Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) Om retningslinjene for trygdeoppgjøret, og Stortingets vedtak om nye retningslinjer den 28. mai 2003. Komiteen viser til at de nye retningslinjene også skulle legges til grunn ved årets drøftinger med organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 223 (2002-2003) til St.meld. nr. 32 (2002-2003), og vil påpeke at Regjeringens tilbud for etterreguleringen siste to år er sammenfallende med det beregnede etterslepet siste to år slik det framkommer av merknader fra komiteens flertall i Innst. S. nr. 223 (2002-2003).

Disse medlemmer vil påpeke at det i flertallets merknader til forslaget til nye retningslinjer er presisert at:

"Ved drøftingene legges forventet lønnsvekst for alle grupper ("lønnstakere i alt") kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett".

Disse medlemmer vil påpeke at forventet lønnsvekst i henhold til Revidert nasjonalbudsjett 2003 er 4,5 prosent, mens Regjeringens tilbud til organisasjonene var 4,0 prosent. Selv om tilbudet korrigeres for "særlege tilhøve", slik de vedtatte retningslinjene åpner for, mener disse medlemmer at et tilbud på 4,0 prosent er så langt fra forventet lønnsvekst at det bryter med Stortingets vedtatte retningslinjer.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i proposisjonen gjengir anslaget for forventa lønnsvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2003 på 4,5 prosent, og at en justering for ettervirkningen av lærerpakken gir en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent. Disse medlemmer legger dette tallet til grunn, og mener at grunnbeløpet etter korreksjon for etterregulering siste to år skal økes med 4,4 prosent, slik at pensjonene reguleres minst på linje med forventet lønnsvekst når det er tatt hensyn til særlige forhold, i tråd med Stortingets vedtatte retningslinjer. Dette gir en gjennomsnittlig økning i grunnbeløpet fra 2002 til 2003 på 5,13 prosent, inkludert etterregulering fra 2001 på 0,6 prosent og fra 2002 på 0,5 prosent.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 56 861 med verknad frå 1. mai 2003.

II På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, vert auka med

9 000 000

frå kr 269 000 000 til kr 278 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med

22 000 000

frå kr 662 000 000 til kr 684 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

70

Tilskott, vert auka med

15 000 000

frå kr 388 600 000 til kr 403 600 000

666

Avtalefesta pensjon

70

Tilskott, vert auka med

23 000 000

frå kr 686 000 000 til kr 709 000 000

2543

Ytingar til yrkesretta attføring

70

Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med

246 000 000

frå kr 6 908 000 000 til kr 7 154 000 000

71

Attføringsstønad, overslagsløyving, vert auka med

3 000 000

frå kr 1 935 000 000 til kr 1 938 000 000

2652

Medisinsk rehabilitering mv.

70

Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med

243 000 000

frå kr 7 560 000 000 til kr 7 803 000 000

2655

Uførepensjon

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

480 000 000

frå kr 14 500 000 000 til kr 14 980 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

699 000 000

frå kr 21 100 000 000 til kr 21 799 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

43 000 000

frå kr 1 300 000 000 til kr 1 343 000 000

73

Førebels uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

12 000 000

frå kr 350 000 000 til kr 362 000 000

74

Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

6 000 000

frå kr 170 000 000 til kr 176 000 000

76

Yrkesskadetrygd, gamal lovgiving, overslagsløyving, vert aukamed

2 000 000

frå kr 75 000 000 til kr 77 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

984 000 000

frå kr 29 715 000 000 til kr 30 699 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

1 315 000 000

frå kr 39 700 000 000 til kr 41 015 000 000

72

Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med

5 000 000

frå kr 140 000 000 til kr 145 000 000

73

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

169 000 000

frå kr 5 100 000 000 til kr 5 269 000 000

2680

Ytingar til gjenlevande ektefellar

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

39 000 000

frå kr 1 190 000 000 til kr 1 229 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

34 000 000

frå kr 1 015 000 000 til kr 1 049 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

2 000 000

frå kr 64 000 000 til kr 66 000 000

2683

Stønad til einsleg mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med

69 000 000

frå kr 2 135 000 000 til kr 2 204 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forbindelse med forhandlingene for 2003 la til grunn de vedtatte retningslinjene for trygdeoppgjøret, jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003). Anslaget for lønnsvekst for lønnstakere i alt i henhold til Revidert nasjonalbudsjett er 4,5 prosent, korrigert for lærerpakke i 2003 (-0,1 prosent) og etterslep for grupper av lønnstakere (-0,2 prosent), gir et anslag for lønnsveksten korrigert for "særlege høve" på 4,2 prosent Statens tilbud i års­reguleringen (eks. etterslepskompensasjon) var på 4,0 prosent pluss sikringsbestemmelser om etterregulering. Til dette må en ta høyde for en overregulering av etterslepet i 2002 på 0,13 prosent og en virkning på inntektsveksten fra 2002 til 2003 av økningen i grunnpensjonen fra 1. mai 2003 på 0,5 prosent. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en økning i grunnbeløpet med 2 374 kroner. Dette gir en gjennomsnittlig økning i grunnbeløpet fra 2002 til 2003 på 4,73 prosent, inkludert etterregulering fra 2001 på 0,6 prosent og fra 2002 på 0,5 prosent. For minstepensjonistektepar er økningen på hele 12 984 kroner til 180 192, blant annet som følge av vedtaket om å øke grunnpensjonen til ektefeller og samboere. Dette forslaget vil gjøre pensjonistene til årets inntektsvinnere. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen gjennom sitt tilbud til pensjonistenes organisasjoner har fulgt opp retningslinjene for trygdeoppgjøret slik de ble vedtatt 28. mai 2003 og vil dermed fremme følgende forslag i samsvar med proposisjonen:

"I Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 56 544 med verknad frå 1. mai 2003.

Det vert gjennomført etterreguleringar av grunnbeløpet i folketrygda i samsvar med reguleringsklausulen i tilbodet frå Regjeringa i drøftingane med pensjonistanes organisasjonar, jamfør punkt 4 a og b.

II På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, vert auka med

8 000 000

frå kr 269 000 000 til kr 277 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med

19 000 000

frå kr 662 000 000 til kr 681 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

70

Tilskott, vert auka med

13 000 000

frå kr 388 600 000 til kr 401 600 000

666

Avtalefesta pensjon

70

Tilskott, vert auka med

20 000 000

frå kr 686 000 000 til kr 706 000 000

2543

Ytingar til yrkesretta attføring

70

Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med

216 000 000

frå kr 6 908 000 000 til kr 7 124 000 000

71

Attføringsstønad, overslagsløyving, vert auka med

3 000 000

frå kr 1 935 000 000 til kr 1 938 000 000

2652

Medisinsk rehabilitering mv.

70

Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med

214 000 000

frå kr 7 560 000 000 til kr 7 774 000 000

2655

Uførepensjon

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

424 000 000

frå kr 14 500 000 000 til kr 14 924 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

616 000 000

frå kr 21 100 000 000 til kr 21 716 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

38 000 000

frå kr 1 300 000 000 til kr 1 338 000 000

73

Førebels uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

10 000 000

frå kr 350 000 000 til kr 360 000 000

74

Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

5 000 000

frå kr 170 000 000 til kr 175 000 000

76

Yrkesskadetrygd, gamal lovgiving, overslagsløyving, vert aukamed

2 000 000

frå kr 75 000 000 til kr 77 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

869 000 000

frå kr 29 715 000 000 til kr 30 584 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

1 160 000 000

frå kr 39 700 000 000 til kr 40 860 000 000

72

Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med

4 000 000

frå kr 140 000 000 til kr 144 000 000

73

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

149 000 000

frå kr 5 100 000 000 til kr 5 249 000 000

2680

Ytingar til gjenlevande ektefellar

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

35 000 000

frå kr 1 190 000 000 til kr 1 225 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

30 000 000

frå kr 1 015 000 000 til kr 1 045 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

2 000 000

frå kr 64 000 000 til kr 66 000 000

2683

Stønad til einsleg mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med

61 000 000

frå kr 2 135 000 000 til kr 2 196 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) og disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 223 (2002-2003) der det redegjøres for disse medlemmers syn på den underregulering grunnbeløpet er blitt utsatt for de siste to årene. Disse medlemmer anser at etterslepet fra 2001 var på 0,6 prosent og etterslepet fra 2002 på 0,7 prosent. Disse medlemmer tar til etterretning at det i forslag til Revidert nasjonalbudsjett legges til grunn en lønnsvekst i 2003 på 4,5 prosent. I tråd med de retningslinjer for reguleringen av grunnbeløpet som Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 223 (2002-2003), vil disse medlemmer foreslå en regulering av G fra 1. mai 2003 med 5,8 prosent.

Disse medlemmer ønsket at etterslepet fra de to foregående trygdeoppgjør skulle utbetales pensjonistene før trygdeoppgjøret for 2003 ble iverksatt, slik at det ble gitt kompensasjon for noe av den underregulering pensjonistene er blitt utsatt for, og viser til sin merknad sammen med Senterpartiets medlemmer i Innst. S. nr. 223 (2002-2003).

Disse medlemmer vil understreke den stadige underregulering av grunnbeløpet som har foregått de fleste år siden folketrygden ble innført i 1967. Dette har etter disse medlemmers mening ført til at pensjonistenes ytelser i dag er betydelig lavere enn det som var forutsetningen ved innføringen av folketrygden. Ved innføringen i 1967 ble det lagt til grunn at full pensjon, når folketrygdens system var fullt utbygget i 2007, skulle utgjøre ca. 2/3 av lønnsinntekten. Med den underregulering som har skjedd, er det etter disse medlemmers mening ikke mulig å oppnå et slikt resultat i 2007. Full opptjening i 2003 kan ikke utgjøre mer enn i overkant av 50 prosent ifølge bl.a. Norsk Pensjonistforbunds brosjyre om folketrygden fra 2002. Disse medlemmer vil også vise til Innst. S. nr. 299 (2000-2001) der disse medlemmer i sine merknader peker på at den generelle oppbygging av systemet som ble vedtatt i 1967 og lagt til grunn for utviklingen frem mot full utbygging, står fast og ikke er endret gjennom vedtak i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor igjen hevde at den langsiktige utviklingen må vektlegges i større grad enn det som har vært vanlig ved de årlige trygdeoppgjør. Det historiske etterslepet gjør det ikke lenger mulig å oppnå målet om et nivå på folketrygdens alderspensjon på 2/3 av lønnsinntekt ved full opptjening i 2007. Disse medlemmer vil komme tilbake til denne utviklingen og fremme forslag om en opptrapping for å nå målet om 2/3 av lønnsinntekt ved full opptjening, på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 57 396 med verknad frå 1. mai 2003.

II På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, vert auka med

11 000 000

frå kr 269 000 000 til kr 280 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med

26 000 000

frå kr 662 000 000 til kr 688 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

70

Tilskott, vert auka med

18 000 000

frå kr 388 600 000 til kr 406 600 000

666

Avtalefesta pensjon

70

Tilskott, vert auka med

27 000 000

frå kr 686 000 000 til kr 713 000 000

2543

Ytingar til yrkesretta attføring

70

Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med

288 000 000

frå kr 6 908 000 000 til kr 7 196 000 000

71

Attføringsstønad, overslagsløyving, vert auka med

4 000 000

frå kr 1 935 000 000 til kr 1 939 000 000

2652

Medisinsk rehabilitering mv.

70

Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med

291 000 000

frå kr 7 560 000 000 til kr 7 851 000 000

2655

Uførepensjon

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

576 000 000

frå kr 14 500 000 000 til kr 15 076 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

837 000 000

frå kr 21 100 000 000 til kr 21 937 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

52 000 000

frå kr 1 300 000 000 til kr 1 352 000 000

73

Førebels uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

14 000 000

frå kr 350 000 000 til kr 364 000 000

74

Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med

7 000 000

frå kr 170 000 000 til kr 177 000 000

76

Yrkesskadetrygd, gamal lovgiving, overslagsløyving, vert aukamed

3 000 000

frå kr 75 000 000 til kr 78 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

1 181 000 000

frå kr 29 715 000 000 til kr 30 896 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

1 576 000 000

frå kr 39 700 000 000 til kr 41 276 000 000

72

Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med

5 000 000

frå kr 140 000 000 til kr 145 000 000

73

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

202 000 000

frå kr 5 100 000 000 til kr 5 302 000 000

2680

Ytingar til gjenlevande ektefellar

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med

47 000 000

frå kr 1 190 000 000 til kr 1 237 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med

41 000 000

frå kr 1 015 000 000 til kr 1 056 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med

3 000 000

frå kr 64 000 000 til kr 67 000 000

2683

Stønad til einsleg mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med

83 000 000

frå kr 2 135 000 000 til kr 2 218 000 000"

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.