Komitebehandling av en personalsak

Vi viser til brev av 6. februar d.å. fra Høyres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant André Dahl, der det omtales en sak som kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderer å ta opp på eget initiativ etter FO § 12 nr. 8 fjerde ledd.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan behandle "personalsaker", forutsatt at de spesielle regler og hensyn som gjelder ved behandlingen av slike saker blir iakttatt. Om komitehøringer bestemmer FO § 21 fjerde ledd at komiteen bare kan motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører, og under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt. (De samme reglene er tatt inn i reglementet for åpne kontrollhøringer § 4 syvende ledd.) FO § 60 annet ledd har regler om stortingsrepresentantenes taushetsplikt. Taushetsbelagte opplysninger må selvsagt heller ikke gjengis i en offentlig komiteinnstilling eller et stortingsmøte som holdes for åpne dører.

Domstolene har beholdt sin stilling som selvstendig statsmakt etter det maktfordelingsprinsipp som Grunnloven bygger på. Derfor skal domstolene være uavhengige i sine dømmende funksjoner. Det innebærer at Stortinget og regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser og heller ikke forsøke å påvirke dem med hensyn til hvordan de skal dømme i bestemte saker. Ifølge Johs. Andenæs "Statsforfatningen i Norge", 8. utgave s.162, har det, bortsett fra de lovløse år under okkupasjonen, "aldri hendt at regjering eller storting har nektet å bøye seg for en avsagt dom eller prøvd å foreskrive domstolene hvordan de skulle dømme i en sak de har til behandling". Man må også kunne si at Stortinget i praksis har gått lenger enn dette og vist betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har en tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling. Bakgrunnen for dette er at man har sett det som viktig å unngå stortingsbehandling som kan bli oppfattet som forsøk på å påvirke domstolenes avgjørelser.

Det følger av ovenstående at det vil være klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved at komiteen behandler "en sak hvor viktige elementer i saken fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet", for å sitere fra stortingsgruppens brev. Annerledes vil det være dersom komiteen avgrenser sin sak slik at den ikke berører den sak som fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet. Vi tar ikke stilling til om det er mulig å avgrense den aktuelle saken på denne måten.

Prinsippet om domstolenes uavhengighet innebærer ikke at en sak som er avsluttet av rettsapparatet ved en rettskraftig dom, er et problem i forhold til at komiteen behandler en sak som i større eller mindre grad angår de samme forhold som er omhandlet i dommen, forutsatt at komiteen legger til grunn at dommen er korrekt.