Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til proposisjonen.

Kap. 221 Grunnskolen

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke posten med 119,1 mill. kroner. Disse medlemmer støtter ikke denne økningen og viser til partiets syn når det gjelder morsmålsopplæring, samt foreldrenes og elevenes eget ansvar for at elever har tilfredsstillende kunnskaper innenfor det norske språk når de begynner på skolen. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2003 var bevilget over 662 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at det ikke synes å være problematisk å finne penger til dette området, mens det i andre sektorer blir avvist å gi tilleggsbevilgninger, eksempelvis til sykehussektoren for å slette institusjonenes gjeld. Disse medlemmer finner en slik holdning betenkelig. Disse medlemmer peker også på at budsjettposten ikke er en overslagsbevilgning og at avviket er betydelig.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Komiteen viser til at posten foreslås redusert med 8 mill. kroner på grunn av at aktiviteten har vært lavere enn forventet. Komiteen viser til at tilskuddet til leirskole fra 1. januar 2003 ble innlemmet i rammetilskuddet. Lavere aktivitet kan derfor være uttrykk for at kommunene velger å nedprioritere leirskole. Komiteen mener leirskole er et viktig pedagogisk, faglig og sosialt tilbud som alle elever en gang i løpet av grunnskolen bør få tilbud om. Komiteen ber derfor departementet følge utviklingen og gi tilbakemelding til Stortinget på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at praksisen rundt gratisprinsippet når det gjelder leirskoleopphold har blitt praktisert svært forskjellig rundt om i de ulike kommunene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har lagt deler av støtten til leirskoleopplæring inn i rammetilskuddet til kommunene fremfor å videreføre statlig støtte som øremerkede midler. Disse medlemmer mener dette vil svekke tilbudet til elevene, og medføre at færre elever får muligheten til å benytte seg av denne undervisningsformen. Disse medlemmer mener de 8 mill. kroner som er mindreforbruk på denne bevilgningen på grunn av lavere aktivitet enn forutsatt, gjøres overførbar til budsjettet for 2004 og øremerkes. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, bidra til at flere kommuner har muligheten til å sende elever på leirskoleopphold. Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der Fremskrittspartiet igjen foreslår at statlige bevilgninger til både drift av - og opphold ved - leirskoler igjen øremerkes fra og med budsjettet for 2004.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Komiteen merker seg at post 45 foreslås økt med 10,5 mill. kroner øremerket kjøp av utstyr til klokkedykkerutdanning. Komiteen viser til flertallsmerknaden under kap. 232 i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003). Flertallet ba Regjeringen komme tilbake med forslag til finansiering. Komiteen anser forslaget om å øke post 45 som svar på flertallets merknad.

Kap. 240 Private skoler mv.

Komiteen viser til at underforbruket på post 70 Tilskudd er 185,6 mill. kroner; dette er forklart med at færre skoler enn forventet har fått godkjenning. Dessuten er færre skoler startet opp enn det som var forutsatt. Komiteen viser til at underforbruket utgjør over 10 pst. av bevilget beløp.

Komiteen viser til det store underforbruket og ber departementet vurdere bakgrunnstallene som danner grunnlaget for bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det er foreslått å gi private videregående skoler kompensasjon for økte pensjonsutgifter. Flertallet legger til grunn at når det foreslås å gi kompensasjon, er de økte pensjonsutgiftene for de offentlige skolene i sin helhet blitt kompensert av fylkeskommunene og fremkommer som økning i normalsatsen. Det betyr at skolen ikke er pålagt å spare inn på andre områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddsposten med netto 160 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at begrunnelsen er at færre private skoler enn forventet har startet opp i 2002-2003. Slik disse medlemmer ser det kan dette skyldes sen søknadsbehandling eller mangelfull informasjon om de nye lovendringene som er vedtatt. Disse medlemmer mener derfor at midlene burde vært overført. Disse medlemmer viser til at post 70 er en overslagsbevilgning, men legger til grunn at tilsvarende merforbruk i 2004 møtes med tilsvarende forslag om tilleggsbevilgning tidlig i kalenderåret 2004. På denne måten mener disse medlemmer at ekstra midler kan få positiv effekt for skoleåret 2004/2005. Disse medlemmer peker på at lov om frittstående videregående skoler skal behandles våren 2004. Dette vil forhåpentligvis medføre at nye videregående frittstående skoler kan starte opp og/eller eksisterende skoler utvide virksomheten allerede fra skole­året 2004-2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot å gi private videregående skoler kompensasjon for økte pensjonsutgifter i den offentlige skole fordi det ikke er godtgjort at dette har ført til økning i normalsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å redusere tilskuddsposten med 185,6 mill. kroner, idet forslaget om kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70 ikke tas til følge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går i sitt forslag også imot kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Musikk Instrument Akademiet ikke fikk justert sine satser ut over vanlig priskompensasjon, ved den omfattende justeringen som ble foretatt på grunnlag av nye Kostra-tall. Disse medlemmer foreslår å øke støtten over post 70 til Musikk Instrument Akademiet med 2,5 mill. kroner for 2003. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Disse medlemmer foreslår samlet å redusere bevilgningen over post 70 med 183,1 mill. kroner.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen av samlingene ved fem statlige museer, deriblant de tre universitetsmuseene. Undersøkelsen avdekket at de fem museenes samlinger i mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende faktorer (klima, lys, biologisk nedbryting, manglende renhold), og at de tiltak som er truffet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser er til dels utilstrekkelige. I tillegg sier Riksrevisjonen at nedbrytende prosesser forløper langsomt og at en fortsatt oppbevaring under så dårlige forhold som i dag, må forventes å medføre enda større skader på gjenstandene over tid.

Komiteen viser til at det foreslås å øke post 1 med 3,7 mill. kroner. Komiteen stiller seg positiv til at bevilgningene økes, men vil samtidig understreke at flere av de mest vesentlige mangler ved oppbevaringsforholdene ved de undersøkte museene ikke vil kunne rettes på uten at det foretas betydelige større investeringer i bygningsmassen. Dette skyldes blant annet at flere av museumsbygningene er verneverdige.

Komiteen vil understreke at departementene har det overordnede ansvar for å påse at samlingene bevares og sikres på en forsvarlig måte, og forutsetter at det gjennomføres styringsmessige forbedringer på alle nivåer i styringskjeden fra departement til museum. Komiteen har merket seg at departementene allerede har satt i gang en del utbedringsarbeid, og forutsetter at dette videreføres og forankres i alminnelige aksepterte faglige normer.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), jf. nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen viser til omtale av selskapet Protevs AS i budsjettet for 2002 og 2003. Nødvendig og lovet selskapskapital mangler fortsatt. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner på ny post 61 Tilskudd til egenkapital i selskapet Protevs AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at bygging av nytt odontologibygg er prioritert som nr. 2 blant de 8 byggeprosjektene som er omtalt i Regjeringens budsjett for 2004 innen U&H-sektor. Disse medlemmer er kjent med at bygget forutsettes oppført på tomten der det fraflyttede PKI-bygget står, og bevilger derfor på post 1 Driftsutgifter et beløp på 6 mill. kroner øremerket riving av dette bygget. Beløpet forutsettes overførbart.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringens tilleggsbevilgning på dette kapitlet er svært betydelig. Disse medlemmer støtter de økede bevilgningsforslag som Regjeringen har lagt frem, men har merket seg at budsjettavvikene på de enkelte poster er betydelige. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette en redegjørelse for hvordan budsjettanslagene for Statens lånekasse for utdanning beregnes.