Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene.

Kap. 704 Norsk Pasientskadeerstatning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ba Regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av ordningen med pasientskadeerstatning og legge resultatet frem for Stortinget.

Proposisjonen gir en foreløpig konklusjon fra evalueringen av Norsk Pasientskadeerstatning og forslag til tiltak i oppfølgingen. Statskonsults rapport så langt omfatter service og behandlingstid. Komiteen viser til at hovedmålet om å gjøre det lettere å få erstatning blir bekreftet realisert av samtlige informanter. Komiteen viser til at sluttrapport fra Statskonsult vil foreligge i januar 2004, og at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake i vårsesjonen 2004 med en samlet vurdering av evalueringen og eventuelle forslag til endringer. Komiteen vil avvente en slik tilbakemelding.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der disse medlemmer peker på de store akkumulerte underskudd helseforetakene drar med seg inn i 2004 som vil bidra til å redusere foretakenes muligheter til å utnytte sin kapasitet fullt ut og til ny økning av ventetiden. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke den samlede bevilgning til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner slik at kapasiteten kan utnyttes fullt ut. Tilleggsbevilgning vil også gi foretakene større handlefrihet ved avslutning av regnskapet for 2003, noe som kan gi større handlingsrom i budsjettet for 2004.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjettforslag ønsker å styrke helseforetakenes økonomi, samtidig som dette medlem viser til at balansekravet til de regionale helseforetakene utsettes til 2006. Dette medlem viser også til Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:10 (2003-2004) om dekning av opparbeidet gjeld i helseforetakene for 2002 og 2003. Senterpartiet ønsket en rask behandling av dette forslaget, men dette vil først skje i 2004, og dette medlem mener derfor det er nødvendig å avklare noe av gjeldssituasjonen for helseforetakene allerede nå. Dette medlem vil understreke at Dokument nr. 8:10 (2003-2004) presiserer at ekstraordinær gjeldssanering ikke skal oppfattes som en aksept for budsjett­overskridelser, og derfor bes det om at departementet gjennom sitt forarbeid til et forslag om gjeldssanering klargjør at et eventuelt overforbruk ikke blir dekket.

Dette medlem mener at en slik klargjøring og eventuell grenseoppgang i forhold til endelig gjeldsoppgjør bør gjøres i forbindelse med behandlingen av en endelig gjeldssanering jf. Dokument nr. 8:10 (2003-2004), og vil derfor i denne omgang fremme forslag om at helseforetakene får slettet gjeld/opparbeidet underskudd med 1,5 mrd. kroner, og at den samlede bevilgningen til helseforetakene for 2003 økes med dette beløpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 1 (2003-2004) er blitt enige om å utsette balansekravet for de regionale helseforetakene til 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter denne utsettelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at akkumulert driftsunderskudd i årene 2002 og 2003 i foretakene derfor ikke skal dekkes inn før etter at balanse er gjenopprettet, dvs. etter år 2005. Flertallet er også kjent med at bare deler av helseforetakenes akkumulerte driftsunderskudd utgjøres av rentebærende gjeld. Forslaget fra Fremskrittspartiet vil derfor ikke ha konsekvenser for foretakenes driftssituasjon i 2004. Flertallet vil også vise til at foretaksmodellen bygger på et system med ansvarlig styrer. Et system hvor driftsunderskudd blir etterbevilget av Stortinget, vil undergrave ansvarligheten i foretakene. Dette vil også eventuelt belønne de foretakene som ikke forholder seg til de rammene som er gitt av Stortinget, og dermed også undergrave modellen. Fremskrittspartiets forslag vil dermed ikke føre til økt behandlingskapasitet. Det vil imidlertid føre til at vi risikerer å få mindre pasientbehandling ut av de pengene som bevilges til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at alle de fem regionale foretakene har akkumulerte underskudd som delvis betjenes av driftskredittene innen den gitte kredittramme på 3,4 mrd. kroner. Det synes åpenbart for disse medlemmer at et akkumulert underskudd ved utgangen av 2003 på 2,2 mrd. kroner vil gi en betydelig rentebelastning for foretakene i 2004 og dermed influere på driftssituasjonen og pasientbehandlingen.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til en påstand om at sletting av gjeld skulle gi mindre pasientbehandling. Disse medlemmer viser til at foretakene fra de overtok i 2002 fikk med seg et driftsunderskudd fra fylkeskommunene på hele 800 mill. kroner som i løpet av 2002-2003 er akkumulert til 2,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil sterkt tilbakevise at en tilleggsbevilgning vil undergrave ansvarligheten i foretakene. En slik påstand er uhørt. Virkeligheten er vel den, etter disse medlemmers mening, at foretakene har vært grovt underbudsjettert og i tillegg stått overfor store effektiviseringskrav som inklusiv 2004 er på hele 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer vil hevde at en tilleggsbevilgning i 2003 på 1,5 mrd. kroner er helt nødvendig om foretakene skal kunne opprettholde behandlingskapasiteten på 2003- nivå.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Komiteen viser til at budsjettvedtaket for 2003 forutsatte at aktiviteten holdt seg på 2002-nivå. Basert på aktivitetstall fra 2. tertial indikerer prognoser fra SINTEF Unimed ifølge departementet en reell vekst i aktiviteten på 5 prosent. Komiteen viser til Regjeringens redegjørelse for dette i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Komiteen slutter seg til at det tas høyde for dette og tilleggsbevilges 1 015 mill. kroner. I tillegg foreslås det en etterbevilgning for 2002 på 150 millioner kroner.

Komiteen viser til at departementet foreslår å redusere enhetsprisen fra 29 931 kroner og ned til 29 308 kroner tilsvarende en utbetaling på om lag 350 mill. kroner. Komiteen viser videre til at departementet også i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2003 varslet at det ville komme tilbake til justering av enhetsprisen i omgrupperingsproposisjonen, dvs. proposisjonen som nå er lagt fram.

Komiteen understreker at den enhetspris som Stortinget vedtok i desember 2002 for budsjettåret 2003, er lagt til grunn i alle helseforetakenes driftsrammer og budsjett for 2003. Komiteen mener derfor at den enhetsprisen som gjelder når helseforetakene lager sine budsjett og utfører pasientbehandling med bakgrunn i dette, må gjelde gjennom hele 2003. Å endre den pris sykehusene får for utført pasientbehandling, ved å vedta nye enhetspriser med tilbakevirkende kraft, blir ganske uhåndterlig og gir sykehusene forverrede og unødig usikre driftsbetingelser.

Komiteen viser til at det bør gjøres grundige analyser av årsaken til økt DRG-indeks, og at det forutsettes at de regionale helseforetakene trekkes inn i dette arbeidet. Komiteen vil selvsagt understreke at om det skulle ha forekommet feil koding som gir utslag i uberettiget merinntekt for helseforetakene, så må dette selvsagt ryddes opp i for de tilfeller dette måtte gjelde, uten noen form for generell nedsettelse av verken enhetspris eller DRG-vekter. Komiteen må forutsette at sykehusenes kodepraksis er fullstendig etterprøvbar og utslagene kvantifiserbare.

Komiteen må også forutsette at når nye DRG-vekter utgis, så må disse gjelde for det arbeidet helseforetakene utfører, og det økonomiske oppgjøret mellom foretak og stat må følge dette.

Komiteen mener at helseforetakenes driftsrammer må være mest mulig forutsigbare, og at utgifter knyttet til reell pasientbehandling må finansieres innenfor det forutsatte regelverk. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at det gjennom ISF-ordningen kun gis oppgjør for reell pasientbehandling. Komiteen mener imidlertid at den spesielle situasjonen som har oppstått i 2003, tilsier at enhetsprisen ikke settes ned slik Regjeringen har foreslått, og at bevilgningen på kapittel 732, post 76 derfor økes med 350 mill. kroner. Enhetsprisen på 29 931 kroner, som varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), forutsettes lagt til grunn for avregningsoppgjøret for 2003. Samlet vil det bli utbetalt inntil 350 mill. kroner for økt DRG-indeks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid med bakgrunn i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004) fra sosialkomiteen og budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene følge opplegget for ISF for hele 2004 slik det fremkommer av St. prp. nr. 1 (2003-2004), med Tillegg nr. 6 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

Flertallet legger dette til grunn og foreslår at kap. 732 post 76 økes med 350 mill. kroner i tillegg til den økning som er foreslått i St.prp. nr. 21 (2003-2004).

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring: