9.1 Kap. 700 Helsedepartementet

Sammendrag

Det vises til omtale om tilskuddsforvaltningssystemet Pandora under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen under post 1 foreslås redusert med 300 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.

9.2 Kap. 701 Forskning og forsøksvirksomhet

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

9.2.1.1 Aksjeoverdragelse i KITH

Sammendrag

KITH er et kompetanse- og informasjonssenter for helsevesenet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Senteret har som en av sine hovedoppgaver å bidra til standardisering av IT i helsevesenet, og samordne utviklingen og anvendelsen av IT. KITH er organisert som aksjeselskap, med en aksjekapitalandel fordelt på Helsedepartementet, 40 pst., Kommunenes Sentralforbund, 30 pst. og Sør-Trøndelag fylkeskommune, 30 pst. Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kommunenes Sentralforbund ønsker å trekke seg ut som medeiere i KITH. Bakgrunn for dette er eieroverdragelsen av fylkeskommunale sykehus til staten.

Helsedepartementet vil gjøre forkjøpsretten gjeldende ved å overdra aksjene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forhandlingene er ikke sluttført og beløpet vil utgjøre i størrelsesorden 2 til 3 mill. kroner. Utgiftene foreslås dekket ved omdisponering innenfor rammen av kap. 701 post 21. Kommunenes Sentralforbund bekreftet 30. april 2003 ønske om å selge sine aksjer i KITH. Helsedepartementet vil vurdere å gjøre bruk av forkjøpsretten også for KS sin aksjeandel og kommer nærmere tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med høstens omgrupperingsproposisjon.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.2.1.2 Hepatitt C fra blodoverføring

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet anslår at et sted mellom 100 og 1 000 mennesker kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite om det. Siden 1993 har testene for å avsløre hepatitt C-viruset hos blodgivere vært sikre, og det har ikke vært fare for smitte gjennom blodoverføring.

Helsedepartementet vil iverksette en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av saken, spesielt i forhold til oppsporing og oppfølging av potensielt smittede etter at det ble mulig å gjennomføre tester også på mottakere av blod, og det var mulig å gi disse behandling mot viruset.

Bevilgningen foreslås økt drøyt 500 000 kroner til å gjennomføre en slik uavhengig gjennomgang.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 701 post 21 med 542 000 kroner.

9.3 Kap. 704 Norsk pasientskadeerstatning

Sammendrag

For 2003 er vedtatt bevilgning 60 mill. kroner under post 1. Bevilgningen foreslås økt med 8,2 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. De økte utgiftene skyldes blant annet at advokathonorarer nå foreslås dekket over NPEs driftsbudsjett og ikke gjennom fondet som tidligere forutsatt.

Det foreslås at bevilgningen økes med 8,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3704 post 50 Overføring fra NPE som statlig fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 704 post 1.

9.4 Kap. 3704 Norsk Pasientskadeerstatning

9.4.1 Post 50 Overføring fra Norsk Pasientskadeerstatning som statlig fond

9.4.1.1 Styrking av driften av NPEs sekretariat

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 704 post 1. Det foreslås at det bevilges ytterligere 8,2 mill. kroner til å dekke driften til Norsk Pasientskadeerstatning i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.2 Fondsmidler

Sammendrag

Det er overført 30 mill. kroner mer til NPE som statlig fond fra tidligere fondsmidler, som er økt fra 350 mill. kroner til 380 mill. kroner.

Innbetalingen til fondet er således 30 mill. kroner større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det foreslås at fondets beholdning reduseres med samme beløp 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.3 Egenbetaling for skader fra helseforetakene

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2003 er det ikke budsjettert med inntekter som følge av egenbetaling for skade fra helseforetakene. Det er et viktig prinsipp for å gi økonomiske incitamenter til redusert skadefrekvens at skadevolder betaler en egenandel. De regionale helseforetak skal betale egenandeler for 2003. Det ligger i instruksen at egenandelen skal videreføres på samme nivå som i 2002. Samlet sum for egenandeler var i 2002 22,5 mill. kroner. Helsedepartementet har lagt til grunn en innbetaling på 22,5 mill. kroner også i 2003. Av disse budsjetteres 18,1 mill. kroner på NPEs inntektspost og 4,4 mill. kroner på Pasientskadenemndas inntektspost.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.4.1.4 når det gjelder forslag om bevilgning under post 50.

9.4.1.4 Forslag til bevilgning under kap. 3704 post 50

Sammendrag

Tabell 3.4 Fondets inntekter og utgifter i 2003 og forslag til endringer

Post 50 dekker overføringen fra NPE som statlig fond. Bevilgningen på posten foreslås økt med 48,1 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 2003 blir 442,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3704 post 50 med 48,1 mill. kroner.

9.5 Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet

9.5.1 Smittevernarbeid

Sammendrag

Post 1 foreslås styrket med 900 000 kroner overført fra kap. 719 post 70 til lønnsmidler til 2 stillinger for styrking av direktoratets smittevernarbeid, herunder oppfølging av SARS, Dent-O-Sept-saken, forebygging av legionellautbrudd og forebygging av sykehusinfeksjoner.

Bevilgningen foreslås økt med i alt 900 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.2 Investeringer

Sammendrag

I løpet av høsten 2003 skal Sosial- og helsedirektoratet flytte inn i sine permanente lokaler. Flyttingen innebærer at de ansatte i etaten nå vil bli samlet. Unntatt herfra er medarbeidere i tidligere Giftinformasjonssentralen og personer tilknyttet spesielle enheter som utfører tiltak i forhold til utvalgte pasientgrupper med sjeldne funksjonshemninger, og hvor det ikke er behov for samlokalisering med direktoratets øvrige medarbeidere.

Leiekontrakten til direktoratet innebærer at etaten selv må sørge for all utrustning av kontorer, møterom og fellesarealer i de permanente lokalene.

Det foreslås en samlet bevilgning på 12 mill. kroner til innkjøp av møbler og inventar til innreding av lokalene og til fullføring av IKT-investeringene. Av dette beløpet er 5 mill. kroner overført fra Sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.3 Pasientombudene

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet har i dag det administrative og budsjettmessige ansvar for driften av pasientombudene. Som følge av statens overtagelse av ansvaret for Pasientombudene har det vært nødvendig å gjennomføre mindre investeringer i IKT og dekke økte kostnader til husleie. I tillegg var driftsrammen som ble avsatt for 2003 for lav i forhold til det som er nødvendig for å opprettholde aktiviteten ved kontorene. Samlet sett foreslås det en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner i 2003 til Pasientombudene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.4 Endringer i gebyrinntekter

Sammendrag

Gebyrinntektene skal dekke utgiftene til administrasjon av bevillingsordningen for tilvirking og engrossalg av alkoholholdig drikk, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer. Gebyrene skal fastsettes slik at gebyrinntektene ikke skal overstige utgiftene til administrasjon av bevillingsordningen. De forventede kostnadene til administrasjon av bevillingsordningen er anslått til ca. 7,1 mill. kroner i 2003. Dette er ca. 1,1 mill. kroner lavere enn regnet med i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Gebyrene er derfor redusert fra januar 2003. Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.5 Tilskuddsforvaltningssystemet Pandora

Sammendrag

Det foreslås overført 0,3 mill. kroner fra kap. 700 Helsedepartementet post 1 til etablering av tilskuddsforvaltningssystemet Pandora i Sosial- og Helsedirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.5.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1.

9.5.6 Forslag om bevilgning under kap. 706 post 1

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen økt med 16,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.5.6

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 706 post 1 med i alt 16,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet synes det er alvorlig at Regjeringen foreslår å kutte i forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Disse medlemmer understreker at det ikke er noe som tilsier at man bør trappe ned innsatsen for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer, og vil derfor gå imot Regjeringens foreslåtte omprioritering innen smittevernarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

9.6 Kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet

9.6.1 Endringer i gebyrinntekter

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen under kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet post 4 Gebyrinntekter reduseres med 1,1 mill. kroner til 7,108 mill. kroner, jf. omtale under kap. 706 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag

9.6.2 Merinntektsfullmakt

Sammendrag

Det foreslås at merinntektsfullmakten under kap. 3706 post 4 fjernes, jf. forslag til romertallsvedtak. Eventuelle merinntekter av denne ordningen skal ikke kunne inngå i Sosial- og helsedirektoratets driftsbevilgning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II nr. 3 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

9.7 Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.7.1 Post 1 Driftsutgifter

9.7.1.1 Tilleggsbevilgning

Sammendrag

På grunn av manglende budsjettbalanse må Folkehelseinstituttet vurdere sin oppgaveportefølje og gjennomføre en bemanningsreduksjon. Folkehelseinstituttet har i tråd med statens regelverk tilbudt sluttpakker for å redusere bemanningen i tillegg til den reduksjon som oppnås gjennom naturlig avgang og interne utlysninger. Instituttet omdisponerer sine ressurser slik at de viktigste funksjonene har tilstrekkelig personell. De tiltakene Folkehelseinstituttet planlegger å iverksette vil ha som konsekvens at prosjekter på instituttet vil strekkes ut i tid. For å opprettholde instituttets virksomhet på et nivå slik at kompetansen på sikt ikke bygges ned, foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 707 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet understreker at Folkehelseinstituttet har vært gjennom en krevende omstilling. Det er viktig at konsekvensene ikke blir redusert kompetanse på sikt og manglende oppfølging av instituttets tre hovedmål for 2003, som er god oversikt over helseforholdene i befolkningen, solid kunnskap om forhold som påvirker helsen, og nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse.

9.7.1.2 Mammografiprogrammet

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 716 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 9.10.

9.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Folkehelseinstituttets evne til å utføre oppgaver i forhold til myndigheter, helsepersonell og publikum er helt avhengig av et effektivt og fungerende IT-nettverk i forbindelse med økt beredskapsnivå og kriselignende tilstander. Dette er også blitt særlig tydelig i forbindelse med SARS-epidemien. I løpet av de siste årene er Folkehelseinstituttets hjemmesider og muligheten til å sende e-post, blitt den dominerende informasjonskilden for virksomheten. I kriser og kriselignende tilstander er informasjon et avgjørende virkemiddel. Det betyr at sikkerheten for at samfunnet skal få de tjenestene Folkehelseinstituttet skal yte i beredskapssammenheng er alvorlig truet hvis instituttets IT-systemer skulle svikte.

For å oppnå nødvendig driftssikkerhet med akseptabel risiko for avbrudd er det nødvendig med en investering på 6 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 707 post 45 med 6 mill. kroner.

9.8 Kap. 709 Pasientskadenemnda

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For 2003 er vedtatt bevilgning 10 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner som dekkes av økte inntekter fra overføringer fra fondet. Begrunnelsen for økt bevilgning er i hovedsak at ved fremleggelsen og behandlingen av budsjettet for 2003 var ikke alle forutsetninger for Pasientskadenemda tilstrekkelig klarlagt, herunder kostnader i forbindelse med etableringen av nemnda (IKT-utstyr).

Det foreslås at bevilgningen økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3709 post 50 overføring fra NPE som statlig fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 709 post 1.

9.9 Kap. 3709 Pasientskadenemnda

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 709 post 1. Det foreslås at det bevilges ytterligere 4,4 mill. kroner til å dekke driften av Pasientskadenemnda i 2003.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 3704 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3709 post 50.

9.10 Kap. 716 Kreftregisteret

Mammografiprogammet

Sammendrag

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter ble det vurdert å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innen masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. En slik vurdering ble varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og de budsjettmessige implikasjonene skulle man komme tilbake til i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett. I tråd med forslag fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret foreslås det at invitasjonsdelen av mammografiprogrammet overføres med organisatorisk virkning fra 1. juli 2003. 2 årsverk direkte knyttet til denne aktiviteten foreslås overført til Kreftregisteret. Mammografibussene skal inntil videre eies av Folkehelseinstituttet. For 2003 fakturerer Kreftregisteret Folkehelseinstituttet for utgifter knyttet til lønnskostnader for overførte personer, overhead og andre direkte kostnader. I budsjettforslaget for 2004 vil Helsedepartementet komme tilbake til de nærmere budsjettmessige overføringer fra kap. 707 post 1 til kap. 716 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.11 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Post 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 900 000 kroner som overføres til Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 706 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under punkt 9.5.1 og går imot det foreslåtte kuttet under kap.719 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad om astmaskolene under punkt 20.2.

9.12 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.12.1 Medinnova

Sammendrag

Helsedepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) at fremtidig organisering av Medinnova ville bli vurdert i sammenheng med dagens foretaksmodell med helseforetak. Medinnova ble opprettet i 1986 for å koordinere samarbeidet mellom industri og forskning ved Rikshospitalet. Det er en målsetting at denne funksjonen videreføres, og at Medinnova fortsatt skal være et ressurs- og kontaktorgan for forskningssamarbeid, idéutvikling, patentering og produktutvikling for fagpersonell ved Rikshospitalet. Det vil videre være et ønske om at virksomheten ved Medinnova videreføres og videreutvikles uavhengig av tilknytningsform, slik at institusjoner utover Rikshospitalet kan dra nytte av den kompetanse Medinnova innehar, særskilt innen innovasjonsbistand.

Helsedepartementet foreslår at Stortinget treffer beslutning om at statsforetak Medinnova omdannes til aksjeselskap fullt ut eid av Rikshospitalet HF, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

9.12.2 Reduksjon i egenbetaling ved sterilisering av kvinner

Sammendrag

Det ble fra 1. januar 2002 innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 pst. egenbetaling for sterilisering av kvinner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). For kvinner utgjør egenbetalingen 6 079 kroner, mens egenbetalingen for sterilisering av menn er 1 268 kroner. Egenandelene er beregnet ut fra de reelle kostnadene ved tjenestene. Det er fritak for egenandel ved sterilisering etter medisinske indikasjoner.

Klagenemnda for likestilling har fattet vedtak om at ulik egenbetaling ved sterilisering for kvinner og menn er i strid med likestillingslovens § 3 som fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Klagenemnda delte seg i et flertall på 4 og et mindretall på 2. Flertallet la i sin avgjørelse vekt på det oppnådde resultatet ved sterilisering og vurderer dette til å være samme tjeneste for kvinner og menn. Det kan da bare unntaksvis godtas grunner for at det likevel skal gjøres forskjell. Flertallet finner ikke at det foreligger slik ekstraordinær grunn som ifølge praksis kan begrunne unntak fra kravet om likebehandling.

Mindretallet, som mente at forskjellig egenandel for sterilisering ikke er i strid med likestillingsloven, la blant annet vekt på at sterilisering av kvinner og menn er to forskjellige inngrep. Mindretallet bemerket også at forskjellene i egenbetalingen er begrunnet ut fra behovet for prioriteringer i det offentlige helsevesen. Egenandelene er et utslag av en ønsket politisk målsetting om at det offentlige helsevesen skal konsentrere seg om alvorligere helseproblemer. Mindretallet bemerker at konsekvensen av vedtaket vil kunne være at tilbudet om sterilisering uten medisinsk indikasjon forsvinner fra det offentlige helsevesen. Dersom ulik pris ikke tillates, vil inngrepet neppe heller være et tilbud i det private helsemarkedet. Resultatet kan bli at man ikke lenger har noe tilbud om sterilisering i Norge, bemerker mindretallet.

Helsedepartementet har vurdert Klagenemndas behandling fra en samlet vurdering. Av hensyn til at pasienten ikke skal betale mer enn de reelle kostnadene og til behovet for prioriteringer i helsevesenet, har Helsedepartementet kommet til at dagens ordning fastholdes.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener at det ikke skal være egenandeler for sterilisering, og at kostnader for dette skal dekkes innenfor helseforetakenes rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fra 1. januar 2002 ble innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 pst. egenbetaling for sterilisering av kvinner. For kvinner utgjør egenbetalinga 6 079 kroner og for menn 1 268 kroner. Disse medlemmer viser til at klagenemnda for likestilling har fattet vedtak om at ulik egenbetaling ved sterilisering for kvinner og menn er i strid med likestillingslovas § 3 som fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Disse medlemmer er kjent med at et mindretall på 2 (av 6) i likestillingsnemnda mente at forskjellig egenandel for kvinner og menn ikke er i strid med likestillingslova, og at dette mindretallet bemerker at konsekvensene av lik egenandel vil kunne være at tilbudet om sterilisering uten medisinsk indikasjon forsvinner fra det offentlige helsevesen fordi forskjellene i egenbetaling er begrunna ut fra behovet for prioriteringer i helsevesenet.

Disse medlemmer legger flertallsynet i klagenemnda for likestilling til grunn, og er av den oppfatning at medisinske inngrep som har det samme resultat som mål, i dette tilfelle å bli steril, ut fra et likestillingssynspunkt ikke bør ha ulik egenbetaling for kvinner og menn, selv om inngrepets art er forskjellig for de to kjønn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2004 å innføre samme egenbetaling for sterilisering av kvinner som tilsvarende egenbetaling for sterilisering av menn."

9.12.3 Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet

9.12.3.1 Innledning

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det redegjort for behov for gjennomgang av utbyggingsplanene for Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital HF. Videre ble det forutsatt at resultatet av gjennomgangen ville bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til RNB 2003. Bakgrunnen for dette var at kostnadsnivået ble vurdert å være for høyt for begge prosjektene. I gjennomgangen av prosjektene har kostnadsreduksjon og økonomiske konsekvenser av gjennomføring av prosjektene vært vektlagt.

Flere hensyn må integreres ved vurdering av disse prosjektene: Økonomien for det enkelte prosjekt må vurderes isolert, herunder framtidig drift og totaløkonomi. Samtidig må prosjektene vurderes i forhold til hva som lar seg tilpasse innenfor de samlede økonomiske rammer, både innenfor det enkelte regionale helseforetak og for spesialisthelsetjenestens samlede økonomi. Gjennomgangen som så langt er foretatt av prosjektene, har synliggjort muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner sammenholdt med hvordan prosjektene framsto høsten 2002. Dette utgjør anslagsvis 2 mrd. kroner for Nye Ahus og om lag 550 mill. kroner for nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Fram til høsten 2003 vil samlede kostnader og driftsøkonomi for de to prosjektene bli ytterligere gjennomgått.

Prosjektgjennomgangen utføres i hovedsak av Helse Øst RHF og Helse Sør RHF som ansvarlige for henholdsvis Ahus og Radiumhospitalet.

Før det kan tas stilling til en gjennomføring av prosjektene, er det påkrevet med supplerende vurderinger av prosjektene sett i sammenheng med det helhetlige økonomiske opplegget for spesialisthelsetjenesten. Disse vurderingene må ta utgangspunkt i de rammer som vil være til disposisjon for neste og kommende år og det må vurderes hva som vil bli de faglige og økonomiske implikasjonene dersom prosjektene gjennomføres. Helsedepartementet legger vekt på at de to regionale helseforetakene, ut fra sine ansvarsposisjoner, må trekkes sentralt inn i disse vurderingene. I disse avsluttende vurderingene vil spørsmålet om eventuelle modifikasjoner av prosjektene være sentrale, altså vurderinger av om prosjektene må reduseres for ikke på uønsket måte å gå på bekostning av andre formål som de regionale helseforetakene har ansvaret for. Helsedepartementet vil komme tilbake til disse vurderingene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.3.2 Nye Ahus

Sammendrag

Nye Ahus er planlagt bygd til erstatning for dagens Akershus Universitetssykehus (tidligere Sentralsykehuset i Akershus). Behovet bunner blant annet i alvorlige mangler ved den bygningsmessige tilstand ved dagens sykehus. Styret for Helse Øst RHF vil behandle resultatet av den pågående gjennomgangen før sommeren 2003.

Forprosjektet fra høsten 2002 hadde en samlet kostnadsramme på 9,7 mrd. kroner og det arbeides med et Revidert forprosjekt. Det arbeides også med tiltak som kan bidra til å optimalisere driftsøkonomien. I de nye planforutsetningene legges det opp til større aktivitet og bedre utnyttelse av kapasiteten, bl.a. gjennom utvidede åpningstider for poliklinikk, billeddiagnostikk og operasjonsstuer. Økt behandlingsaktivitet kan med dette løses innenfor et mindre areal enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen har redegjort for fremdriften i forprosjektet, og er skuffet over at dette ikke er helt ferdig og at det trengs litt mer tid for å sikre kvaliteten i prosjektet Nye Ahus. Det at resultatet av gjennomgangen ikke kunne legges fram for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2003, må imidlertid ikke forsinke byggestart. Flertalletmener at prosjektarbeid, godkjenning av prosjektet av det regionale helseforetaket og planleggingen må fortsette, slik at utbyggingen av Nye Ahus kan starte i løpet av 2004, selv om bevilgningsspørsmålet først kan håndteres i statsbudsjettet for 2004, og fremmer følgende forslag:

"Regjeringen gis fullmakt til å fortsette prosjektering og planlegging for å legge til rette for byggestart for Nye Ahus i 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar det som står i proposisjonen om Nye Ahus til orientering.

9.12.3.3 Nytt forskningsbygg ved Radium­hospitalet

Sammendrag

Et nytt bygg for forskning og undervisning har vært planlagt ved Radiumhospitalet siden slutten av 1990-tallet. Dagens lokaler er nedslitte og lite hensiktsmessige.

Statsbygg la fram forprosjekt i mai 2002 med estimert kostnadsramme på 1,57 mrd. kroner. Både Helse Sør RHF og Helsedepartementet anså dette å være for høyt. Prosjektet er gjennomgått for å redusere kostnadene og for å kartlegge økonomiske konsekvenser av eventuell igangsetting av prosjektet. Arealreduksjon, forenklinger og justering av kvalitet og utførelse har redusert investeringskostnadene med 550 mill. kroner. Prosjektets estimerte kostnadsramme er nå 1 020 mill. kroner. Blant annet erparkeringsbygg skilt ut som et eget selvfinansierende prosjekt. Dette utgjør om lag 110 mill. kroner av de opprinnelige kostnadene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet kan ikke akseptere at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 ikke er lagt inn ressurser for bygging av det lenge planlagte forskningsbygget ved Radiumhospitalet, eller tatt standpunkt til når byggestart kan finne sted. Disse medlemmer viser til at forskningsbygget ved Radiumhospitalet blant annet skal drive med grunnforskning innen fagfeltet og disse medlemmer viser videre til at forskningsbygget var tatt med i norsk kreftplan og var forutsatt ferdigstilt i 2003. Disse medlemmer kan heller ikke akseptere det som er anført i revidert nasjonalbudsjett fra Helsedepartementet om at forskningsbygget enda en gang skal vurderes opp mot andre investeringsprosjekter innen spesialisthelsetjenesten. Forskningsinstituttet ved Radiumhospitalet som er i sterkt behov for nye lokaliteter er ikke en del av spesialisthelsetjenesten og skal etter disse medlemmers mening heller ikke vurderes opp mot andre investeringsprosjekter i helseforetakene. Slik disse medlemmer ser det vil forskningsbygget ved Radiumhospitalet, etter den planlegging departementet legger opp til, ikke stå ferdig før i 2007, noe som vil være svært uheldig for forskningssituasjonen ved Radiumhospitalet og som kan føre til en flukt av fremtredende forskere fra Radiumhospitalet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for byggestart for det nye forskningsbygget ved Radiumhospitalet innen utgangen av januar 2004."

9.12.4 Utbyggingsprosjekt ved Spesialsykehuset for epilepsi

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), der sosialkomiteen uttaler at bygging av ny sengeavdeling og ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi bør prioriteres. Forprosjekt for ny intensiv observasjonspost er gjennomført og kostnaden foreløpig estimert til om lag 100 mill. kroner. Helse Sør RHF har overtatt gjennomføringsansvaret, og Helsedepartementet har bedt om at prosjektplanleggingen videreføres inneværende år med sikte på igangsetting av nødvendig utbygging.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.5 Svingninger i pensjonsutgiftene

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet, uttalte sosialkomiteens flertall følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)):

"Flertallet ber om at departementet inn mot Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vurderer om virkninger av at regnskapsloven er innført gir tilstrekkelig utjevnende effekt i forhold til dette, eventuelt om det er behov for supplerende tiltak, f.eks. at det innføres en fondsordning"

De årlige pensjonskostnadene blir beregnet ut fra estimater av bl.a. lønnsutvikling og avkastning i pensjonsselskapene. Regnskapsloven tillater at en systematisk kan fordele virkninger av endringer i estimater og endringer i pensjonsplaner over gjennomsnittlig opptjeningstid. Det er likeledes tillatt å fordele virkningen av avvik mellom faktisk og forventet avkastning av pensjonsmidlene over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.

Ved pensjonskostnadsberegningene for 2002 er det lagt til grunn en fremtidig avkastning i pensjonsselskapene på 7 pst. og en årlig lønnsvekst på 4 pst. Helsedepartementet viser til at med slike forutsetninger kom pensjonskostnadene i helseforetakene i 2002 innenfor de budsjettforutsetningene som er gitt i St.prp. nr. 59 (2001-2002).

Helsedepartementet mener at regnskapslovens bestemmelser gir tilstrekkelig sikkerhet for at svingningene i pensjonsforpliktelsene blir jevnet ut over tid i helseforetakenes regnskaper.

Når det gjelder premieutbetalingene for de enkelte år vil disse ha en likviditetseffekt for foretakene. Gjennom de driftskredittrammene som er tildelt helseforetakene har Helsedepartementet tatt høyde for at selve premieinnbetalingene kan variere mellom år og at dette er en tilfredsstillende ordning.

Etter Helsedepartementets vurdering er det ikke behov for en egen fondsordning for pensjonskostnader.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.6 Driftskreditter

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreta en fornyet vurdering av om driftskreditten til helseforetakene er tilstrekkelig fram til 2004 da budsjettene skal bringes i balanse."

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

For 2003 vil likviditetssituasjonen være strammere enn i 2002. Usikkerheten vil generelt øke med økt tidshorisont. Det er derfor nå for tidlig å vurdere om inneværende års nivå på driftskredittene også vil være tilstrekkelig i 2004. Helsedepartementet vil komme tilbake til en slik vurdering i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om driftskreditt til helseforetakene til orientering.

9.12.7 Gjennomføring av effektivisering mv.

Sammendrag

De foreløpige regnskapsresultatene som er fremlagt for 2002 indikerer et negativt driftsresultat på i underkant av 1 mrd. kroner for alle helseforetakene samlet. Det understrekes at regnskapene ennå ikke er behandlet av styrene for de regionale helseforetakene. Effekter av lønnsoppgjøret i 2002 og endringer av finanskostnadene kan anslås til å øke effektiviseringskravet for 2003-2004. Effektiviseringskravet for helseforetakene for perioden 2003-2004 samlet, gitt disse forutsetningene, anslås til å være mellom 1,5 og 2 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2003 (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)) ble helseforetakene gitt mulighet til å bruke året 2004 for å komme i driftsmessig balanse. De regionale helseforetakene sikter inn mot driftsmessig balanse senest i 2004, men de regionale helseforetakene står overfor ulike tilpasningsutfordninger.

De regionale helseforetakenes planer vektlegger at behandlingstilbudet skal være faglig forsvarlig og at det lovpålagte "sørge for"-ansvaret skal ivaretas på en fullgod måte. Det er videre lagt vekt på at omstillingstiltakene skal gjennomføres slik at ulempene for pasienter, pårørende og ansatte skal bli minst mulig.

En betydelig andel av effektiviseringskravet vil kunne realiseres innenfor ikke-medisinske funksjoner. Dette er hovedsakelig støttefunksjoner hvor det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster både innad og på tvers av helseforetakene. De største gevinstene synes å kunne hentes i etablering av felles administrative IT-systemer, gjennom samordning av innkjøp og øvrige stab- og støttefunksjoner.

En annen kategori er tiltak innenfor medisinske funksjoner, herunder bedre samordning og organisering av det medisinske tilbudet. Alle de regionale helseforetakene har satt i gang strategiske prosesser på dette området, men Det varierer hvor langt de har kommet. Fra Helsedepartementets side er det vektlagt at prosessene må ta utgangspunkt i helsefaglige krav og prioriteringer.

Det satses ellers på økt aktivitet innenfor områder der helseforetakene har ledig kapasitet. Flere regioner har satt i gang arbeid med å kvalitetssikre og bedre pasientregistreringen. Fra Helsedepartementets side legges det vekt på at de regionale helseforetakene har det overordnede ansvaret for at retningslinjene for registrering av pasienter og medfølgende diagnose følges. For en beskrivelse av Helsedepartementets oppfølging og kvalitetssikring vises det til omtale under kap. 732 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8 Forslag til åpningsbalanse for de regionale helseforetakene/foretakenes gjeldseksponering/modell for finansiering av fremtidige store investeringer i helsesektoren

9.12.8.1 Innledning

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet, uttalte sosialkomiteens flertall:

"Videre ber flertallet Regjeringen presentere et endelig forslag til åpningsbalanse for de regionale foretakene, herunder en gjennomgang av foretakenes gjeldseksponering. I den sammenheng ber flertallet Regjeringen også legge frem modell for finansiering av fremtidige store investeringer/nybygg i helsesektoren."

9.12.8.2 Åpningsbalanse og fastsettelse av endelige verdier

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det meddelt at overføringen av eiendeler til foretakene er skjedd med et såkalt tingsinnskudd. Bokføringen av tingsinnskuddet vil skje i årsregnskapet for 2002 basert på en foreløpig kostpris. Foretakene er meddelt at den foreløpige kostprisen for 2002 som skal benyttes samlet er 45 mrd. kroner. Dette beløpet er fordelt mellom foretakene. Som meddelt i St.prp. nr. 1 (2002-2003), pågår det nå også et arbeid for å fastlegge endelig verdi på kapitalen i foretakene. Den foreløpige kostprisen skytes inn som egenkapital.

Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn at samlede avskrivninger skal være i samsvar med de inntekter foretakene til sammen har for å møte avskrivninger. Foretakene vil for 2002 foreta avskrivninger i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Mulig resultatavvik i 2002 som følge av dette vil kun være av regnskapsteknisk art uten økonomisk virkning for foretakene og uten økonomisk betydning for staten, og vil ikke legge føringer for fastsetting av endelig verdi på kapitalen i foretakene eller avskrivninger knyttet til denne.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4 er det slått fast at det er de regionale helseforetakenes resultat før avskrivninger og inntekter knyttet til investeringer som skal legges til grunn for vurdering av regnskapsresultat for 2002.

Den endelige verdsettingen skal foretas i lys av bl.a.:

• – en samlet vurdering av de økonomiske rammene for helseforetakene

• – gjenanskaffelsesprinsippet og den foreliggende beregningen av gjenanskaffelseskost for anleggsmidlene

• – teknologisk utvikling

• – utvikling i behandlingsformer

• – muligheter for omstrukturering/rasjonalisering av eksisterende eiendomsmasse

• – effektivisering av driften

• – eventuell endring av regnskapsmessig avskrivningstid

• – utvikling i kapitalbeholdning og avskrivninger over tid

• – hensiktsmessig fordeling av kapitalen mellom de regionale helseforetakene

• – modell for håndtering av store utbyggingsprosjekter

• – eventuelle endringer i inntektssystemet for de regionale helseforetakene

Arbeidet med den endelige verdsettingen pågår og endelig forslag vil bli fremmet i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8.3 Helseforetakenes gjeldseksponering - lån til investeringsformål

Sammendrag

I St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), ble det bevilget 1 mrd. kroner som lån til investeringsformål i helseforetakene i 2002. 4 av de regionale helseforetakene benyttet muligheten til å ta ut hele den tildelte andelen i lånebevilgningen i 2002. Helse Øst RHF valgte bare å ta ut en del av lånerammen. I statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget 2 mrd. kroner som lån til investeringsformål. Den informasjon som Helsedepartementet har innhentet tyder på at samtlige regionale helseforetak vil ta ut sin andel av lånebevilgningen i 2003. De regionale helseforetakene er ikke gitt mulighet til å ta opp lån i det private markedet. Lånebevilgningene i staten gir derfor uttrykk for all den gjeld som de regionale helseforetakene kan ta opp.

Nedenstående tabell viser hvor mye de regionale helseforetakene har tatt opp i lån og hvor mye de har mulighet til å ta opp i lån i 2003. Summen angir maksimal mulig lån til investeringsformål ved utgangen av 2003.

Tabell 3.5 Lån til investeringsformål

Mill. kroner

*700 mill. kroner av lånebevilgningen til Helse Midt-Norge gjelder utbyggingen av Nye St. Olav.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.8.4 Finansiering av framtidig store investeringsprosjekter

Sammendrag

I tråd med intensjonene i reformen er det lagt opp til et desentralt styringssystem også når det gjelder investeringer, med utstrakte fullmakter til de regionale helseforetakene.

Nedenfor omtales hovedelementene i beslutnings- og styringssystemet som vil gjelde fra 2003.

Hovedregelen er at de regionale helseforetakene har fullmakt til å beslutte og gjennomføre investeringsprosjekter. Det forutsettes da at det regionale helseforetaket har vurdert at det gjennom egen økonomi og tilgjengelige lånerammer er likviditet til å gjennomføre prosjektet. Det forutsettes videre at det regionale helseforetaket har vurdert at det er en tilfredsstillende økonomi i investeringsprosjektet.

I det årlige plan- og meldingsdokumentet fra de regionale helseforetakene (ref. helseforetakslovens § 34) skal det presenteres en samlet vurdering av planlagte investeringer i de kommende årene, inklusiv at det belyses hvordan prosjektene er planlagt realisert innenfor tilgjengelige ressurser. Helsedepartement vil, basert på regjeringens og Stortingets behandling, i det årlige styringsdokumentet gi de regionale helseforetakene de nødvendige tilbakemeldinger om overordnede rammer og forutsetninger.

Helseforetaksmodellen forutsetter ikke at enkeltstående byggeprosjekter skal vedtas av Stortinget. Modellens utgangspunkt er at beslutningskompetansen til å foreta investeringer er tillagt de regionale helseforetakene, innenfor de rammer og med de premisser som følger av Stortingets budsjettvedtak. Gjennom det årlige budsjettframlegget, og særlig den meldingsdel som fra og med St.prp. nr. 1 for 2004 vil inngå i budsjettproposisjonen, vil det framgå hvilke retningslinjer og rammer som planlegges lagt til grunn for investeringsaktiviteten og at dette således vil være en integrert del av det samlede budsjettforslaget.

I og med at meldingssystemet ikke var etablert i budsjettproposisjonen for 2003, må dette året være et overgangsår. Når det gjelder spørsmålet om igangsetting av de største prosjektene (Nye Ahus og forskningsbygg for Radiumhospitalet), vises det til omtale av de gjennomganger som har vært av prosjektene. Det vil ikke bli tatt standpunkt til igangsetting av disse prosjektene før de er presentert for Stortinget i statsbudsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad og forslag under under punkt 21.1, jf. kap. 732 post 70.

9.12.9 Årlig meldingssystem

Sammendrag

Gjennom helseforetakslovens § 34 forutsettes det etablert et årlig meldingssystem, slik at informasjon og synspunkter fra foretakene inngår på en systematisk måte i grunnlaget for den styringen som utøves. Videre legger departementet opp til at saker som er av prinsipiell helsepolitisk, utdanningspolitisk, forskningspolitisk eller samfunnsmessig karakter, eller medfører vesentlig endring i tjenestetilbudet, jf. helseforetaksloven § 30, skal kunne identifiseres gjennom dette systemet. Dette vil være de saker som kan medføre behandling i foretaksmøte mellom Helsedepartementet og de respektive regionale helseforetakene. Helsedepartementet vil orientere om noen av de prosesser som nå pågår i de regionale helseforetakene.

Helse Nord RHF har siden høsten 2002 utredet alternative måter å organisere tilbudet innenfor akuttkirurgi og føde på. Disse prosessene skal sluttbehandles i det regionale helseforetakets styremøte i juni. Dette kan medføre endringer i oppbyggingen av tjenestetilbudet.

Helse Vest RHF startet våren 2002 en strategisk planprosess. Samordning av administrative støttefunksjoner og prosjekt om funksjonsfordeling har vært sentralt i dette arbeidet. Det er foretatt en særskilt gjennomgang av akuttfunksjonene og fødselsomsorgen i helseforetakene. Med bakgrunn i nasjonale normer og krav til faglig kvalitet, er det foreslått endringer i organisering av tjenestetilbudet. Det er lagt opp til en bred prosess i helseregionen, med endelig styrebehandling i Helse Vest RHF i juni 2003.

Helse Sør RHF vedtok i mai 2002 en hovedstrategi for sitt arbeid med tittelen "Resept 2006". Det er fra dette definert ni satsingsområder. Faggrupper arbeider med frist innen utgangen av juni. Funksjonsfordeling mellom helseforetakene, akuttfunksjoner ved sykehusene og organisering av prehospitale akuttmedisinske tjenester er en del av dette arbeidet. Dette arbeidet kan medføre endringer i oppbygging av tjenestetilbudet.

Helse Midt-Norge RHF har i 2002 og 2003 prioritert følgende hovedoppgaver: Å redusere ventetiden, særlig for de pasientene som har ventet lengst, redusere antall korridorpasienter og å få god økonomistyring. Det er oppnådd viktige resultater både for ventetider og korridorpasienter. Det er videre satt i gang prosesser i forhold til utredning av prehospitale tjenester, der ambulansetjenesten foreslås samordnet gjennom en helhetlig plan.

Helse Øst RHF startet i 2002 med flere prosjekter for ny organisering av tjenestene, der bl.a. reduksjon fra 15 til 7 helseforetak og samordning av somatikk og psykiatri har vært sentralt. Flere av utredningsprosjektene er videreført i "Prosjekt 2003 - Funksjons- og oppgavefordeling i Helse Øst" som omfatter til sammen 21 delprosjekter. Flere av disse prosjektene vil kunne ha konsekvenser for oppbyggingen av tjenestetilbudet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker hvor vesentlig spesialisthelsetjenestenes struktur og organisering er for å sikre befolkningen en god og effektiv helsetjeneste. Disse medlemmer har merket seg at noen helseforetak har gått langt i planer om ny struktur på vesentlige områder som fødeselsomsorg og akuttkirurgisk beredskap og forutsetter at Stortingets føringer vil bli fulgt ved strukturendringer. Det er slått fast også i Innst. S. nr. 208(2002-2003) at normtall for fødeavdelinger ikke er noen absolutt norm og at helseforetakene i vurdering av struktur for akuttberedskap og fødeavdelinger skal legge vekt på reiseavstand, reisetid, trygghet for framkommelighet og lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at sykehusreformen med statlig foretak så langt har vært en suksess med hensyn til kutt i ventetid og kutt i ventelister. Disse medlemmer er imidlertid innforstått med at foretakene i disse dager er inne i en meget vanskelig fase som går på omstrukturering og oppgavefordeling sykehusene i mellom, herunder vurdering av kirurgiske akuttfunksjoner ved lokalsykehusene og opprettholdelse av fødeavdelinger. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at forutsetningen med statlige eierskap og driveransvar var å tilby hele befolkningen likeverdige behandlingstilbud uavhengig av bosted. Disse medlemmer er kjent med at det i dag foreligger utredninger som konkluderer med å legge ned den kirurgiske akuttberedskapen og fødeavdelinger ved et betydelig antall lokalsykehus, særlig i Helseregion Nord og Helseregion Vest. Det synes åpenbart for disse medlemmer at det betydelige kutt i den kirurgiske akuttberedskap og nedleggelse av fødeavdelinger i liten grad er faglig begrunnet, men noe foretakene føler seg presset til av budsjettmessige grunner. Disse medlemmer kan ikke akseptere at behandlingstilbud til pasienter i distriktene blir redusert på grunn av manglende ressurstilgang til foretakene. Disse medlemmer vil henstille til helseministeren i sitt foretaksmøte å sørge for at spesialisthelsetjenestetilbudet i distriktene og ved lokalsykehus opprettholdes på et faglig, forsvarlig nivå der likeverdige tilbud om slik tjeneste forefinnes uavhengig av bosted. Disse medlemmer vil også gjøre helseministeren oppmerksom på at der akuttilbud fjernes, må det sørges for tilstrekkelig transportmuligheter som gjør at pasientene ikke for vesentlig lenger tid til akuttmottak og fødeavdeling enn tilfellet er i dag. I denne sammenheng er det, sett fra disse medlemmers ståsted, viktig å legge vekt på geografi, vær- og føreforhold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi i løpet av vinteren og våren har sett en rekke forslag fra helseforetakene om omfattende omorganisering av arbeidsfordeling og struktur i helseregionene. Forslagene har dels vært motivert av økonomisk innsparing, dels av ønsker om sentralisering av tjenester. Blant de foreslåtte tiltakene har særlig nedbygging av lokal akuttberedskap og mindre fødeavdelinger gått igjen, men også forslag om nedlegging av flere lokalsykehus. Disse medlemmer viser til at dette har vakt stor uro og motstand i mange lokalsamfunn. Etter engasjement fra lokalbefolkning og ansatte på sykehusene har enkelte nedbyggingsforslag blitt trukket tilbake, mens andre har fått gjennomslag i styrene i helseforetakene. Disse medlemmer understreker at prosessen rundt nedbyggingsforslagene har vist hvilket demokratisk underskudd vi har fått i helsesektoren etter sykehusreformen. Viktige beslutningsprosesser har blitt satt i gang uten at ansatte og lokalbefolkning er tatt med på råd, og de som er bekymret for helsetilbudet sitt har ingen ansvarlige folkevalgte å henvende seg til for å tale sin sak. Disse medlemmer mener denne situasjonen er uholdbar. Større strukturendringer i helsevesenet er viktige politiske spørsmål som bør opp til brei samfunnsdebatt. Dette er også spørsmål som må vurderes fra langt flere sider enn bare bedriftsøkonomien i helseforetakene. Å bygge ned lokalsykehus, akuttberedskap, ambulansetjeneste og fødeavdelinger står i kontrast til viktige politiske målsetninger om distriktsutvikling og jevn fordeling av ressurser. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om innføring av nasjonale helseplaner i Dokument nr. 8:89 (2002-2003). Dette ville være et nødvendig og riktig skritt i retning en demokratisering av beslutningsprosessene rundt den videre utviklingen av sykehusstrukturen og helsevesenet i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på at det på kort tid foregår vidtrekkende prosesser i de regionale helseforetakene når det gjelder struktur og funksjonsfordeling. Disse prosessene kan føre til store endringer i bl.a. akuttberedskap, ambulanse, psykiatritilbud og fødselsomsorg. Disse medlemmer mener derfor at slik det ser ut nå, kan de regionale helseforetakene på grunn av dårlig økonomi og kortsiktig økonomisk gevinst være i ferd med å foreta store endringer og til dels innskrenkning av helsetilbudet til befolkningen. Disse medlemmer er sterkt bekymret for at resultatet kan bli at det totale helsetilbudet til befolkningen forringes og nedbygges ved at deler av befolkningen får et dårligere tilbud, noe disse medlemmer ikke kan akseptere. Disse medlemmer vil understereke det offentliges ansvar for å gi hele befolkningen gode og helhetlige helsetjenester, uavhengig av hvor en bor i landet vårt.

Disse medlemmer holder fast ved at forslag om innskrenkinger og nedleggelse av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste må forelegges Stortinget og viser til Dokument nr. 8:85 (2002-2003). Det er etter disse medlemmer mening viktig at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå og sikrer et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier.

Disse medlemmer minner om at en enstemmig sosialkomité i Innst. S. nr. 208 (2002-2003) vektla som viktig endringsområder blant annet mangel på likeverdige tjenester og geografiske forskjeller i medisinsk tilbud og praksis. Det må da etter disse medlemmer oppfatning være særdeles viktig at tilbudet til befolkningen bedres og ikke forverres. Derfor vil disse medlemmer legge vekt på at helseministeren har et særlig ansvar for å informere Stortinget og sørger for at vesentlige saker bringes opp til Helsedepartementet og i nødvendig utstrekning også kan legges fram for Stortinget.

9.12.10 Åpenhet i helseforetakene

Sammendrag

God helsetjeneste er avhengig av at de tjenesteytende virksomhetene har tillit i befolkningen. Åpenhet er en viktig forutsetning for å vinne tillit og å skape trygghet for befolkningen. Det er også en viktig forutsetning for innsyn, debatt og medvirkning. Med dette som bakgrunn må åpenhet være et viktig element i praktiseringen av sykehusreformen og det statlige eierskapet til sykehusene. Dette er også grunnlaget for at offentlighetsloven gjelder for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Loven gir rammebetingelser for offentlighet og åpenhet og stiller krav til meroffentlighet. Fra starten av det statlige eierskapet og foretaksorganiseringen har det fra foretakene vært gjennomført tiltak for å følge opp målsettingen om åpenhet. Fra høsten 2002 har det også vært gjennomført flere tiltak fra Helsedepartementet for å bidra til god utvikling i håndteringen av spørsmål om åpenhet.

Et tema som har vært mye framme i den offentlige debatt er spørsmålet om åpne eller lukkede styremøter. Dette er ikke regulert i offentlighetsloven. For dette særskilte tema foretar Helsedepartementet en gjennomgang og vurdering av foretakenes praksis. Det er naturlig å foreta en slik gjennomgang når to-års-perioden for de første styrene utløper, og det er vunnet erfaring over noe tid. Resultatet av gjennomgangen og Helsedepartementets vurderinger vil bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det må føyes til at åpenhet i forholdet til styrets behandling dreier seg om mer enn selve styremøtet. Det dreier seg om i hvilken grad det er åpenhet i de prosesser og dokumenter som leder fram til styrets behandling, og det dreier seg om dokumentasjon og åpenhet av styrets vedtak. Når det i den senere tid har vært offentlig debatt om strukturtiltak i spesialisthelsetjenesten, har dette blant annet hatt sin bakgrunn i at slike rapporter er gjort kjent og undergitt brede høringsprosesser.

Helsedepartementets utgangspunkt er at åpenhet og gode dialoger med det samfunn som skal betjenes, er en forutsetning for at foretakene skal vinne den tillit som virksomheten er avhengig av. Dette er et viktig grunnlag for de rammebetingelser som lovgivingen setter, og for de mål som settes på området.

Det er stilt klare krav til åpenhet og medvirkning fra Helsedepartementets side til måten styrene og foretakene utfører sine oppgaver på. Dette ble understreket ved innføringen av reformen og i senere drøftinger i Stortinget. Kravene er tatt inn i styringsdokumentene til de regionale helseforetak og følges opp av disse overfor helseforetakene.

Det er også under gjennomføring opplæringstiltak som skal sikre at helseforetakene har den nødvendige kunnskap om lovverket. Det er forbedringspotensialer hva angår strategisk arbeid og styringstiltak rundt sikring av at kunnskaper, holdninger og praksis i forhold til åpenhet.

Det er skjedd en positiv utvikling i helseforetaksgruppen i retning av å praktisere større åpenhet. Det er også etablert faste kontakter mellom brukere og lokale politiske organer. Dette betyr ikke at behovet for ytterligere utviklingsarbeid er opphørt. Foretakene er ikke ferdig etablerte, og det legges vekt på at også i den kommende perioden vil det fra Helsedepartementets og foretakenes side være et prioritert formål å gjennomføre tiltak som kan gi større åpenhet, bedre dialog og samarbeid med alle aktuelle grupper i det samfunn som skal betjenes. Helsedepartementet vil følge og evaluere utviklingen og komme tilbake til dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at styremøte i fire av frem regionale helseforetak foregår for lukkede dører uten at verken pressa eller befolkninga får innsyn i det som foregår på disse styremøtene. Dette er en alvorlig innskrenking av demokratisk innsyn og medvirkning i organer som tar vidtrekkende beslutninger som influerer på innbyggernes helsetilbud og trygghet for liv og helse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:107 (2001-2002) forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, der disse partiene foreslo åpne styremøter i helseforetakene, men som blei nedstemt i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at helseministeren ved flere anledninger har uttalt i Stortinget at han vil evaluere ordningen med åpne eller lukka styrmøter når det er vunnet erfaringer med begge modellene. Disse medlemmer forutsetter at denne evalueringen vil forelegges Stortinget i løpet av 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på at det er stor uro i befolkningen om både akuttberedskap, føde-, psykiatri- og ambulansetilbudet. Disse medlemmer vil sterkt understreke at bare gjennom åpne og inkluderende prosesser der innbyggerne og brukergruppene er medspillere, kan det skapes tillit og trygghet om beslutninger i helseforetakene. Det må etter disse medlemmer oppfatning være en fordel for helseforetakene å dra veksler på den kompetanse som fylkes-kommuner og kommuner har ved sammen å legge til rette for et godt helsetilbud til sine innbyggere. I tråd med kommunenes ansvar for primærhelsetjeneste og forebyggende helsearbeid og fylkeskommunens ansvar for folkehelse og fylkesplanen, mener disse medlemmer at kommuner og fylkeskommuner bør være høringsinstanser for helseforetakene. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng også er grunn til å minne om de intensjoner og vedtak som framkom i Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, og som er nedfelt i Innst. S. nr. 30 (2000-2001) der det pekes på viktigheten av at det øverste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet faktisk foretar beslutninger om de overordnede spørsmål vedrørende større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når det gjelder spesialisthelsetjenestene. Det ble framholdt at en viktig premiss for reformarbeidet i helsesektoren er å sikre tilgangen til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. Videre at reformen skal ivareta det nasjonale helsevesenet som trygghetsskapende element i samfunnet og at et velfungerende helsevesen er basert på forståelse og respekt for enkeltindividet. Både ved framleggelse av helseforetaksloven, Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og i forbindelse med behandlingen av denne, ble det understreket at helsereformen skulle forankres i følgende verdigrunnlag som skal være forpliktende både for de regionale helseforetakene og helseforetakene:

• – Velferdsstatens grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet.

• – Offentlig ansvar for å gi hele befolkningen gode helsetjenester.

• – Respekt for det som er oppnådd i norsk helsevesen.

• – Privat kjøpekraft skal ikke styre helsetilbudet.

• – Politisk styring og innflytelse for å sikre velferdspolitiske mål.

• – Nasjonale helsepolitiske mål skal lojalt følges opp.

• – Forståelse og respekt for enkeltindividet og at pasienter gis informasjon og rett til medvirkning slik det er fastsatt i pasientrettighetsloven.

Dette medlemvil i denne sammenheng legge spesiell vekt på de tre siste punkter og helseforetakenes oppfølging. Et samlet Storting, både de som gikk inn for helseforetaksloven og mindretallet som gikk mot, sluttet seg til dette verdigrunnlaget.

9.12.11 Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

9.12.11.1 Innledning

Sammendrag

Helsedepartementet er i ferd med å gjennomgå tallene for ISF for 2002, og denne gjennomgangen skal gi grunnlag for avsluttende vurderinger og godkjennelse av ISF-utbetalingene for aktivitetsåret 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet ikke foreslår noen justering av posten for eventuelle merutbetalinger pga. høyere indeksvekst, men varsler at en vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Disse medlemmer slutter seg til dette.

Disse medlemmer har merket seg at departementet utvider kontrollen med registreringspraksisen i sykehusene.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig, ikke minst på bakgrunn av det som har vært omtalt som feilkoding i Helse Sør.

Disse medlemmer aksepterer ikke den uforutsigbarhet for sykehusenes driftsrammer som departementet synes å legge opp til ved å endre de DRG-vekter som var vedtatt for 2002.

I proposisjonen foreslår departementet å avkorte ISF-refusjonen med 200 mill. kroner etter at helseforetakenes regnskaper er avlagt for 2002. Dette vil selvsagt forverre regnskapstallene og øke ubalansen utover det som allerede er forutsatt.

Disse medlemmer vil understreke at endring i tidligere avtalt beløp kun må skje for de helseforetak som har foretatt feilkoding til gunst for seg selv.

Disse medlemmer viser til at årsaken til økt DRG-poeng bare i ubetydelig grad skyldes kodeforbedring. Økt DRG-poeng skyldes en myndighetsbestemt endring av DRG-vektene for 2001 til 2002, for blant annet dagmedisinske og dagkirurgiske pasienter, noe som selvsagt betyr at sykehus med for eksempel økt dagkirurgisk aktivitet fikk økt DRG-poeng.

Disse medlemmer finner det meget uheldig at departementet utgir nye DRG-vekter for 2002, og så etter at arbeidet i sykehusene er utført, skal sette disse ut av funksjon og godtar ikke resultatet av de nye DRG-vektene.

Disse medlemmer har også merket seg at departementet varsler at den fortsatte enhetspris på kr 30 000 per DRG-poeng, kan bli redusert senere i 2003.

Disse medlemmer viser til at den enhetspris som Stortinget i desember 2002 vedtok for budsjettåret 2003, er lagt til grunn i alle helseforetakenes driftsrammer og budsjett for året 2003.

Disse medlemmer mener at det er ytterst uheldig om "spillereglene" for helseforetakeene skal endres etter at budsjettet er vedtatt. Det vil kunne føre til en uhåndterlig situasjon for helseforetakene og undergrave tilliten til helsereformen i en gjennomføringsfase. En utventet økonomisk forverring av driftsbetingelsene, kan også føre til strukturelle endringer Stortinget ikke kan stå bak.

Disse medlemmer mener at helseforetakenes driftsrammer må være stabile, og mener at utgifter til eventuelle større aktivitetsvekst enn forventet, må håndteres i omgrupperingsproposisjonen, slik departementet selv varsler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at Regjeringa gjennomgår og videreutvikler den samlede kontrollstrategien for utbetalinger gjennom Innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). I lys av det som er blitt avslørt ved sykehus i Helse Sør der det har forekommet systematisk feilkoding av diagnoser for å oppnå urettmessige refusjoner gjennom ISF-systemet, vil disse medlemmer sterkt understreke behovet for å intensivere dette arbeidet fra Regjeringas side.

Disse medlemmer vil videre vise til at det nylig er satt i gang gransking av 14 nye sykehus der refusjonsbeløpene har steget så kraftig fra 2001 til 2002 at det er faglig grunn til å stille spørsmål om feilkoding, og at staten i den sammenheng holder tilbake 200 mill. kroner i refusjon. Det dreier seg ifølge SINTEF som har gjennomgått sykehusenes årsregnskaper, særlig om to typer feilkoding. For det første er det tilfeller der pasienter har vært innom et lokalsykehus, og er sendt videre til et mer spesialisert sykehus, og der refusjon for den relevante behandlingen er krevd fra begge sykehusenes side. Og for det andre dreier det seg om en kraftig økning i koding av bidiagnoser som gjør at sykehusene får en urimelig høy refusjon i forhold til det pasienten faktisk er behandlet for. Disse medlemmer ser på dette som så alvorlig at det nå er nødvendig med en grundig og total gjennomgang av alle sider ved det innsatsstyrte finansieringssystemet.

I tillegg til at systemet legger til rette for de typer av feilkoding vi i de seineste månedene har sett eksempler på, er det etter disse medlemmers oppfatning, grunn til å stille spørsmål ved om ikke finansieringssystemet også stimulerer til en dreining mot mer lønnsomme diagnoser og mer lønnsom behandling. Det vil ha store og uheldige helsepolitiske konsekvenser dersom finansieringssystemet fører til vridningseffekter der hensynet til hva som gir størst inntekter til sykehuset blir tillagt større vekt enn hvilke pasienter og pasientgrupper som har det mest påtrengende behov for behandling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta en totalgjennomgang av det innsatsstyrte finansieringssystemet for sykehusa med særlig vekt på eventuelle vridningseffekter dette systemet har på pasientbehandlingen og legge resultatet av gjennomgangen og evt. forslag til endringer fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 208 (2002-2003) hvor en samlet sosialkomité skriver følgende:

"Komiteen har merket seg at det der betydelige forskjeller i basisbevilgninger til de forskjellige regionale helseforetak. Komiteen forutsetter at skjevheter som ikke er tilsiktet, rettes opp med gjennomføringen av nytt finansieringssystem fra 1. januar 2004".

Disse medlemmer er selvsagt enige i dette, og vil understreke at det er svært viktig å få rettet opp skjevfordeling fra og med 1. januar 2004.

9.12.11.2 Aktivitetsvekst 2002

Sammendrag

Aktiviteten målt i antall sykehusopphold viser en vekst på om lag 21/2 pst. fra 2001 til 2002. Dette er om lag 1 prosentenhet høyere enn forutsatt i budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 59 (2001-2002) og Innst. S. nr. 243 (2001-2002) og tilsvarer en merutbetaling over ISF-ordningen på om lag 150 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen til innsatsstyrt finansiering med 150 mill. kroner for aktivitetsåret 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

9.12.11.3 Indeksvekst 2002

Sammendrag

Gjennom ISF-ordningen mottar de regionale helseforetakene betaling for hver pasientbehandling. I tillegg ble det for 2002 budsjettert med at pasientene gjennomsnittlig ville være noe mer ressurskrevende å behandle, svarende til 100 mill. kroner. Dette vil medføre økt DRG-indeks og økt utbetaling gjennom ISF-ordningen. DRG-indeksen vil også øke som følge av mer komplett registrering av behandling. Dette vil ikke ha sitt motstykke i økte kostnader, og skal derfor heller ikke medføre økte utbetalinger gjennom ISF-ordningen. Det tidligere kryptaket sikret at det ikke ble utbetalt ISF-refusjon som følge av bedre koding. I 2002 ble kryptaket fjernet. For å unngå at det utilsiktet skulle bli utbetalt ISF-refusjon for bedre og mer komplett registrering, ble det i budsjettet for 2002 lagt til grunn et anslag for hvor mye DRG-indeksen ville øke som følge av kodeforbedring, og enhetsprisen ble tilsvarende redusert. Dette var ment å gi samme utbetaling for samme reelle aktivitet.

I 2002-budsjettet ble enhetsprisen på denne bakgrunn underregulert med 330 mill. kroner, svarende til antatt registreringsmessig forbedring. Som omtalt over ble det budsjettert med 100 mill. kroner i økt reell indeksvekst, til sammen (330 + 100 =) 430 mill. kroner. Foreløpige tall for 2002 indikerer en indeksvekst tilsvarende 630 mill. kroner, eller ca. 200 mill. kroner utover 430 mill. kroner som var forutsatt i budsjettet. Dette indikerer at enhetsprisen ble fastsatt noe for høyt i budsjettet for 2002.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det varslet at endelig enhetspris for 2003 ville bli fastsatt etter at aktivitetstallene for 2. tertial forelå. Enhetsprisen ble fastsatt i prislisten for 2003. Tallene for 2. tertial var godt i samsvar med budsjettforutsetningene. Etterregistreringen i 3. tertial var imidlertid vesentlig mer omfattende enn tidligere år. Dette forklarer avviket i forhold til budsjett i 2002. Det har hele tiden vær en forutsetning at utbetalingene gjennom ISF-ordningen skal avspeile reell aktivitet. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er dette prinsippet understreket i forbindelse med forslaget om å fjerne kryptaket, der det står:

"Utbetalingene skal imidlertid ikke øke som følge av at sykehusene registrerer den samme pasientbehandlingen på en annen måte enn tidligere uten at pasientene er blitt mer ressurskrevende. Til grunn for løsningsforslaget er det forutsatt budsjettnøytralitet."

Helsedepartementet gjennomgår nå grunnlaget for ISF-utbetalinger for 2002 ut fra disse retningslinjene.

Helsedepartementet vil avvente endelig beslutning om eventuelle merutbetalinger til det enkelte regionale helseforetak for den uforutsette høyere indeksveksten til etter at avregningsutvalget har gått gjennom fjorårets oppgjør og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine tidligere kritiske merknader til elementer i systemet for Innsatsbasert Finansiering (ISF), bl.a. det tidligere kryptaket. Hovedprinsippet for ISF-systemet basert på en overslagsbevilgning er at det er behovet for behandling av syke mennesker som skal styre pengebruken i helsevesenet og ikke slik at budsjettrammer skal styre sykehusenes aktivitet. Videre må det være slik at når en enhetspris og takstsystem er gjort gjeldende, så må det kun gjelde for fremtiden og ikke gis tilbakevirkende kraft slik at sykehusforetakene sikres nødvendig budsjettstyring, driftsplanlegging og pasientbehandling.

Det fremgår av fremstillingen i Revidert nasjonalbudsjett at disse prinsippene ikke etterleves i og med at sykehusene ikke vet hvilke inntekter de får i 2002 og at det skal vurderes å endre den såkalte enhetsprisen med tilbakevirkende virkning. Når det hevdes at bevilgningen er fastsatt med utgangspunkt i at aktiviteten i sykehusene skal være på samme reelle nivå som i 2002 uavhengig av det reelle behov for helsetjenester, tyder det på at man fortsatt styrer i henhold til budsjettrammer og ikke til behovet slik alle øvrige overslagsbevilgningssystemer bygger på.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"a

Den fastsatte enhetspris i ISF-systemet for budsjettårene 2002 og 2003 gjøres gjeldende for disse år med endelig virkning.

b

Endringer i enhetsprisen og takster gjøres for fremtiden kun gjeldende for fremtiden og alle endringer med tilbakevirkende kraft oppheves."

9.12.11.4 Aktivitet 2003

Sammendrag

I budsjettet for 2003 er ISF-bevilgningen fastsatt med utgangspunkt i at aktiviteten skal kunne være på samme reelle nivå som i 2002. Regjeringen opprettholder denne forutsetningen, men for å kunne videreføre den høyere reelle aktiviteten i 2002 inn i 2003, foreslås bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økt med 150 mill. kroner. Regjeringen understreker at de regionale helseforetakene skal innrette sitt aktivitetsnivå ut fra denne forutsetningen. Det er i denne proposisjonen samlet foreslått tilleggsbevilgninger på 300 mill. kroner til helseforetakene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Slik den økonomiske situasjonen i øyeblikket fortoner seg i helseforetakene, er komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet særdeles bekymret for at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett kun har lagt inn 150 mill. kroner i friske penger til ISF-finansieringen. Dette vil etter disse medlemmers mening neppe være tilstrekkelig med den produksjonsøkning en har i inneværende år ved de aller fleste foretak. Disse medlemmer er kjent med at sykehusene skal fremvise balanse i sine regnskaper i 2004, og vil annonsere allerede nå at Fremskrittspartiet kommer tilbake med en eventuell tilleggsbevilgning til helseforetakene i behandlingen av statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til interpellasjon i Stortinget den 8. mai 2003 fra stortingsrepresentant John I. Alvheim til helseminister Dagfinn Høybråten om bl.a. den strukturendring som foregår i sykehustjenestene med raskere utskrivning av pasienter som har behov for oppfølgende behandling og rehabilitering i kortere eller lengre tid. Representanten Alvheim pekte i sitt innlegg på et spesielt forsknings- og utviklingsprosjekt i Bærum som Selvaag Omsorg AS har tatt initiativ til sammen med Sintef. Prosjektet er en halvannenlinjeinstitusjon, i et samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner, Bærum sykehus og Selvaag omsorg. Disse medlemmer vil peke på at det nå foreligger en rapport fra prosjektet som avdekker de ulike sidene ved dagens situasjon og som antyder hvilke muligheter som finnes i forhold til en videre satsing.

Disse medlemmer vil vise til at mange av landets helseforetak opplever et stadig økende press i form av utskrivingsklare pasienter som blir liggende å oppta dyre akuttmedisinske senger. Kommunene har ikke adekvate tilbud som gjør at de er i stand til å håndtere denne situasjonen, som betegnes som uholdbar og er en stor utfordring både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse medlemmer anser at det økte presset på spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten vil tilta i årene som kommer med bakgrunn i en aldrende populasjon med et stadig mer komplekst sykdomsbilde. Rapporten konkluderer bl.a. med at det bør være mulig å behandle mange av dagens pasienter på et bedre tilpasset og lavere nivå, til en lavere pris og til likeverdig eller bedre kvalitet. Slik disse medlemmer ser det, vil dette kunne generere betydelige besparelser for både kommunene og foretakene.

9.12.11.5 Indeksvekst 2003

Sammendrag

DRG-indeksens utvikling i 2003 vil kunne påvirke enhetsprisen for 2003. For 2003 er det fastsatt en foreløpig enhetspris på ca. 30 000 kroner. I budsjettopplegget for 2003 er det i likhet med for 2002 foretatt en nedjustering av enhetsprisen tilsvarende forventet registreringsendring. Dersom indeksen vokser like mye i 2003 som i 2002, vil enhetsprisen måtte reduseres med om lag 1 000 kroner og utbetalingene over ISF-bevilgningen avkortes tilsvarende med 450 mill. kroner i 2003. Faktisk indeksvekst i 2003 er imidlertid svært usikker, og vil kunne påvirkes av flere forhold. Årsaken til at det ikke foreslås en nedjustering av enhetsprisen i 2003 allerede nå, er usikkerhet omkring den faktiske veksten i DRG-indeks i 2003. Enhetsprisen for 2003 vil derfor bli fastsatt i ettertid når den faktiske indeksveksten er kjent, dvs. i forbindelse med årsoppgjøret for 2003. Det vil bli vurdert regionsspesifikke tiltak på bakgrunn av faktisk utvikling i DRG-indeks.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.12.11.7 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at helseforetakene får forutsigbare rammer, ikke minst gjelder dette inntektene av den innsatsbaserte finansiering. Det er slik disse medlemmer ser det, svært utheldig at man i etterkant av et budsjettår kan risikere å få redusert de budsjetterte inntekter ved at enhetsprisen reduseres slik som det er gjort for 2002 og som det antydes vil bli gjort for 2003. Disse medlemmer forutsetter at registreringen som gjøres i det enkelte sykehus i forhold til DRG-vekter, blir mer og mer nøyaktig og disse medlemmer finner det derfor vanskelig å kunne akseptere at korrekt registrering med større ISF-dekning til det enkelte foretak skal kunne reduseres ved å senke enhetsprisene i neste driftsbudsjett.

9.12.11.6 Gjennomgang av kontrollstrategien for ISF-ordningen

Sammendrag

Det er en forutsetning at kodingen skal være medisinsk korrekt i forhold til retningslinjene for diagnose- og prosedyreregistrering og i forhold til intensjonene i ISF-ordningen.

Helsedepartementet gjennomgår og videreutvikler nå den samlede kontrollstrategien for utbetalinger gjennom Innsatsstyrt finansiering. Det er i denne forbindelse etablert et samarbeid med SINTEF Unimed, KITH og Den norske lægeforening. I dette arbeidet trekkes de medisinske fagmiljøene inn. Det arbeides for å etablere bedre rutiner for standardiseringsarbeid i sykehusene og etablere en felles forståelse for intensjonene i ISF-ordningen. Helsedepartementet vil også avholde møter med de valgte revisorene for foretakene for å klargjøre hvilke kontroller som utføres med sikte på at kodingen skjer i tråd med retningslinjene.

Helsedepartementet vil i det videre arbeidet med å utvikle kontrollstrategien bl.a. foreslå å utvide kontrollen av registreringspraksisen i sykehusene. Slike kontroller kan avdekke evt. avvik mellom informasjon i journalen og i de pasientadministrative systemene. Videre tas det sikte på å sette i gang et arbeid for å kunne vurdere avvikende koding. Det settes også i gang et arbeid med oftere endelige avregninger (lukke bøkene for registreringsendringer). Dette vil føre til større forutsigbarhet og bedre budsjettstyring.

Det nasjonale programmet for ledelsesutvikling i helseforetakene skal være et gjennomgående tiltak for å sikre et felles sett av holdningsmessige og kulturelle verdier i foretakene. Forholdet mellom god faglig praksis og økonomiske insentiver vil inngå i dette arbeidet.

Det foreslås til sammen en tilleggsbevilgning på 300 mill. kroner i 2003, hvorav 150 mill. kroner gjelder etterbetaling for 2002 og 150 mill. kroner skal dekke videreføring av et reelt høyere aktivitetsnivå i 2003.

9.12.11.7 Forslag om bevilgning under kap. 732 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 732 post 76 med 300 mill. kroner.

9.12.12 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

9.12.12.1 Budsjettet for 2003

Sammendrag

Det er for 2003 bevilget 3 830 mill. kroner til poliklinisk virksomhet ved sykehusene. Det er forutsatt en nedgang på 1,5 pst. i aktiviteten på poliklinikkene fra 2002 til 2003. Nye tall for aktiviteten i de tre første måneder i 2003 indikerer en vekst på 11,1 pst. over samme periode i 2002. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet, men dersom utviklingen fortsetter i 2003, vil dette medføre en merutgift på omlag 490 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

SINTEF Unimed gjennomførte i 2002 en analyse av årsakene til den sterke økningen i utbetalingene til røntgenvirksomhet, både offentlig og privat, i første halvår av 2002. Med bakgrunn i rapportens konklusjoner ble takstene for røntgenvirksomhet redusert med 13 pst. fra 8. oktober 2002. I tillegg ble takstene nedjustert med ytterligere 8 pst. fra 1. januar 2003. SINTEF Unimed har også analysert økningen i refusjonsutgiftene til psykiatri. Analysen er gjennomført i 2003 med utgangspunkt i data fra 2002. Denne rapporten er under oppfølging i Helsedepartementet.

Etter Helsedepartementet vurdering har det vært en kraftig og uforutsatt vekst i utgiftene til poliklinikk og laboratorie- og røntgenvirksomhet, både offentlig og privat. Denne veksten må begrenses slik at også denne type tjenesteyting inngår i den overordnede prioriteringen av ressurser til helsetjenesten. Helsedepartementet vil derfor nøye følge utviklingen fremover og iverksette tiltak dersom utviklingen i årets tre første måneder fortsetter og aktiviteten overstiger det som er lagt til grunn for vedtatt budsjett for 2003.

Helsedepartementet gjennomfører nå ekstraordinære kontrolltiltak for tilskuddene til poliklinikk og privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet. Undersøkelsen koordineres av et uavhengig miljø. RTV og SINTEF Unimed trekkes inn i dette arbeidet. Disse kontrolltiltakene vil også avgjøre om og i så fall hvilke type virkemidler som vil bli tatt i bruk for å begrense veksten i utgiftene, herunder å redusere takstene fra 1. juli 2003

Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.12.12.2 Økt egenbetaling

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under programområde 30 Helsevern (folketrygden) i proposisjonen.

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 77 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 35 mill. kroner på kap. 732 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke en økning av egenandelene i helsevesenet og mener det er spesielt uheldig å øke egenandelene midt i en budsjettperiode. Disse medlemmer er også av den oppfatning at egenandelene nå er blitt så høye at man ikke lenger kan snakke om at Norge har gratis helsetjenester.

9.12.13 Post 91 Opptrekksrenter (ny)

Sammendrag

Opptrekksrenter er renter av byggelån som påløper i byggefasen frem til fullt lån er etablert. Det er bevilget 1 mrd. kroner til lån til investeringsformål i helseforetakene i 2002 og 2 mrd. kroner i 2003, jf. kap. 732 post 90, St.prp. nr. 59 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Stortingets behandling. Foretakene skal ikke betale renter av lån i opptrekksåret. For å håndtere opptrekksrenter i statsbudsjettet må det opprettes en egen post med bevilgning på 125 mill. kroner. Forslaget er en teknisk løsning for håndtering av opptrekksrenter, og tilsvarende inntekter vil budsjetteres på kap. 5605 post 88 Av utlån under opptrekk (ny).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 125 mill. kroner under kap. 732 ny post 91.

9.13 Kap. 739 Andre utgifter

9.13.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sykehus­sektoren, kan nyttes under post 75

9.13.1.1 Erstatningsoppgjør for pasienter med stråleskader etter behandling ved Rikshospitalet

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2002-2003) vedtok Stortinget at det skal gjennomføres et erstatningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-1978, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).

14 personer vil omfattes av erstatningsoppgjøret. Tallet er høyere enn det som tidligere ble varslet i statsbudsjettet for 2003. Dette skyldes at ikke bare de pasienter som var innkalt til etterundersøkelse bør omfattes, men samtlige pasienter som var omfattet av det uaktsomme forhold.

Helsedepartementet anslår bevilgningsbehovet til 15 mill. kroner. Endelig beregning kan ikke fastsettes uten en vurdering av den enkelte skadelidte. Sosial- og helsedirektoratet er i ferd med å utrede skadeomfang og årsakssammenheng mellom skaden og det uaktsomme forhold for hver enkelt av de skadelidte. En samlet rapport er ventet å foreligge i juni 2003.

Helsedepartementet tilrår at bevilgningen kan overføres til 2004. Dette har sin begrunnelse i at enkelte av sakene har et stort omfang og således kan ta noe tid å utrede.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner for 2003. Posten foreslås tilført stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.2 Svangerskaps-, fødsels- og nyfødt­omsorg

Sammendrag

Det fødes for tiden ca. 55 000 barn i året i Norge. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg, og arbeider for å styrke kvaliteten i svangerskapsomsorgen. Følgende tiltak er den senere tid iverksatt eller planlagt.

9.13.1.2.1 Lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor

Sammendrag

Stortinget har bedt Regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. VI). Helsedepartementet sendte i februar 2003 ut høringsnotat om refusjon for svangerskapskontroll utført av privatpraktiserende jordmødre. Høringsvarene er oppsummert og Helsedepartementet vil legge frem forslag til lovendring i en odelstingsproposisjon i løpet av vårsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.2 Nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen/gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten

Sammendrag

Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å utarbeide forslag til nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten. Det skal utarbeides en veileder, samt metode og plan for implementering, evaluering og oppdatering av veilederen. De faglige retningslinjene skal bl.a. baseres på resultatene fra en brukerundersøkelse som planlegges denne våren. Resultatene fra brukerundersøkelse skal også være med på å danne grunnlag for en gjennomgang av jordmortjenesten og følgetjenesten, som sosialkomiteen ba om i Innst. S. nr. 300 (2000-2001).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.3 Ny forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helse­stasjon- og skolehelsetjenesten

Sammendrag

Den 3. april 2003 ble det fastsatt forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Ikrafttredelse er 1. juli 2003. Forskriften omfatter bl.a. at det skal være tilbud om svangerskapskontroll ved helsestasjon for gravide som ønsker det.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.4 Nasjonalt råd for fødselsomsorgen

Sammendrag

Som ledd i Stortingets vedtak om å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001), romertallsvedtak nr. IV) er det etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorgen (jf. romertallsvedtak nr. V).

Rådets mandat er bl.a. å bistå i omstillingsprosesser, kvalitetssikring og evaluering av drift ved en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Status for rådets virksomhet er så langt:

• – Det tilbys rådgivning og informasjon til de regionale helseforetakene, fagmiljø og befolkning.

• – Det er igangsatt et arbeid for å utforme et registreringsverktøy for dokumentasjon av hver enkelt fødsel og overflyttinger mellom avdelinger. Det skal også utvikles et evalueringsverktøy for lavrisikofødsler, noe som er sentralt for å kunne bygge opp et differensiert tilbud ved store fødeavdelinger.

• – Det planlegges et prosjekt med utprøving av en interessant modell for organisering av svangerskaps- og fødselsomsorg med vekt på kontinuitet og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten (Skjeby-modellen).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.2.5 Ansvarsforholdene for fødestuene

Sammendrag

Mens fødselsomsorgen er en del av spesialisthelsetjenesten, er mange fødestuer eid og drevet av kommunene. Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet klargjøre ansvarsforholdene når det gjelder fødestuene, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Stortinget har også bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak nr. XII. I samme vedtak ble det framholdt at drift av de godkjente offentlige fødestuene skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) legge fram et samlet forslag vedrørende ansvar og drift av fødestuene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.13.1.3 Nyfødtmedisin

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge frem en helhetlig vurdering av de fremtidige retningslinjene for utvikling av nyfødtmedisin i Norge" (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003))."

Videre viste komiteen til at nyfødtavdelingene i Bodø og Ålesund har meget gode resultater, og la til grunn at de videreføres.

Statens helsetilsyn fikk i 2000 oppdrag av Helsedepartementet å nedsette et fagutvalg som skulle oppsummere eksisterende nasjonal og internasjonal dokumentasjon om fagområdet nyfødtmedisin, samt utarbeide forslag til organisering av fagområdet og retningslinjer for faglige krav. Utvalget avleverte sin rapport "Nasjonal plan for nyfødtmedisin" i desember 2001. Helsedepartementet har, med utgangspunkt i fagutvalgsrapporten og Sosial- og helsedirektoratets faglige anbefalinger, foretatt en helhetlig vurdering av nyfødtomsorgen. Vurderingen omfatter bl.a. kapasitet, lege- og sykepleierbemanning, kompetanse, organisering av nyfødtintensivtilbudet, transport, og oppfølging av premature barn. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

Det bør etableres en nasjonal perinatal database basert på eksisterende "Nasjonalt nyfødtmedisinsk nettverk" ved Rikshospitalet. Databasen vil kunne brukes til kvalitetssikring, aktivitetsregistrering og klinisk forskning. Det standardiserte oppfølgingsprogrammet for premature barn vil kunne legges inn i basen.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til etablering av en nasjonal nyfødtmedisinsk database.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at departementet igjen argumenterer for ytterligere sentralisering av de mest for tidlig fødte. Dette er i all hovedsak barn født før 26. svangerskapsuke, i dag knyttet til 5 regionssykehus og 5 sentralsykehus.

Flertallet ser at departementet ikke anfører nye argumenter utover det som ble framsatt i budsjettet for 2003, der Stortinget gjennom Sosialkomiteen bl.a. uttrykte følgende: (side 81 i Budsjett-innst. S. nr. 11):

"Komiteen forutsetter at denne organisering i all hovedsak legges til grunn i framtida".

Og videre sa en samlet komité:

"Komiteen vil vise til at spesielt i Møre og Romsdal og i Nordland er store avstander og mange fødselsstuer som baserer sin eksistens på at det i fylket finnes en intensiv nyfødtavdeling som kan behandle for tidlig fødte barn.

Komiteen viser til at de to avdelingene (i Bodø og Ålesund) har meget gode resultater og legger til grunn at de videreføres.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at de sentralsykehus som i dag har tilbud om intensivbehandling av premature, må holde et høyt faglig nivå for nyfødtmedisin, og at Helsetilsynet kontinuerlig vurderer dette."

Flertallet viser til disse samlede komitémerknader, og forutsetter at Stortingets syn følges opp i det videre arbeid. Flertallet har merket seg at helseministeren har bebudet at han i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vil legge fram større planlagte endringer av strukturen innen helseforetakene for Stortinget. Flertallet mener at nyfødtmedisinen hører med i en slik gjennomgang. Flertallet mener at dagens struktur på nyfødtmedisinen bør videreføres i påvente av en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstretar det som står i proposisjonen om nyfødtmedisin til orientering.

9.13.1.4 Sikring av damanlegg ved Glittre­klinikken

Sammendrag

Ved avtale av 22. november 1990 overdro staten ved Sosialdepartementet deler av eiendommen Glittre Sanatorium til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). I forbindelse med overdragelsen overtok LHL driftsansvaret for et privat damanlegg så lenge det var i bruk. I avtalen har staten påtatt seg ansvaret for dammen når den ikke lenger er i bruk.

Damanlegget er nå tatt ut av bruk, og av sikkerhetsmessige årsaker foreslås anlegget sanert. Statsbygg har på oppdrag fra Helsedepartementet beregnet kostnadene til om lag 2,5 mill. kroner. Inkludert i dette er kostnader som Statsbygg har hatt i forbindelse med forprosjektet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.5 Forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved spesialsykehuset for ­epilepsi

Sammendrag

Det ble i 2001 bevilget 2 mill. kroner til forprosjekt for ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi under kap. 735, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets behandling. Sosial- og helsedepartementet ga Statsbygg oppdraget. Forprosjektet er nå sluttført, men midlene er ennå ikke overført til Statsbygg. Det foreslås derfor at bevilgningen settes ned med 2 mill. kroner og at kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 32 Prosjektering av bygg økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.13.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21.

9.13.1.6 Forslag om bevilgning under kap. 739 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen styrket med 16,5 mill. kroner. Av hensyn til usikkerhet rundt utbetalingsforløpet knyttet til erstatningsoppgjøret for barn som har fått skader etter strålebehandling ved Rikshospitalet i perioden 1971-1981, foreslås bevilgningen tilført stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 739 post 21 med i alt 16,5 mill. kroner.

9.13.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Sammendrag

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og unge med astma og lungesykdommer og barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. For voksne og ledsagere betales en egenandel, jf. kap. 3739 behandlingsreiser til utlandet post 2 Egenandeler og refusjon. Ordningen administreres av Rikshospitalet HF.

Det er i 2003 bevilget 73,95 mill. kroner over kap. 739 post 70 og 10,7 mill. kroner over inntektskapitlet 3739 post 2. I henhold til Helsedepartementets styringsdokument til Helse Sør RHF, utbetales midlene kvartalsvis til Helse Sør RHF som et nettobeløp, hvor egenandelene er fratrukket. Det vil således være hensiktsmessig å legge om tilskuddsordningen, slik at ordningen nettobudsjetteres allerede fra inneværende år. Dette er en teknisk omlegging og endrer ikke på samlet bevilgning til dette tiltaket.

Det foreslås derfor at kap. 739 post 70 reduseres med 10,702 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 739 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at behandlingstilbudet for barn og unge med astma er av stor betydning for denne pasientgruppen og at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til helsetilbudet i Norge. Dette medlem vil understreke ønsket om i sterkere grad å benytte behandlingstilbudet ved Igalo-instituttet, og viser i denne sammenheng til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 739 post 70 økes med 8,6 mill. kroner, hvorav 3,6 mill. kroner øremerkes til behandlingsreiser for barn og unge med astma.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

9.14 Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandet

Post 2 Egenandeler og refusjon

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 739 post 70. Bevilgningen foreslås redusert med 10,702 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.15 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.15.1 Styrking av nasjonal forskning og kompetanse om vold og traumer

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet ble det varslet at det tas sikte på å etablere et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Bakgrunnen for dette er blant annet behovet for å skape en plattform for å styrke den nasjonale kompetansen på hele volds- og traumefeltet, styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike tilgrensende kompetansemiljøer for faglige synergieffekter og bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene. De tre departementene har i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Sosialdepartementet utredet forslag til et slikt nasjonalt kompetansesenter. De eksisterende kompetansemiljøer som foreslås innlemmet i eller knyttet til det nasjonale senteret har deltatt i arbeidet med forslag til mandat, organisering og forankring av et Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Kompetanse knyttet til menns vold mot kvinner i parforhold og annen vold i nære relasjoner inngår også. I tråd med utredningens anbefalinger vil senteret ha som formål å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning på områder knyttet til vold og traumatisk stress, og samarbeide med kompetansemiljøer i andre deler av landet. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Psykososialt senter for flyktninger innlemmes i det nasjonale senteret. Videre vil de midler som for 2003 er bevilget til Alternativ til volds sentrale kompetanseutvikling, videreføres inn i det nasjonale kompetansesenteret. I tillegg tilknyttes forskningsressurser fra Kontor for katastrofepsykiatri. Regjeringen vil etablere senteret fra 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot å innlemme de bevilgede midler for 2003 til Alternativ til Volds sentrale kompetanseutvikling, i det nasjonale kompetansesenteret om vold og traumatisk stress. Disse medlemmer mener Regjeringens løfter om en storstilt satsing på behandling av voldelige menn forplikter den til å ta hensyn til Alternativ Til Vold, ATV, som er pionerer på dette feltet. ATV ønsker ikke å inngå i kompetansesenteret, i alle fall ikke så lenge denne stiftelsen ikke har en sikker statlig finansiering. Disse medlemmer mener ATV nå må få stabile rammebetingelser, slik at kompetansen på vold mot kvinner blir utviklet videre og spredt til alle deler av landet.

Disse medlemmer foreslår i tillegg en styrking av ATVs budsjett med 1,5 mill. kroner på kap. 430 post 70, jf. merknad under punkt 21.1 Alternativ til Vold.

9.15.2 Viken senter

Sammendrag

I St.prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan for psykisk helse, har Helsedepartementet omtalt behandlingstilbudet ved Modum Bads Nervesanatorium. Det uttales at Regjeringen ser det som viktig at det er rom for slike institusjoner, og at en innenfor rammen av opptrappingsplanen vil åpne for en utvidelse av kapasiteten. Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 222 (1997-1998). I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) er Regjeringen bedt om å vurdere etablering av et "Modum Bad i nord". I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er dette arbeidet omtalt. Helsedepartementet legger til grunn at en slik etablering er et tiltak innenfor Opptrappingsplanens for psykisk helse og at kostnadene til etablering og drift må dekkes innenfor de økonomiske rammene for planen.

Viken senter vil bygge sin fremtidige virksomhet på Modum Bad Nervesanatoriums (MBN) behandlingsfilosofi. Det er planlagt å ta inn pasienter innenfor de samme diagnosegrupper som henvises til MBN i dag, det vil si angst, depresjon, traumer, eksistensielle problemer samt et tilbud om familiebehandling. Helsedepartementet er positive til en utvidelse av den nasjonale kapasiteten for de pasientgruppene som Modum Bads Nervesanatorium behandler - et tilbud som er blitt gradvis bygd opp over flere tiår. Det er svært viktig at Viken senter utvikler en god modell for hvordan samarbeidet med det øvrige helsevesenet skal drives. Dette gjelder både i forhold til inntak og utskrivning og oppfølgende poliklinisk behandling på pasientens hjemsted.

Helsedepartementet er positivt innstilt til realiseringen av et prosjekt innenfor rammene av et statlig tilskudd på inntil 60 mill. kroner over Opptrappingsplanen for psykisk helse, under forutsetning om at det fremmes et prosjekt som kan realiseres innenfor rammen av dette samt det som Viken senter måtte kunne stille av egne midler. Viken senter vil måtte komme tilbake til spørsmålet om eventuelle utvidelser når erfaringstall for behov for behandlingskapasitet foreligger. I tillegg til de 60 mill. kroner kommer kostnader vedrørende oppstart med 3,15 mill. kroner slik at total støtte vil kunne gis på inntil 63 150 000 kroner. Viken senter skal komme tilbake med et redusert prosjekt som er realiserbart innenfor en økonomisk ramme som skissert over. Endelig tilsagn vil gis når justert prosjekt foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.16 Kap. 750 Statens legemiddelverk

Sammendrag

Gjennom EØS-avtalen er Statens legemiddelverk med i EMEA-samarbeidet, og Norge er forpliktet til å betale en årlig kontingent til EMEA. Fra EMEA er det varslet at Norges kontingent i 2003 vil bli på totalt 3,9 mill. kroner. Dette er 2 mill. kroner høyere enn Legemiddelverket har budsjettert med for 2003. Økningen skyldes flere ulike forhold:

• – EMEA opplever sviktende inntekter fra industrien,

• – EMEA vil ha økte utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi,

• – EØS-komiteen går inn for at EØS-landene slutter seg til EUs samarbeid om utvikling av legemiddel mot sjeldne sykdommer, jf. St.prp. nr. 45 (2002-2003) "Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr.140/2002 av 8. november 2002 om endring av protokoll 37 i og vedlegg II til EØS-avtalen ved tilpassing til forordning (EF) nr. 141/2000 om lækjemiddel mot sjeldne sjukdommar".

Det foreslås på denne bakgrunn en økning av kap. 750 post 1 på 2 mill. kroner. Det foreslås videre at denne økte bevilgningen over kap. 750 finansieres gjennom en tilsvarende økning i inntektskravet over kap. 5578 post 71 Kontrollavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 750 post 1.

9.17 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesial­preparater

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 750.01. Kontrollavgiften foreslås økt slik at inntekten økes med 2 mill. kroner under post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.18 Kap. 797 Helse- og sosial beredskap

Sammendrag

Som følge av terroraksjonene i september 2001 og de påfølgende endringene i trusselbildet, bevilget Stortinget i 2001 62 mill. kroner til å styrke den helsemessige beredskapen mot biologiske og kjemiske midler, jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002) og Innst. S. nr. 23 (2001-2002). Bevilgningen ble gitt stikkordet "kan overføres" (i henhold til bevilgningsreglementet overførbar til 2002) med bakgrunn i at det ville ta noe tid å få utstyret på plass og i operativ stand. Fra 2001 til 2002 ble det overført 52,7 mill. kroner. Det er videre et mindreforbruk i 2002 på 35 mill. kroner som ikke er overførbare til 2003. Til og med 2002 er det således av denne bevilgningen, jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002), nyttet 27 mill. kroner. Det er foretatt anskaffelse av renseutstyr, verneutstyr og gjennomført kompetansetiltak.

For 2003 er det behov for midler til å vedlikeholde, rullere og drifte en beredskapslagring av legemidler, anskaffe laboratorieutstyr, samt gjennomføre kompetansehevende tiltak mot atom-, biologiske og kjemiske midler (ABC-midler).

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet forestår oppfølgingen. I forbindelse med styrking av beredskapen har det vært nødvendig først å foreta utredning av hvilke tiltak man skulle satse på, samt omfanget av de enkelte tiltak. Dette arbeidet har vært tidkrevende og en forsvarlig bruk av de bevilgede midlene lot seg derfor ikke gjennomføre i løpet av 2002.

Det er derfor behov for å gjenbevilge midler til tiltak i 2003. Bevilgningen foreslås nå forhøyet med 10,5 mill. kroner til videreføring av vedtatte planer i 2003. Helsedepartementet vil komme tilbake til videre oppfølging i senere budsjettforslag.

Det vises også til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt om tilleggsbevilgning på 6 mill. kroner i investeringer til instituttets IT-systemer for å bedre informasjonssiden i forhold til kriser og kriselignende tilstander. Denne satsingen må også sees i sammenheng med at Nasjonalt folkehelseinstitutt er en vesentlig aktør i den nasjonale beredskap mot biologiske hendelser og mot hendelser med kjemiske midler.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 10,5 mill. kroner under kap. 797 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag

9.19 Økning i egenandeler

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget en økning i egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi med 4 pst. fra. 1. juli 2003, med en samlet netto innsparing på 45 mill. kroner (halvårsvirkning). I tillegg ble det vedtatt en ekstra økning i egenandelene for visse prøver, med en innsparing på 12,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å øke de nevnte egenandelene for 2003 med 10 pst., i stedet for 4 pst., fra 1. juli 2003. På bakgrunn av den betydelige utgiftsveksten på området, foreslås egenandelen for røntgenundersøkelser økt med 20 pst. Som følge av denne økningen vil noen flere brukere nå egenandelstaket på 1 350 kroner. Forslaget gir følgende budsjettendringer:

Forslaget om økt egenbetaling må sees i sammenheng med behovet for å styrke bevilgningen til andre tiltak innen Helsedepartementets ansvarsområde, herunder 300 mill. kroner til sykehusbehandling.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslagene under punkt 9.12.12.2, jf. kap. 732 post 77 og under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke egenandelene innenfor programområde 30 Helsevern med 75 mill. kroner. Denne økningen vil disse medlemmer gå imot.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de inngåtte avtaler innebærer en økning av flere egenandeler i helsevesenet. Til sammen utgjør økningen 75 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette representerer nye usosiale tiltak fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at slike usosiale økninger av egenandeler ikke bør være nødvendige for å finansiere en normal inntektsutvikling for helseprofesjonsgrupper. Slik disse medlemmer ser det, er Regjeringen forpliktet til å følge opp de inngåtte avtalene om basistilskott, driftstilskott og takster. Dette gir lite rom for handlefrihet i Stortinget på et prinsipielt viktig område. Disse medlemmer vil ikke stemme imot de framforhandlede avtaler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det de siste åra har vært en betydelig økning i egenandelene på helsetjenester. Dette er en type skattlegging av sykdom som disse medlemmer er sterkt imot. Egenandelene på helsetjenester ble i statsbudsjettet økt med 4 pst. Den ytterligere økningen opp til 10 pst. i egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi og opp til 20 pst. i egenandelene for røntgenundersøkelser, forsterker skattlegging av sykdom dramatisk. Dette er en skattlegging som i stor grad rammer funksjonshemmede og kronisk syke, og som derfor rammer svært usosialt. Disse medlemmer synes det er særlig betenkelig at økningen av egenandelene er begrunnet med behovet for å styrke sykehusøkonomien, og vil ikke være med på at et merforbruk i helseforetakene skal finansieres av kronisk syke og funksjonshemmede.

Disse medlemmer viser til merknad under punkt 9.12.12.2 og under de enkelte punkter nedenfor hvor disse medlemmer på denne bakgrunn går mot de foreslåtte bevilgningsendringer.

9.20 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelse­tjenesten

9.20.1 Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 10 mill. kroner på kap. 2711 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.20.2 Post 71 Refusjon psykologhjelp

Sammendrag

Det vises til innledningen foran. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.20.1, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2711 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.20.3 Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Sammendrag

Fra 1. mai 2002 ble refusjonsordningen for periodontitt utvidet ved at takster for refusjon av utgifter til slik behandling ble hevet. Det ble avsatt 25 mill. kroner til formålet. I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det gitt en orientering om at stønad til rehabilitering av tannsett som følge av tenner tapt ved periodontitt, ville bli vurdert etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser ved dette. På dette tidspunkt forelå ingen dokumentasjon verken i Norge eller i andre nordiske land som kunne danne grunnlag for å utarbeide en slik stønadsordning. Helsedepartementet ga derfor sommeren 2002 Rikstrygdeverket i oppdrag å utarbeide slik dokumentasjon.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det foreslått innført et egenandelstak 2, som også omfattet refusjonsberettiget tannbehandling (unntatt tannregulering). Egenandelstaket ble foreslått satt til 4 500 kroner for 2003, og det ble samtidig foreslått en vesentlig reduksjon i egenbetalingen for bl.a. tannbehandling for å oppnå et mer rimelig forhold mellom nivået på egenandelene og egenandelstaket. Det ble i denne forbindelse foreslått bevilget 140 mill. kroner til økt refusjon til tannbehandling.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), ba komiteen om at det blir en avklaring med hensyn til rehabiliterende behandling som følge av tenner tapt på grunn av periodontitt. Stortinget vedtok å øremerke 50 mill. kroner av de foreslåtte 140 mill. kroner til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling. Under budsjettbehandlingen i Stortinget 11. desember 2002 opplyste helseministeren at han ville komme tilbake med et opplegg for gjennomføring av en refusjonsordning i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Det ble fastsatt nye honorartakster og nye refusjonsbeløp for tannbehandling fra henholdsvis 1. januar 2003 og 1. mars 2003.

Helsedepartementet har nylig mottatt en dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser for rehabilitering av tannsett etter periodontittbehandling fra Rikstrygdeverket. Beregningene er basert på en spørreundersøkelse til i alt 1084 tannleger i Norge, hvorav 84 spesialister i periodonti. Opplysningene er basert på pasientbehandling som tannlegene har gjennomført det siste året. Svarprosenten var 67 pst. De tannlegene som svarte utgjorde ca. 18 pst. av landets yrkesaktive tannleger. Det innsamlede materiale må dermed kunne sies å gi et rimelig godt bilde av systematisk periodontittbehandling i Norge.

Basert på resultatene i undersøkelsen er det beregnet at over 11 000 personer på landsbasis får systematisk periodontittbehandling i løpet av et kalenderår. Av disse har over 4 000 behov for rehabilitering av tannsettet for å erstatte tapte tenner. Behandlingskostnadene består av tannlegens honorar og utgifter til de tanntekniske arbeider (individuelt fremstilte broer, tannproteser etc.). Beregningen av behandlingskostnadene er basert på de offentlige tannlegehonorartakstene fastsatt av Helsedepartementet og på innhentede priser fra 27 tannteknikere. Prisene fra tannteknikerne viser stor variasjon. Det er medianprisen som er lagt til grunn for beregningen.

Gitt disse forutsetningene er de årlige behandlingskostnadene beregnet til i gjennomsnitt ca. 30 000 kroner per pasient, til sammen ca. 125 mill. kroner. Kostnadene varierer fra noen få tusen kroner til over 150 000 kroner for dem med mest omfattende behov. Trygderefusjon for periodontittbehandling er økt betydelig det siste året. Sammen med innføring av refusjon for rehabilitering etter systematisk periodontittbehandling, må det antas at dette vil kunne føre til en viss økning i etterspørselen etter slik behandling. Det betyr at anslaget på 125 mill. kroner kan være lavt.

Før refusjonsordningen for rehabilitering kan tre i kraft gjenstår en rekke avklaringer, utforming og fastsetting av nødvendige forskriftsbestemmelser og honorartakster med refusjonsbeløp. Helsedepartementets erfaring er at et samarbeid med berørte fagmiljøer i utformingen av systemet er den beste garanti for å få til et takst- og refusjonssystem som er så enkelt som mulig og samtidig lett å praktisere for både tannlegene og for trygden. I tillegg er det av stor betydning før iverksettingen å få utarbeidet nødvendig informasjon til offentligheten og ikke minst til tannlegene og til Rikstrygdeverket som skal praktisere ordningen. Refusjonsordningen må være fastsatt og formidlet til disse i god tid før den trer i kraft. Rehabiliterende behandling er omfattende, krever grundig planlegging og gjennomføres oftest over flere måneder. Det vil også kreves at forslag til behandling må forhåndsgodkjennes for at refusjon skal gis.

Helsedepartementet har gitt dette arbeidet høy prioritet med sikte på innføring av refusjonsordningen fra 1. oktober 2003. Det vil bli lagt til grunn at årsvirkningen av tiltaket skal ligge innenfor en ramme på 50 mill. kroner. Utgiftene for 2003 vil bli 12,5 mill. kroner og bevilgningen foreslås redusert med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om refusjon av tannlegehjelp til orientering.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 72 med 37,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet anser at det har tatt lang tid å gjennomføre det nødvendige arbeidet for å kunne innføre refusjonsordningen for rehabilitering etter periodontittbehandling. Disse medlemmer mener at dette arbeidet nå må gjennomføres raskt slik at informasjon og oppfølging kan starte. Disse medlemmer anser at det bør være mulig å komme i gang fra 1. august 2003. Disse medlemmer vil gå imot departementets forslag til reduksjon av bevilgningen på denne posten med 37,5 mill. kroner og foreslår at eventuelt ubrukte midler ved årsskiftet kan overføres til neste budsjettår.

"I statsbudsjettet for 2003 tilføyes kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten post 72 Refusjon tannlegehjelp, stikkordet "kan overføres"."

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må øke innsatsen innen helsesektoren og har derfor foreslått økte bevilgninger innenfor denne sektoren.

Dette medlem mener man må utvide refusjonsordningen til også å gjelde nødvendige medisinsk tannhelsebehandling inkl. konserverende behandling. Dette medlem foreslår derfor at Regjeringen pålegges å utrede en refusjonsordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en refusjonsordning for nødvendige medisinske tannhelsebehandlinger inkl. konserverende behandling."

9.20.4 Post 76 Private laboratorier og røntgen­institutt

Sammendrag

Det vises til innledningen foran. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2711 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.20.1, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2711 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.21 Kap. 2751 Medisiner mv.

9.21.1 Post 70 Legemidler

9.21.1.1 Singulair

Sammendrag

Ved behandlingen av budsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002 - 2003), fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at astmalegemiddelet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner."

Vedtak om utvidet refusjonsadgang ble fattet 24. februar og gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar, i tråd med Stortingets vedtak. Budsjettbehovet knyttet til oppfølgingen av vedtaket er beregnet til ca. 3 mill. kroner i 2003, og 10 mill. kroner i 2004, og er innarbeidet i budsjettforslaget.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.21.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70.

9.21.1.2 Informasjon om refusjonsvilkår

Sammendrag

Praksis de senere år i refusjonssaker har vært i større grad å knytte vilkår til forskrivning på blå resept i forbindelse med at legemidlene godkjennes for pliktmessing refusjon i medhold av blåreseptforskriften § 9. Slike vilkår innebærer at legene kun kan forskrive legemidlene på blå resept innenfor refusjonsvilkårenes rammer. Vilkårene fastsettes med basis i legemidlets medisinske og legemiddeløkonomiske dokumentasjon. Formålet med vilkårene er å definere pasientgruppen som legemidlet fremstår som kostnadseffektivt for. Helsedepartementet har imidlertid klare signaler på at legene ikke etterlever refusjonsvilkårene i tilstrekkelig grad. Helsedepartementet ser behov for å iverksette tiltak som kan øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene og bedre etterlevelsen av disse. Ved å øke legenes kunnskap om refusjonsvilkårene vil faktisk forskrivning på blå resept samsvare bedre med refusjonsvilkårene. Slik kunnskap kan formidles blant annet ved å pålegge markedsførere av aktuelle legemidler med refusjonsvilkår å informere om refusjonsvilkårene i alt sitt reklamemateriell. Refusjonsvilkår kan også formidles via legenes journalsystemer, gitt at journalleverandørene finner at denne type informasjon etterspørres av legene. Helsedepartementet vil vurdere ulike tiltak som kan bidra til dette. Helsedepartementet vil også utvikle en særskilt tilsynsmetodikk på dette området som vil bli gradvis implementert i forhold til legene mot slutten av året. Helsedepartementet legger til grunn at tiltakene samlet sett gir en innsparing på 10 mill. kroner i 2003.

Rikstrygdeverket vil kunne få noe økte utgifter til tilsyn. Helsedepartementet vil eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.21.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70.

Refusjon av medisiner til KOLS-pasienter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at ca. 300 000 nordmenn lider av den uhelbredelige sykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Den 20. november 2002 utgav Den norske Lægeforening nye retningslinjer for behandling av KOLS. Disse baserer seg på internasjonale retningslinjer. Retningslinjene anbefaler viktige medisiner som pr. i dag ikke omfattes av gjeldende refusjonsforskrift. For de aller fleste av disse pasientene er det fastlegen som har behandlingsansvaret, men dagens ordning fører til at KOLS-pasientene blir avhengige av konsultasjon hos lungespesialist for å få bidrag/refusjon til anbefalt behandling.

Flertallet anser ikke dette som riktig bruk av spesialistkompetanse i lungemedisin, der det dessuten er mangelfull spesialistdekning. For mange pasienter medfører dette at de blir avskåret fra anbefalt behandling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)."

9.21.1.3 Forslag om bevilgning under kap. 2751 post 70

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.21.1.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2751 post 70 med i alt 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag til budsjett for 2003 i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Disse medlemmer viste i innstillingen til innsparingseffekter på 50 mill. kroner ved bl.a. prisreduksjon i dagens byttemarked, gevinst ved at patentene på en rekke legemidler går ut i 2003 og utviding av byttelisten. Videre la disse medlemmer til grunn en økning i andelen genetisk forskrivning med en innsparingseffekt på 50 mill. kroner. Som et tredje element la disse medlemmer til grunn at å opprettholde dagens gevinstdelingsmodell sammenlignet med det indeksprissystemet som flertallet innførte, ville kunne ha en netto innsparingseffekt på 35 mill. kroner. Samlet sett gir dette en innsparing på om lag 135 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at flere av disse tiltak bør gjennomføres på tross at det vedtatte indeksprissystemet, og legger til grunn en innsparingseffekt på 60 mill. kroner for resten av 2003. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen med 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

9.22 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner under post 70.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Egenandelsøkningen under kap. 2750 post 77 medfører at flere når utgiftstaket under frikortordningen. Når utgiftstaket er nådd, får pasienten et frikort som innebærer at folketrygden yter full dekning av disse utgiftene resten av kalenderåret.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.22

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2752 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot å øke egenandelene for syketransport fra 95 til 110 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å øke egenandelen for syketransport fra 95 til 110 kroner. Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under punkt 20.25.

Disse medlemmer aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot den foreslåtte økningen på 70 mill. kroner på kap. 2752 post 70.

9.23 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

9.23.1 Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning, fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 5 mill. kroner på kap. 2755 post 62.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke en ytterligere økning av egenandelene i helsevesenet.

9.23.2 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

9.23.2.1 Økt egenbetaling

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.23.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

9.23.2.2 Legeerklæringer

Sammendrag

Utgiftene i forbindelse med utskriving av legeerklæringer til bruk for trygdeetaten i forbindelse med sykepenger, uføretrygd mv. har steget sterkt i de senere årene. Ifølge takstbruksundersøkelsene har utgiftene utviklet seg slik i mill. kroner:

Særlig i forbindelse med en omlegging i 2001 da flere legeerklæringsblanketter ble slått sammen til én, skjedde det et sprang i utgiftene. Dette kan delvis være saklig begrunnet ved at omfanget av vurderingene legene skal foreta er blitt utvidet i forbindelse med "inkluderende arbeidsliv". Men legene har fått større inntekter ved å skrive ut legeerklæringer i 2002 enn det som var forutsatt.

Takstene fastsettes av Rikstrygdeverket og er knyttet til salærforskriften. Neste regulering skal foretas pr. 1. juli 2003.

Regjeringen foreslår at satsene løsrives fra salærforskriftene. Samtidig foreslås at takstene reduseres med 15 pst. Dette tilsvarer en innsparing på 20 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 9.23.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker ikke å øke egenandelene, og kan derfor heller ikke støtte en reduksjon av salærtakstene for leger.

9.23.2.3 Forslag om bevilgning under kap. 2755 post 70.

Sammendrag

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 9.23.2.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2755 post 70 med 65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 45 mill. kroner på kap. 2755 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens foreslåtte kutt på 65 mill. kroner på kap. 2755 post 70.

Organisering av legevaktberedskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at meget hyppig legevaktberedskap for den enkelte lege i svært mange distriktskommuner er svært belastende og har virket negativt inn på legerekrutteringen. Mange leger som i dag kommer ut i arbeidslivet, vil i større grad enn tidligere prioritere fritid og familie, og søker arbeid i sentrale strøk der vaktbelastningen er mindre.

Flertallet er kjent med at i mange kommuner og regioner har en forsøkt å endre på slike forhold ved å få til legevaktsamarbeid mellom kommuner.

Flertallet har bl.a. blitt kjent med ett legevaktsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdalen i Nord-Trøndelag der legene nå går 25-30 delt nattevakt, noe som betyr en særdeles lav vaktbelastning. Dette er kommet i stand gjennom etablering av en legevaktsentral ved sykehuset i Namsos, der en allmennlege er til stede og kan gi råd pr. telefon eller ta inn pasienter fra de deltagende kommuner. Samtidig er ambulansetjenester godt utbygd og sambandssystemet styrket. Dessuten har legene i kommuner lengst fra sykehuset en beredskapsordning som gjør dem i stand til å rykke ut i spesielt akutte situasjoner.

Flertallet er informert om at denne ordningen fungerer meget godt sett fra både lege- og pasienthold. Økonomisk sett har dette ført til en betydelig innsparing for folketrygden med redusert utbetaling til leger, og mindre utbetalinger til skyss for lege og transport til og fra sykehus. Men kommunene har fått merutgifter som er langt mindre enn det folketrygden sparer. Disse merutgiftene finnes det ikke refusjonsordninger for fra statens side.

Flertallet mener at dette legevaktsamarbeidet er meget verdifullt og absolutt bør fortsette. Dette kan også være et mønster for andre kommuner og regioner.

Flertallet mener imidlertid at det er helt urimelig at kommunene skal sitte igjen med merutgifter for en ordning som sparer folketrygden for betydelige beløp.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et opplegg som gir de kommuner som inngår legevaktsamarbeid, full kompensasjon for merutgifter ved slike ordninger. Disse merutgiftene dekkes ved å benytte deler av det Rikstrygdeverket sparer på slike legevaktsamarbeidsordninger."

9.23.3 Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Sammendrag

Det vises til punkt 9.19. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2755 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 9.19, og går mot det foreslåtte kuttet på 15 mill. kroner på kap. 2755 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke økning av egenandelene.

9.24 Kap. 2790 Andre helsetiltak

9.24.1 Post 70 Bidrag, lokalt

Sammendrag

Det foreslås at det fra 1. juli 2003 kan gis bidrag fra folketrygden, jf. § 5-22 i folketrygdloven, til full dekning av utgifter ved leie av brystpumpe til barn med leppe/kjeve/ganespalte. Utgiftene anslås til i underkant av 1 mill. kroner på årsbasis. Det foreslås bevilget 500 000 kroner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2790 post 70 med 500 000 kroner.

9.24.2 Post 72 Sykebehandling i utlandet

Sammendrag

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, varslet Regjeringen at man i statsbudsjettet for 2003 ville fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble dette gjentatt. Bakgrunnen er at hoveddelen av kostnadene for behandling av pasienter i siste halvdel av 2002 først har kommet til utbetaling i 2003. Erfaringsmessig tar det opp til fire måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i Rikstrygdeverket. Prosjektets mindreforbruk i 2002 er vel 60 mill. kroner.

Prosjektet er i 2003 begrenset til videreføring av kompetanseprosjekter på områdene spiseforstyrrelser, prostatakreft, kompliserte rygg/nakkelidelser, cochlea, Parkinson, hjertelidelser og behandlingsreiser til utlandet (administreres av Rikshospitalet).

For 2003 foreslås det gjenbevilget 60 mill. kroner til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2790 post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets mening har prosjekt "Kjøp av helsetjenester i utlandet" vært meget vellykket på flere måter, både når det gjelder den faglige oppgradering som er blitt muliggjort for helsepersonell og når det gjelder behandlingstilbudet for brukerne. Disse medlemmer anser det som svært ønskelig at prosjektet videreføres i samme eller økt omfang og foreslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner ekstra til en økning av kapasiteten i 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring: