Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

8. Høyspesialiserte tjenester

For å sikre nasjonal styring og prioritering av høyspesialiserte funksjoner mener departementet at staten fortsatt bør bestemme hva som skal være landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentre, og ved hvilke RHF disse skal være lokalisert.

Departementet foreslår at staten ikke lenger skal bestemme hva som til enhver tid er flerregionale funksjoner. RHF forutsettes å inngå et samarbeid om lokalisering av funksjoner som det ikke er rasjonelt å etablere i alle regioner samt å etablere nødvendige avtaler om kostnadsdeling eller kjøp av tjenester. Ved uenighet skal staten kunne avgjøre lokalisering av flerregionale funksjoner, og statens mulighet til å pålegge RHF å opprette eller avvikle slike funksjoner bør derfor etter departementets mening opprettholdes.

Departementet foreslår at dagens øremerkede tilskudd til landsfunksjoner og flerregionale funksjoner avvikles fra og med 2004. Midlene foreslås innlemmet i basisbevilgningen til RHF og fordelt i tråd med fastsatte kriterier. Ved etablering av nye høyspesialiserte funksjoner forutsettes det at RHF sørger for kostnadsdekning gjennom avtaler med øvrige RHF. RHF må da i samarbeid vurdere behovet for behandlingstilbudet opp mot andre behov. Staten vil som eier kunne stille krav til innholdet i avtalene dersom det ikke blir enighet mellom RHF.

Departementet foreslår at det utvikles mer treffsikre og spesifikke DRG for høyspesialisert behandling på flere områder enn i dag.

Departementet foreslår å avvikle ordningen med statlig normerte gjestepasientpriser for lands- og flerregionale funksjoner fra 2004 og vil også vurdere dette for det øvrige gjestepasientoppgjøret. Det legges til grunn at RHF inngår avtaler om gjestepasientoppgjør for høyspesialiserte funksjoner der det også ses hen til kostnadene for tilsvarende behandling i andre land. Ved uenighet vil staten kunne avgjøre forutsetningene for det økonomiske oppgjøret.

Departementet antar at dette vil kunne bidra til at den geografiske fordelingen av pasienter ved de høyspesialiserte funksjonene blir noe jevnere.

Det foreslås å videreføre ordningen med statlig tilskudd til nasjonale kompetansesentre. Forskning som drives i regi av nasjonale kompetansesentre, og som resulterer i publikasjoner og doktorgrader, vil omfattes av forslag om ny finansieringsmodell for forskning.

Det vises til at forslaget i Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) om at pasienten ved eventuelt brudd på individuelt fastsatt tidsfrist for behandling vil ha rett til å få behandling ved privat sykehus eller i utlandet, vil innebære et sterkt økonomisk insentiv for RHF til å legge til rette for at nødvendig behandling gis innen fastsatte tidsfrister. Det uttales at dette innbefatter å inngå avtaler med sykehus som har lands- og flerregional funksjon for cochlea-operasjoner slik at tilstrekkelig tilbud sikres. Departementet forutsetter at RHF blir innbyrdes enige om hvilke priser som skal betales for diagnostikk og behandling også ved landsfunksjoner. Helsedepartementet vil som eier instruere foretakene for å få dette til om nødvendig.

Komiteen sier seg enig i forslaget om at staten fortsatt skal bestemme hva som skal være landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentre, og hvor disse skal ligge. Dessuten er det gode grunner, både kvalitetsmessige og ressursmessige, til at slike funksjoner ikke kan spres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er på samme måte enig i at staten ikke skal bestemme hva som skal være flerregionale funksjoner. Med det ansvar RHF har for helsetilbudet til regionens befolkning, er det naturlig at RHF tar dette ansvaret og inngår nødvendig samarbeid med hverandre om oppgaveløsning.

Komiteen mener at staten skal ha full mulighet til å pålegge RHF å opprettholde eller avvikle flerregionale funksjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det er svært viktig å ikke bygge ned de miljøer ved Rikshospitalet eller andre regionsykehus som har høyspesialisert kompetanse, slik at tunge fagmiljøer splittes opp med fare for at pasienter som har behov for høyspesialisert behandling, kan få et dårligere tilbud i framtida enn det de har i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter av den formening at staten fortsatt bør ha et ansvar for å bestemme hvor de flerregionale funksjoner skal ligge, slik ordningen er i dag.

Komiteen støtter opplegget for tilskudd til høyspesialisert pasientbehandling og diagnostisering som innebærer at øremerkede ressurser til landsfunksjoner og flerregionale funksjoner fra 2004 legges inn i RHF sine basisbevilgninger etter bestemte kriterier. Dette vil være i tråd med RHF sitt "sørge for"-ansvar for sitt geografiske område.

Komiteen er fornøyd med at tilskuddet til de lands- og flerregionale funksjonene innlemmes i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Komiteen understreker sterkt at det haster med å få utviklet mer treffsikre og spesifikke DRG der det mangler for den høyspesialiserte behandling. Komiteen mener at dette arbeidet må prioriteres og ikke ta to til tre år som departementet antar.

Komiteen er enig i at det settes i gang et arbeid for å utvikle mer spesifikke og tilfredsstillende refusjoner for høyspesialiserte behandlinger, eksempelvis innsettingavcochlea-implantater.

Komiteen ser at det er store forskjeller mellom regionene når det gjelder pasientenes tilgang til høyspesialiserte funksjoner og tjenester. Det vises til at departementet sier at for eksempel en Akershus-pasient har ca. tre ganger høyere sannsynlighet enn en Tromsø-pasient for å bli henvist til en landsfunksjon. Årsakene til dette er trolig mangeartede. Komiteen gir sin tilslutning til at en avvikler ordningen med statlige normerte gjestepasientpriser for lands- og flerregionale funksjoner samtidig som dette skal vurderes for den øvrige delen av gjestepasientoppgjøret. Komiteen er innforstått med at RHF inngår avtaler om gjestepasientoppgjør for de høyspesialiserte funksjonene. Komiteen er også enig med departementet i at dersom uenighet oppstår, skal staten avgjøre forutsetningene for det økonomiske oppgjøret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en del av den høyspesialiserte behandlingen er underfinansiert, og mener at det er viktig at refusjonssatsene gjennom utviklingen av DRG-poeng og innsatsstyrt finansiering samsvarer med det som er god og anerkjent medisinsk praksis. Flertallet vil klart understreke at selv om en nå går bort fra normerte priser på høyspesialisert behandling, så må ikke dette føre til at de avtaler som skal gjøres mellom regionale helseforetak og de enkelte helseforetak som utfører høyspesialisert behandling, blir satt lavere enn det kostnadsnivå som ligger til grunn for å utføre disse helsetjenestene.

Ei underfinansiering vil både kunne undergrave helseforetakenes økonomi og kvaliteten på behandlingen.

Komiteen viser til at nasjonale kompetansesentre har oppgaver som utføres bare ett sted, der forskning, kompetansebygging og kompetansespredning er hovedelementer. Derfor bør disse finansieres gjennom statlige tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at tilskuddet til ulike kompetansesentra fortsatt får egen post i statsbudsjettet.