Komiteens utkast til innstilling ble 13. juni 2003 oversendt energi- og miljøkomiteen til uttalelse. Energi- og miljøkomiteen uttaler følgende i brev av 16. juni 2003:

"Energi- og miljøkomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Hans Seierstad, viser til næringskomiteens utkast til innstilling datert 13. juni 2003 vedrørende Dokument 8:114 (2002-2003). Komiteen har behandlet utkastet på møte 16. juni - og har følgende uttalelser:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innstillingen og slutter seg til merknadene fra disse partiene.

Flertallet peker også på at det er fremkommet et felles tilbud fra en gruppe bestående av Akershus Energi, Energiselskapet Buskerud og Østfold Energi om å kjøpe Hafslunds kraftproduksjon uten statlig medfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at et salg til denne gruppe vil gi en langt bedre struktur og konkurranse på det norske marked enn et salg til Statkraft, og vil langt på vei møte forslagsstillernes ønske om flere sterke nasjonale eiermiljøer innen energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til nærings­komiteens foreløpige innstilling til Dokument nr. 8:114 (2002-2003), og har følgende merknader:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet på side 4 og 5 og forslaget på side 12 som lyder:

"Stortinget anmoder Regjeringen å legge fram en sak for Stortinget med en vurdering av hvordan statens eierskap kan organiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer i kraftsektoren. Regjeringens vurdering må ha et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene som viktige aktører i markedet."

Disse medlemmer foreslår å endre dette forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet - til (på side 5 og side 12):

"Stortinget anmoder Regjeringen å legge fram for Stortinget en vurdering av hvordan statens eierskap kan organiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer i kraftsektoren. Regjeringens vurdering må ha et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene som viktige aktører i markedet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det tas inn som tillegg til dette forslaget på side 5 og side 12:

"Regjeringen bes i denne sammenheng vurdere hvordan Statkraft kan videreutvikles som et sterkt energiselskap i samspill med andre selskaper og hvordan staten kan bidra til dette."

Forslaget fra Arbeiderpartiet på side 4 og side 11 som lyder:

"Stortinget anmoder Regjeringen om å tilføre Statkraft 10 mrd kroner i økt egenkapital, slik at selskapet settes bedre i Regjeringensstand til å delta i omstruktureringen i norsk og nordisk kraftforsyning."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å endre forslaget til:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet forRegjeringens 2004 å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet".

Dette nye forslaget kommer istedenfor Arbeiderpartiets forslag på side 4 og 11 og istedenfor Sosialistisk Venstrepartis forslag på s. 6 og 13 i den foreløpige innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å ha en konkurransedyktig norsk aktør i nordisk og europeisk kraftindustri. Bakgrunnen for dette er den sentrale rollen vannkraftproduksjonen har i utviklingen av den næringsklyngen (cluster) som utgjøres av energiproduksjon og -foredling og kraftintensiv industri. Det er avgjørende for norsk kompetanseutvikling at viktige funksjoner som hovedkontor og forskning og utvikling beholdes i Norge slik at det bygges opp et forretningsmessig grunnlag for flere kapital- og kompetanseintensive arbeidsplasser på lengre sikt.

Dette sies også klart noe om disse forhold i Næringskomitéens innstilling om et mindre og bedre statlig eierskap (Innst. S. nr. 264 (2001-2002):

"Ved hovedkontoret samles kompetanse, og viktige strategiske beslutninger av betydning for utviklingen av selskapet fattes her. Det er hovedkontoret som tar beslutninger om produksjon eller innkjøp og som velger strategiske leverandører av rådgivning og finansielle tjenester. At norske eiere har kontroll over handels- og produksjonsbedrifter i Norge bør derfor øke sannsynligheten for videreutvikling av avansert virksomhet i Norge."

I samme innstilling viste også komitéens flertall (unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti) til at:

"Staten er største kapitaleier i Norge. Det er derfor viktig at disse midler brukes offensivt bl.a. gjennom eierskap til sikre internasjonalt konkurransedyktige bedrifter innen sentrale bransjer der Norge har særlige forutsetninger."

Næringsklyngen energi er en slik bransje både når det gjelder produksjon, transport og salg av elektrisitet i tillegg til olje- og gassnæringen. Ulike norske bedrifter i energiklyngen ligger teknologisk langt fremme også med markedsandeler i andre verdensdeler og også hensynet til disse styrker behovet for at det er en ledende aktør i det nordiske og europeiske energimarked.

Disse medlemmer vil minne om at Statkrafts posisjon både i energibransjen og i finansmarkedene er vesentlig svekket etter at staten har gått ut av garantiansvaret gjennom endringen av lov om statsforetak fra 1. januar 2003. Dette har ført til at kredittvurderingen av selskapet er endret fra AAA til BBB+, noe som innebærer en dramatisk svekkelse av Statkrafts konkurranseevne når det gjelder inngåelse av partnerskap i strategiske allianser og når det gjelder mulighet for lånefinansiering for eksempel ved videre internasjonal ekspansjon. Statkraft befinner seg nå blant energiselskapene med svakest kredittrating fra å være blant de beste og etter den senere tidens finansskandaler med internasjonale forgreininger, er soliditet og forutsigelighet enda viktigere enn før.

Det styker ikke selskapets finansielle situasjon når Regjeringen i revideringen av budsjettet får flertall med støtte av Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for å øke utbyttet med ytterligere 482 mill. kr for å saldere statsbudsjettet. Slik eieroppførsel kan kun bidra til å svekke selskapets internasjonale anseelse, og det må være et slag i ansiktet for selskapets styre som i brev av 18. desember 2002 med gjennomgang av de finansielle konsekvenser av forandring av garantibestemmelser og omgjøring selskapsform for Statkraft, ba om tilførsel av ny egenkapital på 12 mrd. kroner.

Utgangspunktet bør være en så tilnærmet likeverdig konkurranse også på det finansielle markedet. Det er viktig for Statkraft å ha de samme rammebetingelsene som konkurrentene. Dette bør være en almenn regel uavhengig av politisk ståsted og uavhengig av om Statkraft fortsatt skal være statlig eid, børsnoteres eller inngå i "industrielle løsninger" med andre selskaper. Når staten er eier bør staten tilstrebe å være en god eier og forutsigbar eier av hensyn til ansatte, ledelse og styre i selskapet og til alle som har kontakt eller kontrakter med selskapet, altså alle aktører i markedet. Staten som eier må også påta seg et ansvar for å utøve eierskapet på en slik måte at det sikres en fortsatt varig verdiskaping til beste for alle berørte, herunder også en forvaltning av skattebetalernes penger som staten allerede har investert i selskapet.

Fremskrittpartiet mener derfor at det er mange gode grunner for at Stortinget bør støtte en tilførsel av kapital til Statkraft i den nåværende situasjon. Skal Statkraft imidlertid på litt lengre sikt utvikle seg til en viktig aktør i det nordiske og europeiske marked, må det være en målsetning at selskapet blir omdannet til et aksjeselskap som omfattes og styres etter aksjelovens bestemmelser, og at det også utsettes for de krav som følger med en børsnotering.

Disse medlemmer viser til at under nærings­komiteens åpne høring om Dokument nr. 8:114 (2002-2003) den 5. juni 2003 ble det fra Statkrafts side redegjort for selskapets strategi. Her ble det slått fast at det er uaktuelt å utvide selskapets kraftproduksjonsportefølje i Norge. De tre hovedpillarene selskapets strategi er bygd opp rundt er:

• – Sikre en god finansiell plattform og kredittrating

• – Konsolidere sin eierposisjon i Norge

• – Ekspandere innen miljøvennlig energi i Europa

Disse medlemmer vil peke på at en styrking av Statkrafts kapitalsituasjon er en viktig forutsetning for den omdanning av selskapet til aksjeselskap, som Regjeringen forutsetter i St.meld. nr. 22 (2001-2002) om et mindre og bedre statlig eierskap. En slik omdanning krever kompensasjon for de sektorpolitiske oppgavene selskapet er pålagt gjennom de såkalte industrikontraktene. Disse gjør at selskapet ikke konkurrerer på like vilkår med andre selskaper. En omgjøring til aksjeselskap vil også bidra til en større grad av langsiktighet i selskapets strategiske disposisjoner gjennom mer forutsigelighet i utbyttepolitikk og avkastningskrav.

Regjeringen understreker også dette i St.meld. nr. 22 (2001-2002):

"Det er viktig at statens politikk på dette området er forutsigbar og ligger fast over tid."

I arbeidet med en omgjøring av Statkraft til aksjeselskap kan det være naturlig i første fase å trekke inn de offentlige eierne Statkraft allerede samarbeider med gjennom delte eierskap i en rekke kraftselskaper. Disse medlemmer vil be Regjeringen uansett utrede og vurdere om de øvrige offentlige eiere i de selskaper Konkurransetilsynet allerede har betraktet som en del av Statkrafts markedsposisjon, kan være interessert i å bytte sine aksjer i disse selskaper med en aksjepost i Statkraft ved at selskapene også reelt blir innfusjonert i Statkraft.

Disse medlemmer vil minne om de 10 viktige prinsipper for godt eierskap som ligger til grunn i St.meld. nr. 22 (2001-2002), hvor nr. 5 lyder:

"Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon."

I den raske omstrukturering som nå finner sted i energibransjen i Europa og i lys av de viktige nærings­utviklingsmessige oppgavene Statkraft har, er det meget ønskelig å styrke selskapets finansielle handlingsrom.

Regjeringen har i denne saken vist lite handlekraft. Når man i juni 2002 påpekte behovet for å vurdere alle sider ved en omdannelse til et aksjeselskap, ble det forventet at dette arbeidet ble prioritert fra Regjeringens side. I innst. S. nr. 264 (2001-2002) står det blant annet:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at som statsforetak er Statkraft SF også pålagt visse samfunnsmessige oppgaver som - hvis de blir stående - vil komme til å redusere verdsettingen av selskapet ved en børsnotering og bidra til lavere inntjening. Hvis man ønsker å skape et internasjonalt konkurransedyktig norsk kraftselskap er det inkonsekvent å gjøre selskapet mindre konkurransedyktig som følge av endring i selskapsstruktur.

Flertallet vil peke på at en stor del av Statkrafts produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010 og at det i samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf. Innst. S. nr.233 (1998-1999), legges til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette som en egen sak der bl.a også de ovennevnte forhold drøftes før en eventuell omdannelse til aksjeselskap blir vurdert."

Det har gått et år siden meldingen ble behandlet uten at Regjeringen har fremlagt en proposisjon eller i det minste en plan for hvordan denne omdanningen skal skje. Det er svært skadelig for en bedrift i et så dynamisk marked å ikke ha en større visshet om fremtidig eierskapsstruktur for selskapet. Videre heter det i samme melding:

"Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre og utvikle kompetansemiljøet".

Når ambisjonene er så sterkt formulert som i dette tilfelle, kunne man forvente større handlekraft fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at Statkraft opplyste i den åpne høringen 5. juni 2003 at styret i Statkraft i to brev til departementet har etterlyst en avklaring vedrørende de selskapsmessige forhold, og de har kommet med anmodning om en styrking av egenkapitalen. Utgangspunktet for denne henvendelsen er at fra 1. januar 2003 ble statens ansvar for Statkrafts lån og øvrige forpliktelser begrenset etter mønster av aksjelovens regler. Dette har medført en vesentlig forverring av Statkrafts finansielle situasjon. Selskapet opplyste at fra å bli vurdert som en av de sikreste motpartene en långiver kunne ha i 2002, vurderer finansmarkedet i dag Statkraft til å ligge blant den dårligste tredjedelen av Europas energiselskaper når det gjelder sikkerhet for selskapets lån.

Parallelt med dette har staten tatt ut et utbytte som langt overskrider det som er signalisert i eierskapsmeldingen. Utbytteandelen i 2002 er 95 pst., mens den i de to foregående årene har vært 84 pst. og 74 pst.. Den høye utbytteandelen reduserer Statkrafts mulighet til å gjennomføre lønnsomme investeringer og også muligheten til å redusere selskapets gjeld for å styrke den finansielle situasjonen.

Det ble hevdet at Statkrafts sektorpolitiske oppgaver oppleves som spesielt tyngende når selskapet ikke lenger har statsgaranti. De stortingspålagte industrikontraktene reduserer Statkrafts resultat betydelig. I 2002 ble resultatet redusert med ca. 1,8 mrd. kr sammenlignet med om kraften hadde blitt levert til markedspris. I en slik situasjon er bortfallet av statsgarantien særlig merkbare følger for selskapets handlingsrom.

Disse medlemmer har stor forståelse for selskapets vurdering av nødvendigheten av å styrke det finansielle fundament for selskapet, dersom det skal kunne utvikle seg slik Regjeringen og Stortinget er blitt forstått i tidligere behandlinger at det er ønske om. Det er også påpekt at Statkraft siden opprettelsen har hatt en meget god økonomisk utvikling. Avkastning og verdiøkning ligger over de krav eier har stilt til selskapet.

Disse medlemmer mener et spredt eierskap vil gi klarere styringssignaler og bidra til at selskapet kan utvikle seg ytterligere. Dessuten går den internasjonale utviklingen i retning av færre statlige selskaper i kraftsektoren ved at eierstrukturen blir spredt og selskapene børsnotert. Dereguleringen medfører at nasjonale og regionale monopoler brytes opp, selskapene inngår strategiske allianser og hvor selskapsstrukturen består av større og færre enheter. I dag er det kun tre helstatlige selskaper igjen i Europa, svenske Vattenfall og franske EdF ved siden av Statkraft.

Når de sektorpolitiske oppgavene blir mindre tyngende for Statkraft ved at de stortingspålagte industrikontraktene fases ut mellom 2005 og 2011, vil det bli mer påkrevd at andre eiere enn staten kommer inn i selskapet. Det er prinsipielt meget betenkelig at eier og regulant er en og samme juridiske person, i dette tilfelle staten. Dette er påpekt i flere stortingsmeldinger tidligere.

Disse medlemmer mener at deler av begrunnelsen for styrking av Statkrafts finansielle stilling i Dokument nr. 8: 114 fra Arbeiderpartiet er feilaktig.

"Forslagsstillerne legger til grunn at Regjeringen vil bidra til dette, og en mulig norsk løsning vil være at Statkraft kommer inn på eiersiden i Hafslund. Dette forsterker argumentene for at Statkraft bør styrkes og sikres muligheter til å delta i omstruktureringen i norsk og europeisk kraftforsyning."

Disse medlemmer vil understreke merknaden fra Fremskrittspartiets medlemmer i Næringskomiteen om at Statkraft ikke må brukes av Stortinget som et næringspolitisk redskap for å kjøpe andre energiselskaper. Det må være ledelsen og styrets selvstendige vurderinger som legger grunnlaget for selskapets foretningsmessige drift. Dette må selvfølgelig ligge til grunn også når det gjelder oppkjøp og alliansebygging. Det er i samsvar med prinsippene for god eierskapsstyring jf. St.meld.nr. 22 (2001-2002) kapittel 5.5.

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at særlig nettvirksomheten og sluttbrukersalgmarkedet er godt regulert av NVE for å hindre at de naturlige monopolvirksomheter på dette marked ikke misbrukes til monopolprofitt, og har tillit til dette reguleringssystem. I en slik sammenheng vil det selvsagt ikke være unaturlig at mange selskaper vurderer om det er grunnlag for samfunnsmessige gevinster ved en konsolidering av nettvirksomheten ved at det kan bygges opp et betydelig børsnotert nett- og sluttbrukerselskap på norske hender, som også kan ekspandere utenlands, men med bransjespesifikk kompetanse og komplementære eiendeler. For å begrense maktkonsentrasjonen og skille statens rolle som eier og regulator er det naturlig at et slikt selskap må være børsnotert med flere eiere. Ved integrering av flere nettselskaper i Norge, Norden og muligens Europa burde det kunne være betydelige synergier og stordriftsfordeler til beste både for kundene og selskapet. Et slikt børsnotert selskap på norske hender vil kunne være fornuftig fordi praksis viser at det er nøye sammenheng over tid mellom kjerneeierskapets lokalisering og viktige verdi og veivalg. Et slikt selskap vil også kunne skape et attraktivt investeringsobjekt for norske investorer og spesielt vil pensjonsfond kunne ha en sterk interesse av å eie aksjer i et selskap med den type stabil kontantstrøm som nettvirksomhet gir.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer i tillegg til forslagene fra Fremskrittspartiet i Næringskomiteen fremme følgende subsidiære forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omdanne Statkraft SF til et aksjeselskap."

Komiteen viser for øvrig til de ulike partienes respektive merknader i Næringskomiteens utkast til innstilling."