Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til de grensehindre som ble identifisert i Norrback-rapporten og til viktigheten av å fjerne hindringer. Slik kan hverdagslivet forenkles for de titusenvis av mennesker som hvert år flytter eller pendler mellom de nordiske land, eller investerer, sykebehandles, studerer i eller besøker et annet nordisk land. Komiteen gir derfor sin støtte til Regjeringens prioritering av en fortsatt og systematisk nedbygging av grensehindre mellom de nordiske land.

Komiteen forventer at det til Nordisk Råds sesjon 27-29. oktober d.å. fremlegges konkrete forslag til løsninger av noen av de problemene som ble omtalt i Norrback-rapporten. At man på denne måten setter den enkelte borgers muligheter og rettigheter i søkelyset, vil tydeliggjøre det folkelige fundamentet i det nordiske samarbeidet og bidra til å styrke samarbeidets relevans og troverdighet blant Nordens innbyggere. Det er viktig å finne frem til ordninger som gjør at de grensehindringer som enkeltmennesker opplever i tilknytning til trygdeordninger og sosiale ytelser og ved flytting, pendling, studieopphold mv., kan fjernes. Komiteen mener det er positivt om man i enkelte grenseregioner på kommunalt nivå inngår avtaler som skal utprøve eller løse enkelte særskilte grenseproblemer.

Komiteen støtter Regjeringens ambisjon om å bidra både nasjonalt og fellesnordisk til pragmatiske løsninger på konkrete grensehinderproblemer og til mekanismer som kan forebygge nye hindringer. Det kan være objektive ulikheter mellom de nordiske land som gjør at det ikke alltid lar seg gjøre å finne fellesnordiske løsninger.

Komiteen vil i den forbindelse understreke at ulikt regelverk ikke må komme som en overraskelse for nordiske borgere ved flytting over landegrensene, og finner det positivt at man både nasjonalt og gjennom Ministerrådet har styrket informasjonen om eksisterende nordiske avtaler og ordninger. Men det er etter komiteensmening god grunn for Regjeringen til å foreslå regelendringer når det viser seg i praksis at eksisterende regler slår ut på en måte som blir et praktisk hinder for alminnelig nordisk samkvem.

Regjeringen peker i stortingsmeldingen på hvordan et for stort antall forslag og rapporter kan gjøre Nordisk Råds prioriteringer uklare. Komiteen oppfordrer i denne forbindelse den norske delegasjonen til å arbeide for en klarere prioritering av saksområder og en mer målrettet dialog mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Komiteen har merket seg Nordisk Ministerråds dialog med EU og konkrete innspill i forbindelse med ny handlingsplan for EUs nordlige dimensjon. Komiteen merker seg den positive utvikling i Nordisk Ministerråds nærområdeprogram og er tilfreds med den økende betydning Nordvest-Russland får i programmet.

Komiteen gir sin tilslutning til Nordisk Ministerråds ambisjon om nærmere samarbeid med de øvrige regionale organisasjoner: Barentsrådet, Ø­stersjørådet og Arktisk Råd. Komiteen vil spesielt peke på oljevernberedskap i Barentshavet som eksempel på forhold som krever slikt regionalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen mener den prioriterer en fortsatt og systematisk nedbygging av grensehindre mellom de nordiske land, selv om det norske skatte- og avgiftssystemet bærer preg av det motsatte.

Disse medlemmer mener derimot det gjøres for lite fra norsk side for å samordne blant annet priser i forhold til de andre nordiske land, noe som medfører økt handelslekkasje til våre naboland, og disse medlemmer er av den oppfatning at det fører til mindre inntekter til blant annet turistnæringen i Norge.

Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke kontakten mellom handelskamre, næringslivs­organisasjoner og andre ikke-statlige økonomiske aktører i regionen, og å legge til rette for at det blir lønnsomt å investere i Norge.

Disse medlemmer er tilfreds med at Norge har påtatt seg vertskapet for OSSEs parlamentiske forsamling, som blir avholdt i Tromsø i mai 2005, og der det blant andre saker vil bli belyst den nordiske dimensjon.

Disse medlemmer mener det er viktig at det settes fokus på nordisk samarbeid innenfor konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver, og at OSSEs medlemsland blir kjent med de problemer og muligheter som ligger i nordområdene.

Disse medlemmer mener at den nordiske velferdsmodell er under press, og at det er nødvendig med en modernisering og samordning av de sosiale skatte- og trygdesystemene i Norden og Europa.

Disse medlemmer mener også at det er behov for en betydelig innsats for å rasjonalisere bort en del av de over hundre forskjellige råd, nemnder, komiteer, institutter, grupper og andre for å kunne effektivere innsatsen i Norden.

Disse medlemmer ser det slik at samarbeidet i Norden om europeiske spørsmål ikke har en formell status, men består av uformelle samråd og informasjonsutveksling etter behov. Det er derfor viktig å rasjonalisere det store utvalget av såkalte råd til å bli færre og med større tyngde.

Disse medlemmer mener at Nordisk Råd i sin nåværende form bør legges ned eller omorganiseres. Samarbeidet mellom de nordiske regjeringer bør først og fremst skje innen EØS-samarbeidet, Europarådet og eventuelt EU. Forsvarspolitiske spørsmål og samarbeid skal i hovedsak løses gjennom NATO.

Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned nordisk samarbeid, men ser på - og tror på - det nordiske samarbeidet, helt uavhengig av Nordisk Råds funksjon og eksistens, der de økonomiske kostnadene gir liten eller ingen målbar effekt.

Disse medlemmer mener at det gjennomgående for de ulike sektorenes arbeid i Nordisk Råd er at dette er et organ som i stor grad arbeider med klar forankring til den politikk som føres i EU.

Disse medlemmer viser til at da Norge ikke er medlem av EU, kommer vi i en situasjon som ligger på siden av det interesseområdet flertallet av medlemslandene representerer, og har de begrensninger at vedtak som fattes, innebærer en binding av at politiske beslutninger må være i samsvar med EUs bestemmelser.

Disse medlemmer ser det som viktig at de prioriterte innsatsområdene i nord integreres innenfor en felles strategi for bærekraftig utvikling, og at samene tas med på råd, men at dette ikke må hindre utnyttelse av statlig grunn.

Disse medlemmer ser det som viktig at det blir like vilkår for den enkelte borger i de nordiske land, slik at utdannelse fra et land også godtas i de andre, og at skattesystemet er slik at man skatter kun til ett land. Ambulanser må kunne bevege seg fritt over grensene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at borgere i de nordiske landene forventer at det skal være enkelt å ta seg arbeid, få sykebehandling, gå på skole og å bosette seg i nabolandene. Det vil derfor være viktig at hindre for dette fjernes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens oppfatning at det er i norsk interesse å utdype og videreutvikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal bli et substansielt og politisk relevant organ for sirkumpolart samarbeid. Gjennom Arktisk Råd kan Norges interesser i nord, som primært ivaretas gjennom nasjonal politikk og i bilaterale kontakter, bli supplert med multilaterale drøftelser.

Flertallet har merket seg at det er interesse både i Arktisk Råd og Europakommisjonen for å utvikle et samarbeid. Flertallet deler Regjeringens oppfatning at det er viktig at det arktiske samarbeidet får en sentral plass i arbeidet med EUs nordlige dimensjon. Flertallet har merket seg at større prosjekter etter hvert vil kunne gjennomføres med støtte fra Den nordlige dimensjons miljøpartnerskapsfond som er opprettet med støtte fra de nordiske land og Europakom­misjonen.Flertallet har merket seg at urbefolkningenes status som permanente deltakere i Arktisk Råd bidrar til en mer helhetlig forståelse av miljø­problematikken i nord.

Flertallet har merket seg at Norge nå har overtatt formannskapet i Barentsrådet for de neste to år. Barentssamarbeidet bidrar til å skape et stabiliserende samarbeidsmønster i forholdet mellom de nordiske land og Russland, og flertallet konstaterer at barentssamarbeidet utgjør et viktig ledd i EUs nordlige dimensjon.

Flertallet vil, som Regjeringen, legge vekt på at samarbeidet i østersjøregionen er viktig blant annet for å fremme samarbeidet mellom Russland og landets vestlige naboer. Flertallet vil understreke at problemstillinger knyttet til Østersjøen som særskilt følsomt havområde (PSSA), så som losplikt, skipstrafikk i farvann med isdannelse og forbud mot tankskip med enkeltskrog, berører viktige norske interesser. Flertallet, har merket seg det omfattende arbeidet som – under norsk ledelse - har vært utført for bekjempelse av smittsomme sykdommer i østersjøregionen. Flertallet har merket seg at samarbeidet på dette området ventelig vil videreføres som et partnerskap om helsesamarbeid innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon.

Flertallet har merket seg det norske initiativ til styrket samarbeid med nærområdene i vest og mener arbeidet bør videreføres i tråd med Ministerrådets nylig fremlagte rapport.

Flertallet har merket seg at det nordiske samarbeidet er et viktig instrument i Regjeringens europapolitikk. De nordiske EU-land har en rekke felles interesser og synspunkter i forhold til debatten om Europas fremtid. Norge bidrar til dette samarbeidet innenfor en nordisk ramme.

Flertallet finner det positivt at Regjeringen legger vekt på å videreføre tidligvarslingssystemet for konkrete EU/EØS-spørsmål. Systemet sikrer at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning, drøftes i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. Flertallet gir på denne bakgrunn sin støtte til Regjeringens arbeid med å styrke de kontakter og den informasjonsutveksling i det nordiske samarbeidet som er relevant for Norges forhold til EU.

Flertallet deler Regjeringens oppfatning at det er av betydning at de nordiske land støtter tiltredelseslandene, særlig de baltiske land, også etter deres inntreden i EU. Flertallet merker seg at EU-utvidelsen vil rendyrke EUs nordlige dimensjon som et instrument for samarbeid mellom EU og Russland der Norge og Island blir de eneste ytterligere partnerland.

Flertallet har merket seg at de nordiske statsministrene er enige om at modellen for uformelle samråd mellom de nordiske EU-landenes statsministere før EU-toppmøter også bør tas i bruk av nordiske fagministere. Spesielt gjelder dette miljø, likestilling og forbrukerspørsmål hvor det er en sterk nordisk profil.

Flertallet finner det positivt at statsministrene har tatt initiativ for å utrede mulighetene for at de baltiske land skal bli medlemmer i Den nordiske investeringsbanken. Flertallet antar at Nordisk Råd blir holdt orientert og får saken til behandling på sedvanlig måte.

Flertallet ser positivt på den vekt som tillegges samarbeidet med den frivillige sektor.

Flertallet har merket seg tildelingen av en nordisk filmpris som et engangstiltak under Nordisk Råds jubileumssesjon i 2002. Flertallet finner at etableringen av en permanent filmpris, på linje med de øvrige priser gitt av Nordisk Råd, vil kunne bidra til både utviklingen av nordisk film og til profileringen av det nordiske samarbeidet blant nordiske borgere.

På utdannings- og forskningsområdet har flertallet merket seg omleggingen av sektorens mobilitets- og støtteprogrammer. Flertallet vil i tråd med Regjeringens omtale i meldingen påpeke at det nordiske samarbeidet utgjør en viktig plattform for politisk behandling av aktuelle spørsmål av felles interesse, erfaringsutveksling og utvikling av innovative nordiske initiativer på utdannings- og forskningsområdet. Flertallet vil fremheve betydningen av å videreføre arbeidet med å styrke Norden som en felles utdanningsregion med gjensidig godkjennelse av utdanninger og fagbrev.

Komiteen vil berømme Regjeringens arbeid med å stanse utslipp av det radioaktive stoffet Technetium 99 fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield i England og kan konstatere at det inntil mars neste år er en stopp i utslippene. Komiteen viser til at etter mars 2004 vil utslippene kunne gjenopptas. Derfor er det nødvendig med et fortsatt nasjonalt og nordisk engasjement i saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFKO er et viktig instrument i arbeidet med å forbedre miljøsituasjonen i de sentral- og østeuropeiske landene. Investeringene i Nordvest-Russland er særlig viktige i forhold til en positiv utvikling innen energimarkedet, vannkvalitet og andre viktige områder.

På energiområdet har flertallet ellers merket seg at en rammeavtale om å etablere østersjøregionen som et forsøksområde for oppfølging av Kyoto-protokollen skal være på plass i løpet av 2003.

Flertallet viser til den forestående revisjon av EUs strukturfondpolitikk og EUs utvidelse og vil understreke den betydelige oppgave det er å skape forståelse i EU for Nordens særlige regionalpolitiske utfordringer.

Flertallet har merket seg at mattrygghet fortsatt vil være et viktig område for nordisk samarbeid og viser til vedtakelsen av Grønlandsdeklarasjonen som gir sterke politiske føringer for det fremtidige nordiske næringsmiddelsamarbeidet.

Flertallet er tilfreds med at kampen mot handel med kvinner og barn er satt høyt på den politiske dagsordenen. Dette er et alvorlig problem med mange aspekter. Økonomisk og sosial nød og forbindelse til organisert kriminalitet er sider av denne aktiviteten. Arbeidet følges opp på flere nivåer.

Flertallet merker seg at det uformelle nordiske utenrikspolitiske samarbeid fungerer godt og at Norge har særlig nytte av dette samrådet hva gjelder utviklingen innen EU/EØS og Schengen-samarbeidet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i 2002 satte fokus på det nordiske samarbeidet om konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver. Det nordiske militære samarbeidet på Balkan har vist at Norden samlet effektivt kan bidra til krisehåndtering. Flertallet deler Regjeringens målsetting at de praktiske erfaringer som er oppnådd på Balkan, skal reflekteres i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhets­politiske samarbeid.

Flertallet vil understreke den store betydning av forhold knyttet til atomsikkerhet, atomavfall og oljevernberedskap. Arbeidet med å rydde opp atomavfall på Kolahalvøya og i Nordvest-Russland er viktig for Norge. Det er en krevende oppgave, og flertallet har merket seg med tilfredshet det arbeidet som er gjort i giverlandsgruppen under norsk ledelse. Flertallet er glad for at MNEPR-avtalen ble underskrevet i vår og mener at dette samarbeidet er av vesentlig betydning for å sikre en koordinert opprydding på Kola.

Flertallet vil i tillegg vise til de utfordringer som følger av økt transport av olje, kjernebrensel o.a. i Barentshavet og langs norskekysten.

Komiteen har merket seg at fra juli 2003 kan man stille en fellesnordisk styrke opp til brigades størrelse i operasjoner ledet av FN, OSSE, EU eller NATO. Dette illustrerer hvorledes NATO og partnerland, EU- og ikke-EU-land kan operere sammen i fredsstøttende operasjoner.

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med en nordisk samekonvensjon er i gang. Komiteen vil også peke på viktigheten av at Samisk parlamentarisk råd nå gir en felles og kraftigere stemme til de tre sametingene i Norge, Sverige og Finland som aktør i utformingen av den nordlige dimensjon i EU og i det permanente urfolksforumet i FN.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker betydningen av å opprettholde United World College som et felles nordisk prosjekt. UWC er et viktig tiltak i seg selv og samtidig et synlig symbol internasjonalt på det nordiske samarbeidet så vel som på samarbeidets internasjonale orientering.