Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledig utover 6 måneder."

Forslagsstillerne påpeker at utviklingen i arbeidsmarkedet er svært bekymringsfull. Det er blant ungdom i aldersgruppen 20-24 år at arbeidsledigheten øker mest. Ifølge Aetats tall er det 14 517 personer i denne gruppen som er registrert uten arbeid i februar 2003. Med en økning på 33 pst. siden februar 2002, er stigningen i denne gruppen sterkere enn den generelle ledighetsutviklingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, er enig i at utviklingen i arbeidsmarkedet er bekymringsfull. Spesielt urovekkende er det at tallet på personer som har vært arbeidsledige i mer enn seks måneder stiger, og at det er et stort antall arbeidsledige i aldersgruppa 20-24 år.

Komiteen vil fremheve at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. For svært mange er tilknytningen til arbeidslivet en viktig forutsetning for god livskvalitet. Komiteen vil understrekeat langvarig arbeidsledighet vil kunne øke risikoen for mange typer problemer. Komiteen ser derfor alvorlig på den høye ledigheten og er enig i at kampen mot arbeidsledighet må være en hovedsak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at også den første tida etter at ledighet inntreffer må initiativet ligge hos den enkelte.Det vil være uheldig bruk av tiltaksmidler dersom ledige, som ellers ville fått ordinært arbeid, er på tiltak. Men for dem som ikke lykkes med selv å komme i arbeid eller utdanning innen rimelig tid, må det være et tilbud om hjelp fra Aetat.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at en garanti om arbeid, utdanning eller tiltak for ungdom i alderen 20-24 år er uhensiktsmessig idet en slik garanti lett kan virke mot sin hensikt gjennom bindinger som skaper unødige stivheter og lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til brev til komiteen fra arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman datert 21. mai 2003 der det fremgår at både informasjon, rådgivning og oppfølging fra Aetat er aktuelle tiltak for de som ikke selv lykkes med å komme i arbeid. Videre vil det være viktig med målretta jobbsøkertrening og jobbsøking i jobbklubber. Et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak vil dessuten være virkemiddel mot langtidsledighet.

Komiteen er svært bekymret for den økende arbeidsledigheten i Norge. Ifølge Aetat økte arbeidsledigheten med 29pst. fra utgangen av april 2002 til utgangen av mai 2003. Det er i dag hele 87 174 personer registrert som helt arbeidsledige.

Komiteen er kjent med at arbeidsledigheten blant ungdom er svært høy. Ifølge Aetats tall er 15 457 personer under 25 år helt uten arbeid i mai 2003. I gruppa 20-24 år er 12 827personer registrert helt uten arbeid. Dette er en økning på 36 pst. på ett år. Komiteen mener det er svært bekymringsfullt at økningen i antall arbeidsledige er høyere blant ungdom enn den generelle ledighetsutviklingen. Det er i mai 2003 2 499 langtidsledige mellom 20 og 24 år. Det betyr at antall langtidsledig ungdom i aldersgruppa 20-24 år har økt med 53 pst. på ett år. Komiteen mener dette er urovekkende mange, og viser til at langtidsledigheten for 20-24-åringer øker mye mer enn antall helt ledige totalt.

Komiteen er kjent med at ledigheten for ungdom erfaringsmessig svinger sterkere med konjunkturene enn for andre grupper av ledige, og at endringer i ledighetsnivået gjenspeiles veldig fort i denne gruppen. Komiteen mener derfor at det er behov for målrettet og forsterket innsats rettet mot ungdom i aldersgruppa 20-24 år. Ungdom må ikke tilvennes til ledighet. Det er viktig at denne gruppen anspores til selv å søke utdanning eller jobb.

Komiteen mener at utdanning, videregående opplæring, lærlingplasser, ordinære arbeidsplasser og arbeidsmarkedstiltak må sees i sammenheng for å møte den økende arbeidsledigheten blant ungdom. Det må legges vekt på kompetanseheving, jobbsøking, arbeidstrening og utarbeiding av individuelle arbeidsplaner.

Komiteen vil vise til at å gå ledig betyr tap av kompetanse og at det er særlig viktig at unge som ikke har lang erfaring fra arbeidslivet, raskt kommer i aktivitet. Perioder med passivitet bør være så korte som mulig og den som melder seg ledig bør så raskt som mulig tilbys en meningsfull aktivitet. Dette har en viktig effekt for å bygge opp og ta vare på kompetanse og som et viktig signal om at det er lite ønskelig med passive perioder med ledighet.

Komiteen viser til at det i aldersgruppa under 20 år er 2 630 helt ledige i mai 2003. Arbeidsledigheten i denne gruppa har økt med 15 pst. i løpet av det siste året. Årsaken til at ungdom under 20 år ikke er like hardt rammet av ledighet som ungdomsgruppa 20-24 år, er blant annet at de er særlig prioritert gjennom aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og samarbeid med Oppfølgingstjenesten gjennom den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under 20 år.

Komiteen mener dette viser at garantiordningen for ungdom under 20 år fungerer tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet tidligere har gått imot en utvidelse av ungdomsgarantien. I 1995 avviste partiet et liknende forslag fra stortingsrepresentantene Gudmund Restad og Magnhild Meltveit Kleppa. Disse medlemmer minner om at tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen da skrev følgende:

"Ledigheten for 20-24 åringene svinger med andre ord erfaringsmessig sterkere enn den har gjort for gruppen over 25 år. Andelen langtidsledige i aldersgruppen 20-24 år er lavere enn for andre arbeidsgrupper. Dette må ses i sammenheng med at ungdom i større grad prøver seg på arbeidsmarkedet: De har hyppigere jobbskift, og veksler mellom utdanning og arbeid."

Disse medlemmer vil påpeke at andelen langtidsledige også nå er lavere i aldersgruppen 20-24 år enn for ledige totalt. Med unntak av ungdom under 20 år har ingen aldersgruppe lavere andel langtidsledige enn 20-24-åringer. I dag er andelen langtidsledige 15 pst. i aldersgruppen 20-24 år mot gjennomsnittet på 28 pst. for ledige totalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at ledighetsutviklingen blant ungdom, og de positive erfaringene med ungdomsgaranti for ungdom under 20 år, tydeliggjør behovet for å gi ungdomsgruppa 20-24 år en garanti om arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledig lenger enn 6 måneder.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledig utover 6 måneder."

Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag om arbeidsledigheten i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) om Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget i dokumentet.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag under behandlingene av utjamningsmeldinga der vi pekte på at ungdomsgarantien for 20-24-åringer, som vi tidligere hadde, viste seg å fungere bra. Tilbudet må imidlertid utformes slik at formidling til arbeid vektlegges sterkt.

Disse medlemmer fremmet under behandlingen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre Ungdomsgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år slik at disse gis rett til tiltaksplass eller kvalifisering/utdanning for å kunne komme i arbeid.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til gjennomføring av en reform som gir rett til tiltak og/eller opplæring etter 4 ukers arbeidsledighet."

Komiteenmeiner det er heilt naudsynt med ei styrking av innsatsen for å sikra varig arbeid til langtidsledig ungdom mellom 20 og 24 år. Komiteen vil peika på behovet for stimulansar til ny verdiskaping og meiner at nyutdanna og langtidsledig ungdom skal ha større høve enn i dag til å ta etablerarkurs. Det er brei politisk semje om at det trengst fleire gründarar. Komiteen meiner eit kurs i entreprenørskap/etablering kan vera eit supplerande element i ein strategi for få få fleire unge i arbeid. Kurset kan t.d. organiserast ut frå Aetat og krev tett samarbeid mellom Aetat, utdanningsinstitusjonar og aktuelt næringsliv. Kurset må ha eit innhald som gir rom for praktisk trening i ei verksemd, utvikling av eigne forretningsidear og evt. oppstart av eiga verksemd. Komiteen føreset at ordninga med etablerstipend under SND og Jobbskapingsprosjektet i regi av Aetat også vert viktige element i ein slik strategi.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremjar fylgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna og langtidsledig ungdom."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil minne om at en rekke evalueringer viser at tiltak rettet mot ungdom ikke nødvendigvis gir god sysselsettingseffekt. Norske og utenlandske data trekker i retning av at deltakelse på arbeidsmarkedstiltak for ungdom i liten grad øker overgangen til ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at erfaringene med den forsterkede innsatsen for denne aldersgruppen i forrige lavkonjunktur, særlig mot slutten av perioden, var at garantien førte til redusert geografisk mobilitet og redusert mobilitet mellom yrker i den aktuelle aldersgruppen. Forventningene blant de ledige i denne gruppen om at de ville få et tilbud om tiltak etter seks måneder førte trolig til at arbeidsmarkedstiltak i en del tilfeller forsinket deltakernes overgang til ordinær utdanning eller arbeid.

Disse medlemmer mener dette viser at det er riktig i første omgang å rette fokus mot formidling og ordinær utdanning slik Regjeringen legger opp til. Dersom det viser seg at dette ikke er nok, kan det være aktuelt med bevisst og målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak mot denne aldersgruppen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:82 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Hill-Marta Solberg og Sigvald Oppebøen Hansen om å innføre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år sikres tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak - vedlegges protokollen."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Dokument nr. 8:82 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Hill-Marta Solberg og Sigvald Oppebøen Hansen om å innføre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år sikres tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak - vedlegges protokollen.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna og langtidsledig ungdom.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak slik at ingen blir gående ledig utover 6 måneder.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 12. juni 2003