Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til Dokument nr. 8:87 (2002-2003) om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konsekvenser, og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv går tapt.

Komiteen mener at det blir tatt opp viktige problemstillinger knytta til rassikring av ferdselsårer og av bosatte områder i dokumentet. I sitt svarbrev til komiteen datert 22. mai 2003 gir Miljøverndepartementet en grundig gjennomgang av det arbeidet som pågår. Det går fram at dette er et område med mange aktører og berørte virksomheter, og flere myndigheter har ansvar. Ei interdepartemental arbeidsgruppe har nylig gjennomgått arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike områdene har blitt bedre klarlagt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at innsatsen med å samordne arbeidet på feltet, vil fortsette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det ikke foreligger en fullstendig oversikt over rasfaren i Norge, og dermed heller ingen oversikt over hvor mange som bor i rasutsatte områder. Norge har satset forbausende lite på dette sammenlignet med land som det er naturlig å sammenligne seg med, slik som f.eks. Østerrike og Sveits. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes av langt mer penger både til kartlegging, og til sikring av de områdene som alt er kartlagt som rasutsatte. Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveier med dagens bevilgningsnivå.

I tillegg vil disse medlemmer påpeke at Vegdirektoratets kost/nytteberegninger har flere svakheter. Det er både vanskelig å fastslå risiko og mulig skadeomfang, samt betydningen av psykisk utrygghet for personer som er bosatt nær rasutsatte områder. I tillegg er det vanskelig å ta distriktshensyn i beregningene.

Disse medlemmer mener disse forhold til sammen tilsier at Stortinget bør få seg forelagt en stortingsmelding om rasfaren i Norge, som spesielt bygger videre på erfaringene fra nyere klimaforskning.

Disse medlemmer tar opp forslaget i Dokument nr. 8:87 (2002-2003).

Komiteen viser til Miljøverndepartementets brev der det går fram at det er gjennomført en kartlegging av rasfarlige vegstrekninger, og at det allerede finnes en oversikt over behovet for å sikre riks- og fylkesveger mot ras. Det blir også arbeida med å finne fram til de beste formene for sikringstiltak, og for bedre prosedyrer for stenging av veger ved rasfare. Komiteen mener derfor at hovedutfordringen er å få gjennomført rassikringstiltak på de mange vegstrekningene vi veit er rasfarlige. Det synes ikke å være behov for nye utredningsdokumenter til Stortinget. Dette har også Samferdselsdepartementet gitt uttrykk for i svarbrevet til komiteen.

Komiteen viser til at Norges geologiske under­søkelse (NGU) har ansvaret for Nasjonal skreddatabase og at de fra 2004 også vil få koordineringsarbeidet for det statlige skredkartleggingsprogrammet. Nærings- og handelsdepartementet opplyser at det er et stort behov for forskning og utvikling innenfor problemer knyttet til skred. NGU vurderer at et kartleggingsprogram på 2,5 mill. kroner per år er for lite til å sikre en tilfredsstillende oversiktskartlegging av skredutsatte områder i Norge. Komiteen mener det er behov for å styrke arbeidet med å kartlegge bebodde områder der det kan være rasfare, slik at det kan settes inn tiltak. Kommunene har ansvar for arealplanleggingen for alle arealer i kommunen, herunder også å sørge for at farlige områder gjøres kjent. Det er derfor viktig at kommunenes tilgang til data om rasfare forbedres, slik at de unngår å legge nye boliger til rasfarlige områder. Komiteen mener at innsatsen med skredkartlegging må følges opp gjennom de årlige budsjettbehandlingene.

Komiteenviser for øvrig til de respektive partienes merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

Utkast til innstilling er forelagt samferdselskomiteen til uttalelse.