Svar på spørsmål i forbindelse med St.prp. nr. 82 (2002-2003) - Bygging av Skjold-klasse (MTB)

1. Innledning

Jeg viser til spørsmål oversendt 6. oktober 2003 i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 82 (2002-2003) - Bygging av Skjold-klasse (MTB). Svarene gis i det følgende.

2. Våpensystemer og missiler

Prosjektet omfatter anskaffelse av våpensystemer, reservedeler, teknisk dokumentasjon og løsninger for logistikk og opplæring, mens missiler anskaffes utenfor prosjektet.

Spørsmål 1:

Hva er kostnadene ved innkjøp av missiler til Skjold-klasse MTB beregnet til?

Svar:

I totalprosjektdokument nr. 3 for prosjekt 6300 Skjold-klassen har forsvarssjefen gjort en beregning av missilbehovet. Dette behovet fordeler seg på krigslast, logistikkreserve, missiler til operativ evaluering, integrasjonsskyting og skyting i driftsperioden. På bakgrunn av dette er missilanskaffelsen til Skjold-klassen planlagt til å koste 1 295 mill. kroner eksklusive usikkerhetsavsetning. Usikkerhetsavsetningen er tatt med i NSM prosjektet. Behovet for antall missiler som skal anskaffes i denne omgang, vil bli vurdert før kontrakt om serieleveranse inngås. Omfanget kan derfor bli endret.

Spørsmål 2:

St.prp. nr. 82 (2002-2003) slår fast at det ene hovedvåpenet vil være "Nytt sjømålsmissil" (NSM). Komiteen er kjent med at dette våpenet pr. dato ikke er ferdig ut­viklet. Utgjør dette en økonomisk risiko, og er det av denne grunn usikkerhet knyttet til fartøyets kapasitet?

Svar:

NSM er et våpen som er under utvikling og som er planlagt å bli integrert på Skjold-klassen og Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Serieleveransen er ikke forelagt Stortinget, og kontrakt om serieleveranse derfor ikke inngått. Da våpenet fortsatt er under utvikling, er det to risikomomenter relatert til kontraktsinngåelse: 1) At problemer i utviklingen fører til forsinket serieleveranse, og 2) at utviklingen ikke fører frem og at missilet aldri blir serieprodusert.

En forsinket serieleveranse kan medføre at det vil ta noe lengre tid før Skjold-klassen kan fylle alle sine operative roller. Dette vil ha negative operative konsekvenser i den perioden fartøyet er uten NSM. En slik forsinkelse vil ha små økonomiske konsekvenser.

En kansellert serieleveranse vil bety at Skjold-klassen vil måtte integrere en annen type missil eller operere uten denne type våpensystem. En integrering av et alternativt missilsystem vil kunne medføre ekstrakostnader forbundet med selve integreringen, men dersom en billigere missiltype blir valgt, kan totalkostnadene bli mindre.

Et eventuelt valg av annet missilsystem vil potensielt kunne få negative operative konsekvenser og kunne gi forsinkelser i forhold til når fartøyet kan være fullt operativt. Det er Stortinget som skal fatte endelig beslutning om anskaffelse av våpensystem. Departementet vurderer andre typer missiler, eventuelt andre lettere våpensystemer, bl.a. for det tilfellet at NSM ikke skulle bli serieprodusert.

3. Økonomiske forhold

I Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), var det avsatt 880 mill. kroner til prosjektet for perioden 2001-2005, mens forhandlingsresultatet som foreligger, medfører en utbetaling på 2 064 mill. kroner i samme periode. Dette innebærer at annen aktivitet/prosjekter må forskyves ift. rammen på 118 mrd. kroner.

Spørsmål 3:

Hvilke prosjekter vil måtte forskyves i tid som følge av kontrahering av Skjold-klassen MTB, og vil en kontrahering virke forsinkende på andre viktige omstillingsprosjekter?

Svar:

I St.prp. nr. 82 (2002-2003) er Skjold-klassen foreslått finansiert med en betalingsplan hvor man betaler ut større beløp tidlig i prosjektet i forhold til det som var forutsatt i Innst. S. nr. 232 (2001-2002). For å innpasse den nye betalingsprofilen er det nødvendig å justere og utsette en del prosjekter slik at disse får utbetalinger når Skjold-klassen har hatt sine store utbetalinger. For perioden t.o.m. 2005 må det omrokkeres på prosjekter for totalt ca. 1 180 mill. kroner.

Prosjekter som må utsettes, eller som vil få en forsinket eller redusert anskaffelse for å realisere en ny betalingsprofil på Skjold-klassen, er:

• – Prosjekt 5026 - Pansrede spesialkjøretøy, brukt materiell

• – Prosjekt 5033 - Stormpanservogner

• – Prosjekt 5085 - Ombygging av beltevogner

• – Prosjekt 5102 - Mørkeutrustning

• – Prosjekt 5112 - VHF multirolleradio

• – Prosjekt 6028 - NSM anskaffelse

• – Prosjekt 7611 - NASAMS II

• – Prosjekt 7801 - Basesett

• – Prosjekt 2934 -Forsvarets program og driftsstøttesenter

• – NOBLE prosjektet

• – Prosjekter relatert til operative informasjonssystemer og Nettverksbasert Forsvar

I tillegg vil eventuelle forsinkede betalinger i fregattprosjektet utnyttes maksimalt.

En nøyaktig vurdering av omfang for det enkelte prosjekt vil bli gjort med koordinering mot den pågående militærfaglige utredning og ny langtidsplan.

Omstillingen av Forsvaret består både av en omstillingsdel og en moderniseringsdel. Samtlige prosjekter i den aktive investeringsporteføljen er i utgangspunktet en del av et nytt forsvar. En utsettelse av disse prosjekter vil derfor ha en innvirkning på tidsfasingen av moderniseringen av den øvrige styrkestrukturen, ved at ovenfor nevnte prosjekter blir utsatt eller redusert og at avdelingene mottar materiellet tilsvarende senere og eventuelt i redusert omfang. Det endelige svar på dette spørsmålet vil imidlertid ikke kunne gis før ny langtidsplan er ferdigstilt.

4. Finansiell risiko

St.prp. nr. 82 (2002-2003) viser til at det er finansiell risiko spesielt knyttet til leverandørkonkurs og feil som dukker opp i garantiperioden.

Spørsmål 4:

Vil en leverandørkonkurs gi problemer med å få prosjektet realisert, og er det gjort beregninger av ekstrakostnader og forsinkelser i tilfelle leverandørkonkurs i ulike faser av prosjektets levetid?

Svar:

De to våpensystem-leverandørene er finansielt solide og har mange leveranser utover dette prosjektet. For plattform-leverandøren er det annerledes: Umoe Mandal har pr. i dag en svært liten egenkapital og har ingen andre større leveranser i planene enn dette prosjektet. Dette er blitt gjenspeilet i forhandlingene med hensyn på morselskapsgarantier der utgangspunktet har vært krav om 40 pst. garanti, mens Umoe ønsket en reduksjon. På denne bakgrunn lyktes man ikke å oppnå mer enn 30 pst. etter lange og vanskelige forhandlinger.

En teoretisk usikkerhet i prosjektet ligger i den mulighet at Umoe ikke skulle fullføre kontrakten. Dersom dette skjer i en ugunstig fase med hensyn på betalingsplaner og produksjon, kan prosjektet få tilleggskostnader som ikke fullt ut dekkes av morselskapsgarantien.

I usikkerhetsavsetningen identifisert i den eksterne kvalitetssikringen er det tatt høyde for slike risikomomenter som blant annet en leverandørkonkurs.

Spørsmål 5:

Ved beregning av prosjektets kostnader er det benyttet valutakurser pr. medio juni 2003. Komiteen ber om bekreftelse på at utbetaling i fremmed valuta vil skje til den gjeldende kurs på utbetalingstidspunktet og således være et usikkerhetsmoment?

Svar:

For de delene av kontrakten hvor forpliktelsene er i utenlandsk valuta, vil Forsvaret måtte kjøpe valuta i den kurs som man har på betalingstidspunktet. Forpliktelsene er i forskjellige valutaer, noe som reduserer den totale valutarisiko noe i forhold til om alt hadde vært i én fremmed valuta. Valutafordelingen i hovedkontrakten er 2 626 mill. norske kroner og 127 mill. euro. Underleverandører vil imidlertid fakturere sine leveranser i euro, amerikanske dollar, svenske kroner, danske kroner og britiske pund. Forsvarets betalinger vil foregå mot hovedkontrakt enten i norske kroner eller euro, men vil være avhengig av underleverandørenes valuta. Siden kontrakten ble ferdigforhandlet, har det vært et stabilt forhold mellom den norske krone og disse valutaene. Det er likevel en betydelig risiko med hensyn til valuta, selv om dette også kan slå positivt ut.

5. Forsvarssjefens syn

Forsvarskomiteen ønsker også å få oversendt forsvarssjefens brev av 18. juni 2003, der forsvarssjefen anbefaler å utsette beslutningen om å kontrahere Skjold-klassen til behandling av neste langtidsproposisjon våren 2004.