Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen viser her til komiteens kommende behandling av forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen som er oversendt Stortinget til behandling.

Komiteen viser til den fremlagte årsmeldingen og mener at den gir et godt uttrykk for Riksrevisjonens virksomhet i 2002. Riksrevisjonen får, etter komiteens oppfatning, en viktigere og viktigere rolle i forhold til å følge opp den virksomhet som forvaltningen utøver. Stadig tøffere krav til effektivitet i forvaltningen, pågående endringsprosesser, samt at forvaltningen vokser i omfang og er i stadig endring gjør at det er viktig at staten har et effektivt organ som kan gjøre en grundig kontroll med det arbeid som forvaltningen utfører. For Stortinget er det også viktig at Riksrevisjonen fører en effektiv kontroll med om forvaltningen følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002. Komiteen viser til at det i 2002 ble oversendt syv forvaltningsrevisjonsprosjekter til Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Tre forvaltningsrevisjonsprosjekter ble avsluttet etter foranalysen eller under hovedanalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 31 i 2003. Oppfølgingen av ni forvaltningsrevisjonsprosjekter som ble behandlet av Stortinget i 1999 ble omtalt i Dokument nr. 3:1 (2002-2003). To administrative rapporter er oversendt komiteen til orientering.

Komiteen viser for øvrig til at Riksrevisjonen fra og med regnskapsåret 2001 har iverksatt en ordning med et avsluttende revisjonsbrev til alle reviderte virksomheter. Komiteen viser her til at det i 2002 ble avgitt 276 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merknader, 36 med betydelige merknader og 2 med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes.

Komiteen synes at antall saker med merknader er forholdsvis høyt og mener at dette kan tyde på at forvaltningen må innskjerpe sine rutiner. Komiteen mener også det er viktig at Riksrevisjonen følger tett opp de regnskaper som har fått anmerkninger, slik at de angjeldende etaters rutiner blir innskjerpet.

Komiteen har med interesse merket seg orienteringen i kapitlet om forvaltningsrevisjon og vil bemerke at en økt grad av forvaltningsrevisjonsprosjekter er ønskelig.

Komiteen er av den oppfatning at forvaltningsrevisjonsrapporter må være resultatorienterte. Det vil si at Riksrevisjonen konkret gjennomgår resultatene i tjenesteproduksjonen både med sikte på om de er i tråd med Stortingets forutsetninger og om resultatene for virksomheten er nådd på en slik måte at brukerne er tilfredse. I undersøkelser hvor brukertilfredshet står sentralt, kan brukerundersøkelser være et egnet virkemiddel for å få fram hvilket syn de brukere som er avhengige av tjenesten har på den kvaliteten som tilbys. Lav brukertilfredshet i tjenesteproduksjonen rettet mot enkeltpersoner og bedrifter må innebære en endring hos det utførende organ. Komiteen ber Riksrevisjonen ha et økt fokus på slike prosjekter i tiden som kommer.

Komiteen vil understreke at forvaltningsrevisjon med fordel også kan foretas av særlig vellykkede prosjekter for på den måten å gi viktige innspill til forvaltningen i dens videre arbeid.

Komiteen er også tilfreds med at Riksrevisjonen har lagt ved oversikt over de påbegynte forvaltningsrevisjonsprosjektene som videreføres, jf. komiteens merknader til årsmeldingen for 2001, jf. Innst. S. nr. 213 (2001-2002).

Komiteen viser videre til at selskapskontrollen i 2002 har omfattet 30 heleide og 33 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, åtte virksomheter organisert ved særlov og 26 studentskipnader. Resultatet av kontrollen for regnskapsåret 2001 ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:2 (2002-2003).

Komiteen viser til at staten er i besittelse av og har ansvaret for vedlikeholdet av tusenvis av eiendommer og anlegg. Manglende vedlikehold fører til verdiforringelse. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere mulighetene for å synliggjøre hvor meget vedlikeholdsetterslepet og den årlige økningen i dette, representerer.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2002, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.