Innledning

Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand rapporterer om utviklingen i miljøet og om Regjeringens miljøvernpolitikk på de miljøvernpolitiske resultatområdene. De største globale miljøutfordringene vi står overfor er trusselen om menneskeskapte klimaendringer, tapet av biologisk mangfold og bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier.

Regjeringens viktigste tiltak for å møte miljøutfordringene er:

• – Gjennomføre nasjonalparkplanen og gjenstående tematiske verneplaner, samt intensivere arbeidet med skogvern.

• – Intensivere arbeidet mot helse- og miljøfarlige kjemikalier.

• – Nasjonal oppfølging av Kyotoprotokollen, og tiltak overfor de norske utslippene også før 2008.

• – Arbeide internasjonalt for en mer ambisiøs klima-avtale etter 2012.

• – Forsterke innsatsen for opprydding i forurenset grunn i havne- og fjordområder.

• – Legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene.

• – Følge opp den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD) nasjonalt og internasjonalt, og sørge for å stoppe tapet av biologisk mangfold i tråd med målene fra Toppmøtet.

• – Styrke innsatsen for å sikre naturverdiene i vassdragene.

• – Styrke innsatsen for et helsefremmende og miljøvennlig friluftsliv.

• – Styrke innsatsen for å ta vare på viktige kulturminner.

• – Forsterke innsatsen for å redusere miljøproblemene i de største byområdene.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle mer fleksible og effektive virkemidler - blant annet økonomiske og markedsbaserte virkemidler. Dette kan være forpliktende avtaler, omsettelige kvoter eller miljøavgifter - med grunnlag i prinsippet om at forurenser skal betale. Regjeringen vil legge vekt på forutsigbare rammevilkår for næringslivet og på at miljøkravene kan nås gjennom fleksibel bruk av virkemidler.

Departementene har utarbeidet sektorvise miljøhandlingsplaner, sompresenterer sektorenes miljøutfordringer, sektorvise arbeidsmål og virkemidler og tiltak innenfor de miljøvernpolitiske resultatområdene. Sektormyndighetene skal årlig rapportere om miljøutviklingen i sin sektor til miljøvernmyndighetene, inkl. bruken av virkemidler, som vil bli lagt til grunn for blant annet stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Økt skogvern

Regjeringen mener det er nødvendig å øke skogvernet, og viktigste virkemiddel i denne sammenheng vil være Naturvernloven. Det vil bli prioritert å verne skogtyper i henhold til anbefalinger fra en gjennomført evaluering av skogvernet. Regjeringen vil arbeide med tilpasninger i skogpolitikken med sikte på bedre miljøhensyn, og det er aktuelt med blant annet justeringer i andre skogpolitiske virkemidler.

Regjeringen vil:

• – styrke skogvernet,

• – prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingene fra en faglig evaluering,

• – iverksette en faglig gjennomgang for å klarlegge hvilke tidligere registrerte verneverdige områder som fortsatt har intakte verneverdier som tilsier at vern bør vurderes. Vurdere aktuelle forebyggende tiltak for å forhindre at verneverdiene reduseres i påvente av endelig verneavklaring,

• – på kort sikt avgrense nye kartlegginger til skogtyper som er spesielt viktige for å bevare det biologiske mangfoldet eller som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for,

• – legge opp til aktiv medvirkning fra skogeiernes organisasjoner i arbeidet for å finne frem til områder som kan være aktuelle for vern ("frivillig vern"),

• – gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskogs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder,

• – videreføre en makeskifteordning med sikte på bruk av statens skoger, skoger eid av Opplysningsvesenets fond og kjøp av private skogarealer til makeskifte,

• – videreføre muligheten for at eiere av skog som blir vernet skal kunne velge å selge arealet til staten,

• – videreføre en vederlagsordning for skog som blir båndlagt i verneprosessen.

Regjeringen legger opp til at skogeierne gjennom "frivillig vern"-konseptet aktivt skal kunne gi innspill til arbeidet for økt skogvern. "Frivillig vern" bør kunne bli en viktig arbeidsmåte som bidrar til å redusere konfliktene i vernearbeidet samtidig som faglige hensyn oppfylles, og det er viktig å skaffe praktiske erfaringer med denne arbeidsmåten.

Foreløpige erfaringstall fra det gjennomførte barskogvernet tilsier at samlede kostnader til erstatninger og øvrige prosesskostnader i gjennomsnitt har vært ca. 2-2,5 mill. kroner pr. km2 produktiv barskog. Det videre skogvernet vil imidlertid ikke utelukkende fokuseres på barskog, men også på ulike typer løvskoger, noe som vil trekke ned gjennomsnittserstatningene. Videre kan det generelt antas at en stor del av de gjenværende større områdene med gammel og relativt urørt skog, som er høyt prioritert i de faglige anbefalingene for vernearbeidet, vil befinne seg i vanskelig tilgjengelige områder med relativt høye driftskostnader og begrenset lønnsomhet for skogbruk, og dermed reduserte kostnader til erstatninger. I vernearbeidet legges det opp til at Statskog skal kunne bidra blant annet med større sammenhengende verneverdige skogarealer, og det antas at disse arealene i mange tilfeller vil ha lav lønnsomhet og dermed medføre lave erstatningsutgifter. Hvordan "frivillig vern" vil slå ut på kostnadene i vernearbeidet, er usikkert. Oppsummert gir disse forholdene ifølge meldingen grunnlag for et estimat på i størrelsesorden 1,8 mill. kroner pr. km2 produktiv skog inkl. prosesskostnader ved et framtidig skogvern (2003-kroneverdi), men det understrekes i meldingen at estimatet er usikkert.

Havmiljø

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, utarbeide helhetlige forvaltningsplaner for de kystnære sjø- og fjordområdene i henhold til EUs rammedirektiv for vann, og legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene. Regjeringen vil sikre at målet om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten blir oppnådd.

Formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen skal baseres på utredning av konsekvenser av aktiviteter som antas å ha stor betydning for økosystemene - først og fremst petroleumsvirksomhet, fiskerier, havbruksaktivitet og sjøtransport, i tillegg til konsekvenser av andre ytre påvirkninger - som langtransporterte forurensninger, utslipp fra landbasert virksomhet, klimaendringer og påvirkning fra aktiviteter i Russland.

Forvaltningsplanen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Barentshavet, og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. I den grad det skulle oppstå situasjoner der det synes umulig å oppnå god sameksistens mellom petroleumsvirksomheten og fiskerinæringen, vil behovet for petroleumsfrie fiskerisoner bli vurdert.

Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Regjeringen vil følge opp de tiltak som er beskrevet i St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, og hensynet til biologisk mangfold, skal integreres i relevante samfunnssektorer. Tapet av biologisk mangfold i Norge skal stoppes innen 2010 - i tråd med blant annet vedtak på Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg.

Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utvik­lingsmuligheter.

Når det gjelder virkemiddelbruk og tiltak, vil Regjeringen:

• – Utvikle et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold.

• – Arbeide for utvidet vern av skog.

• – Gjennomføre nasjonalparkplanen og gjenstående tematiske verneplaner.

• – Utvikle en mer helhetlig forvaltning av vannressursene.

• – Videreutvikle arbeidet med ivaretakelse av biologiske og kulturhistoriske verdier i kulturlandskapet.

• – Arbeide for økt beskyttelse av kystsonen og gjennomføre marin verneplan

• – Sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene ved lavest mulig konflikter gjennom å utarbeide ny rovviltmelding.

• – Bevare fjellreven.

• – Arbeide for å bevare de ville laksestammene.

• – Arbeide mot uønskede introduksjoner av fremmede arter og genmodifiserte organismer (GMO).

• – Etablere tilfredsstillende forvaltningsordninger for eksisterende og framtidige verneområder, herunder gode naturoppsynsordninger i nasjonalparker og andre verneområder for å sikre sårbare og truede arter mv.

Regjeringen har startet arbeidet med å bygge opp et kunnskapsbasert og helhetlig forvaltningssystem for biologisk mangfold, som skal være ferdig etablert innen 2007.

Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlov-utvalget (BLUT) er i gang med å utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk mangfold, som skal gi gjennomgående hovedprinsipper for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Friluftsliv

Regjeringen legger resultatet av behandlingen av St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet, jf. Innst. S. nr. 114 (2001-2002), til grunn for det videre arbeid med friluftsliv. Alle skal ha mulighet til å drive helsefremmende trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.

Regjeringen vil:

• – Bedre de grønne oppvekstvilkår for barn og unge.

• – Bedre vilkårene for friluftslivets organisasjoner gjennom å øke driftsstøtten.

• – Styrke samarbeidet med helse- og kulturmyndighetene om stimulering til økt fysisk aktivitet i befolkningen.

• – Øke andelen spillemidler til friluftslivsformål i tråd med vedtak om ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra spillemidlene (jf. Dok. 8:16).

• – Starte forberedelsene til "Friluftslivets år 2005".

• – Styrke allemannsretten ved å følge opp forslagene til lovendringer, kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten i naturområder og strandsonen.

• – Fortsette sikringsarbeidet gjennom å få fram dokumentasjon av det framtidige sikringsbehovet, og å bistå i gjennomføring av eiendomsoverdragelser fra Forsvaret og Kystverket.

• – Bevare grønnstruktur og bymarker.

Kulturminner og kulturmiljøer

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker.

Regjeringen vil i 2003 legge fram en stortingsmelding om kulturminnepolitikken, som bygger på kulturminneutvalgets innstilling NOU 2002:1 Fortid former framtid - utfordringer i en ny kulturminnepolitikk. Kulturminnene skal være en ressurs for samfunnet og for en langsiktig bærekraftig utvikling, og meldingen vil vurdere nødvendige virkemidler.

Overgjødsling og oljeforurensning

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 pst. innen 2005 regnet fra 1985. Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå.

Regjeringen vil innen 2015 sikre en helhetlig forvaltning av ferskvann og kystnære sjø- og fjordområder ved å gjennomføre rammedirektivet for vann i Norge. Direktivet fastsetter miljømål for alt ferskvann og kystnære områder ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen med krav til vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand. Regjeringen vil videreføre og styrke det regionale havmiljøarbeidet, spesielt innenfor OSPAR-konvensjonen (om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav) og Nordsjøsamarbeidet. I tillegg vil det legges vekt på kontakt med Russland blant annet under arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

Det vises i meldingen også til petroleumsvirksomheten og nullutslippsmålet, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, hvor det presiseres at det som hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer - enten det gjelder tilsatte kjemiske stoffer eller naturlig forekommende kjemiske stoffer.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Regjeringen vil:

• – redusere vesentlig utslipp av kjemikalier som etter gitte kriterier er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og kan gi alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø,

• – gjennomføre handlingsplan for bromerte flammehemmere og gjennomføre handlingsplan for PCB,

• – arbeide for å hindre at forbrukerprodukter inneholder miljøgifter,

• – bidra til bedre tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier for både myndigheter, bedrifter og forbrukere,

• – forsterke arbeidet med forurensede fjorder og havner, og arbeidet med forurenset grunn,

• – bidra til innsamling av farlig avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med innføring av sterke virkemidler slik som direkte reguleringer, strenge konsesjonskrav overfor industrien og kontroll overfor de høyest prioriterte miljøgiftene. Regjeringen vil legge en handlingsplan til grunn for det videre arbeidet med å redusere og stanse utslipp av PCB, som skal sikre stans av utslippene av PCB fra produkter innen 2005.

Avfall og gjenvinning

Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

Avfallspolitikken blir satt ut i livet via et samspill mellom en rekke ulike virkemidler og tiltak - lover og forskrifter, avgifter, tilskuddsordninger, bransjeavtaler og informasjonstiltak. De nasjonale resultatmålene for avfall og gjenvinning forventes oppnådd med eksisterende virkemiddelbruk og planlagte justeringer, særlig når disse har fått virke over en lengre periode.

Regjeringen vil:

• – Legge om avgiften på sluttbehandling av avfall blant annet ved å

• • – legge om avgiften slik at den blir lagt direkte på utslippene fra forbrenning,

  • – innføre en tilskuddsordning for levert energi som erstatning for dagens differensierte avgiftsordning.

• – Sikre en helhetlig strategi for behandling av nedbrytbart avfall - herunder vurdere å forby deponering.

• – Skjerpe kravene til sluttbehandling av avfall ytterligere.

• – Arbeide aktivt for å videreutvikle næringslivets ansvar på avfallsfeltet blant annet ved å

• • – sikre økt effektivisering av avfallshåndteringen og økt gjenvinning som følge av endret ansvarsdeling mellom næringsliv og kommuner,

  • – videreføre emballasjeavtalene med næringslivet med ambisiøse gjenvinningsmål, samt inkludere emballasje for farlig avfall,

  • – vurdere ulike tiltak for å sikre forsvarlig miljømessig håndtering av brukte engangsgriller, herunder vurdere produsentansvar,

  • – vurdere endringer i forskrift om elektrisk og elektronisk avfall for å unngå "gratispassasjerer" og sørge for gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om EE-avfall,

  • – vurdere produsentansvarsordning for CCA-impregnert trevirke,

  • – sikre økt innsamling av farlig avfall gjennom økt informasjon og kontroll og særskilte tiltak for enkelte avfallstyper.

Klimaendringer og luftforurensning

Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet, og Norge skal ha en offensiv klimapolitikk. Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990.

Regjeringen vil:

• – være en pådriver i forberedelse og gjennomføring av forhandlinger om en mer ambisiøs global klimaavtale med strengere og mer omfattende utslippsforpliktelser etter utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012,

• – arbeide for at Kyotoprotokollen skal tre i kraft i 2003,

• – innføre et kvotesystem som i perioden 2005-2007 skal virke ved siden av CO2-avgiften, og dekke utslippskilder som i dag ikke har CO2-avgift der dette er praktisk gjennomførbart,

• – legge til rette for at kvotesystemet fra 2008 utvides til å omfatte så mange sektorer som praktisk mulig og trer i stedet for CO2-avgiften,

• – gjennomføre en dialog med industrien om utformingen av enkeltelementene i kvotesystemet,

• – samarbeide nært med andre land - ikke minst EU - om så raskt som mulig å utvikle et internasjonalt kvotemarked,

• – sette i verk eller vurdere en rekke tiltak i tillegg til kvotesystemet for å sikre at Norge oppnår de reduksjoner Kyotoprotokollen krever,

• – utarbeide en strategi for hvordan Norge kan tilpasse seg mulige klimaendringer,

• – satse på forskning, herunder å fortsatt styrke den klimavitenskapelige forskningen, stimulere til analyser av rammevilkår og aktuelle virkemidler i klimapolitikken, og satse på forskning som gjelder utvikling av teknologi som konkret reduserer utslipp av CO2 og andre klimagasser.

De norske utslippene av klimagasser har økt med om lag 5 pst. fra 1990 til 2002, og i framskrivninger fra Finansdepartementet er de samlede utslippene av klimagasser anslått å ville øke med ytterligere 12-13 pst. frem til 2010, dersom ikke tiltakene i Regjeringens klimamelding gjennomføres. I tillegg kommer økning som følge av utslipp fra eventuelle gasskraftverk uten CO2 -håndtering.

Kyotoprotokollen representerer et viktig skritt i den internasjonale klimapolitikken, men det vises til at den ikke er ambisiøs nok i forhold til de klimautfordringene verden står overfor. Regjeringen vil arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale, der i-landene påtar seg strengere forpliktelser etter utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012. En viktig utfordring blir også å inkludere USA og utviklingsland med forholdsvis store utslipp og sterk utslippsvekst i et samarbeid for å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Regjeringen vil komme tilbake til den detaljerte utformingen av kvotesystemet i en odelstingsproposisjon, som også vil omhandle det tidlige kvotesystemet fra 2005 og kvotesystemet i Kyotoperioden fra 2008. Regjeringen vil utforme systemet med sikte på å unngå at bedrifter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris under Kyotoprotokollen, flytter ut som følge av særlig høye klimakostnader før 2008. Regjeringen har innledet en dialog med industrien om enkeltelementer i kvotesystemet.

Regjeringen ønsker samarbeid med andre land om å utvikle et internasjonalt kvotemarked. Av særlig betydning for Norge er EUs arbeid med å utforme et kvotedirektiv som er ment å tre i kraft fra 2005, og Regjeringen søker aktivt å påvirke beslutningsprosessen i EU. Dersom EU vedtar et direktiv om kvotehandel som legger føringer på det norske systemet, vil Regjeringen - som understreket i Tilleggsmeldingen til Klimameldingen - komme tilbake til omfanget og den øvrige innretningen av det norske kvotesystemet. Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er hensiktsmessig å legge fram en odelstingsproposisjon før EUs kvotedirektiv er ferdigbehandlet i de relevante EU- og EØS-organene.

Regjeringen legger opp til å utvide kvoteplikten til andre sektorer fra og med 2008. Kvotesystemet vil da dekke om lag 80 pst. av utslippene og være hovedvirkemidlet for å oppfylle Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen.

Regjeringen la i St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlandsk bruk av gass mv. fram en strategi for bruk av gass innenlands. Regjeringens politikk for å legge til rette for gasskraftverk med CO2-håndtering ble her presentert, samt en vurdering av et system med grønne sertifikater.

Regjeringen vil legge til rette for en mer effektiv og miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, og det vises til at det er viktig å realisere mulighetene for økt krafttilførsel fra land. Regjeringen mener dette må ses i sammenheng med realisering av planene for gasskraftverk med CO2-håndtering. Regjeringen skal også vurdere ytterligere utslippsreduserende tiltak knyttet til fakling på sokkelen.

Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Det skal bl.a. legges til rette for økt bruk av biodrivstoff.

Regjeringen vil åpne for at også kvoteplikt i det tidlige kvotesystemet (2005-2007) kan dekkes gjennom kvoter og kreditter som er godkjent under Kyotoprotokollen (herunder Den grønne utviklingsmekanismen, CDM), og som dermed er godkjent for å dekke kvoteplikt i Kyotoperioden.

Regjeringen vil styrke den klimavitenskapelige forsk­ningen med fokus på regionale klimamodeller og arktisk forskning, og forskning rundt effektene av klimaendringer og utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier.

Når det gjelder utfasing av ozon-nedbrytende stoffer, vil Regjeringen arbeide aktivt for å videreutvikle rammebetingelser som kan gjøre det lettere for utviklingsland og land i Øst-Europa å oppfylle eksisterende forpliktelser og eventuelt ta på seg nye forpliktelser under Montrealprotokollen. Regjeringen vil arbeide videre under Montrealprotokollen for å hindre at fremskyndet utfasing av ozonreduserende stoffer fører til økt bruk av HFK og andre stoffer som bidrar til forsterking av drivhuseffekten.

Regjeringen arbeider også for å innføre virkemidler som kan begrense den økte innenlandske bruken av HFK.

Regjeringen vil videreføre Norges innsats i arbeidet med å redusere langtransportert luftforurensning i Europa. Regjeringen vil iverksette tiltak for at Norge snarest mulig skal overholde forpliktelsene om utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) i hht. Geneveprotokollen av 1991. Videre vil Regjeringen utrede og iverksette nødvendige virkemidler for at Norge på en miljø- og kostnadseffektiv måte skal overholde utslippsforpliktelsene for svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH3) i Gøteborgprotokollen av 1999 innen 2010.

Når det gjelder virkemidler i forbindelse med lokal luftkvalitet vil Regjeringen utrede engangsavgiftssystemet for personbiler, invitere til utprøving av miljøsoner, revidere forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel, forbedre kunnskapsgrunnlaget om utslipp fra vedfyring og vurdere å iverksette tiltak for å redusere utslippene fra skip og havner.

Regjeringen vil følge opp offensiven for kilderettede støytiltak, invitere til etablering av pilotprosjekter for utprøving av miljøsoner, legge det nasjonale målet for støy til grunn i Nasjonal transportplan (NTP), styrke regelverket og praktiseringen av dette, styrke kompetanse på forskning og modellutvikling innen støyfeltet, og foreta oppryddingstiltak i de mest støyrammede områdene i henhold til tiltakskravene i grenseverdiforskriften.

Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Det er i meldingen gjort rede for status innenfor globalt og regionalt miljøvernsamarbeid, nordisk samarbeid og samarbeid i EU/EØS.

Regjeringen vil internasjonalt særlig fokusere på oppfølgingsarbeidet gjennom FN-systemet, men også innenfor samarbeidet i EU/EØS Norden og OECD. Et hovedsiktemål vil være at arbeidet for bærekraftig utvikling integreres i FNs samlede innsats for utvikling og fattigdomsbekjempelse med tusenårsmålene og målsettingene fra Johannesburg som overordnet rettesnor. Regjeringen har satt av 375 mill. kroner i tilleggsmidler til oppfølging av Toppmøtet. Midlene skal benyttes til partnerskapsinitiativ innenfor områdene vann, landbruk, fornybar energi, samt biologisk mangfold og naturressursforvaltning.

I oppfølgingen av FN-toppmøtet i Johannesburg (høsten 2002) har Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2004 lagt frem en handlingsplan for gjennomføring av bærekraftstrategien i form av en nasjonal Agenda 21. Tidspunktet for Russlands ratifikasjon av Kyotoprotokollen er avgjørende for om den niende partskonferansen under Klimakonvensjonen (i desember 2003), også vil være første partsmøte under Kyotoprotokollen. Regjeringen vil arbeide for oppstart av en prosess under klimakonvensjonen vedrørende utslippsreduksjoner etter 2012, og følge opp finansielle forpliktelser overfor GEF og det multilaterale ozonfondet.

Regjeringen vil videre arbeide i ulike fora og delta i allianser for å gi et ekstra løft til bruk av fornybar energi. Regjeringen vil videreføre en aktiv rolle internasjonalt for gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen om biologisk mangfold, både i de generelle forhandlinger og gjennom spesielle tiltak. Regjeringen vil arbeide for at internasjonal regulering av genmodifiserte organismer baserer seg på Cartagena-protokollens føre-var-prinsipp.

Regjeringen vil:

• – følge opp den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg nasjonalt og i det internasjonale arbeidet,

• – følge opp UNEPs videreføring av arbeidet med en FN-reform på miljøområdet,

• – arbeide for å oppgradere UNEP blant annet gjennom universelt medlemskap i UNEPs styre og bedret finansiering,

• – følge opp et norsk initiativ om å knytte et mellomstatlig vitenskapspanel for globale miljøendringer til UNEP,

• – støtte UNEPs arbeid med å utvikle en mellomstatlig handlingsplan for kapasitetsbygging og teknologioverføring til utviklingsland,

• – videreføre en aktiv rolle internasjonalt for gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen om biologisk mangfold,

• – videreføre miljøvernsamarbeidet med Kina, Indonesia og Sør-Afrika,

• – arbeide for at miljøhensyn blir integrert i WTO-forhandlingene og i handelsregelverket og fortsatt likeverdighet mellom WTO-regelverket og miljøvernavtalene,

• – delta aktivt i "Miljø for Europa"-prosessen og ha økt fokus på miljøvernsamarbeid med de tidligere sovjetrepublikkene,

• – videreføre arbeidet med å integrere hensynet til klima, biodiversitet og miljøgifter i den ordinære virksomheten i FNs organer og i de multilaterale organisasjonene.

Regjeringen vil bl.a. arbeide for å integrere miljøhensyn i all norsk virksomhet i polarområdene, sikre polarområdenes verdi som globale referanseområder for miljøforskning og miljøovervåking og sikre et langsiktig stabilt bilateralt miljøvernsamarbeid med Russland - med vekt på vern og forvaltning av Barentshavet og av miljøet i nordområdene. Regjeringen vil sikre at en forvaltningsplan for norsk del av Barentshavet blir et redskap for samarbeid om bedre miljø- og ressursforvaltning i Barentshavet.

Det er i meldingen også gjort rede for Regjeringens mål på området radioaktiv forurensning. Regjeringen vil opprettholde presset på britiske myndigheter inntil utslippene av technetium -99 er stanset. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å hindre radioaktiv forurensning fra Nordvest-Russland, arbeide for å styrke internasjonale avtaler og regelverk knyttet til transport av radioaktivt materiale, styrke overvåkingen av radioaktiv forurensning i norske farvann og hindre radioaktiv forurensning fra nasjonale kilder, og begrense utslippene av naturlige radioaktive stoffer fra oljevirksomheten. Regjeringen vil også bidra til at det raskt etableres en tilfredsstillende permanent disponeringsløsning for lavradioaktivt avfall fra oljeindustrien.