10. Fordelingskriterier og kapital
Det redegjøres for Hagen-utvalgets forslag til kostnadsnøkler for fordeling av aktivitetsuavhengige tilskudd, og departementet mener at disse danner et godt utgangspunkt for fordeling av basisbevilgning mellom RHF. Men å kun legge nøklene til grunn for fordelingen av midler vil gi større omfordelingsvirkninger enn departementet vil tilrå. Det foreslås derfor løsninger som gjør at ressursfordelingen endres i retningen som kostnadsnøklene indikerer, samtidig som en også legger noe vekt på dagens fordeling.
Departementet går inn for at midler til dekning av avskrivninger på realkapital tilføres gjennom basisbevilgningen. Departementet har lagt vekt på at ansvaret for beslutninger knyttet til investeringer i all hovedsak er lagt til RHF.
Departementet mener at dersom bevilgningen som dekker kostnader knyttet til avskrivninger, skal følge samme fordeling som den øvrige basisbevilgningen, vil dette gi uønskede utslag i forhold til nivået på realkapital i de enkelte RHF. Det foreslås derfor at denne delen av bevilgningen håndteres særskilt slik at man både legger vekt på den faktiske fordelingen av realkapital og kostnadsnøklene. Departementet foreslår at en tar hensyn til fordelingen av gjestepasienter når en fordeler inntekter for å dekke avskrivninger.
Det påpekes at bruk av kostnadsnøklene vil innebære til dels store omfordelinger av kapital mellom RHF i forhold til dagens fordeling. Departementet har vurdert at omfordelingene er for store sett i forhold til å sikre et forsvarlig aktivitetsnivå i alle de fem RHF. Det foreslås derfor at inntektene til å dekke avskrivninger blir fordelt med 50 prosent vekt på nåværende fordeling av realkapitalen og 50 prosent vekt på kostnadsnøkler. Forslaget innebærer økte overføringer til Helse Øst og Midt-Norge RHF og mindre overføringer til Helse Sør, Helse Vest og Helse Nord RHF.
Det påpekes at i likhet med fordeling av inntekter for å dekke avskrivninger innebærer bruk av kostnadsnøkler på den øvrige basisbevilgningen også betydelig omfordeling sammenliknet med dagens inntektsfordeling. For å dempe utslagene for RHF foreslås det at basisbevilgningen fordeles med 50 prosent vekt på dagens fordeling og med 50 prosent vekt på kostnadsnøklene. Men også disse omfordelingsvirkningene er større enn departementet vil tilrå spesielt med hensyn til Helse Nord RHF. Det foreslås derfor et eget tillegg til Helse Nord RHF. Tillegget finansieres med et prosentvis like stort trekk fra regioner som skal få økte overføringer etter den foreslåtte inntektsfordelingen, dog slik at ingen av disse regionene skal få en lavere inntekt enn dagens nivå på overføringene.
Etter Helsedepartementets vurdering vil det undergrave systemets legitimitet hvis overgangsperioden mellom nåværende og nytt inntektssystem blir for lang. Det vises til at fem år tilsvarer det som nå brukes i inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet foreslår at dette legges til grunn også for RHF.
Det foreslås at kostnadsnøklene først skal gjelde fra budsjettåret 2005.
Komiteen viser til at en av målsettingene med helsereformen var å få til et mer likeverdig helsetilbud over hele landet. I denne sammenheng drøftet også sosialkomiteen i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002–2003) eventuelle skjevheter i overføringen mellom regionene og tiltak for å rette opp dette.
Komiteen konstaterer at Hagen-utvalget har gått relativt grundig inn på dette og foreslått et sett av kriterier for både somatikk og psykiatri og for tilførsel av midler til dekning av avskrivninger på bygg og anlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at om en kun skulle legge en nøkkel til grunn basert på disse kriteriene, ville dette gi store omfordelingsvirkninger mellom regionene. Flertallet mener, uten å ha mulighet til å foreta noen tekniske beregninger av departementets forslag, at departements vurdering om at basisbevilgningen fordeles med 50 prosent vekt på dagens fordeling og 50 prosent vekt på kostnadskriteriene må legges til grunn.
Komiteen merker seg at også dette vil gi større omfordelinger enn hva som synes håndterbart, spesielt for Helse Nord. Komiteen støtter derfor departementets forslag om å legge inn et tillegg til Helse Nord, finansiert innenfor totalrammen. Komiteen mener i likhet med departementet at nye kostnadsnøkler med virkning allerede fra 2004 vil kunne få uønskede virkninger for tjenestetilbudet. Komiteen vil her vektlegge de betydelige omstillingskrav som allerede ligger på RHF utenom dette ovennevnte forholdet. Komiteen er derfor enig i at omleggingen starter fra 2005 med innfasing over fem år tilsvarende det som brukes i inntektssystemet for kommunesektoren.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår at midler til dekning av avskrivninger på realkapital, dvs. bygg og anlegg, tilføres gjennom basisbevilgningen, bl.a. ut fra at RHF i all hovedsak har ansvar for investeringsbeslutninger. Komiteen tar ikke stilling til nivået på de inntektene som skal dekke avskrivninger.
Komiteen mener i likhet med departementet at verdisettingen av foretakenes kapital er et sentralt element. Komiteen merker seg at departementet legger til grunn at dersom bevilgningen som dekker kostnader knyttet til avskrivninger, skal følge samme fordeling som den øvrige basisbevilgningen, så ville dette gi uønskede utslag i forhold til realkapitalen i de enkelte RHF. Departementet legger derfor til grunn både den faktiske fordeling av realkapital og kostnadsnøklene.
Komiteen merker seg også at departementet mener at gjestepasientstrømmene skal tillegges vekt, noe som illustreres ved at Rikshospitalet HF er dimensjonert for å dekke deler av behovet i f.eks. Helse Øst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at Regjeringen må vurdere hvorvidt bevilgningene til Helse Vest er riktig sett i forhold til de øvrige foretakene. Disse medlemmer vil understreke at en slik avklaring må skje snarest mulig.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å komme tilbake med en ny vurdering av fordelingskriterier. Disse medlemmer mener det er et stort spørsmål om man har det grunnlagsmateriale som trengs slik at man kan fange opp og ta hensyn til endringer i behandlingsbehov, og ikke minst utjevne de forskjeller som allerede eksisterer mellom og innen helseforetakene. Disse medlemmer mener derfor det er behov for flere og mer dekkende grunnlagsdata for å vurdere ny inntektsfordeling og kostnadsnøkkel. Dette gjelder i særlig grad psykiatrien. Disse medlemmer mener derfor at et grunnleggende arbeid må gjøres for å skaffe grunnlagsdata og oversikt over befolkningens helsetilstand forut for arbeidet med å vurdere ny inntektsfordeling og kostnadsnøkkel. Disse medlemmer vil peke på at både RHFene, fylkeskommuner og kommuner er ansvarlig for befolkningens helse på hver sine områder, og at det derfor må til et sterkere samarbeid på dette området. Arbeidet bør etter disse medlemmers oppfatning settes i gang allerede i 2004, og samordnes med andre tiltak for samme formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar stor sans for Hagen-utvalgets forslag til fordeling av kapital og hadde gjerne sett at Regjeringen hadde gått for dette. Disse medlemmervil imidlertid ikke ta opp forslag om fordeling på bakgrunn av Hagen-utredningens innstilling.
Disse medlemmervil anbefale at den nye fordeling av basisbevilgning og kriterier for disse gjøres så raskt som mulig, idet det i dag finnes stor misnøye i enkelte regionale foretak som synes seg forfordelt når det gjelder basisbevilgning. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Helse Vest som helt siden reformen ble igangsatt åpenbart har vært underfinansiert på grunn av gal fordeling.