1. Sammendrag
- 1.1 Hovedinnholdet i meldingen
- 1.2 Spesielle kvoteordninger og strukturfond for kystflåten - høringsforslagene
- 1.3 Fra høringsuttalelsene
- 1.4 Fiskeridepartementets vurdering av strukturtiltak i kystflåten
- 1.5 Effekter av strukturkvoteordningen og strukturfondet
- 1.6 Administrative konsekvenser av forslagene
Regjeringen legger med dette frem stortingsmelding om strukturtiltak for kystfiskeflåten. Meldingen er en oppfølging av Næringskomiteens merknader i Innst. O. nr. 34 (2002–2003).
Det er behov for en fast ressursfordeling mellom de ulike gruppene. Ro omkring fordelingsspørsmålene er et avgjørende bidrag til forbedrede rammebetingelser. Det vil i seg selv virke stabiliserende, og vil gi større sikkerhet når beslutninger om drift og investeringer skal tas. Regjeringen legger til grunn at denne stabiliteten er et felles mål for Stortinget og for Regjeringen, og for de fleste innenfor næringen.
Globalt så vel som i Norge er oppbygging av overkapasitet den viktigste årsaken til press mot fiskeressursene og overfiske. Kapasitetsutviklingen i fiskeflåten, gjennom fornying og effektivisering, har skapt behov for stadig strengere reguleringer. En kan si at reguleringer fremmer lønnsomhet i fisket, mens en fri tilpasning ville ført til et ressursødende overfiske. Norge spilte en aktiv rolle i arbeidet med FAOs handlingsplan (The International Plan of Action for the Management of Fishing Capacity), som ble vedtatt av COFI i februar 1999 og godkjent av FAOs Råd i november 2000. Planen skal sikre at landene iverksetter tiltak mot overkapasitet i fiskeflåten. Norge har gjennom denne avtalen forpliktet seg til å iverksette tiltak som skal sikre en flåtekapasitet som er tilpasset ressursgrunnlaget i alle grupper. Hvert annet år skal Norge og alle andre land rapportere om fremdriften i kapasitetsarbeidet til FAO (COFI).
De tiltakene som det blir gjort rede for i meldingen, skal bidra til å tilpasse kapasiteten i kystflåten bedre til ressursgrunnlaget. Med kystflåten menes i denne sammenheng fiskefartøy under 28 meter. Tiltakene vil være med på å legge til rette for en mer lønnsom fiskerinæring, gi større muligheter for fornying av flåten og bidra til å skape attraktive arbeidsplasser som gjør at ungdommen ønsker å satse sin fremtid i dette yrket.
Tiltakene er frivillige, og ingen skal tvinges ut av næringen. Ordningene skal derfor være så gunstige at mange vil benytte seg av dem, slik at det oppnås en nødvendig struktureffekt. I forhold til fiskeressursene er fangstkapasiteten i kystflåten altfor høy i dag, og det er nødvendig at antall fartøy reduseres. Det må gjøres på en slik måte at målet om en variert flåte sammensatt av både store og små fartøy, blir ivaretatt. Dette sikres i Regjeringens forslag. Dette gjelder også målet om geografisk spredning ut fra distriktspolitiske hensyn. Alternativet til de ordningene som foreslås, vil være en strukturtilpasning styrt av at fiskere må gi opp av økonomiske årsaker. Gjennomsnittsalderen på fartøy i kystflåten er i dag meget høy. Dette tyder på at lønnsomheten og evnen til fornying er for dårlig. Ved at antall fartøy reduseres, vil de gjenværende kunne tildeles store nok kvoter til at den enkelte fartøyeier kan finansiere den nødvendige fornying.
Fremtidens fiskefartøy må både kunne sikre kvaliteten på de delene av fisken som i dag utnyttes, og ta vare på de deler som ennå ikke utnyttes. Kvalitetsarbeidet starter om bord, og kystflåten har en unik forutsetning for leveranser av råstoff av høy kvalitet. Et slikt råstoff gir foredlingsindustrien et nødvendig utgangspunkt for å forsyne markedet med produkter av høy kvalitet. En for stor del av fiskeflåten imøtekommer i dag ikke disse kravene. Det er ikke akseptabelt, verken fra et etisk eller fra et økonomisk synspunkt, at store deler av råstoffet ikke blir brukt. Bedret lønnsomhet og fornying av flåten er derfor nødvendig.
Forhøyede kvoter vil sikre et tilstrekkelig driftsgrunnlag for hvert fartøy, og det kan ikke bare baseres på større fremtidige totalkvoter for fiskeriene samlet. Det forutsetter også færre fartøy i hver reguleringsgruppe. Ingen grupper i fiskeflåten kan unndra seg en slik strukturtilpasning, eller kreve forhøyede kvoteandeler til seg og sin gruppe når andre grupper har tilpasset sin struktur til de andeler de er blitt tildelt. Ulike grupper i havfiskeflåten har allerede kommet langt i sin tilpasning. De tiltakene som foreslås i meldingen, skal legge til rette for det samme i kystflåten. En frivillig reduksjon av antall fartøy i de ulike reguleringsgrupper er således nødvendig for å legge til rette for at kystflåten kan opprettholde sin posisjon og kunne innfri de kravene som fremtiden vil stille. Tiltakene må samtidig inneholde nødvendige "sperrer", for å ivareta for eksempel lokale- og/eller distriktspolitiske hensyn.
Meldingen konkluderer med hvilke strukturtiltak Regjeringen vil innføre og hvordan disse skal utformes. Dette oppsummeres til:
– Innføring av en strukturkvoteordning for kystfartøy i adgangsbegrensede fiskerier i størrelsesgruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter. Strukturkvoteordningen vil gjøre det mulig å slå sammen kvoter fra flere fartøy, mot at et fartøy kondemneres og 20 pst. av strukturkvoten avkortes til fordel for samtlige fartøy i gruppen.
– Etablering av strukturfondet, som skal virke over fem år og gi kondemneringstilskudd til kystfartøy under 15 meter som fisker i adgangsbegrensede fiskerier. I Ot.prp. nr. 76 (2001–2002) la regjeringen Bondevik II frem forslag om endring i saltvannsfiskeloven for å gi hjemmel for innkreving av en avgift av fangstverdien, til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Fondet skal nyttes til tilskudd ved kondemnering av fiskefartøy for fartøygrupper i adgangsbegrensede fiskerier som ikke har tilgang til andre struktureringsordninger. Stortinget godkjente lovhjemmel for etablering av et strukturfond og avgiftsinnkreving på flåteleddet 12. desember 2002. Hjemmelen vil tidligst tre i kraft 1. juli 2003.
– En prøveordning med driftsordninger for alle kystfartøy under 28 meter i Finnmark fylke.
– En utredning av spørsmålet om å innføre innkreving av ressursrente.
Et viktig hensyn er å sikre at kvotene fortsatt disponeres av aktive fiskere. Et annet viktig hensyn er forenkling; tiltakene skal ikke være kompliserte, og skal ikke virke kompliserende i forhold til eksisterende ordninger.
Tiltakene skal stabilisere situasjonen for kystflåten, og skape vekstkraftig næringsvirksomhet med utgangspunkt i et forbedret driftsgrunnlag for de fartøyeierne som ønsker å satse på fremtiden. Tiltakene støtter opp under Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk, hvor et viktig element er å styrke vekstkraftige regioner. Langs kysten, særlig i Nord-Norge, må en sterk kystflåte være en bærebjelke i regionenes næringsliv. Dette skal skje uten at den fylkesvise fordelingen blir forrykket.
Den 7. august 2002 sendte Fiskeridepartementet ut høringsnotat om spesielle kvoteordninger for kystflåten, og høringsnotat om opprettelse av et strukturfond. Med spesielle kvoteordninger menes frivillige drifts- og strukturordninger. Med strukturfond menes et helt eller delvis næringsfinansiert fond som skal brukes til å gi kondemneringstilskudd til eiere av fiskefartøy som ønsker å gå ut av aktivt fiske.
Fiskeridepartementet inviterte høringsinstansene til å gi en tilbakemelding på hvilke virkemidler kystflåten burde få tilgang til, både reguleringsformer som kan legge til rette for mer kostnadseffektiv drift og frivillige, kapasitetsreduserende virkemidler også for kystflåten. Høringsnotatene ble sendt ut samtidig for å få en samlet debatt om framtidige rammebetingelser for kystflåtens utviklings- og tilpasningsmuligheter.
Med driftsordninger menes ordninger hvor fartøyet midlertidig kan utveksle kvoter, uten at noe fartøy tas permanent ut av fisket.
– Gjeldende for hele kystflåten under 28 meter.
– Gjeldende for alle adgangsbegrensede fiskerier.
– Geografisk begrensning på fylkesnivå for den konvensjonelle kvoten av torsk, hyse og sei.
– Størrelsesmessig begrensning i samsvar med delingen av kystflåten i fire lengdegrupper.
– Adgang til kvoteutveksling på tvers av størrelsesgrensene innen en kommune, på visse vilkår.
– Utveksling for ett kvoteår av gangen. Krav om tillatelse fra myndighetene, før man kan starte fiske innenfor en kvote som i utgangspunktet er tildelt en annen. Fiskerimyndighetene skal til enhver tid ha kontroll med hvilket kvantum hvert enkelt fartøy har adgang til å fiske av ulike fiskeslag.
– Ikke adgang til å utveksle kvoten av samme fiskeslag i mer enn tre år i løpet av en periode på fem år.
Med strukturkvoteordning menes ordninger hvor det blir stilt som vilkår for å delta at fartøy tas permanent ut av fisket.
– Gjeldende for hele kystflåten mellom 15 og 28 meter, eller 21 og 28 meter.
– Gjeldende for alle adgangsbegrensede fiskerier.
– Krav om at fartøy tas permanent ut av fiske.
– Enten tidsbegrenset tildeling av strukturkvote, eller permanent forhøyet kvote mot avkorting.
– Geografisk begrensning på fylkesnivå for den konvensjonelle kvoten av torsk, hyse og sei.
– Inndeling i to lengdegrupper dersom strukturkvoteordningen gjøres gjeldende for fartøy ned til 15 meter, men i så fall ingen størrelsesmessig begrensning innen en kommune.
– Strukturfondets midler skal benyttes til kondemneringsstøtte til fiskefartøy i adgangsbegrensede fiskerier.
– Strukturfondets midler skal benyttes til kondemneringsstøtte til fiskefartøy som ikke får tilgang på strukturkvoteordning, det vil si kystfartøy under 15 meter, eventuelt 21 meter.
– Avgiften skal innkreves av fiskesalgslagene.
– Avgiften skal omfatte alle fiskefartøy.
– Det skal ikke trekkes avgift ved oppgjør til utenlandske fartøy for landinger i Norge.
– Avgiftssats på 0,8 pst. dersom fartøy under 21 meter skal få tilgang til strukturfondet, og 0,7 pst. dersom fartøy under 15 meter skal få omfattes av fondet.
– Tildeling av tilskudd fra fondet skal administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
– Det vil alltid være et vilkår for tildeling av støtte at alle konsesjoner og deltakeradganger knyttet til fartøyet blir oppgitt. Konsesjoner og deltakeradganger kan således ikke retildeles for annet fartøy, når et fartøy kondemneres med støtte fra strukturfondet.
– Fondet og avgiften ble foreslått avgrenset til fem års varighet fra lovhjemmelens ikrafttredelse.
Norges Fiskarlag har etter en totalvurdering "funnet å gå inn for at det åpnes opp for bruk av driftsordninger i kystflåten under 15 meter".
Norges Kystfiskarlag går mot forslaget om å innføre de foreslåtte driftsordningene. Kystfiskarlaget ønsker utredet alternativer som kan "sikre gode rammevilkår for kystflåten, opprettholdelse av tradisjonelle driftsmønster, rekruttering, fornyelse og en bærekraftig bestandsforvaltning".
Fiskeridirektoratet er grunnleggende skeptisk til driftsordninger for fiskerier med overkapasitet. Direktoratet anser at innføring av driftsordninger vil motvirke den nødvendige, permanente strukturtilpasningen.
Konkurransetilsynet mener generelt at kvoter bør kunne omsettes mest mulig fritt i markedet, idet dette vil fremme effektiv ressursbruk. Etter tilsynets vurdering er de foreslåtte drifts- og strukturordningene et skritt i retning av mer effektiv ressursbruk innen kystfiske.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) støtter de overordnede målene som er satt for de foreslåtte ordningene. FHL etterlyser imidlertid en analyse av hvilke konkrete konsekvenser de foreslåtte drifts- og strukturordningene vil få for de ulike deler av landindustrien, før ordningene innføres.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også forslaget om driftsordninger.
Norges Fiskarlag støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning for fartøy i kystflåten mellom 15 og 28 meter. De går inn for at det gis en varig avkortet kvotefordel ved bruk av strukturkvoteordningen og at det foretas en avkorting på 20 pst., som dermed kommer gjenværende fartøy i reguleringsgruppen til gode umiddelbart. Norges Fiskarlag går inn for at strukturkvotesamarbeid bare kan inngås mellom fartøy som tilhører samme størrelsesgruppe i henhold til Finnmarksmodellen, og at det heller ikke må gjøres unntak fra dette vilkåret på kommunenivå.
Norges Kystfiskarlag går mot forslaget om å innføre en strukturkvoteordning med samme begrunnelse som under driftsordninger ovenfor.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning. SND mener at det bør tildeles en permanent kvotefordel og anbefaler at strukturkvoteordningen gjøres gjeldende for fartøy mellom 15 og 28 meter.
Fiskeridirektoratet støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning, og går inn for at ordningen bør gjelde begge de to lengdegruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter. Strukturkvoten bør gis permanent, mot en umiddelbar avkorting i størrelsesorden 20 pst.
FHL støtter forslaget om en strukturkvoteordning, og mener at den bør gjøres gjeldende for samtlige lengdegrupper under 28 meter.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også strukturkvoteordningen.
Norges Fiskarlag er positiv til forslaget om etablering av et strukturfond, men fremholder at statlig medfinansiering, på minst det samme nivå som næringen selv betaler, er en forutsetning for etableringen av fondet. Fiskarlaget kan på vegne av sine medlemmer akseptere en avgiftssats på 0,35 pst. Midlene fra strukturfondet må benyttes til kondemnering av fartøy under 15 meter som deltar i adgangsbegrensede fiskerier, og Fiskarlaget går mot enhver form for overlapping mellom ulike strukturordninger.
Norge Kystfiskarlag går mot forslaget om å opprette et strukturfond.
FHL går mot etablering av et strukturfond, idet foreningen i stedet ønsker at det etableres en strukturkvoteordning også for den mindre kystflåten.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også strukturfondet. De kan ikke under noen omstendighet gå med på å innføre ordninger hvor man tar sikte på en reduksjon av den mindre flåtegruppen.
Norges Naturvernforbund er kritisk til ordningen med strukturfond for fiskeflåten, fordi det med dette vil bli billigst å kjøpe ut den delen av flåten som etter forbundets oppfatning ikke utgjør et ressursproblem.
Næringen selv har gjennomført omfattende interne drøftinger om en stabil ressursfordeling mellom ulike grupper. Fiskerinæringen lever under skiftende rammebetingelser knyttet til faktorer som er vanskelig kontrollerbare. Videre er det slik at når én fartøygruppe har gjennomført en strukturprosess, er det bare en langsiktig, stabil fordeling som kan gi fartøygruppen tilbake den gevinsten som er utgangspunktet og målet for struktureringen. Dersom vi i ettertid omfordeler ressursandeler, tar vi bort den tilliten som er nødvendig for å gjennomføre tilsvarende strukturtilpasning i andre grupper. En bør derfor gjøre det som er mulig for å legge fast den relative fordelingen mellom ulike grupper. Krav om omfordeling av den ressursfordelingen som nå er etablert, vil derfor måtte avvises.
Regjeringen mener at det er behov for å innføre nye og mer fleksible regulerings- og strukturordninger også i kystflåten. Disse ordningene må imidlertid ivareta flere hensyn, så som
– å opprettholde en differensiert flåte,
– en rimelig stabil geografisk fordeling av fartøy med adgang til å delta i ulike fiskerier,
– tilstrekkelig fleksibilitet til at flest mulig kan finne en tilpasning ut fra egne forutsetninger,
– viktige kontrollhensyn,
– tilstrekkelige økonomiske incentiver til å gå inn på strukturordningene,
– å unngå en for stor økning i gjeldsbelastningen for fartøy som går inn på ordningene,
– at fartøy som likevel ikke går inn på ordningene, i minst mulig grad blir negativt påvirket,
– samt at tiltakene er enkle å administrere, både for næring og forvaltning.
Fiskeridepartementet er enig i at innføring av driftsordninger vil medføre at fangstkapasitet som i dag ikke er i bruk eller bare i delvis bruk, kan bli aktivert. Konsekvensen kan være at kapasitetsutnyttingen innenfor fiskerier/fartøygrupper som i dag har stor variasjon i kvoteutnyttelse, øker. Dette vil i så fall virke i strid med målet om strukturtilpasning og kapasitetsreduksjon. Driftsordningene kan imidlertid også fremme sysselsettingen av mannskap på helårsbasis, og slik bidra til mer attraktive arbeidsplasser i fiskerinæringen.
For å unngå at driftsordningen skal legge til rette for passive "kvoteforvaltere", ble det derfor i høringsnotatet foreslått at en innenfor en periode på fem år maksimum kan utveksle kvotene i inntil tre år.
Fiskeridepartementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å utveksle kvoter mellom fartøy skulle begrenses til utveksling innen samme størrelsesgruppe, men likevel slik at en skulle kunne utveksle kvoter mellom ulike størrelsesgrupper innenfor en kommune. Et alternativ er at det blir gjort unntak fra den størrelsesmessige inndelingen kun i enkelte kommuner.
Et vilkår for å innføre driftsordninger er at Fiskeridirektoratets registre kan sikre kontroll, og det må utarbeides gode saksbehandlingsrutiner for ordningene. Salgslagene vil ha ansvar for kontroll med kvoteavregningen, og Fiskeridirektoratet vil få ansvar for å forhåndsgodkjenne, kontrollere og holde oversikt over bruken av driftsordningene. Det legges til grunn at innføring av driftsordninger ikke skal medføre økte administrative kostnader eller kontrollkostnader. Objektive kriterier og elektronisk nettbasert saksbehandling innenfor et kvalitetssikret oppdatert fartøyregister skal være virkemidler som gjør dette mulig. Driftsordninger vil i første omgang bli innført som en prøveordning i ett fylke.
Enkelte høringsinstanser uttrykker skepsis til innføring av en strukturkvoteordning for større fartøy i kystflåten. De fleste gir imidlertid uttrykk for at det er behov for dette kapasitetsreduserende tiltaket. Spørsmålet er mer om flere grupper enn de største fartøyene (fartøy mellom 21 og 28 meter) skal få tilgang til ordningene.
Fiskeridepartementet mener at strukturkvoteordning er et egnet virkemiddel for å redusere kapasiteten i deler av kystflåten. Ordningen er frivillig, næringsfinansiert og enkel å administrere, og gir fartøyeiere mulighet til å styrke sitt driftsgrunnlag. Departementet er videre opptatt av at alle grupper skal få tilgang til enten strukturkvoteordning eller kondemneringsordning gjennom strukturfondet, eventuelt begge ordninger i kombinasjon slik det ble gjennomført i 2000 for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter. Strukturkvoteordning kunne i prinsippet innføres for hele kystflåten. Det er imidlertid slik at jo mer like fartøyene er når det gjelder kvoteutnyttelse og drift, desto mer egnet er strukturkvote som virkemiddel. Større fartøy kan sies å være en mer homogen gruppe enn mindre fartøy.
Siden inntektene til strukturfondet vil være begrensede, og det blir forholdsvis dyrere for fondet å finansiere strukturering i størrelsesgruppen 15 til 21 meter enn i de lavere størrelsesgruppene, er det mest fornuftig at strukturfondets midler blir konsentrert om fartøy under 15 meter. Det bør heller ikke innad i en kommune tillates strukturkvotesammenslåing mellom fartøy i ulike lengdegrupper.
Fiskeridepartementet foreslo i høringsnotatet to alternative muligheter for strukturkvotetildelingen: En permanent forhøyet kvotetildeling med avkorting, eller en tidsbegrenset kvotefordel. Alle høringsinstanser som har kommentert dette, går inn for at kvotefordelen skal gis permanent mot en avkorting. Flere sentrale høringsinstanser foreslår 20 pst. avkorting. Ut fra målet om at strukturkvoteordningen ikke skal medføre negative konsekvenser for dem som ikke nytter ordningene, bør alternativet med en permanent, men avkortet kvotefordel for dem som går inn på ordningen, velges. Avkortingen vil tilfalle samtlige deltakende fartøy i vedkommende reguleringsgruppe umiddelbart. Størrelsen på en slik avkorting vil måtte avveies mot at det faktisk er ønskelig at strukturkvoteordningen nyttes til å redusere antall fartøy. Størrelsen på avkortingen blir direkte avgjørende for i hvilken grad strukturkvoteordningen gir tilstrekkelig tilbake til den som vurderer å ta et fartøy ut av fiske. Departementet er innstilt på å velge løsningen med én sats - 20 pst. - og krav om kondemnering av det uttatte fartøyet.
Fylkesbindingen i gruppe I har gitt et positivt bidrag til å opprettholde en variert kystflåte. Denne flåten danner grunnlag for bosetning og virksomhet i lokalsamfunn flere steder langs kysten enn hva som ville vært situasjonen dersom fartøy med deltageradgang i gruppe I fritt kunne omsettes mellom fylkene. Departementet mener derfor at dagens fylkesbindinger, med eksisterende unntak, skal gjelde for strukturkvoteordningen. Det bør imidlertid ikke innføres fylkesbindinger i andre adgangsgrupper enn gruppe I.
Det bør være opp til fiskeren selv å vurdere den mest hensiktsmessige tilpasning av fangstkapasitet og disponibel kvote. Det bør etter departementets mening således ikke settes noe tak for hvor mye kvote som kan samles på ett fartøy gjennom strukturkvoteordningen.
Avkorting av kvoter, fylkesbindinger og binding til lengdegruppe har en selvstendig begrunnelse i forhold til å oppnå andre mål. For det første kvoteutjevning mellom de som nytter strukturkvoteordningen og øvrige fartøy, for det andre distriktspolitiske hensyn og for det tredje målet om å opprettholde en størrelsesmessig differensiert kystflåte. I tillegg vil de samme begrensningene bidra til å forhindre at strukturkvoteordningen medfører en for stor økning i prisene på fartøy for fortsatt drift, å forhindre at gjeldsgraden øker for mye hos de som nytter strukturkvoteordningen og å forhindre at terskelen for å etablere seg med eget fartøy blir høyere.
Departementet konkluderer med at strukturkvoteordningen bør innføres for fartøygruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter, men med enkelte justeringer i forhold til høringsforslaget.
Forslaget om en strukturavgift og et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, må sees i sammenheng med andre strukturvirkemidler. Den mest effektive utnyttelsen av fondets midler oppnås når midlene konsentreres om grupper som ikke har tilgang til andre strukturvirkemidler. Større fartøy vil bli forholdsvis dyre, og dermed ta en større del av fondets midler. I samsvar med konklusjonen om at fartøy ned til 15 meter bør være omfattet av strukturkvoteordningen, bør derfor kondemneringstilskudd fra Strukturfondet kunne gis til fartøy opp til 15 meter.
En rekke høringsinstanser påpeker at en statlig medfinansiering av fondet på minst samme nivå som det fiskerne selv bringer frem, er en forutsetning for oppslutningen om strukturfondet. Ulike instanser fremmer konkrete forslag til avgiftssats. Disse varierer fra 0,3 til 0,5 pst. Fiskeridepartementet mener at en flat avgift for alle fartøy vil være det mest hensiktsmessige. Den vil ikke kreve nye innkrevingsrutiner eller store kostnader i forbindelse med innkreving av avgift for salgslagene. Forslag til avgiftssats vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Administrasjonen av strukturfondet er foreslått lagt til SND. Noen høringsinstanser har uttrykt skepsis overfor dette. SND har imidlertid bred kompetanse på området, og vil kunne administrere fondet på en effektiv måte. SND har siden 1998 administrert alle statsbudsjettfinansierte kondemneringsordninger. Retningslinjene for bruk av fondets midler vil bli fastsatt av Fiskeridepartementet i samråd med næringen.
Departementet mener det ikke er aktuelt å nytte frigjorte kvoteandeler til nyrekruttering inn i adgangsbegrensede grupper, og anser videre forslaget om regionale kvotebanker for uaktuelt. Et slikt system ville ikke gi det ønskede resultat. Erfaringene fra tidligere kondemneringsordninger viser også en jevn fylkesvis spredning på antall fartøy som er tatt ut gjennom ordningene. Kvoteandeler som blir frigjort, enten ved avkorting i strukturkvoteordningen eller ved kondemnering finansiert av strukturfondet, bør tilfalle hele lengdegruppen og ikke bare fartøyene i gruppen innenfor det enkelte fylket.
Fiskeridepartementet har, på bakgrunn av de reaksjoner som er fremkommet, kommet til at det opprinnelige forslaget bør endres på flere punkter.
Virkemidler kystflåten skal få tilgang til må bidra til å ivareta til dels kryssende hensyn, være kontrollerbare og administrativt gjennomførbare. Driftsordningene vil være kompliserte å administrere, og by på kontrollmessige utfordringer. Skal driftsordningene kunne fungere etter hensikten, må en kunne tilby ordninger med stor fleksibilitet.
Driftsordningene vil åpne for større utnyttelse av tildelte kvoter, uten at en samtidig får kompensert for dette ved en permanent kapasitetsreduksjon. En bør derfor først konsentrere seg om ordninger som har en slik permanent effekt. Departementet mener derfor at strukturkvoteordningen og strukturfondet bør etableres først, og bør få virke en tid før en på ny vurderer å innføre driftsordningene. Det gir tid til å arbeide videre med ordningene og legge til rette for disse, administrativt og kontrollmessig. Som en del av dette videre arbeidet, vil departementet sette i gang et forsøk for fartøy under 28 meter i Finnmark i 2004. Både Finnmark fylkeskommune og Finnmark fiskarlag ønsker selv å være prøvefylke for driftsordninger. Dersom dette blir vellykket, tas det sikte på å innføre driftsordninger permanent fra 2005.
Strukturkvoteordningen bør innføres som foreslått og omfatte begge størrelsesgruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter, men slik at ordningen bare kan benyttes mellom fartøy i samme lengdegruppe. Det bør ikke gjøres unntak fra dette, heller ikke for fartøy i samme kommune.
Det bør gjelde samme geografiske begrensninger i strukturkvoteordningen som i de til enhver tid gjeldende regler om adgangsbegrensning. Strukturkvoteordningen bør videre gi en permanent forhøyet kvotetildeling, men med 20 pst. avkorting av det uttatte fartøyets kvote. Avkortingen kommer til umiddelbar refordeling til samtlige fartøy i samme lengdegruppe, uten fylkesbinding. Som en følge av at det foreslås strukturkvoteordning for fartøy mellom 15 og 21 meter, foreslås det at strukturfondet reserveres for fartøy under 15 meter. De kvoter som frigjøres ved kondemnering av fartøy, kommer til refordeling til samtlige fartøy i vedkommende lengdegruppe, uavhengig av hvilket fylke det kondemnerte fartøyet var hjemmehørende i.
Den konkrete effekten av at strukturkvoteordningen benyttes, er at gruppekvoten for vedkommende reguleringsgruppe skal deles på færre fartøy. Dette vil komme samtlige fartøy umiddelbart til gode gjennom avkortingsdelen av den strukturkvoten som tildeles. Den fartøyeieren som har stått for uttaket av et annet fartøy, vil imidlertid høste den største gevinsten ved at han tildeles strukturkvoten.
Det er rimelig å anta at det er langt flere som får formell tilgang til strukturkvoteordningen, enn de som faktisk vil ha interesse for, og mulighet til, å benytte seg av den.
Strukturkvoteordningen vil ha flere likhetstrekk med de enhetskvoteordningene som er innført for havfiskeflåten. Effekten av disse ordningene kan derfor si noe om potensialet i ordningen, selv om det er ulikheter mellom ordningene og mellom fartøygruppene. En forskjell er at det legges opp til at strukturkvoteordningen skal gi en permanent forhøyet kvotefordel, mot avkorting, mens enhetskvoteordningene er tidsbegrenset og i noen tilfeller også har avkortingsregler.
For kystflåten er det grunn til å vente at så vel fylkesbindingene som delingen i to lengdegrupper klart vil redusere effekten av strukturkvoteordningen. Disse begrensningene settes for å ivareta hensynet til en geografisk og størrelsesmessig sammensatt kystflåte. Begrensningene reduserer effekten av ordningen, men demper samtidig mulige uønskede effekter av struktureringen. Det er grunn til å tro at det finnes et oppdemmet behov for å benytte seg av ordningen, og at flere vil benytte seg av ordningen den første tiden etter at den er innført, enn etter at den har virket en tid. Det er også rimelig å tro at etterspørselen avtar med tiden, fordi alle i gruppen etter hvert får styrket sitt kvotegrunnlag gjennom ordningen.
Kondemneringsstøtten vil i gjennomsnitt antakelig måtte ligge i overkant av en mill. kroner per fartøy, for fartøy under 15 meter. Beregninger foretatt på grunnlag av Samfunns- og Næringslivsforskning AS’ analyse viser at en kondemneringsordning for fartøy under 15 meter vil fordre et strukturfond på rundt 385 mill. kroner over fem år. Det vil gi et årlig strukturfond på 77 mill. kroner, og en vil en kunne ta ut om lag 70 fartøy årlig fra en fartøymasse på rundt 2 500 fartøy. Over fem år vil det bety rundt 350 fartøy, hvilket tilsvarer nærmere 15 pst. av dagens fartøy under 15 meter som fisker innenfor adgangsbegrensede fiskerier.
Dersom ca. 15 pst. av alle kystfartøy under 15 meter blir kondemnert i løpet av perioden på fem år, vil reduksjonen bli på omkring 300-600 årsverk. Når det gjelder strukturkvoteordningen for fartøy mellom 15 og 28 meter, viser tallene at fartøy i disse lengdegruppene sysselsetter fra tre til åtte personer hver. Med et gjennomsnitt på tre årsverk per fartøy i størrelsen 15 til 21 meter og seks personer for fartøy i størrelsen 21 til 28 meter, vil en reduksjon på 30 pst. av fartøyene i gruppe I kunne gi i overkant av 600 færre årsverk.
Strukturkvoteordningen er underlagt krav om at bruken av ordningen skal avgrenses til å gjelde innenfor fylkesgrensene for gruppe I. Dette vil ivareta hensynet til en fylkesvis fordeling av fartøy og kvotegrunnlag, på samme måte som i dag. Kondemnering over strukturfondet vil kunne føre til kvotelekkasje fra fylker, dersom det oppstår skjevheter i søknadsmassen mellom fylkene. Omfanget av ordningen, trolig ikke mer enn opp mot 3 pst. færre fartøy per år i fem år, vil antakelig ikke være så stor at dette har noen merkbar effekt på fylkesnivå. For fartøygruppene over 15 meter vil fylkesbindingen i gruppe I innebære at strukturkvoteordningen ikke vil medføre verken tilstramming eller liberalisering av muligheten for å flytte fartøy og kvoteandeler over fylkesgrensene, i forhold til dagens situasjon.
Det forventes også særlig at strukturkvoteordningen for kystflåten mellom 15 og 28 meter, vil kunne gi en positiv effekt for industrien. Det kvantum råstoff som ilandføres vil være det samme, men bedriftenes produksjon kan bli mer stabil over året. Jevnere tilgang på råstoff av høy kvalitet over større deler av året vil gi industrien bedre mulighet til å produsere produkter som både gir økt sysselsetting og verdiskaping.
Det forventes ikke problemer med å håndtere strukturkvoteordningen innenfor dagens system. Det vil påløpe noen kostnader knyttet til saksbehandlingen i SND og til avgiftsinnkrevingen hos salgslagene. Dette arbeidet vil i all hovedsak kunne utføres innenfor SNDs og salgslagenes eksisterende bemanning. Kostnader knyttet til administreringen av fondet og avgiftsinnkrevingen skal dekkes innenfor de oppkrevde avgiftsmidlene.