Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, har merka seg at departementet har kome med framlegg om relativt store endringar i budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2003. Komiteen ser på dei fleste endringane som tekniske, eller som resultat av tidlegare vedtak. Komiteen viser også til at fleire av endringane skuldast valutakursendringar.

Komiteen er samd i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan overskride visse løyvingar, mot tilsvarande meirinntekt under andre inntektspostar.

Vidare aksepterer komiteen at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gje Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gje tilsegner om nye garantiar for inntil 115 mill. kroner, av dette 75 mill. kroner til driftskreditt i fiskeindustrien, men slik at totalramma for nytt og gammalt ansvar ikkje overstig 175 mill kroner.

Komiteen meiner også at løyvinga under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond post 96 Lån til distriktsretta ordning kan gjerast overførbar ved tilføying av stikkordet "kan overførast".

Kap. 950 Forvalting av statleg eigarskap

Post 91 (Ny) Statkraft SF, tilførsel av egenkapital

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til at Stortinget den 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 289 (2002-2003) vedtok å be Regjeringa seinast i samband med statsbudsjettet for 2004 å tilføra ny eigenkapital for å styrka Statkraft. Dette vedtaket er ikkje følgt opp av Regjeringa.

Det er over eitt år sidan Statkraft bad om kapitalpåfylling. Selskapet har enno ikkje fått svar på den søknaden. Det hastar no med ei avklaring på dette spørsmålet.

Fleirtalet syner til at Regjeringa våren 2002 varsla at ho ville koma til Stortinget med ei eiga sak om Statkraft, jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002):

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2002 med en gjennomgang av utviklingen i Statkraft og næringen for øvrig, jf. Innst. S. nr. 200 (2000-2001), jf. også St.prp. nr. 1 (2001-2002), fra Olje- og energidepartementet."

Snart 2 år seinare er denne saka enno ikkje komen.

Stortinget har tidlegare dratt opp retningsliner og vedteke strategi for Statkraft. Bortfall av statsgaranti og brot med vedteken utbyttepolitikk for selskapet har sett selskapet i ein situasjon der ein ikkje kan følgja opp Stortinget sine vedtak.

Ein del av motivasjonen bak vedtaket den 18. juni 2003 var Oslo kommune sine planar om sal av aksjane sine i Hafslund ASA. Desse aksjane er per i dag ikkje til sals. Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa har varsla at ein skal koma til Stortinget med ei heilskapleg sak om Statkraft. Eigenkapitalsituasjonen til selskapet vil vera ein del av den saka.

For å gjera selskapet i stand til å ta vare på den strategien Stortinget tidlegare har dratt opp, vil fleirtalet løyva 4 mrd. kroner no. Desse partia vil koma tilbake til spørsmålet om ytterlegare styrking av eigenkapitalen i samband med handsaminga av den varsla saka om Statkraft.

Fleirtalet meiner at delar av den nye kapitalen må brukast til investeringar i ny fornybar produksjon i Noreg, og strekar under verdien av at Statkraft fortsatt skal vere eit miljøvennleg selskap. Fleirtalet vil òg streke under at Statkraft må vere 100 pst. statleg eigd, og at dagens føretaksmodell er ein god organisasjonsform. Det er viktig at Noreg har ein strategi for å sikre nasjonalt eigarskap til kraftressursane. Fleirtalet meiner difor at det er viktig at også andre offentlege eigarar enn Statkraft vert sette i stand til å kjøpe når kraftressursar er til sals.

Fleirtalet viser til Innst. S. nr. 200 (2000-2001) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF:

"Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Olje- og energidepartementet der det vises til at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte konkurransen fra store internasjonale selskaper. Der heter det også at:

"Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i henhold til retningslinjer gitt til selskapet er det styret og foretakets ledelse som på forretningsmessig grunnlag bør foreta investeringsbeslutninger. Dette flertallet mener det er nødvendig å gi Statkraft økte ressurser for å kunne oppfylle de målsettinger Stortinget har trukket opp.

Dette flertallet viser til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen, ligger fast. Dette flertallet viser videre til at Statkrafts oppkjøpspolitikk skal iverksettes i henhold til vedtatte retningslinjer.

Ved å tilføre Statkraft kapital legges det til rette for fortsatt betydelig offentlig eierskap over norsk vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner selger seg ut."

Fleirtalet fremmer fylgjande forslag:

"I

I statsbudsjettet for 2003 vert det gjort følgjande endringar:

II

Stortinget ber Regjeringa leggja til rette for at også andre offentlege eigarar kan kjøpa når norske kraftressursar vert til sals. Regjeringa må også greie ut Statkraft sin struktur og kva som må gjerast for å sikre offentleg eigarskap og investeringar i ny fornybar energiproduksjon."

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at løyvingar og kapitaltilførsel av ein slik storleik bør underleggjast ei grundig sakshandsaming som inkluderer vurderingar av selskapet sin eigenkapital, kapitalstruktur og framtidige strategi. Desse medlemene viser til at Regjeringa arbeider med sentrale spørsmål i denne samanhengen, som til dømes handsaminga av heimfall, konkurransen i kraftmarknaden og ESA si haldning til om Noreg held seg innanfor EØS-avtala på desse områda. Desse medlemeneviser til at Regjeringa på denne bakgrunnen vil koma med framlegg til Stortinget i vårsesjonen 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtaket ved behandlingen av Dokument nr. 8:114 (2002-2003) og Innst. S. nr. 289 (2002-2003). 18. juni 2003 der Regjeringen ble pålagt, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp pålegget fra Stortinget.

Disse medlemmer minner om at bakgrunnen for Stortingets vedtak om kapitaltilførsel til Statkraft var foretakets sterkt reduserte kredittverdighet på grunn av at staten hadde gått ut av sitt garantiansvar som følge av lov om statsforetak. Videre har staten som eier tatt ut nesten hele resultatet i utbytte gjennom flere år i tillegg til at foretaket fortsatt er pålagt en rekke sektorpolitiske oppgaver.

Disse medlemmer viser til at bortfallet av statsgarantien stiller Statkraft på linje med andre aktører i kraftbransjen konkurransemessig. Samtidig har selskapets posisjon i forhold til konkurrentene blitt vesentlig svekket gjennom et utbytteuttak i størrelsesorden 95 pst., for øvrig i strid med Stortingets vedtak i 2000 om maksimalt utbytte på 50 pst. Disse medlemmer vil også påpeke at de sektorpolitiske oppgavene Statkraft er pålagt utgjør en vesentlig negativ verdi for foretaket og svekker dets muligheter til å konkurrere på like vilkår med andre aktører.

Disse medlemmer viser til brev datert 18. desember 2002 fra Statkrafts styre til Nærings- og handelsdepartementet i den hensikt å få klarlagt rammebetingelser.Dissemedlemmer konstaterer at departementet ennå ikke har fastlagt de nødvendige rammebetingelser som kan utløse potensialet for fremtidig verdiskapning. Dissemedlemmer mener staten må utvise godt eierskap blant annet gjennom forutsigbarhet og gjennom å legge til rette for en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets pålagte oppgaver. Derfor haster det å få rammebetingelsene på plass slik at Statkraft kan komme ut av en situasjon preget av usikkerhet og dermed bedre inntjeningsmulighetene på vegne av eierne, det norske folk.

Disse medlemmer legger til grunn at Norge trenger en konkurransedyktig aktør i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig, ikke minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Disse medlemmer minner om at denne sektoren er under meget rask omstrukturering og konsolidering i Norden og Europa. Derfor mener disse medlemmer at Statkraft må gis like vilkår med konkurrentene. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking av Statkrafts egenkapitalsituasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer: