd, vil det kunne være ønskelig ytterligere å øke effektiviteten ved å samlokalisere divisjonsledelsene.

Den sentrale forvaltningen av FLO er i dag lokalisert på Haakonsvern, Kjeller og Kolsås. Et alternativ der alle fire divisjonsledelsene er samlokalisert er vurdert. Dette kan være en løsning før utløpet av neste periode i 2008. Imidlertid er dette alternativet forkastet som mulig løsning for de nærmeste år, bl.a. av hensyn til behovet for å komme i gang med omorganiseringen av FLO umiddelbart. Det foreligger heller ikke tilgjengelige investeringsmidler for et eventuelt eget nybygg. Dette vil i så fall bli omtalt i neste langtidsproposisjonen for 2005-2008.

Spørsmål 4

Kan Forsvarsdepartementet stadfeste at formuleringen i St.prp. nr. 12, side 2, om at "enheter i FLO/LAND legges ned og videreføres som enheter i...", i klartekst betyr at det enkelte verksteds eksistens og drift ikke er truet, men kun betyr at verkstedets overordnede organisatoriske tilknytning endres?

Svar:

Forslagene om nedleggelser som det vises til, innebærer ikke i seg selv en faktisk nedleggelse av virksomheter, men har til hensikt å oppheve bindinger i forhold til gammel organisasjon. Ordet nedlegge er i proposisjonen benyttet for å markere at som en konsekvens av at FLO/LAND, FLO/SJØ og FLO/LUFT legges ned og at det opprettes fire divisjoner, må også en rekke organisatoriske enheter formelt legges ned for så å bli overført den nye divisjonaliserte, prosessbaserte strukturen. Enkelte av avdelingene/enhetene vil bl.a. ikke lenger være driftsenhet i Forsvaret (DIF). Det er ikke registrert endringer i FLOs kundegrunnlag som tilsier omfattende reduksjoner i eksisterende virksomheter på kort sikt. Forsvaret vil videreføre og videreutvikle funksjonene som en del av en divisjon, eller som en del av en underliggende produksjons- og resultatenhet (PRE).

FLO vil i fremtiden være en organisasjon i endring og skal ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne tilpasse seg Forsvarets generelle og strukturelle utvikling - m.a.o. det fremtidige kundegrunnlaget. Tilpasninger, herunder reduksjon i bemanningen som følge av bl.a. effektivisering, samlokalisering eller at oppgaver ikke lenger skal utføres, skal gjennomføres. Økning i bemanning som følge av nye oppgaver og tilflytting av annen virksomhet skal unntaksvis kunne finne sted og da innenfor de totale årsverkrammer for FLO.

Spørsmål 5

Hvilke nye vurderinger er gjort mellom anna med hensyn til Forsvarets rolle i forhold til totalforsvaret og samfunnssikkerhet, og hva tilsier at FLO/IKT nå bør splittes opp?

Svar:

Forsvaret har betydelig kompetanse innenfor oppbygging og drift av sikre kommunikasjonsløsninger, og FLO/IKT utfører i dag tjenester for kunder utenfor Forsvarets militære organisasjon (FMO). Eksempelvis er Forsvarets digitale nett (FDN) også kommunikasjonsbærer for andre etater som har spesielle krav til kommunikasjonssystemer (regjeringens grønne nett, fylkesmenn, hovedredningssentralene og kystovervåk-ningssentralene). Driftsansvaret for slike systemer vil med den foreslåtte løsning bli lagt til driftsdivisjonen, med produksjons- og resultatenhet/ landsdekkende (PRE/L) som utførende ledd. Fagmyndighetsansvaret for IKT-systemer, bidrag til utvikling av nye kapasiteter og ansvar for konfigurasjonsstyring vil fortsatt tilligge IKT-divisjonen.

Forsvarets fremtidige rolle i forhold til totalforsvaret og samfunnssikkerhet er i stadig utvikling. Kjernekompetansen for å anskaffe, integrere og deployere forsvarsspesifikke systemer vil uansett forbli i IKT-divisjonen, drift av systemene vil være i driftsdivisjonen. På en slik måte kan den kompetansen og de ressursene Forsvaret har opparbeidet, utnyttes på en mer hensiktsmessig måte også for å minske samfunnets sårbarhet.

Den løsningen som forsvarssjefen har anbefalt overfor departementet, har hovedfokus på Forsvarets interesser og en organisasjonsutvikling basert på en integrering av drifts- og tjenesteproduksjon også på IKT-området i driftsdivisjonen. Når departementet følger forsvarssjefens klare anbefaling er det bl.a. fordi man anser at den kjernekompetansen som fortsatt vil være i IKT-divisjonen, vil ha de samme overordnede mål som før og være fullt i stand til å nå disse.

Det er departementets syn at en deling av dagens FLO/IKT-virksomhet mellom en driftsdivisjon og en IKT-divisjon er nødvendig for å sikre at de planlagte innsparingsmålene innenfor IKT-virksomheten nås i inneværende periode.

Denne løsningen medfører at synergier kan hentes ut på flere områder, bl.a. gjennom:

• – enhetlig og samordnet driftskompetanseutvikling

• – bedre kompetansestyring (daglig drift, øvelser, operasjoner og utarbeidelse av krigsoppsettingsplaner (KOP))

• – effektiv utnyttelse av personell ved å kunne utføre flere typer driftsoppdrag samtidig

• – systembesparelser (relativt like systemer i de forskjellige miljøene)

• – mer oversiktlig organisasjonsstruktur (kunden vet hvem som skal levere hva)

• – innsparinger i EBA (flytting til felles lokaler i et geografisk område)

• – økonomiske innsparinger (billigere å drifte et større volum på lokalt nivå)

• – innsparinger i reiser (personellet reiser mye og ofte, og tiltaket vil kunne gi innsparinger i både tid og økonomi)

• – etablering av felles kultur ved at man bryter ned eksisterende kulturforskjeller mellom dagens IKT-drift og øvrig drift.

Gjennom samling av miljøer har FLO/IKT så langt tatt ut en effektivisering/ årsverkreduksjon på ca. 155. Den foreslåtte løsningen gir etter Forsvarets syn grunnlag for å ta ut et ytterligere gevinstpotensial på 340 årsverk.

Ved videreføring av dagens IKT-virksomhet, samlet i en divisjon, ville FMO ikke kunne hente ut de samme synergieffekter. En ytterligere innsparing på 340 årsverk innenfor samme struktur som i dag er etter Forsvarets syn vanskelig å realisere innenfor den aktuelle tidshorisont på to år.

Spørsmål 6

Hvordan vil en ved en eventuell oppsplitting av FLO/IKT sikre fortsatt måloppnåelse av de overordnede mål og på hvilken måte vil man styre den videre IKT utvikling i Forsvaret?

Svar:

IKT-virksomheten i FLO vil ha de samme overordnede mål som før. Organisatorisk vil forskjellen være at overordnet ledelse og styring av den kunderettede vedlikeholdsvirksomheten og driften av IKT-systemene vil bli styrt av driftsdivisjonen. Disponering/utnyttelse av kapasiteter og kompetanse innenfor IT-relaterte kundebehov vil bli koordinert innenfor og mellom den enkelte produksjons- og resultatenhet (PRE).

Den videre IKT-utvikling i Forsvaret vil bli styrt på linje med annen strategisk utvikling av Forsvaret gjennom departementets utarbeidelse og oppfølging av langtidsdokumenter, de årlige budsjettproposisjoner samt øvrige stortingsdokumenter. IKT-virksomheten i Forsvaret har et samfunnsmessig perspektiv som ivaretas, og vil bli ivaretatt av FLO. Det integrerte Forsvarsdepartement har fått en organisering og en vesentlig styrket kompetanse for å ivareta denne overordnede styringsfunksjonen.

Spørsmål 7

Komiteen viser til brev fra departementet datert 31. oktober 2003 om medbestemmelsesprosessen under behandlingen av omorganiseringen av FLO. Komiteen ber departementet konkretisere sitt svar av 5.november 2003 angående avholdte forhandlings- og drøftingsmøter.

Svar:

Som det fremgår av brevet av 5.november er det gjennomført en betydelig møteserie mellom arbeidsgiver og organisasjonene for at en vesentlig del av den prosessbaserte internstrukturen i FLO skal komme på plass slik det ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2002-2003). Følgende liste viser omfanget av møteserien. I tillegg kommer to informasjonsmøter som er avholdt mellom departementet og arbeidstakerorganisasjonene hhv. den 24.september og 16.oktober.

Omstillingen av FLO - møtevirksomheten i 2003 på sentralt nivå med arbeidstakerorganisasjonene og Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO)

Vedlegg 3: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 21. november 2003

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - Spørsmål fra forsvarskomiteen del III

Jeg viser til brev datert 19.november 2003 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Svar på spørsmålene følger vedlagt.

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - spørsmål fra forsvarskomiteen del III

Spørsmål l

Hva vil være konsernstabens størrelse og funksjon?

Svar:

Konsernstaben ble etablert høsten 2002. Fra 1.desember 2002 fremsto staben med en ramme på 30 stillinger, redusert fra en ramme på 98 stillinger. Konsernstabens størrelse vil ikke endres i fase3 i omstillingen av FLO.

Konsernstaben ble etablert primært for å være et styringsverktøy for sjef FLO, men er også blitt en kapasitet for å styrke hans rolle som forsvarssjefens rådgiver i logistikkspørsmål. Staben skal gi strategisk rådgivning både til sjef FLO og til ledergruppen i FLO. Konsernstaben skal koordinere omstillingsaktiviteter på strategisk nivå, med hovedfokus på utvikling av FLOs målbilde for omstillingen, oppdrag og mandater i omstillingsarbeidet, rammer, virksomhetsstyringsmodeller og utviklingen av balansert målstyring som metode.

Etableringen av Forsvarsstaben har ytterligere forsterket konsernstabens rolle som et viktig stabilt støtteelement for forsvarssjefen, ikke minst i den avsluttende fasen av omstillingsprosessen i inneværende langtidsperiode.

Spørsmål 2

Hvilken gevinst vil gå tapt hvis stortingsbehandlingen av proposisjonen utsettes til 2004?

Svar:

En utsettelse ville i praksis medføre at takten i omstillingen av FLO blir redusert betydelig og at planlagte gevinstrealiseringer utsettes. Iverksettingen av FLO fase3 er tidskritisk både for å utvikle FLO som en konkurransedyktig og foretrukket logistikkorganisasjon, men også for komme ned på de årsverkrammer som er fastsatt for at FLO skal nå pålagte innsparingsmål. Dersom FLO ikke når disse målene, vil heller ikke Forsvaret nå sin overordnede målsetting når det gjelder årsverkreduksjoner.

Budsjettet for 2004 forutsetter at FLO skal omorganiseres og utvikles i henhold til Stortingets tidligere vedtak. St.prp. nr. l (2003-2004) viser her til Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003) og at det planlegges med en egen stortingsproposisjon i løpet av høsten 2003 for å sikre nødvendig fremdrift i moderniseringsarbeidet. For å oppnå budsjettmålene for FLO i 2004 er det derfor helt nødvendig at St.prp. nr. 12 (2003-2004) behandles i Stortinget inneværende år. Dersom målene ikke nås, vil dette ha virkning for budsjettet både i 2005 og 2006.

Budsjettet for 2004 forutsetter en planlagt reduksjon i FLO på 1000 årsverk. Ut fra et plantall på kr471000 pr. årsverk utgjør dette brutto 471 mill. kr. Et nettobeløp vil fremkomme bl.a. ved fratrekk for avgangsstimulerende tiltak, herunder "avgangspakker".

Det beløp som er avsatt for å dekke FLOs EBA-utgifter i 2004, er mindre enn det nåværende beregnede behov (2003), og forutsetter en betydelig reduksjon av bygningsmassen. En slik reduksjon betinger at avdelinger/virksomheter samlokaliseres, legges ned eller flyttes som følge av de organisatoriske grep som skal tas ved innføringen en prosessbasert internstruktur i FLO.

Spørsmål 3

Hva er begrunnelsen for lokaliseringen av ledelsen i produksjons- og resultatenhetene (PRE) og hvilke kostnader ligger i dette?

Svar:

FLOs produksjons- og resultatenheter (PRE) skal organiseres til å være en kundefokusert, kundefinansiert vedlikeholds- og forsyningsorganisasjon med en koordinerende kundeportal. Organiseringen på produksjonsnivå skal i størst mulig grad gjenspeile organiseringen på styringsnivå. PRE-ene er derfor delt inn i naturlige områder i forhold til geografi og kundegrunnlag. Den totale størrelsen på dette produksjonsapparatet vil reduseres i takt med implementeringen av den nye organisasjonen og innføringen av Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF), og på sikt vil antallet PRE kunne reduseres. Dette kan skje gjennom samordning mellom øvrige divisjoners lokale enheter og driftsdivisjonens PRE-er. I dette vil man kunne redusere dublering av funksjonsområder og areal, samt styrke fagmiljøene.

Det er vurdert flere alternativer for lokaliseringen av ledelsen i den enkelte PRE. Det er benyttet samme kriterier som for lokalisering av divisjonsledelsene. Ledelsen av PRE er ikke detaljutredet, men oppgavene er beskrevet. Oppgaver og organisasjon skal utredes i detalj i den påfølgende prosessen 1.januar -1.august 2004 i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Hver PRE opprettes innenfor en øvre ramme på 20 årsverk, men skal dimensjoneres etter ledelses- og styringsbehov innenfor den enkelte PRE.

De logistikkfaglige kriterier for lokalisering er:

• – nærhet til kundene - dvs. Forsvarets operative enheter/avdelinger

• – ingen/minimale økonomiske etableringskostnader

• – nærhet til eiere/overordnede ledd

• – nærhet til leverandører/samarbeidspartnere

• – nærhet til gjensidig fagkompetanse

• – tilgang på kompetanse

• – unngå bortfall av kompetanse

• – mulighet for samlokalisering innen tilgjengelig EBA

• – nærhet til underlagte ledd

• – nærhet til transportmidler, herunder offentlig kommunikasjon

• – fleksibilitet (utvidelsesmuligheter).

De personellmessige kriterier for lokalisering er:

• – minimere antall personell som må flytte

• – etableringskostnader/levekostnader for personell som må flytte

• – jobbmulighet for ektefelle/samboer

• – nærhet til transportmidler, herunder offentlig kommunikasjon

• – egnede lokaler med gode kontorer og møtelokaler

• – nærhet til skole/servicetilbud/kulturtilbud.

En nasjonal helhetsplan for FLOs fremtidige bygningsmasse er i tillegg lagt til grunn for lokaliseringen. Planen utarbeides i nært samarbeid mellom Forsvarsbygg og FLO og vil være et viktig bidrag til utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig logistikkvirksomhet. Målet for FLO er bl.a. å redusere arealbehovet frå 2,4 mill. kvm. i 2000 til 1,2 mill. kvm. innen utløpet av 2005. Det vil ha betydelige kostnadsmessige konsekvenser å endre forutsetningene for dette.

Ut fra ovenstående har departementet anbefalt lokalisering av PRE som følger:

PRE Nord-Norge

Lokaliseringen er uttrykt som Indre Troms fordi departementet ser behovet for fleksibilitet ift. pågående arbeid med nasjonal helhetsplan for EBA i FLO. Bardufoss Fellesverksted kan frigjøre inntil 10 kontorplasser umiddelbart og ytterligere 10kontorplasser ved utflytting ifm. etablering av Regionale Støttefunksjoner (RSF) 1.januar 2004. Noen tilpasningstiltak kreves. IKT-løsninger er på plass.

PRE Midt-Norge

20 kontorplasser frigjøres ifm. at FLO/Adm ved Bodø hovedflystasjon flytter inn i nytt ledelsessenter innen utløpet av 2003. Ventilasjon må utbedres. IKT-løsninger er på plass. Ellers ingen tiltak.

PRE Vest-Norge

Det er ledig inntil 20 kontorplasser på Haakonsvern i nåværende FLO/SJØs kontorbygg. IKT-løsninger er på plass. Ingen tiltak.

PRE Øst-Norge

Lokaliseringen er uttrykt som Romerike fordi departementet ser behovet for fleksibilitet både ift. pågående arbeid med nasjonal helhetsplan for EBA i FLO. Tiltak som for PRE Landsdekkende (under).

PRE Landsdekkende

Samlokaliseres med PRE Øst-Norge. Det må anskaffes en del IKT-materiell anslått til ca. 3 mill. kroner. Bygningsmessige tiltak er totalt anslått til ca. 3 mill. kroner.

Vedlegg 4: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til Stortingets forsvarskomité, datert 9.november 2003

St.prp. nr. 12 (2003-2004) - spørsmålfra forsvarskomiteen del IV

Spørsmål 1

Forsvarskomiteen viser til sin behandling av St.prp. nr. 12 (2003-2004), punkt 5, "F-16 mellomnivå vedlikehold", og overføring av dette vedlikeholdsnivået fra Ørland til Bodø hovedflystasjon. Hvilke konsekvenser vil dette få for Forsvarets logistikkorganisasjons (FLOs) virksomhet på Ørland hovedflystasjon?”

Svar:

Generalinspektøren for Luftforsvaret har et uttalt behov for 12500 flytimer på F-16 pr. år i årene fremover. For produksjonsorganisasjonen i FLO er dette dimensjonerende. Med dagens organisering, produseres det ca. 11700 flytimer og 40mellomnivå ettersyn i egen organisasjon (33 på Bodø og 7 på Ørland). I tillegg kjøpes det 6 mellomnivå ettersyn ved Stork Fokker i Nederland for å få bort en "baugbølge" av ettersyn som er oppstått med bakgrunn i Luftforsvarets internasjonale engasjementer.

Ørland hovedflystasjon skal øke sin produksjon fra 4000 timer/år og 7 ettersyn i 2003, til 4600 timer/år fra 2004 og fremover. For å få til denne økningen i flytime-produksjonen på ca. 15%, er FLO avhengig av at mellomnivå ettersyn overføres fra Ørland til Bodø. Ved å legge alt mellomnivå ettersyn til Bodø, frigis ressurser på Ørland hovedflystasjon til andre oppgaver, inkludert vedlikehold. FLO vil derfor benytte alt det personellet som i dag er på Ørland hovedflystasjon, til å utføre andre typer ettersyn for å kunne øke flytimeproduksjonen.

En samling av mellomnivå ettersyn for F-16 til Bodø hovedflystasjon, innebærer en ytterligere effektivisering i forhold til i dag bl.a. på grunn av stordriftsfordeler. Bodø har alene kapasitet til å utføre alle de 39 ettersynene som skal til for å dekke opp leveransen av 12 500 flytimer. De siste 3 ettersynene leveres fra Stork Fokker, som et minimum iht. kontrakten med selskapet. Denne kontrakten er av strategisk betydning for å kunne opprettholde kompetanse og dokumentasjon ved fabrikken dersom FLO skulle få en tilsvarende oppsamling av behov for mellomnivå ettersyn som man har i dag på bakgrunn av nye internasjonale oppdrag.

Det er vanskelig å definere eksakte økonomiske gevinster ved å samle mellomnivå ettersyn for F-16 til Bodø. Lønnsutgiftene blir de samme fordi totalrammen på årsverk ikke skal forandres. I dette ligger implisitt at det ikke blir noen nedskjæringer i FLO sin organisasjon på Ørland hovedflystasjon. Kostnadene til materielldrift (post 11) er uavhengig av produksjonssteder. Det vil samtidig bli visse besparelser innenfor områder som bl.a. transport, lagerhold og kompetansevedlikehold.

Hovedpoenget med samlingen er ikke å spare, men å øke antall flytimer, operativ tilgjengelighet og operativ evne for F-16 til samme pris. Dette kan også uttrykkes som "mer forsvar for hver krone". Skal FLO kunne dekke GIL sitt behov i årene fremover, må FLO bli bedre og mer effektiv til å ta ut det maksimale innenfor egen organisasjon.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 11.desember 2003