EOS-utvalgets årsmelding for 2000

I EOS-utvalgets årsmelding for 2000 er saken omtalt under Forsvarets sikkerhetstjeneste, som en av to saker vedrørende tilbakekallelse av sikkerhetsklarering med den følge at vedkommende ikke lenger kunne stå i sin stilling. Utvalget ble oppmerksom på saken gjennom den rutinemessige gjennomgangen av negative klageavgjørelser som foretas ved utvalgets inspeksjoner i Forsvarets overkommando/Sikkerhetstjenesten (FO/S).

Det fremgår blant annet:

"Saksforholdet var spesielt på flere måter. Klareringsmyndigheten hadde trukket inn registrerte brudd som lå 10 år tilbake i tid. Samtlige tilfeller gjaldt påståtte brudd på regler og rutiner for nedlåsing av dokumenter gradert Begrenset og Konfidensielt på eget kontor ved fravær fra kontoret. Kontoret lå i en bevoktet bygning hvor bare klarert personell hadde adgang, og det var erkjent at kompromitteringsfaren var liten."

Det fremgår videre at to av partens tidligere overordnede under utvalgets behandling ga skriftlige uttalelser som var kritiske til Forsvarsdepartementets saksfremstilling.

EOS-utvalget avsluttet sin behandling av sak 1 med et brev til Forsvarsdepartementet der det blant annet ble påtalt at parten ikke var gitt innsyn i grunnlagsdokumentasjonen for avgjørelsen, noe som medførte at han i realiteten hadde begrensede muligheter til å ivareta sine interesser under saksbehandlingen. Innsynsnektelsen omfattet blant annet dokumentasjonen for de enkelte brudd (vaktrapporter mv.) og referatet av partens egne uttalelser avholdt i sikkerhetssamtale med FO/S. Departementets begrunnelse for å nekte innsyn var at han ikke hadde rett til innsyn og at praksis med hensyn til å gi innsyn generelt er meget restriktiv i klareringssaker. Utvalget viste til at departementet hadde adgang til å gi innsyn ettersom de aktuelle opplysningene ikke kunne sees å berøre rikets sikkerhet og at innsyn burde ha vært gitt sett på bakgrunn av sakens betydning for parten. Utvalget fant videre at Forsvarsdepartementet burde ha foretatt en bredere saksutredning, og at det kunne stilles spørsmålstegn ved det grunnlaget departementet hadde bygget sin avgjørelse på. Det ble blant annet vist til at parten gjennom mange år hadde hatt aksept fra sine overordnede for sin arbeidsmåte. Videre ble det påpekt at departementet som klageinstans burde ha gjennomført en egen samtale med parten. Det måtte etter utvalgets syn stilles strenge krav til saksbehandlingen ettersom parten etter alt å dømme ville miste sin stilling gjennom mange år dersom han ble fratatt sikkerhetsklareringen.

Utvalgets uttalelse medførte ingen endring i departementets standpunkt, og parten ble sagt opp fra sin stilling. I forbindelse med behandlingen av oppsigelsessaken ga departementet innsyn i deler av grunnlagsdokumentasjonen. Etter å ha gjennomgått dokumentasjonen, rettet parten en ny henvendelse til EOS-utvalget der vedkommende ba om at det ble foretatt ytterligere undersøkelser.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2000

I Innst. S. nr. 235 (2000-2001) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding for 2000 - Dokument nr. 16 (2000-2001) - fremgår det at komiteen har merket seg at EOS-utvalget i 2 konkrete saker har behandlet sikkerhetsklarering av ansatte. Komiteen påpekte at tjenestene ikke kan bruke det generelle behovet for hemmeligholdelse som begrunnelse for å nekte parten innsyn i personellsaker. Komiteen var ikke enig i departementets begrunnelse for å nekte innsyn at praksis med hensyn til å gi innsyn generelt er meget restriktiv i klareringssaker. Komiteen påpekte at dersom parten nektes innsyn må dette klart begrunnes i hensynet til rikets sikkerhet, og at parten uansett må gis reell anledning til å gjøre sitt syn kjent før vedtak treffes. Komiteen uttalte avslutningsvis at det forutsettes at EOS-utvalget følger opp tjenestens praktisering av innsynsretten i klareringssaker for å sikre de ansattes rettigheter. Innst. S. nr. 235 (2000-2001) ble avgitt 15. mai 2001.

Stortingsdebatten 5. juni 2001

Forsvarsminister Bjørn Tore Godal uttalte i Stortingsdebatten 5. juni 2001 at han tok EOS-utvalgets kritikk av saksbehandlingen av to sikkerhetsklareringssaker til etterretning og at han i den forbindelse hadde merket seg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om at man burde se nærmere på regelverket og rutinene omkring innsyn i slike saker. Han uttalte videre:

"... Jeg er enig i at det er på tide å ta opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar. Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken, ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold til hva som har skjedd under andre statsråder. Men det har selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser på vegne av statsråder utgått fra andre partier enn regjeringspartiet."

De foreliggende rettsavgjørelsene i saken

Owe Ellingsen tok ut stevning mot staten i august 2000. Dette skjedde før de to stevningene staten senere mottok om oppsigelse 14. mai 2001 og for bortfall av sikkerhetsklarering 27. august 2001. I den første stevningen fra august 2000, la Ellingsen ned påstand om at det han oppfattet som en de facto oppsigelse, måtte kjennes ugyldig. Oslo byrett avsa kjennelse i denne saken 14. desember 2000, og byretten ga staten medhold.

Det fremgår av kjennelsen:

"Partene er enige om at det i foreliggende sak ikke er fattet et formelt oppsigelsesvedtak etter den fremgangsmåte som er foreskrevet i tjenestemannsloven.

Saksøker hevder det allikevel er adgang til å anlegge søksmål. Dette begrunnes med at det foreligger en de facto oppsigelse ved at Ellingsen har blitt utestengt fra arbeidsplassen og midlertidig fikk stanset lønnen i en periode, før den ble satt i gang igjen. Senere har han angivelig blitt tildelt et utilfredsstillende kontorlokale uten meningsfulle arbeidsoppgaver.

Etter byrettens oppfatning er det ikke grunnlag for saksøkers anførsler om at det foreligger en de facto oppsigelse."

Det fremgår videre:

... I tilfeller hvor personer som til daglig arbeider med gradert materiale mister sin sikkerhetsklarering, må arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ha betydelige muligheter for å omplassere arbeidstaker til andre arbeidsoppgaver, og andre lokaliteter uten at dette av den grunn må bedømmes som en endringsoppsigelse. På den måte vil denne saken skille seg fra mange andre ansettelsesforhold. Ut fra det saksøker har anført kan ikke retten se at det er grunnlag for å karakterisere endringen i arbeidsoppgaver og arbeidsplass som en endringsoppsigelse ...

... Etter det som er opplyst er oppsigelsessaken som er varslet foreløpig ikke behandlet verken i Tilsettingsrådet eller klageorganet. Retten har etter dette kommet til at den del av søksmålet som gjelder krav om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig må avvises, jf. tjenestemannsloven § 19 nr. 2 ..."

Kjennelsen ble ikke påkjært.

Ved Tingrettens dom i oppsigelsessaken, som ble avsagt 25. april 2002, ble oppsigelsen kjent ugyldig.

Av premissene fremgår det blant annet:

"Oppsigelsesvernet for offentlige tjenestemenn har tradisjonelt vært sterkt. …

… Gyldigheten av vedtaket om å frata Ellingsen sikkerhetsklarering vil bli prøvet i den saken han har reist for Oslo tingrett om dette, men da vedtaket om å si ham opp utelukkende bygger på at han ble fratatt sikkerhetsklarering, er retten nødt til å ta prejudisielt standpunkt til klareringsspørsmålet …

… Det er på det rene at ingen av bruddene har ført til kompromittering av graderte opplysninger. Det er opplyst at 10-15 personer hadde like mange sikkerhetsbrudd som Ellingsen. Når Ellingsen i motsetning til de øvrige mistet sin sikkerhetsklarering, skyldtes det angivelig ikke at bruddene i seg selv var så alvorlige, men hans holdning til sikkerhet."

Det fremgår av dommen at Ellingsen i 1988 fikk den høyeste NATO-klareringen COSMIC TOP SECRET. Til tross for tidligere registrerte brudd ble han vurdert sikkerhetsmessig skikket til stillingen som avdelingsdirektør i 1996. Det fremgår videre at ingen av hans tidligere overordnede oppfattet Ellingsen som noen sikkerhetsmessig risiko.

Retten uttaler videre:

"... På bakgrunn av ovenstående kan det etter rettens oppfatning reises tvil om det var tilstrekkelig grunn til å frata ham sikkerhetsklarering og om den påfølgende oppsigelse var saklig.

I denne forbindelse vil retten knytte noen merknader til hans manglende innsyn i klareringssakens dokumenter før han ble sagt opp. Tilsettingsrådet hadde heller ikke innsyn i disse dokumenter da det ikke lå til Tilsettingsrådet å overprøve vedtaket om tap av klarering, til tross for at det var den eneste grunnen til at Ellingsen mistet sin stilling. Det var åpenbart av vital interesse for Ellingsen å få se dokumentene i klareringssaken. Forvaltningslovens regler om partsinnsyn gjelder riktig nok ikke i slike saker. At Ellingsen ikke fikk innsyn i klareringssakens dokumenter representerer derfor ikke noe brudd på saksbehandlingsreglene etter forvaltningsloven § 18, men det virker uheldig og urimelig at han ble nektet innsyn da han ba om det. Det var ikke dokumenter som var underlagt lovbestemt taushetsplikt og Forsvarsdepartementet hadde adgang til å praktisere mer offentlighet. Det var viktig for Ellingsen å få belyst sin sak best mulig og det kunne skape mistillit til avgjørelsen at de ble holdt tilbake.

Om det hadde ført til noe annet resultat for Ellingsen om han hadde fått se dokumentene før oppsigelsen var endelig avgjort, er tvilsomt, men kan kanskje ikke utelukkes.

Ellingsen er en uvanlig godt kvalifisert arbeidstaker. Han har brukt det aller meste av sitt yrkesaktive liv i Forsvaret. Hans arbeidsinnsats har vært langt utover det normale. Han nærmer seg nå pensjonsalder. Selv om han har etterspurte kvalifikasjoner, antas at han i kraft av alder likevel vil ha begrensete muligheter på arbeidsmarkedet. Konsekvensene for Ellingsen ved en oppsigelse er meget alvorlige.

Forsvaret er en stor virksomhet med mange oppgaver. Med de kvalifikasjonene han besitter, er det etter det opplyste mulig å gi ham arbeidsoppgaver som reelt sett ikke krever sikkerhetsklarering. Etter rettens syn kunne arbeidsgiver lagt til rette for at han kunne få slikt arbeid, slik man forsøkte før han ble sykmeldt.

Etter en samlet vurdering hvor bla arbeidsgivers behov for å si opp Ellingsen veies opp mot de alvorlige konsekvensene det har for ham, og tatt i betraktning at det anses tvilsomt om det var riktig å frata ham sikkerhetsklarering fullstendig, er retten kommet til at det var usaklig å si ham opp og at oppsigelsen skal kjennes ugyldig ..."

EOS-utvalgets årsmelding for 2001

Også i EOS-utvalgets årsmelding for 2001- Dokument nr. 16 (2001-2002), omtales saken. Etter at partens advokat fremla ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementets tilbakekallelsesvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken en ny uhildet behandling.

Departementet etterkom anmodningen og ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene ble særlig rettet mot departementets fremstilling av samtaler med partens tidligere overordnede, som disse har reagert på.

Det fremgår at både klareringsavgjørelsen og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget anså det likevel nødvendig å avklare de anklagene som var reist og ba i brev til departementet om dets kommentarer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2001

Det følger av Innst. S. nr. 273 (2001-2002) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding for 2001 fra EOS-utvalget - Dokument nr. 16 (2001-2002) at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ville avvente domstolsbehandlingen før de gikk nærmere inn i saken. Innstillingen ble avgitt 17. juni 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at en enstemmig komité i brev av 11. juni 2002 anmodet om å få oversendt Regjeringsadvokatens anbefaling av at staten skulle anke saken som ble vunnet av den tidligere avdelingsdirektøren. De uttalte blant annet:

"... Disse medlemmer konstaterer at Forsvarsministeren i brev av 13. juni 2002 nektet en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité tilgang til dette brevet, et brev som er helt sentralt i komiteens oppfølging av EOS-utvalgets kritikk og beskrivelser av departementets arbeid med saken. Særlig alvorlig blir saken når statsråden og departementets pressetalsmann til avisene fastholder at retten må avgjøre om de 31 påståtte sikkerhetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å gå til oppsigelse av en person som har arbeidet nesten hele sitt liv Forsvaret og Forsvarsdepartementet, når dette ikke er tatt med i statens anke i selve rettssaken. Dette kan bety at statsråden skyver regjeringsadvokaten foran seg i den offentlige debatt. Ved å nekte komiteen innsyn i det brevet statsråden hevder er hennes grunnlag, sørger statsråden for at komiteens kontrollarbeid med statsrådens styring av departementet blir umuliggjort. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere da det vil kunne utlegges til at regjeringen selv kan hindre kontroll- og konstitusjonskomiteen det innsyn komiteen selv mener er nødvendig ..."

Komiteens mindretall fremmet på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oversende Stortinget det av kontroll- og konstitusjonskomiteen etterspurte brev fra Regjeringsadvokaten til Forsvarsdepartementet."

I brev av 11. juni 2002 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsminister Kristin Krohn Devold (vedlegg 4), viste komiteen til behandlingen av Dokument nr. 16 - Årsmelding for 2001 fra EOS-utvalget. Komiteen viste videre til statsrådens uttalelser i Dagsavisen samme dag, der det blant annet fremgikk at departementet hadde anket "personalsaken" etter anbefaling fra regjeringsadvokaten. Komiteen ba i brevet om å få oversendt Regjeringsadvokatens brev til Forsvarsdepartementet.

I svarbrev til komiteen av 13. juni 2002, (vedlegg 5) uttalte statsråden blant annet:

"Det er fast og langvarig praksis for at slik korrespondanse ikke gis ut. Dette er begrunnet i tungtveiende reelle hensyn, herunder behovet for å bevare fortrolig kommunikasjon mellom regjeringen og den fast interne advokat."

Det ble videre vist til at det er av avgjørende betydning at advokaten i tilknytning til verserende rettssaker, kan gi sin vurdering av alle sider av en sak i full fortrolighet.

Forsvarsdepartementet fant på denne bakgrunn ikke å kunne gi kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i det etterspurte dokumentet fra Regjeringsadvokaten.

Stortingsdebatten 19. juni 2002

Under stortingsdebatten 19. juni 2002 uttalte forsvarsminister Kristin Krohn Devold blant annet følgende:

"… Dernest vil jeg si at denne saken, som omtales som "Sak 1", nå har versert under tre statsråder. Det EOS-utvalget har kritisert, har i første rekke vært saksbehandlingen i departementet i denne perioden. Grunnen til at det er så viktig å lytte til kritikken fra EOS-utvalget, er at uavhengig av hva som er rett og galt i denne saken, om det var grunnlag eller ikke grunnlag for bortfall av sikkerhetsklareringen - det skal avgjøres i domstolen - så er det viktig at det ikke kan reises spørsmål ved integriteten til departement, FO/S og Forsvarets overkommando når en behandlet enkeltindividet, slik situasjonen er her."

Forsvarsministeren uttalte videre:

"... Så igjen til selve saken som står for domstolen, og som jeg selvfølgelig ikke kan gå inn i realitetene på. Det å erkjenne at departementet har hatt en saksbehandling som kunne vært bedre i hele den perioden saken har ligget der, fra 1999 til i dag, og komme med forslag til forbedringer, det kan jeg gjøre, men derfra å trekke den konklusjon at de prinsipielle spørsmål som selve sikkerhetsklareringsbortfallet stiller, ikke skal få sin avklaring i domstolene, det er en annen sak. Derfor har jeg anket saken, og den beslutningen er min. …"

Forsvarsministeren uttalte også:

"Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. Jeg synes at nærmere spesifikasjon av hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Forsvaret."

Kontroll- og konstitusjonskomiteens videre behandling i saken

Det fremgikk av pressemelding fra Forsvarsdepartementet datert 20. desember 2002:

"Forsvarsdepartementet har trukket anke over en dom i Oslo tingrett som gjelder en personalsak i Forsvaret. Dette betyr at saken ikke kommer opp for lagmannsretten.

Det falt dom i saken i Oslo tingrett 25. april i år. Dommen ble anket av Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har senere søkt å få til et forlik som begge parter kan akseptere. Forsvarsdepartementet beklager at man ikke har lykkes å oppnå et forlik, og ut fra en samlet vurdering har Forsvarsdepartementet besluttet å trekke anken.

Dette innebærer at oppsigelsen av den person det gjelder fra stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets Overkommando kjennes ugyldig, og at han har rett til gjeninntreden i stilling i Forsvaret. Det fremgår også av dommen i tingretten at han tilkjennes oppreisning med 50 000 kroner, samt saksomkostninger pluss renter."

I brev av 21. januar 2003 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsråd Kristin Krohn Devold, fremgår det at komiteen var kjent med at Forsvarsdepartementet hadde trukket anken i oppsigelsessaken og at dette innebar at tingrettens dom var endelig og rettskraftig.

Komiteen reiste blant annet spørsmål om hvilke vurderinger som lå til grunn for å anke tingrettens dom, og hvilke vurderingen som lå til grunn for å trekke anken. Videre stilte komiteen blant annet spørsmål om hvilke konsekvenser som er trukket av dommens slutning.

I svarbrev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold av 27. januar 2003 (vedlegg 6) bekreftet statsråden at oppsigelsessaken nå var ute av rettsapparatet. Det fremgikk imidlertid at vedkommende avdelingsdirektør 27. august 2001 også stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for retten for å ha fratatt ham sikkerhetsklareringen. Sikkerhetsklareringssaken er foreløpig ikke behandlet i rettsapparatet.

Statsråden uttalte at hun etter en fornyet helhetsvurdering valgte å trekke anken. Sentralt i helhetsvurderingen var menneskelige hensyn i en vanskelig personalsak. Spesielt den belastningen det ville medført for motparten at saken ikke ville kunne avklares endelig før i andre halvdel av 2003, ble tillagt avgjørende vekt.

Når det gjaldt spørsmålet om oppfølging av dommen, uttalte statsråden følgende:

"I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett av 20. desember 2002 ble det meddelt at anken trekkes. Borgarting lagmannsrett har ennå ikke avsagt en hevingskjennelse. Departementet har likevel allerede fulgt tingrettens dom på følgende måte:

• 1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør ved Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.

• 2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12 % årlig rente, totalt kr 54 244, utbetalt.

• 3. Den 8. januar 2003 ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.

• 4. Jeg er kjent med at saksomkostningene som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864,- med tillegg av 12 % årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto av 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto."

Når det gjaldt komiteens spørsmål om statsråden i lys av slik saken nå står, mente at hennes informasjon til Stortinget eller Stortingets organer hadde vært tilstrekkelig presis og opplysende, uttalte statsråden blant annet:

"Som det fremgår ovenfor har jeg imidlertid i brev til EOS-utvalget 5. desember 2001 omtalt innholdet i to møter utfra departementets skriftlige nedtegnelser fra møtene, basert på departementets oppfatning av hva som ble sagt på møtene, uten at man på forhånd skriftlig hadde forsikret seg om at alle møtedeltakerne var enige i denne oppfatning. Dette var utvilsomt meget uheldig. Jeg uttalte derfor i brev til EOS-utvalget 29. mai 2002 at jeg er enig med utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Jeg har fulgt opp dette ved å gi ovennevnte instruks til departementsråden 8. juni 2002, jeg omtalte at departementet ville forbedre rutinene i brevet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe 12. juni 2002, og jeg fastslo dette i stortingsdebatten 19. juni 2002."

I brev av 25. mars 2003 fremmet komiteen ytterligere spørsmål til statsråd Kristin Krohn Devold.

Komiteen viste til at det i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 12. juni 2002 ble varslet at rutiner ville bli endret på saksbehandlingssiden og spør hvordan de nye rutinene blir satt i verk. Komiteen ba dessuten om å få oversendt eventuelle nye interne retningslinjer.

Komiteen viste videre til at registrering av opplysninger om sikkerhetsbrudd hadde vært et moment i den angjeldende personalsaken. Komiteen ba om å få oversendt kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell konsesjon fra Datatilsynet.

Komiteen spurte videre om dommen var fulgt opp på en måte som begge parter aksepterte og ba om å få en kopi av stillingsinstruks for den stillingen i Forsvarets logistikkavdeling som det ble referert til i brevet.

Komiteen viste avslutningsvis til at statsråden i Stortinget 19. juni 2002 ga uttrykk for at vedkommende var tilbudt en stilling, så vidt statsråden var kjent med en adekvat stilling. Komiteen ba opplyst om det etter statsrådens syn ville være mulig å foreta innplassering av vedkommende i adekvat stilling uten at vedkommende hadde sikkerhetsklarering.

I svarbrev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold av 2. april 2003 (vedlegg 7) ble det innledningsvis vist til at vedkommende 27. august 2001 stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for tapet av sikkerhetsklarering og at hun i redegjørelsen hadde forsøkt å unngå å komme inn på forhold som kunne bli gjenstand for tvistepunkter under denne rettssaken.

Det ble videre redegjort for at det i instruks til departementsråden var understreket betydningen av å utarbeide skriftlige referater i slike saker og at referatene måtte være godkjent av eller forelagt møtedeltakerne.

Når det gjaldt komiteens spørsmål vedrørende den tilbudte stilling, uttalte statsråden blant annet:

"Oslo tingretts dom i oppsigelsessaken fant oppsigelsen ugyldig, men gir ikke derved vedkommende rett til å få sine opprinnelige arbeidsoppgaver i FO/I tilbake. Forsvarets overkommando legges ned fra 1. august 2003. Forsvarets overkommando har tilbudt vedkommende en avdelingsdirektørstilling i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT-staben (FLO/IKT). Arbeidsstedet er Kolsås i Bærum. Forsvarets overkommando (FO) opplyser at stillingen det er snakk om er en sentral stabsstilling. Stillingen har ikke personell direkte underlagt seg, men det har heller ikke stillinger på tilsvarende nivå i for eksempel dagens Informatikkstab i Forsvarets overkommando (FO/I). Vedkommende vil likevel inneha et betydelig ansvar ved å kunne nytte personellressurser i staben for å gjennomføre de oppgaver som er tillagt stillingen.

Stillingsbeskrivelsen for stillingen og organisasjonskartet for FLO/IKT ligger vedlagt. Den tilbudte stillingen er i organisasjonskartet betegnet som Ressursstyring - Avdelingsdirektør (PEG, RS). Som det fremgår av vedlagte brev fra FO til vedkommende datert 3. februar 2003, er stillingen avlønnet i lønnstrinn 72 på statens regulativ. Da vedkommende arbeidet i FO/I ble han til sammenligning avlønnet i lønnstrinn 58."

Det ble i statsrådens svarbrev av 2. april 2003 også redegjort for rutinene i forbindelse med sikkerhetsbrudd. Det ble vist til forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i sikkerhetsloven av 20. mars 1998. § 4-5 i denne forskriften pålegger at rapporterte sikkerhetstruende hendelser skal registreres.

Det fremgikk at Forsvarets overkommando oppfattet at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas i FO i dag, i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke var underlagt konsesjonsplikt. Det fremgikk videre at departementet hadde bedt FO gå i dialog med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også kunne deles av dem.

I brev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 2. mai 2003 (vedlegg 8), ble det redegjort for at Forsvarets overkommando (FO) 1. april 2003 hadde møte med Datatilsynet for å avklare om FOs Administrasjonsdatabase (Adm DB) var melde- eller konsesjonspliktig etter dagens personopplysningslov.

Det fremgikk at Datatilsynet, basert på de fremlagte opplysningene, konkluderte med at FOs Adm DB var unntatt melde- og konsesjonsplikt etter forskrift til personopplysningsloven § 7-16. Datatilsynet antok videre at databasen ikke hadde vært melde- eller konsesjonspliktig før dagens lover og forskrifter trådte i kraft i 2001.

EOS-utvalgets årsmelding for 2002

I Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), Dokument nr. 16 (2002-2003) blir det vist til at utvalget i de to foregående årsmeldingene har redegjort for behandlingen av en klagesak om tilbakekall av sikkerhetsklareringen til en sivilt ansatt i Forsvarets overkommando.

Utvalget mottok i 2002 en ny klage fra vedkommendes advokat, hvor det ble hevdet at Forsvarsdepartementet ved ny realitetsbehandling av saken hadde gjengitt samtaler med sentrale vitner på en feilaktig måte. Departementet fastholdt i sin uttalelse til klagen at vitnene etter deres syn var korrekt gjengitt, og at det bare kunne tas til etterretning at det i ettertid var divergerende oppfatninger av hva som var blitt sagt.

I sitt avsluttende brev til departementet av 24. mai 2002, påpekte utvalget blant annet det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv syntes å ha tillagt vekt. Når departementet oppfattet at vitnene hadde gått fra sine skriftlige forklaringer, og departementet anså det for å være av betydning for saken, hadde det vært naturlig å foreholde vitnene dette, og gjennom en skriftlig behandling forsikre seg om at det var en riktig forståelse.

Utvalget uttalte avslutningsvis at det fant disse mang­lene ved saksbehandlingen kritikkverdige. Det fremgikk av dette brevet at utvalget avsluttet sin behandling av saken, men utvalget ba om å bli orientert dersom departementet fant grunn til å iverksette ytterligere behandling av saken.

Departementet sa seg i brev 29. mai 2002 enig med utvalget i at en skriftlig saksbehandlingsmåte burde ha vært benyttet, fordi det ville ha gitt bedre tillit til saksbehandlingen hos alle parter. Departementet forsikret om at man ville ta med seg erfaringene fra denne saken i fremtidig saksbehandling.

Åpen kontrollhøring 10. juni 2003

Som et ledd i behandlingen av personalsaken, besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring tirsdag 10. juni 2003, jf. reglement for åpne kontrollhøringer.

Owe Ellingsen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold ble invitert og møtte til høring.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

• – hvorvidt statsråd Kristin Krohn Devold uttrykte seg korrekt da hun i Stortinget i juni i fjor sa at vedkommende var tilbudt en stilling, så vidt hun visste en adekvat stilling

• – hvorfor statsråden ikke i større grad hadde fulgt opp EOS-utvalgets anmerkninger i saken

• – hvorfor statsråden valgte å anke, for så senere å trekke anken.

Komiteen besluttet at det ville falle utenfor temaet for høringen å ta opp spørsmål knyttet til tolkningen av den rettskraftige dommen i oppsigelsessaken og spørsmål knyttet til tap av sikkerhetsklarering i den konkrete saken, ettersom denne fortsatt er til behandling i rettsapparatet.

I brev av 6. juni 2003 opphevet Owe Ellingsen taushetsplikten for kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer. Innstillingen fra komiteen er som følge av dette ikke anonymisert.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen mottok 13. juni 2003 brev fra statsråd Kristin Krohn Devold der hun viser til følgende spørsmål stilt av Carl I. Hagen under høringen:

"Har det skjedd at noen andre har mistet sikkerhetsklareringen for en stilling, uten å ha mistet stillingen?"

Som svar på spørsmålet legger statsråden ved brev fra Forsvarets overkommando av 12. juni 2003 hvor de forhold Carl I. Hagen tok opp blir besvart.

Det fremgår av brevet:

"Sikkerhetsklarering er et kvalifikasjonskrav for de aller fleste stillinger i Forsvaret. På det nivået Ellingsen er tilsatt, er det ikke eksempler på stillinger uten krav til klarering. Etter FO’s oppfatning medfører tap av sikkerhetsklarering derfor at tjenestemannen ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for stillinger med krav til sikkerhetsklarering, for eksempel avdelingsdirektørstillinger. Vi viser for øvrig til hva Oslo tingrett sier i dom om oppsigelse, 25. april 2002:

"Ellingsen har anført at sikkerhetsklarering ikke er noen kvalifikasjon. Sikkerhetsklarering gis eller opprettholdes dersom det ikke er tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Sikkerhetsmessig skikkethet må etter rettens oppfatning klart anses som en kvalifikasjon. I sikkerhetsklarering ligger implisitt at vedkommende har denne kvalifikasjonen. Retten er derfor ikke enig i Ellingsens anførsel om at sikkerhetsklarering ikke er en kvalifikasjon."

Dette betyr at retten deler FO’s syn om at sikkerhetsklarering er en kvalifikasjon.

Sivilt ansatte forvaltes av Forsvarets driftsenheter. Tilsetting og eventuelt oppsigelse av sivile skjer gjennom regionale Tilsettingsråd etter innstilling fra lokal sjef. Utover saker som gjelder FO som organisasjon, får FO kjennskap til oppsigelsessaker kun dersom vedkommende klager på et slikt vedtak. Vi har derfor ikke mulighet til å gi et uttømmende svar på det spørsmål som ble stilt under høringen i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. FO kjenner ikke til tifeller der sivilt personell har mistet sikkerhetsklarering uten å ha mistet stillingen, men utelukker ikke at omplassering kan ha skjedd i enkelte tilfeller."

I tillegg til korrespondansen med forsvarsminister Kristin Krohn Devold, har komiteen mottatt gjenparter av korrespondansen mellom EOS-utvalget og forsvarsministeren. Komiteen har dessuten mottatt en rekke henvendelser fra Owe Ellingsens advokat, advokatfirmaet Deloitte & Touche, og brev fra enkeltpersoner som har uttalt seg om saken.

Vedlagt innstillingen følger en oversikt over alle dokumentene i saken som inngår i Stortingets journalbase.