Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til EOS-utvalgets årsmeldinger for 2000, 2001 og 2002 og til Innst. S. nr. 235 (2000-2001)) og Innst. S. nr. 273 (2001-2002)). Videre vises det til korrespondanse mellom Forsvarsdepartementet og komiteen og til annen korrespondanse vedrørende personalsaken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil innledningsvis vise til sin protokolltilførsel fra møtet 18. februar 2003, der det ble påpekt at det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparat. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at saken har vært omtalt i tre påfølgende årsmeldinger fra EOS-utvalget, og vil bemerke at saken etter flertallets syn kunne ha vært avsluttet på et tidligere tidspunkt dersom departementet hadde fulgt opp innspillene fra EOS-utvalget på en tilfredsstillende måte. Innspill fra EOS-utvalget bør veie svært tungt i enhver saksbehandling som skjer i offentlig forvaltning.

EOS-utvalget har i denne saken fremmet kritikk på en rekke punkter. Dette gjelder blant annet manglende skriftlighet i saksbehandlingen og at Ellingsen ikke fikk innsyn i sakens dokumenter på en måte som gjorde det mulig for ham å forsvare seg. Videre har EOS-utvalget påpekt at saken ville vært tjent med en ny og uhildet vurdering før Ellingsen ble henvist til kostbare prosesser i rettsapparatet. Riktignok ble det foretatt en gjennomgang, men flertallet har merket seg at utvalget i etterkant har stilt spørsmål ved hvorvidt den nye gjennomgangen tilfredsstilte de krav det er rimelig å stille til en ny og uhildet gjennomgang.

På flere punkter har EOS-utvalgets kritikk ført til endringer av rutiner. Dette gjelder både i forhold til skriftlighet i saksbehandlingen og i forhold til retningslinjer for ny og uhildet gjennomgang av saker. Flertallet ser denne oppfølgingen av EOS-utvalgets merknader som positiv. Flertallet har imidlertid merket seg at endringene i rutiner ikke har fått konsekvenser i nærværende sak. Etter flertallets syn ville en naturlig konsekvens vært at man hadde foretatt en ny og uhildet gjennomgang av denne saken i tråd med egne retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig ny og uhildet gjennomgang av spørsmålet om Owe Ellingsens sikkerhetsklarering."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg opplysningen om at instruksfestede sikkerhetssamtaler med den ansatte ikke er gjennomført og vil understreke betydningen av at regelverket følges. I alvorlige saker hvor det kan være aktuelt å tilbakekalle sikkerhetsklarering, er det særlig viktig at saksbehandling og håndtering er plettfri. Tilliten til sikkerhetsklareringsinstituttet er avhengig av at det er hevet over tvil at sikkerhetsklarering og tilbakekallelse av sikkerhetsklarering ikke misbrukes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg med undring at komiteen legger andre opplysninger til grunn enn den rettskraftige dom fra Oslo tingrett 25. april 2002, når det gjelder spørsmålet om sikkerhetssamtale har funnet sted. På side 2 i dommen fremgår det i rettens gjengivelse av faktum at det ble gjennomført sikkerhetssamtaler med Ellingsen 20. januar 1999 og 8. april 1999. Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om tap av sikkerhetsklarering fortsatt ligger for retten. Disse medlemmer viser derfor til sin innledende merknad om hvordan Stortinget bør forholde seg til rettskraftige dommer og pågående rettssaker, og vil derfor ikke gå nærmere inn på forhold som er tema for rettens bevisvurdering.

Disse medlemmer vil uansett på generelt grunnlag slutte seg til flertallets understrekning av at betydningen av regelverket følges. I alvorlige saker hvor det kan være aktuelt å tilbakekalle sikkerhetsklarering, er det særlig viktig at saksbehandling og håndtering er plettfri. Tilliten til sikkerhetsklareringsinstituttet er avhengig av at det er hevet over tvil at sikkerhetsklarering og tilbakekallelse av sikkerhetsklarering ikke misbrukes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråd Kristin Krohn Devold i Stortinget den 19. juni 2002 uttalte:

"Jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling."

I komiteens høringer kom det klart frem at vedkommende ikke var tilbudt en konkret stilling, men at det statsråden sa i Stortinget var å forstå som at Ellingsen var tilbudt dialog om innplassering i en adekvat stilling.

Flertallet finner at statsrådens uttalelse var egnet til å skape misforståelser både for Ellingsen og for Stortinget.

Flertallet viser til at Ellingsen på det aktuelle tidspunkt hadde stilling i Forsvarets overkommando all den tid byrettens dom kjente oppsigelsen ugyldig. Flertallet vil på generelt grunnlag understreke at en arbeidstaker i en arbeidstvist som hovedregel har krav på å stå i sin stilling inntil rettskraftig dom med annet resultat foreligger.

Flertallet er kjent med at Forsvarets overkommando har vært gjennom en omstillingsprosess, og at dette kan ha påvirket Ellingsens stilling. Dette innebærer at departementet - dersom man ønsker å omplassere Ellingsen , skal følge samme prosedyrer ved omplassering av ham som av øvrige ansatte.

Flertallet finner det sterkt kritikkverdig at det fortsatt, flere måneder etter at dommen er rettskraftig, ikke er funnet noen løsning på saken.

Flertallet viser videre til at departementet parallelt med tilbudet om dialog om en stilling valgte å anke saken til lagmannsretten. Formålet med anken var å hindre Ellingsen i å beholde stilling i Forsvaret. Flertallet har også merket seg at anken ble trukket uten at igangsatte forliksforhandlinger var sluttført. Flertallet stiller ikke spørsmål ved statsrådens rett til å anke, men vil understreke viktigheten at forvaltningen behandler sine ansatte på en raus, forutsigbar og rimelig måte. Dette innebærer for eksempel at ansatte gis romslig betenkningstid ved vurdering av tilbud.

I høringen kom det frem at Ellingsens advokat tok skriftlig kontakt for å få klarlagt innholdet i det tilbud som statsråden henviste til, jf. ovenfor. Brevet ble aldri besvart og var heller ikke å oppdrive. Flertallet vil uttrykke undring over at det ikke ble utøvet aktivitet for å sikre kopi av brevet. Dette enda etterlysning av svar ble påpekt i tre påfølgende brev. Ifølge Ellingsens advokat har brevet heller ikke vært etterlyst pr. telefon. Flertallet kan vanskelig se at det er mulig å omtale et tilbud om dialog som reelt, når gjentatte forsøk på kontakt fra den ene parten ikke besvares.

Flertallet mener forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av Ellingsen-saken framstår som passiv og lite skjønnsom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti finner statsrådens håndtering svært kritikkverdig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget finner forsvarsminister Kristin Krohn Devolds behandling av Ellingsen-saken kritikkverdig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at EOS-utvalget anbefalte en ny og uhildet gjennomgang før Ellingsen ble sendt ut i kostbare og belastende prosesser for domstolene. Disse medlemmer antar at Owe Ellingsen har blitt utsatt for unødige ekstrabelastninger som en direkte konsekvens av den ufullstendige oppfølgingen av EOS-utvalgets anbefalinger på dette punkt. Kritikk eller anbefalinger fra EOS-utvalget må føre til umiddelbar oppfølging, og når så ikke skjer bør ikke enkeltpersoner lide overlast for dette. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kroner 200 000 utbetales som en oppreisning til Owe Ellingsen. Disse medlemmer vil understreke at det skal ses bort fra denne utbetalingen i eventuelle framtidige beregninger av erstatning/pensjon o.a. for Ellingsen. Utbetalingen skal ikke være en del av den konkrete oppfyllingen av dommen i rettssaken der oppsigelsen av Ellingsen ble kjent ugyldig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter:
	1	Driftsutgifter, økes med	200 000
		fra kr 7 272 418 000 til kr 7 272 618 000

Owe Ellingsen gis en oppreisning på kr 200 000.”

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den omtalte personalsaken har en lang historie og at to av sakens kjernespørsmål stod for retten da Kristin Krohn Devold tiltrådte som statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet.

Disse medlemmer vil videre vise til at den nye og uhildede gjennomgangen som ble gjort i departementet, etter anmodning fra EOS-utvalget, var igangsatt under statsråd Godal, og sluttført kort tid etter at statsråd Devold tiltrådte. Disse medlemmer viser til at statsråd Devold i høringen erkjente at saksbehandlingen her hadde hatt mangler, ved at ansvarlig leder ikke var byttet ut ved den uhildede gjennomgangen, og ved at det ikke ble utarbeidet et omforent skriftlig referat ved et møte med vitner i saken. Statsråden har videre vist til at rutinene på disse punktene ble innskjerpet i departementet.

Angående spørsmålet om det skal foretas enda en ny gjennomgang av saken i departementet, viser disse medlemmer til hva EOS-utvalget skriver i sitt brev av 24. mai 2002 til Forsvarsdepartementet:

"… når det gjelder det som er uttalt om bruk av ny saksbehandler, nøyer utvalget seg med å bemerke at departementet ikke har kommentert advokat Fredums anførsel om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av Ellingsens klareringssak, også deltok i samtalene med Blix og Engestøl. Det får være opp til departementet å vurdere om saken bør vurderes på nytt, i lys av de forklaringer Blix og Engestøl har gitt. Dette brevet avslutter utvalgets behandling av saken."

Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke at det er nødvendig med enda en ny gjennomgang, etter den Godal iverksatte. Disse medlemmer mener videre at det ikke er grunn til at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal forfølge saken videre når EOS-utvalget 24. mai 2002 nøyde seg med å bemerke avdelingsdirektørens rolle i departementet og overlater til departementet å vurdere hvorvidt saken bør vurderes på nytt.

Disse medlemmerviser til at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å ta stilling til om det var riktig å ta fra Ellingsen sikkerhetsklareringen. Men når enkeltrepresentanter sår tvil om motivet for dette, vil disse medlemmer vise til det daværende komitéleder Gunnar Skaug (Ap) uttalte i Stortinget 5. juni 2001:

”Det jeg vil fastholde, er at jeg har meget vanskelig for å se at departementet burde vurdert dette spørsmålet annerledes enn FO gjorde. Det ville ha vært, synes jeg, å se bort fra selve sikkerhetsbestemmelsene”

Disse medlemmer vil videre vise til følgende uttalelse fra stortingspresident og saksordfører Jørgen Kosmo i Stortinget, under behandlingen av Frøiland-utvalgets innstilling 28. mai 2003:

"Stortingets kontroll er i første rekke en etterhåndskontroll, og består både av ren legalitetskontroll og av skjønnsutøvelse. Når det gjelder det siste, bør kontrollkomiteen etter mitt skjønn vise tilbakeholdenhet med å overprøve en statsråds skjønn. For kontrollkomiteen må det viktige være hvorvidt statsråden har utøvet skjønn innen rammen av sine fullmakter, og ikke hvorvidt vurderingene er kloke. At andre komiteer kan ha andre innfallsvinkler, er en annen sak. Kontrollarbeidet må imidlertid ikke bli et partipolitisk taktikkerispill. Man må forholde seg til de spilleregler og de retningslinjer som gjelder, ellers vil ikke kontrollarbeidet kunne bli tatt på alvor."

Dette er en vurdering som medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til.

I den angjeldende sak valgte statsråden 30. mai 2002 å anke, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. 19. juni 2002 stemte et mindretall i Stortinget (Fremskrittspartiet og Senterpartiet) for et forslag om å instruere statsråden om å trekke anken. 20. desember 2002 kom statsråden, etter at det forelå nye opplysninger, og etter en fornyet skjønnsmessig vurdering, til samme konklusjon som det nevnte mindretallet, og hun valgte da å trekke anken. Etter disse medlemmers vurdering er det klart at statsråden har utøvet sitt skjønn innen rammen av sine fullmakter.

Det har etter disse medlemmers oppfatning også kommet klart fram, både gjennom den skriftlige korrespondansen og gjennom høringen, at statsråden har fulgt opp EOS-utvalgets merknader når det gjelder rutiner for saksbehandlingen i Forsvaret og departementet.

Disse medlemmervil understreke at det faller utenfor kontroll- og konstitusjonskomiteens rolle å utmåle erstatning i enkeltsaker, og stiller seg undrende til forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om en ad hoc erstatningsbevilgning initiert av komiteen.

Disse medlemmer vil videre peke på at erstatningsspørsmålet både er en del av den rettskraftige dom i oppsigelsessaken og er en del av den ikke avsluttede dialogen om gjeninntreden i stilling. Erstatningsspørsmålet inngår også i den delen av saken som ennå står for domstolen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt frarå at komiteen går inn på noen side av erstatningsmessige forhold, da dette hører hjemme i domstolsapparatet.

Disse medlemmer viser til flertallets merknader og forslag knyttet til en utvalgt setning i statsråd Devolds replikksvar i Stortinget 19. juni 2002 og vil for å bedre sakens opplysning sitere alle de aktuelle setningene i replikksvarene:

(til Kjell Engebretsen:) "Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. Jeg synes at nærmere spesifikasjon av hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Forsvaret."

(til Odd Roger Enoksen:) "Derfor tror jeg at jeg nøyer meg med det som jeg sa i sted: Jeg er kjent med at det er gått et brev fra Forsvaret til vedkommende der det står at han vil bli tilbudt relevant adekvat stilling. Hva som ligger i det innholdet, tror jeg vedkommende må avklare i tett kontakt med Forsvaret som arbeidsgiver."

Begge disse replikkene refererer seg til et brev som gikk til Ellingsen 29. mai 2002, der han bes å ta kontakt for innplassering i stilling "dersom han blir friskmeldt". Disse medlemmer vil peke på at statsråden i sine replikksvar tok forbehold om at innplasseringen og innholdet i stillingen skulle avklares i kontakt mellom arbeidsgiver og Ellingsen. I svaret til Engebretsen tok statsråden også eksplisitt forbehold om hvorvidt hun husket den eksakte formuleringen korrekt.

Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående til påstanden fra et flertall i komiteen om at statsrådens informasjon til Stortinget ikke var dekkende for de faktiske forhold.

Statsråden har påpekt at et brev fra Ellingsen til Forsvaret av 10. september 2002 ikke lar seg gjenfinne av Forsvaret. Ellingsen har muntlig opplyst at brevet inneholder en forespørsel om hva slags stilling det konkret kan være snakk om ved innplassering i stilling, under henvisning til brevet av 29. mai 2002. Statsråden har påpekt at dokumentbehandlingen i Forsvaret i dette tilfellet har vært uheldig og har opplyst at Forsvaret er instruert om å innskjerpe rutinene på dette punktet. Disse medlemmer er tilfreds med at statsråden har skjerpet inn på dokumentbehandlingsrutinene i Forsvaret på dette punktet, slik at lignende hendelser skal unngås for ettertiden.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden har opplyst at den rettskraftige dommen fra Oslo ting­rett er oppfylt og at Ellingsen bestrider dette. Det vises i denne sammenheng til at Ellingsen ble tilbudt innplassering i stilling som avdelingsdirektør allerede 15. januar 2003, men fortsatt ikke har avklart om han ønsker å tiltre denne. Da kontroll- og konstitusjonskomiteen nå avslutter sitt arbeid med saken, vil forhåpentlig dette bli avklart. Disse medlemmer viser videre til at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å ta stilling til den aktuelle uenigheten om innplassering. Disse medlemmer vil bemerke at denne typen tvister om nødvendig bør finne sin avklaring i rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den sittende statsråd i Forsvarsdepartementet har opptrådt lite skjønnsomt og har utvist liten handlekraft i denne konkrete personalsaken. Statsråden burde, da hun tiltrådte som statsråd, ha grepet inn og stanset saken. At statsråden selv etter at departementet tapte saken i Oslo tingrett og det faktum at departementet senere trakk anken til lagmannsretten tilbake, ikke raskt sørget for at avdelingsdirektøren fikk tilbake sin opprinnelige stilling, er etter disse medlemmers oppfatning grunnlag for sterk kritikk av statsråden. Når statsråden valgte å trekke anken og hevder at det også skjedde av hensyn til Ellingsen, er det lite troverdig når hun ikke samtidig skar gjennom byråkratisk sendrektighet ved å gi Ellingsen sikkerhetsklareringen tilbake, samt gjeninnsatte ham i den stilling han da hadde. Stillingen kan selvsagt ikke ha vært fjernet eller fylt av en ny permanent tilsatt i og med at Ellingsen må ansees for å stå i stilling under rettssaken. Når det gjelder sikkerhetsklareringen som var selve grunnlaget for den såkalte oppsigelse, viser disse medlemmer til saksordfører Svein Ludvigsens innlegg i debatten om EOS-utvalgets innstilling 5. juni 2001 hvor han uttalte:

"Slik saken (Ellingsen-saken) er fremstilt i EOS-utvalgets årsmelding, er det snublende nær å konkludere med at FO/S har løst personalproblemer ved bruk av sikkerhetsklarering. Slik skal det i så fall ikke være, og dette er en kritikk fra Stortingets eget kontrollutvalg som jeg hadde forventet ble tatt mer alvorlig både i Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet. "

Når så saken fremdeles ikke var løst når forsvarsminister Krohn Devold året etter ble kritisert av EOS-utvalget for samme sak og selv trakk anken, er det en selvfølge at hun burde ha fulgt opp kritikken fra partifelle og regjeringskollega året før ved å gi Ellingsen sikkerhetsklareringen og jobben tilbake.

Disse medlemmer vil også påpeke at når Stortinget og Regjeringen blir trukket direkte inn i en personalsak slik det skjedde ved EOS-utvalgets årsberetning, så må Regjeringen og Stortinget bestrebe seg på å behandle saken på en måte som kan sette et eksempel for andre offentlige og private arbeidsgivere. Dette fordi det er Regjeringen og Stortinget som utformer og vedtar landets lover og forskrifter som arbeidsmiljølov og tjenestemannslov som omfatter bestemmelser som bl.a. skal sikre ansattes rettigheter overfor arbeidsgivere. Disse medlemmer vil påpeke at i denne saken er statsråd Krohn Devolds meget mangelfulle saksbehandling et eksempel på hvorledes en personalsak der det foreligger en rettskraftig dom ikke skal behandles.

Disse medlemmer vil også påpeke det merkverdige i forsvarsministerens forsvar når hun i høringen viste til at det var vanskelig å ta Ellingsen inn i stilling fordi han var uføretrygdet, i og med at det var overveiende sannsynlig at det nettopp var den kritikkverdige oppsigelse og kamp mot arbeidsgiver som var grunnlaget for sykemelding og uføretrygding. Den beste måte å få Ellingsen frisk og arbeidsfør på ville vært en offentlig unnskyldning fra Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet, samt tilbakeføring av sikkerhetsklarering og gjeninntredelse i stilling.

Disse medlemmer viser til at vedkommendes stilling fortsatt finnes på Forsvarets organisasjonskart og det må derfor legges til grunn at avdelingsdirektøren raskt kan få gjeninntre i sin stilling. Statsråden forutsettes også å gjennomgå Forsvarets personalpolitiske retningslinjer, slik at lignende situasjoner kan unngås for fremtiden. Disse medlemmer forutsetter at avdelingsdirektøren blir tilkjent en romslig oppreisning som kompensasjon for den slitasje denne saken unødvendig har påført ham.