2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, slutter seg til Regjeringens forslag om endringer i statsbudsjettet for 2003.

2.2 Kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4594

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilretteleggingstilskuddet er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet med virkning fra 22. mars 2002. Etter en treg start økte bruken av tilretteleggingstilskuddet mot slutten av 2002, og økte meget sterkt utover våren 2003. Det ble klart tidlig at bevilgningen ville være oppbrukt allerede ved utgangen av juni. Dette viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk i gang nødvendig aktivitet for tilrettelegging for å gjøre det mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i jobb.

Flertallet viser til brev fra Rikstrygdeverket av 26. juni 2003 der det vises til at Sosialdepartementet informerer om at ordningen med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker opphører inntil videre. Departementet endret forskriftens varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med 24. juni 2003.

Flertallet er sterkt uenig i Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært informert om behovet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og forslag til tilleggsbevilgning til formålet burde vært fremmet.

Antall sykemeldte steg og arbeidsløsheten øket raskt utover våren, også blant yrkeshemmede. Det er derfor ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede skulle settes ned for å finansiere en helt nødvendig og prioritert oppgave under IA-avtalen. Tvert imot ville det vært i tråd med intensjonen i et samlet Storting å styrke begge postene. Å finansiere tiltak for syke med kutt i tiltak for de arbeidsledige, viser Regjeringens fordelingspolitikk i praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke tilfreds med Regjeringens oppfølging av IA-avtalen og innsats mot arbeidsløshet og forventer at Regjeringen styrker innsatsen og følger opp IA-avtalen med nødvendige bevilginger slik at Trygdeetatens arbeidslivssentre får økt antall stillinger fra dagens nivå på 420 til 600, slik det var forutsatt da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001.

Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

2.3 Kap. 2541 Dagpenger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen legger opp til en økning på 480 mill. kroner til dagpengeutbetalinger. Disse medlemmer mener at praksisen med å kun drive bøtende budsjettering er gal, og viser til Dokument nr. 8:92 (2002-2003), hvor Fremskrittspartiet fremmet en rekke forslag som ville sørget for en annen virkemåte i økonomien som ville fjernet behovet for bøtende tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at den store økningen i utbetalinger til dagpenger, burde ført til en raskere satsing både på aktivitetsøkninger som ville skapt mange arbeidsplasser og til økt satsing på kvalifisering og kompetanseheving gjennom Aetat.

Komiteen viser til sine respektive fraksjoners forslag og merknader om strakstiltak mot arbeidsledighet i Innst. S. nr. 260 (2002-2003), Innst. S. nr. 263 (2002-2003) og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).

2.4 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Komiteen har merket seg at veksten i antall mottakere av attføringspenger har vært noe lavere enn tidligere lagt til grunn, og at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår å redusere kap. 2543 post 70 Attføringspenger med 54 mill. kroner. Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg skjerpet inn kravet om at attføring skal være forsøkt før det kan gis uførepensjon, og at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Komiteen vil understreke at en viktig målsetting er at gjennomstrømningen av personer på attføring er god, og at en størst mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid.

Komiteen visert til brev fra arbeids- og administrasjonsministeren datert 1. desember 2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises til at det gjennomsnittlig er registrert 77 100 yrkeshemmede i løpet av de første 10 måneder i 2003. Dette tilsvarer en vekst i antall yrkeshemmede på 7,5 pst. i forhold til samme periode i 2002. Samtidig har gjennomsnittet av antall attføringspengemottakere etter de første 10 måneder i 2003 økt med om lag 5 900 personer sammenlignet med gjennomsnittet etter samme periode i 2002. Komiteen viser til at dette utgjør en vekst i utbetalingene i attføringspenger fra 2002 til 2003 med om lag 1 150 mill. kroner, tilsvarende om lag 19 pst.

Komiteen har merket seg at til tross for økningen i antall mottakere av attføringspenger i 2003, har veksten vært noe mindre enn det som opprinnelig ble lagt til grunn i budsjettet for 2003. På denne bakgrunn gir komiteen sin tilslutning til at bevilgningen reduseres med 54 mill. kroner.

Komiteen viser til at som følge av nytt kostnadstak for utdanning, ble det i Regjeringens bevilgningsforslag til attføringsstønader i 2003 lagt til grunn en innsparing i utgiftene til stønad til skolegang på 50 mill. kroner. Komiteen har merket seg at en foreløpig gjennomgang av virkninger av innføring av kostnadstak bekrefter anslaget på innsparing i 2003.

Komiteen er oppmerksom på at utgiftene i attføringsstønader medregnet utgifter til skolemateriell i stor grad følger utviklingen i antall attføringspengemottakere. Komiteen har merket seg at redusert bevilgningsbehov til attføringsstønad hovedsakelig henger sammen med at antall stønadsmottakere med rett til stønad til barnetilsyn er færre enn forutsatt.

Komiteen viser til at det ytes faste årlige satser, fastsatt av departementet, til dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell til personer som gjennomgår utdanning som ledd i et yrkesrettet attføringstiltak. Personer som på grunn av funksjonshemming har særlig store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan imidlertid få de faktiske utgifter dekket. Komiteen har merket seg at de faste satsene reguleres årlig og følger skoleåret.

Komiteen viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).