Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

8. Sosialdepartementet

I St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, har Regjeringen foreslått en omfattende omorganisering av velferdsforvaltningen. Forslaget innebærer at det opprettes en enhetlig førstelinje basert på samarbeid mellom stat og kommune og en reorganisert statlig velferdsforvaltning med én etat for arbeid og relaterte ytelser og én etat for pensjoner og familieytelser. Kommunenes ansvar for sosialtjenesten videreføres.

I Innst. S. nr. 189 (2002-2003) tilrår flertallet i sosial­komiteen at meldingen sendes tilbake til Regjeringen, og at Regjeringen utreder ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten.

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenestene i 2003 foreslår Regjeringen en økning i bevilgningen på 7,4mill. kroner. Dette beløp kommer i tillegg til 2,6 mill. kroner som allerede er avsatt til prosjektet i 2003. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til etableringen av et sekretariat i Sosialdepartementet og utgifter knyttet til etablering av flere delprosjekter med deltakelse fra berørte parter.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 2600 Trygde­etaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003) der et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet) sendte meldingen tilbake samtidig som det ba Regjeringen utrede ulike modeller for en felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat.

Flertalletunderstreker betydningen av at dette arbeidet prioriteres ut i fra de mange brukere som i dag opplever å være kasteballer i et velferdssystem som ikke gir dem adekvat hjelp. Flertallet har i den forbindelse merket seg forslag til økte bevilgninger til dette arbeidet.

Flertallet viser til at stortingsflertallet i overnevnte innstilling la vekt på at brukerorganisasjoner, de ansattes organisasjoner, KS og de berørte etatene måtte tas med i dette arbeidet. Videre la flertallet vekt på at den tverretatlige forsøksvirksomhet måtte fortsette å gis muligheter for utprøving av ulike modeller for enhetsforvaltning dvs. forsøk på vers av etatsgrensene og på tvers av forvaltningsnivåer. Flertalletviser til at den modellen som Regjeringen la til grunn i sin innstilling ikke syntes å være akseptabel for flertallet i komiteen, og legger således til grunn at forsøksvirksomheten som nå prioriteres må ha et bredere grunnlag.

Flertalletviser til betydningen av å utvikle IT-systemer på tvers av forvaltningene, og at dette arbeidet vektlegges i det videre.

Flertalletvil likeledes peke på behovet for utvikling av tverretatlig kompetanse. Flertallet har merket seg det samarbeid trygdeetaten har med flere høgskoler i forhold til utvikling av velferdsstudier og den betydning disse har i deres kompetanseoppbygging. Flertallet vil anta at tilsvarende aktivitet fra arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten vil være viktig i forhold til utvikling av nødvendig tverrfaglig kompetanse.

Sosialdepartementet har lagt frem Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) våren 2003, med forslag om at kommunene overtar fylkeskommunenes ansvar for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Forslaget i proposisjonen omfatter mellom 25 og 40 institusjoner som driver spesialiserte sosiale tjenester og/eller omsorgstjenester. Det endelige antallet institusjoner som omfattes av forslaget vil avhenge av avklaringer om hvilke institusjoner som skal overføres til staten som følge av Rusreform I, jf. Ot.prp. nr. 3 og Innst. O. nr. 51 (2002-2003).

Forslaget omfatter overføring av verdier og virksomheter fra fylkeskommunen til kommunene. I tillegg er det forutsatt at staten skal tre inn i eksisterende avtaler med private institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Det legges opp til at overføringen skal skje fra 1. januar 2004.

Det må påregnes et ressursbehov knyttet til omorganiseringen og eierskiftene både i 2003 og 2004. Det vil bli satt i gang et arbeid med å kartlegge omfanget av overtakelsen og fastsette verdier av eiendommer og åpningsbalanser. Det vil bli gjennomført drøftings­møter med fylkeskommunene og overtakende kommuner. Departementet vil ha behov for å få dekket engangskostnader knyttet til prosjektbistand. Videre foreslår Sosialdepartementet å sette av prosjektmidler som kan overføres til de kommunene som overtar eierskapet til de fylkeskommunalt eide institusjonene. Bevilgningen foreslås forhøyet med 5 mill. kroner, mot at bevilgningen under kap. 621 post 60 og post 63, reduseres med henholdsvis 2 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner til kap. 621 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til punkt 8.1.1.4 når det gjelder merknader til forslag om bevilgning under kap. 620 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) og at innstilling først vil foreligge høsten 2003. Disse medlemmer ønsker en overføring av fylkeskommunenes ansvar til staten ved helseforetakene og at Oslo kommune unntas, slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar for rusfeltet.

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 9,4 mill. kroner fra 56,87 mill. kroner til 66,27 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 620 post 21 med i alt 9,4 mill. kroner.

Ordningen gjelder tilskudd til kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede). Det er bevilget 89,7 mill. kroner for 2003. I tillegg er det overført 3,8 mill. kroner fra 2002 til 2003. Regnskapet for 2002 viste utgifter på 48,4 mill. kroner.

Innen søknadsfristens utløp, som var satt til 1. mars 2003, er det kommet inn refusjonskrav på til sammen 41,6 mill. kroner. Erfaringsmessig kommer det inn søknader etter dette tidspunkt. Det er derfor vanskelig å gi eksakt omfang av bevilgningsbehovet, men det antas å være grunnlag for å sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner.

Det er besluttet at Justisdepartementet skal overta ansvaret for ordningen fra 1. juli 2003 og budsjett­ansvaret fra 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner fra 89,7 mill. kroner til 69,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 620 post 60.

Fylkesmennene har ansvaret for klagesaksbehandlingen som følger av alkoholloven. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 overtatt ansvaret for tildeling av midler til fylkesmennene. Det foreslås derfor overført 3 mill. kroner fra kap. 620 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 21.

Bevilgningen under kap. 621 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet til dekning av engangskostnader i forbindelse med flytting og etablering av datasystemer m.m., jf. omtale under kap. 706, Sosial- og helsedirektoratet.

Komiteen viser til punkt 8.3.1.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 21.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner fra 94,9 mill. kroner til 92,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 621 post 21 med 2 mill. kroner.

Det er overført 3,4 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 2 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 60.

Det foreslås at 1 mill. kroner nyttes til oppheving av taket for tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde, jf. omtale under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter.

Komiteen viser til punkt 8.3.2.3 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 621 post 60.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 41,4 mill. kroner til 38,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 621 post 60 med 3 mill. kroner.

Under posten er det avsatt 5,3 mill. kroner til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til systemet for registrering og kontroll av antall utviklingshemmede i kommunene til bruk i inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2002 -2003) og Innst. S. nr. 11 (2002 -2003).

Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe et kvalitativt godt tjenestetilbud. For å kunne utvikle kvalitativt gode tjenester for denne brukergruppen, foreslås det at inntil 2 mill. kroner innenfor denne rammen nyttes til kompetansehevende tiltak.

Komiteen tar til etterretning at inntil 2 mill. kroner av bevilgningen under post 61 avsettes til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,viser til at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning at denne gruppa i likhet med befolkningen forøvrig blir eldre og dermed mer omsorgstrengende. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) ba et flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet) om at dette ble tatt med i betraktningen når videre kompensasjon skulle vurderes.

Flertallet viser til at det ikke i første omgang er kompetansen for å utvikle gode tjenester som mangler, men et påtrengende behov for å greie de økte driftskostnadene dette medfører for vertskommunene.

Flertalletvil derfor understreke betydningen av at også gjennom vertskommunetillegget får nødvendig kompensasjon for den aldrende befolkning de har ansvar for på samme måte som kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.

Det er overført 12,1 mill. kroner fra 2002 til 2003. Sosialdepartementet foreslår at 3 mill. kroner nyttes i forbindelse med kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II), jf. omtalen under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner fra 171,2 mill. kroner til 168,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 621 post 63.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Disse medlemmer er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Disse medlemmer vil trekke fram det sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene, der godt oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling og ettervern. Derfor vil Disse medlemmer styrke innsatsen innen rusomsorgen. Det vises til Senterpartiets forslag til budsjett for 2003, og dette medlem vil foreslå at kap. 621, post 63 økes med 38 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

621

Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.:

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med

35 000 000

fra kr 171 200 000 til kr 206 200 000"

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere kommunene til å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags adventistsamfunn. Bevilgningen er for 2003 på 6 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) viser et flertall i sosialkomiteen til at det også er andre enn adventister og jøder som har spesielle behov. Dette flertallet ber Regjeringen om å utrede innlemming av institusjonsopphold for eldre døve i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Et annet flertall mener at tilbudet til eldre døve er et kommunalt ansvar og at tilskuddsordningene til kommunene må legge til rette for at kommunene kan realisere sitt ansvar overfor denne brukergruppen.

Det er vanskelig å fastslå et sikkert antall hørselshemmede i Norge. Det regnes med at om lag 10 pst. av befolkningen har et hørselsproblem. Døve, derimot, utgjør tallmessig en liten del av befolkningen. I en rapport utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens anslås det at det finnes om lag 4 000 døve i Norge. Hvor mange av disse som har behov for heldøgns pleie- og omsorg er det vanskelig å anslå.

Det finnes i dag institusjoner for eldre døve i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse finansieres i det vesentlige av kommunene.

Døvhet gir et kommunikasjonshandikap med omverdenen. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for at eldre døve får et godt tilbud enten i eller utenfor institusjon. Kommunene har ansvaret for å vurdere den enkelte brukers behov for tjenester, herunder behovet for spesielle kommunikasjonsløsninger. Det er viktig at brukere kan gis et tjenestetilbud i egen kommune, og så langt som mulig i eget hjem. Derfor bør den enkelte kommune sikre nødvendig kompetanse i forhold til å gi eldre døve et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud.

Sosialdepartementet har vurdert det slik at institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes i tilskuddsordningen. En slik løsning vil bidra til å sentralisere tjenestetilbudet til enkelte steder i landet. Dekning av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det vises til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) har fremmet forslag om forbedringer i finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. En toppfinansieringsordning foreslås innført fra 1. januar 2004 og tilskuddsrammen foreslås økt med 300 mill. kroner. Ordningen vil dekke (deler av) kommunenes utgifter når tilbudet overskrider et bestemt utgiftsnivå pr. innbygger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,viser til at departementet konkluderer med at institusjoner for eldre døve ikke bør innlemmes i ovennevnte tilskuddsordning, og at dekning av spesielt høye kommunale utgifter knyttet til denne gruppen bør løses gjennom finansieringsordningen for ressurskrevende brukere.

Flertalletviser til at mange eldre døve får avslag på sine søknader om plass på institusjoner for eldre døve fordi bostedskommunene ikke ser seg i stand til å finansiere ekstrakostnadene ved slike opphold. Flertalletvil peke på at tilskuddsordning for ressurskrevende brukere bare i liten utstrekning vil imøtekomme de behovene kommunene har, og vil i liten utrekning kunne være til hjelp for flertallet av eldre døve. Flertallet mener det er grunn til å få en gjennomgang av de tilbudene som gis eldre døve og en plan for hvordan en skal kunne utvikle en tilfredsstillende eldreomsorg for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som står i proposisjonen om tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen.

Tilskuddet til Pensjonstrygden for sjømenn skal dekke deler av pensjonsutbetalingene i henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 15 samt underskudd i Pensjonstrygden etter at reguleringsfondet er brukt opp.

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 er trygden garantert av staten. I de siste årene er det i budsjettforslagene i St.prp. nr. 1 og i Ot.prp. nr. 20 (1999-2000), varslet at staten gjennom sin garanti vil måtte dekke en forventet underbalanse på 3-4 mrd. kroner gjennom en periode på om lag 15 år. Dette skyldes at reguleringsfondet vil være oppbrukt i løpet av 1. kvartal i 2003 og statens garanti må innfris fra da av.

Det er i stor grad tatt hensyn til dette i bevilgningen for 2003. Anslagene for opptjente pensjonsrettigheter kan variere betydelig. Dette skyldes at registeret for Pensjonstrygden for sjømenn ikke gir tilstrekkelige opplysninger for å kunne foreta eksakte beregninger for fartstid før 1975, slik at man må basere seg på usikre anslag. Nye beregninger viser at opptjente pensjonsrettigheter og virkningen av grunnbeløpsreguleringen er større enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Av likviditetsmessige årsaker beregnes det en "buffer" på 10 mill. kroner, dvs. at garantiansvaret skal innfris når reguleringsfondet er nede i 10 mill. kroner. I saldert budsjett 2003 er det ikke lagt inn en slik buffer.

1. januar 2003 var kapitalen på reguleringsfondet 35 mill. kroner, og kapitalen på grunnfondet 186 mill. kroner. Statens garantiansvar skal som nevnt dekke underskuddet i Pensjonstrygden for sjømenn etter at reguleringsfondet er oppbrukt. Finansinntektene fra grunnfondet går med til finansiering av trygden, men etter loven skal ikke grunnfondskapitalen brukes til å dekke underskudd i trygden.

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 68 mill. kroner fra 388,6 mill. kroner til 456,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 664 post 70.

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves fra 1. juli 2003 når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet.

Ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet, gir arbeidstakere mulighet til å leie inn tolk for kortere eller lengre tid for å løse enkeltoppgaver, eller å bidra i spesielle tilfeller som krever tolkehjelp. I tillegg til denne finnes også ordningen "tolk på arbeidsplass" som fungerer slik at det anskaffes tolker på heltidsbasis i bedriften til disposisjon for ansatte som har behov for dette. Det kan også fungere slik at flere bedrifter går sammen om å dele på en tolk. Dersom ordningen "tolk på arbeidsplass" er til stede på arbeidsplassen, har den ansatte ikke krav på tolk til individuelt bruk i arbeidslivet.

Merutgiftene for folketrygden i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner. Utgifter til lønn, overtid og reisekostnader for ansatte tolker på 1,2 mill. kroner vil bli dekket innen trygdeetatens driftsbudsjett under kap. 2600 post 1. Utgifter til frilandstolker over stønadsbudsjettet anslås til 1,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål. 1 mill. kroner av utgiftene foreslås dekket ved reduksjon av bevilgningen under kap. 620 post 60 Tilskudd til omsorgstjenester og 0,4 mill. kroner ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner.

Komiteen viser til punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2600.

Til planlegging og utredning knyttet til reform av velferdstjenester i 2003 foreslås en økning i bevilgningen på 7,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås at beløpet på 7,4 mill. kroner dekkes inn ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteen viser til punkt 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 2600.

Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeids­takere og studenter, med den hensikt å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før det eventuelt igangsettes en permanent transportordning, og å kartlegge hvordan et bedret transporttilbud for funksjonshemmede vil påvirke tilgangen til uførepensjon og overgangen fra uførhet til arbeid/utdanning. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.).

Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkt i et antatt omfang på om lag 450 personer med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser. Erfaringene så langt viser at det kun er til sammen 177 (pr. 17. januar 2003) som benytter eller har benyttet seg av de to ordningene. Av disse gjelder 85 pst. arbeidsreiser og 15 pst. utdanningsreiser. Utgiftene per bruker er i gjennomsnitt om lag 32 000 kroner.

Evalueringen av forsøksordningen skal utføres av Nordlandsforskning. Regjeringen vil etter at evalueringen av forsøket foreligger ta stilling til om det skal foreslås etablert en permanent ordning med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. I samsvar med forutsetningene for forsøket vil de funksjonshemmede være sikret overgangsordninger fram til en avklaring av eventuelt nye regler. Det foreslås derfor at forsøksordningen forlenges ut 2003. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære behov for ytterligere bevilgninger i 2003. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere vurdering av erfaringene fra forsøket og eventuelle forslag til regelendringer i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), der et flertall i sosialkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, bemerket at forsøksordningen for utdannings- og arbeidsreiser for funksjonshemmede har virket kort tid. Komiteens flertall viste videre til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge for funksjonshemmede. Flertallet mener forsøksordningen ikke brukes i tråd med intensjonene, og ber Regjeringen videreføre og følge opp ordningen, slik at funksjonshemmede kan benytte seg av den.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar det som står i proposisjonen om landsdekkende forsøksordninger for funksjonshemmedes transport til orientering.

Statens Pensjonskasse har fra 1. januar 2003 økt premien med 3,5 prosentpoeng fra 8 pst. til 11,5 pst., inklusiv medlemsinnskudd på 2 pst. Bakgrunnen for premieøkningen, er at det er flere forhold som tilsier at det tidligere premienivået har vært for lavt til å dekke pensjonsopptjeningen. Pensjonskassen viser bl.a. til de siste års utvikling i lønnsvekst og pensjonsreguleringene og at tidligpensjonering (AFP, uførepensjon) har økt dramatisk de senere år, slik at den gjennomsnittelige premiebetalende perioden er blitt kortere og tiden med pensjon har økt. Merutgiftene for trygdeetaten er beregnet til 84 mill. kroner for 2003. Denne økningen motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse, jf. omtale under kap. 1542.

Bevilgningen for 2003 foreslås forhøyet med 84 mill. kroner.

Komiteen viser til pkt. 8.5.1.6 når det gjelder forslag om bevilgning.

Sosialdepartementet har videreført en avtale med CatoSenteret om kjøp av helsetjenester for sykmeldte i 2003. Det er satt av 10,5 mill. kroner til CatoSenteret av bevilgningen til kjøp av helsetjenester for sykemeldte under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. Helsedepartementet har inngått avtale med CatoSenteret om kjøp av tjenester for 8,3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2711 post 78, Opptreningsinstitusjoner.

Dette er en videreføring av et prøveprosjekt som ble startet i 2002. Prosjektet var basert på en avtale mellom Sosial- og helsedepartementet og CatoSenteret om kjøp av 30 plasser eller maksimalt 10 400 kurdøgn. Kostnadene for 2002 ble fordelt med 9,5 mill. kroner under kap. 2600 post 1 Driftsutgifter til kjøp av helsetjenester for sykmeldte og 8 mill. kroner under kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner.

Bevilgningen for 2003 foreslås ikke endret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at opptreningsinstitusjonene, helsesportssentrene og Catosenteret alle har en svært vanskelig økonomisk situasjon. Institusjonene har ikke fått rom for å takle verken lønnsøkninger, økte pensjonsutgifter eller andre spesielle omstendigheter som på kort eller lang sikt påvirker økonomien og dermed driftssituasjonen. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) var det flertall for at opptreningsinstitusjonenene skal gis mulighet for faglig utvikling og spesialisering. Et annet flertall understreket viktigheten av at departementet følger nøye med i hvordan den nye finansieringsordningen faller ut for de opptreningsinstitusjonene. Flertallet ba om en tilbakemelding om erfaringene i budsjettet for 2004.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor påregnlige økonomiske rammer i overgangsperioden i budsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre tar det som står i proposisjonen om Catosenteret til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser for øvrig til merknader og forslag om bevilgning til opptreningsinstitusjoner under kap. 21.1.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 1, Trygdeetaten, Driftsutgifter forhøyet med 76,2 mill. kroner fra 4 707,2 mill. kroner til 4 783,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2600 post 1 med i alt 76,2 mill. kroner.

Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2003 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (her: ekskl. dagpenger) og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

I alt er utgiftene på disse budsjettområdene anslått til om lag 202,5 mrd. kroner for 2003. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett på om lag 1 367 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere, kap. 2650, Sykepenger post 70, ligger an til å bli vel 1 000 mill. kroner mindre enn anslått i saldert budsjett. Andre områder hvor det ligger an til mindreutgifter er medisinsk rehabilitering, stønad til enslig mor og far, fødselspenger, adopsjonspenger og legemidler. Områder som ligger an til høyere utgiftsnivå enn lagt til grunn i saldert budsjett er attføringspenger, uførhet, alderdom og refusjon av egenbetaling. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid som lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med til sammen 1 367 mill. kroner.

Reduksjonen foreslås fordelt på følgende kapitler:

Kap.

Post

Betegnelse

Mill. kroner

2650

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v.

-1 040 000

2652

70

Rehabiliteringspenger

-220 000

2683

70-73

Stønad til enslig mor eller far

-107 000

Sum

-1 367 000

Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteen viser når det gjelder forslagene om bevilgninger til merknader under de aktuelle punkter nedenfor.

Bevilgningen for 2003 under posten er på 25 780 mill. kroner. Anslagene som lå til grunn for bevilgningen i 2003 ble foretatt i august 2002 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunktet forutsetninger om en sysselsettingsvekst i 2003 på 0,5 pst., vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsnivå for sykmeldte) på 5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 3 pst. Det har i ettertid vist seg at både sysselsettingsutviklingen og veksten i sykefraværstilbøyeligheten ble svakere mot slutten av fjoråret enn anslagene tidlig på høsten skulle tilsi. Dette medfører at også prognosen for utgiftene og bevilgningen for 2003 ble satt for høyt.

Siste anslag basert bl.a. på regnskapstall til og med februar 2003, gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til 24 740 mill. kroner for 2003; det vil si en nedgang på 1 040 mill. kroner. Til grunn for det nye anslaget ligger nå forutsetninger om en nedgang i sysselsettingen på 0,6 pst., vekst i sykepengegrunnlaget på 5,5 pst. og vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 2 pst. I tillegg til disse endrede forutsetninger, er det nå anslått at utgiftene til svangerskapsrelatert sykefravær i arbeidsgiverperioden - som arbeidsgiverne etter regelendringen i 2002 kan få refundert fra folketrygden - vil komme på om lag 50 mill. kroner mot tidligere anslag på 170 mill. kroner for 2003.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås redusert med 1 040 mill. kroner til 24 740 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 1 040 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen i sykefraværet og viser til at Intensjonsavtalen tar utgangspunkt i en reduksjon av sykefraværet på 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal 2001, i løpet av avtaleperioden, som løper frem til utgangen av 2005. Også i år har sykefraværet fortsatt å øke, og ifølge St.prp. nr. 65 (2002-2003) vil veksten i 2003 flate noe ut og bli på ca. 2 pst. i inneværende år. Disse medlemmer peker på at avtaleperioden er halvgått og at sykefraværet fortsatt er økende. Høsten 2003 skal avtalen evalueres og disse medlemmer vil allerede nå peke på nødvendigheten av å innføre systemendringer dersom ikke situasjonen er endret ved evalueringstidspunktet.

Stoltenberg-regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i 2001 en intensjonsavtale om å samarbeide for å styrke arbeidslinjen i arbeidslivet. Det er i proposisjonen redegjort for formålet med avtalen og avtalens varighet.

Intensjonsavtalen ble inngått for en prøveperiode på 4 år med virkning fra 3. oktober 2001 og til 31. desember 2005. Det ble avtalt at partene møtes hvert halvår etter at sykefraværsstatistikken for henholdsvis 2. og 4. kvartal foreligger. Partene har forpliktet seg til å drøfte justeringer av de enkelte elementene i avtalen på bakgrunn av resultatoppnåelsen. Avtalen skal evalueres grundig etter 2. kvartal 2003. Partene har oppnevnt en representant hver til en arbeidsgruppe som skal utarbeide evalueringsrapporten. Evalueringsrapporten skal ta hensyn til eventuelle demografiske endringer i den yrkesaktive befolkningen.

Dersom evalueringen viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative målene for avtaleperioden med avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet.

Pr. 19. april 2003 hadde vel 3 500 virksomheter inngått avtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter og blitt inkluderende arbeidslivs- (IA) virksomheter, noe som totalt omfatter om lag 705 000 ansatte. Dette utgjør om lag 37 pst. av den totale arbeidsstyrken. Det er flest IA-virksomheter i privat sektor, men målt i antall ansatte er det kommunal sektor som har flest ansatte i IA-virksomheter. Det er fortsatt vekst i antall virksomheter som inngår IA-avtale.

Regjeringen har fulgt opp sine forpliktelser som ligger i avtalen med en rekke tiltak som skal bidra til å fremme et mer inkluderende arbeidsliv. Samlet har de ulike tiltakene som er iverksatt en årlig budsjettvirkning på mer enn 1,2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet.

Av tiltakene kan for det første nevnes at det er opprettet Trygdeetatens arbeidslivssenter og kontaktpersonordning for IA-virksomhetene i alle landets fylker. Brukerundersøkelsen som ECON har gjort, samt NHO sin undersøkelse, viser at virksomhetene stort sett er fornøyd med innsatsen fra arbeidslivssentrene. Trygdeetaten satser videre på kompetanseprogram for ansatte ved arbeidslivssentrene.

Det er innført en ordning med tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for virksomhetenes merutgifter i forbindelse med konkrete bedriftsinterne attføringstiltak. Bruken av tilretteleggingstilskuddet er økende. Særlig blir tilretteleggingstilskuddet brukt i IA-virksomhetene.

Videre er ordningen med kjøp av helsetjenester blitt betydelig utvidet som følge av Intensjonsavtalen, både i forhold til nye pasientgrupper og til å dekke kjøp av utredninger og større operasjoner. Om lag 13 000 sykmeldte fikk tilbud gjennom ordningen i 2002 mot 7 100 i 2001.

Reaktivisering av uførepensjonister er et viktig innsatsområde i IA-arbeidet, spesielt med tanke på delmål 2 i Intensjonsavtalen. Ved utgangen av 2002 hadde trygdeetaten hatt samtaler med om lag 12 500 uførepensjonister med sikte på å avklare muligheten for reaktivisering. Over 4 000 uførepensjonister har uttrykt ønske om å forsøke å komme tilbake i arbeid, og om lag 1 900 er tilbake i arbeid eller har økt arbeidsinnsatsen som resultat av reaktiviseringsarbeidet.

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år redusert med 4 prosentpoeng med sikte på å styrke eldre arbeidstakeres stilling på arbeidsmarkedet. Budsjettvirkningen av dette tiltaket alene var over 700 mill. kroner på årsbasis. Av andre tiltak fra statens side kan nevnes at folketrygden nå dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden i forbindelse med svangerskapsrelatert fravær, samt at bedriftshelsetjenesten kan få honorar for arbeid med oppfølging og tilrettelegging i IA-virksomheter.

På bakgrunn av de omfattende tiltakene og betydelige økonomiske ressursene som er satt i verk fra statens side i forbindelse med Intensjonsavtalen, er det viktig for Regjeringen at avtalen gir resultater i form av redusert sykefravær, lavere avgangsalder og økt sysselsetting av yrkeshemmede slik målene er formulert i avtalen.

I Intensjonsavtalen er det satt som mål at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. sammenlignet med nivået for 2. kvartal 2001.

Etter at Intensjonsavtalen ble inngått har sykefraværet fortsatt å øke. I 2002 økte fraværet i trygdeperioden med vel 4,5 pst. sammenliknet med året før. I henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket var det totale sykefraværet i 4. kvartal 2002 om lag 4,5 pst. høyere enn samme periode året før. Det er særlig det egenmeldte fraværet som har økt betydelig i den senere tiden, noe som kan skyldes at flere arbeidstakere har mulighet til utvidet egenmelding som følge av avtalen, men også det legemeldte fraværet viser fortsatt økning. Veksten har flatet noe ut, og anslås nå å bli på 2 pst. i 2003.

Avtalen skal evalueres høsten 2003 på grunnlag av data om sykefraværsutviklingen t.o.m. 2. kvartal 2003 på grunnlag av den sentrale sykefraværsstatistikken fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet uttalte Regjeringen at hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere innstramninger i regelverket.

Rikstrygdeverket har nå for første gang sett systematisk på utviklingen i de virksomheter som har vært IA-virksomheter lenge nok til at det kan forventes resultater. Virksomhetene som hadde tegnet avtale allerede i løpet av 1. halvår 2002 viser en svak nedgang i sykefraværet (i underkant av 0,1 prosentpoeng). Tallene for andre bedrifter viser en økning på 0,2 prosentpoeng fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Det kan imidlertid være problematisk å knytte denne utviklingstendensen ensidig til Intensjonsavtalen. Dette må avklares nærmere gjennom evalueringen som skal gjennomføres. Målet for sykefraværsreduksjon i henhold til Intensjonsavtalen gjelder dessuten for arbeidslivet som helhet, ikke IA-virksomhetene isolert.

En har ikke tilsvarende statistikk for å måle løpende utvikling i henhold til delmål 2 og delmål 3. Det arbeides med å utvikle gode data for å måle resultatene av arbeidet fram mot evalueringen av avtalen høsten 2003. Evaluering av utviklingen i forhold til delmål 2, måles ut fra andelen personer med redusert funksjonsevne. Det er lagt til grunn en evaluering både i forhold til at færre skal bli uføretrygdet, og i forhold til at flere uføretrygdede og yrkeshemmede skal komme inn i og/eller tilbake i jobb. Evalueringen i 2003 vil bl.a. bygge på en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som Statistisk sentralbyrå gjennomfører. Denne tilleggsundersøkelse ser spesielt på funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet i 2. kvartal 2003 og vil bli supplert med registerdata fra Rikstrygdeverket og Aetat.

Når det gjelder delmål 3, vil evalueringene basere seg på Rikstrygdeverkets statistikk for forventet pensjoneringsalder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar det som står i proposisjonen om oppfølging av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen ble inngått for en prøveperiode på 4 år med virkning fra 3. oktober 2001 og at avtalen er forutsatt evaluert etter 2. kvartal 2003.

Disse medlemmer viser til at avtalen inneholder tre sidestilte mål, hvorav redusert sykefravær er ett.

Disse medlemmerviser til at 37 pst. av den totale arbeidsstyrken er knyttet til bedrifter med IA-avtale. Disse medlemmerhar merket seg at sykefraværet har gått noe ned i disse bedriftene, mens den har gått noe opp i andre virksomheter. Disse medlemmervil imidlertid peke på at antall virksomheter som inngår avtale om et inkluderende arbeidsliv er i vekst.

Disse medlemmerhar merket seg at Sosialdepartementet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte at Regjeringen ville vurdere innstramming i regelverket for sykepengeordningen dersom utviklingen i sykefraværet fortsatte. Videre har disse medlemmer merket seg at Regjeringen i Revidert budsjett gjentar dette samtidig som den understreker at sykefraværsreduksjonen i henhold til intensjonsavtalen skal gjelde for arbeidslivet som helhet.

Disse medlemmervil understreke at en evaluering på bakgrunn av resultatoppnåelse ikke kan gi et reelt bilde før avtalens forutsetninger og virkemidler har fått rimelig tid til å virke. Disse medlemmer viser til at det tok lang tid før de planlagte stillingene i trygdeetaten ble besatt og at 95 pst. av tilretteleggingstilskuddene fortsatt sto uberørt etter 9 måneder.

Disse medlemmerviser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieti Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) uttalte:

"Ut fra slike forutsetninger mener disse medlemmer at en evaluering på slike premisser vil gi feilaktig bildet av de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse medlemmer mener derfor at en ikke bør forhaste seg med å trekke konklusjoner med hensyn til måloppnåelse."

Disse medlemmer mener dette fortsatt er relevant.

Disse medlemmerer bekymret for at Regjeringen i denne situasjonen har varslet at den vil vurdere innstramminger regelverket for sykelønnsordningen dersom målet om redusert sykefravær ikke nås.

Disse medlemmer har ingen tro på at økonomiske sanksjoner løser problemet med økt sykefravær. Disse medlemmer vil verne vår sykelønnsordning, i det disse medlemmer anser vår sykelønnsordning som en vesentlig kvalitet ved vårt velferdssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 8.6.2.

Endring av kriterier for rett til pleiepenger ved barns sykehusopphold ved mindre alvorlig sykdom

Stortinget vedtok høsten 2002 å endre reglene for rett til pleiepenger ved barns sykdom, med virkning fra 1. juli 2003. Etter denne regelendringen har foreldre rett til pleiepenger etter at barn har vært til behandling i helseinstitusjon, uten hensyn til oppholdets varighet og også etter poliklinisk behandling, dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager, jf. Dokument nr. 8:123 (2001-2002) og Innst. O. nr. 17 (2002-2003). Etter dagens regelverk er det et vilkår for rett til pleiepenger at barnet har vært innlagt i mer enn sju kalenderdager. For alvorlig syke barn gjelder egne regler. Moderne behandlingsprinsipper innebærer stadig kortere liggetid på sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Med stadig kortere tid innlagt ved sykehus faller flere og flere utenfor den nåværende ordningen med pleiepenger. Dette var utgangspunktet for Stortingets endringsvedtak. På et noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader, som en følge av Stortingets vedtak, å ligge på minst 170 mill. kroner.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om utarbeidelse av kriterier for ordningen i form av et lovforslag hvor det settes som krav at institusjonsoppholdet må ha vart i minst tre dager før pleiepengeretten utløses, jf. Ot.prp. nr. 56 (2002-2003). Dette vil gi merkostnader som er beregnet til om lag 70-75 mill. kroner på årsbasis, altså en mindreutgift på rundt 100 mill. kroner årlig i forhold til Stortingets regelendringsvedtak. Med ikrafttredelse 1. juli 2003 gir Regjeringens forslag merutgifter på om lag 37 mill. kroner i år.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 37 mill. kroner fra 280 mill. kroner til 317 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2650 post 72 med 37 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) når det gjelder ordningen med pleiepenger ved barns sykdom og de endringer i folketrygdloven som medfører en økning av utgiftene på dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget har vedtatt regelendring ved behandling i Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) Innst. O. nr. 90 (2002-2003) og legger til grunn at Regjeringen følger opp stortingsflertallets vedtak i budsjett for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak under behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) knyttet til ytelse av pleiepenger som lød:

"I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-10 første ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig."

Regjeringens forslag innebar et minstekrav på tre dagers innleggelse for å kunne tilstå pleiepenger, mens flertallets forslag medfører at det kan tilstås pleiepenger ved enhver innleggelse av barn under 12 år når sykdommen som forårsaker innleggelsen innebærer et fravær for en av pårørende på mer enn 7 dager.

Disse medlemmer vil, som en konsekvens av endringen, foreslå en økning av midlene til omsorgs- og pleiepenger. Disse medlemmer vil anmerke at selv om en del som i dag mottar omsorgspenger, som en konsekvens av omleggingen i framtida i stedet vil motta pleiepenger, vil dette bare representere en merutgift i de tilfeller der det samlede fraværet øker. Disse medlemmer vil påpeke at lovendringen i liten grad kan forventes å påvirke samlet fravær for pårørende, siden 7-dagersregelen fortsatt vil gjelde for at ytelsen skal kunne tilstås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2650

Sykepenger:

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med

207 000 000

fra kr 280 000 000 til kr 487 000 000"

I 2003 antas utgiftene til rehabiliteringspenger å bli på omlag 7 340 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Til saldert budsjett ble det forutsatt en volumvekst på 11 pst. i 2003. Denne vekstraten er opprettholdt i det siste anslaget. Det er samtidig tatt hensyn til at nye beregningsregler gir en noe høyere gjennomsnittlig ytelse enn ytelsen under overgangsreglene, og det er regnet med en merutgift på 218 mill. kroner som en konsekvens av dette. At prognosen for 2003 likevel er 220 mill. kroner lavere enn saldert budsjett, skyldes at veksten i antall rehabiliteringsdager i 2002 ble lavere enn forutsatt ved beregningstidspunktet for saldert budsjett for 2003. Utviklingen under posten framover er noe usikker, og vil blant annet avhenge av utviklingen under sykepenger, attføringspenger og uførepensjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 220 mill. kroner fra 7 560 mill. kroner til 7 340 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2652 post 70.

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 bedt Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003, jf. Innst. S. nr. 11 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

Sosialdepartementet foreslår at taket på tolketimer oppheves når det gjelder ordningen med individuell rettighet til tolk i arbeidslivet. Samlede merutgifter i 2003 er anslått til 2,6 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner dekkes over trygdeetatens driftsbudsjett, jf. omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter. 1,4 mill. kroner vil dekke utgifter til frilanstolker over stønadsbudsjettet.

Bevilgningen under post 76 foreslås forhøyet med 1,4 mill. kroner fra 59,0 mill. kroner til 60,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2661 post 76.

Saldert budsjett på kapitlet er på 4 618 mill. kroner for 2003, mens siste prognose viser et utgiftsnivå på 4 511 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 107 mill. kroner. Hovedårsaken til at utgiftene antas å bli lavere enn bevilgningen, er en nedgang i antall mottakere både av overgangsstønad og stønad til barnetilsyn.

Bevilgningene under kap. 2683 foreslås redusert med til sammen 107 mill. kroner, fordelt på ulike poster på følgende måte:

  • – Bevilgningen under post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 45 mill. kroner.

  • – Bevilgningen under post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, foreslås redusert med 42 mill. kroner.

  • – Bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad, foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2683 post 70, post 72 og post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at alle prosjekter for gjennomgang av hvordan endringene i stønadsordningen har virket vil være ferdige i løpet av 2003, og at enslige forsørgere er en av de gruppene Statistisk sentralbyrå skal levere årlig omfattende sosialrapportering for. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen rapporterer om endringer i levekår for gruppen og at konsekvenser av gjennomgangen av stønadsordningenes virkning blir fulgt opp av eventuelle endringer i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det er en nedgang i antallet mottakere av både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, med et redusert behov for overgangsstønad på 45 mill. kroner, og redusert behov for stønad til barnetilsyn på 42 mill. kroner. Det er ikke rapportert tilsvarende nedgang i behovet for utdanningsstønad, men bevilgningen under post 73 Utdanningsstønad er allikevel redusert med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer ser at det rapporteres at det etter den radikale omlegging av stønadsreglene med virkning fra 1. januar 1998, har vært en nedgang i antallet stønadsmottakere, særlig med barn over tre år. Disse medlemmer understreker at det er behov for å følge gruppen enslige forsørgere med og uten overgangsstønad, for å sikre at regelverket har tilsiktet virkning, slik at enslige forsørgere i stønadsperioden sikres en utdanning og får arbeid etter stønadsperioden. Gjennom Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50 (1998-1999)) og i flere andre saker om fattigdom i Norge, vet vi at enslige forsørgere er overrepresentert i gruppen med lav inntekt. Disse medlemmer mener det er viktig å få kartlagt om denne gruppen har spesielle problemer i forhold til regelverket om stønad til enslige forsørgere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å utrede effekten av omleggingen av regelverket for stønad til enslig mor eller far, for å sikre at stønadsmottakere får et varig og selvstendig inntektsgrunnlag, uten behov for sosialhjelp etter endt stønadsperiode."

Det daværende Sosial- og helsedepartementet sendte 3. oktober 2001 ut på høring et forslag om å godkjenne etablering av et sterkt begrenset antall forsøk med sprøyterom for narkomane. I høringsbrevet ble det lagt vekt på at sprøyterom skulle være ett av flere tiltak for å redusere skader hos tunge narkotikamisbrukere, og bidra til økt verdighet for misbrukerne. Etter regjeringsskiftet fattet Stortinget 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp regjeringen Stoltenbergs positive holdning til sprøyterom."

Flertallet av høringsinstansene var negative til etablering av sprøyterom slik dette var beskrevet i høringsnotatet. Blant annet pekte Riksadvokatembetet på flere strafferettslige og påtalemessige problemer som må avklares før forsøk blir satt i verk. På bakgrunn av høringsuttalelsene la Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) til grunn at man ut fra en samlet vurdering ikke ville gå inn for et forsøk med etablering av sprøyterom.

Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 21. juni 2002 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom ut fra de premisser som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). "

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Regjeringen anbefaler, etter en samlet vurdering, at det ikke gjennomføres lovendringer for å legge til rette for forsøk med sprøyterom. Dersom Stortinget ønsker en slik lovendring om forsøkshjemmel, vil Regjeringen forholde seg til dette.

Regjeringen vil med dette invitere Stortinget til å fatte følgende vedtak:

"Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom for narkomane."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003)."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen erklærer at de ikke ønsker å følge opp Stortingets vedtak om tilrettelegging for forsøk med sprøyterom for narkomane. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), og kan ikke se at det er fremskaffet ny informasjon som skulle tilsi at ordningen ikke skal gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og Stortingets vedtak vedrørende sprøyterom. Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning at forsøk med sprøyterom bør iverksettes med den begrunnelse som der fremkommer. Disse medlemmer viser til at sprøyterom er etablert i flere europeiske land og disse medlemmer kan derfor ikke akseptere departementets og riksadvokatens begrunnelse for ikke å etablere sprøyterom. I Oslo ble det åpnet sprøyterom i forbindelse med PRO-senteret i desember 2001 som dessverre ble stengt av Byrådet i Oslo etter 2 måneders drift. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra driften av dette sprøyterommet, ifølge en sluttrapport fra PRO-senteret, var udelt positiv og ble veldig godt mottatt av de narkomane selv. Det ble lagt vekt på at tilbudet bidro til å akseptere deres menneskeverd. Disse medlemmer vil ikke støtte Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Komiteen sitt medlem frå Venstre viser til Dokument nr. 8:73 (2000-2001) kor Venstre gjekk inn for forsøk med sprøyterom for narkomane. Dette medlemvil difor støtte forslaget frå fleirtalet.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001 gjorde Stortinget den 15. juni 2001 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

I Innst. S. nr. 170 (2001-2002) har kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at den nedsatte Pensjonskommisjonen skal vurdere de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet."

Samordningsloven § 23 nr. 2 annet ledd, som ble vedtatt av Stortinget i 1989, gir presise regler for hvordan samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon skal beregnes. Tolkningen av paragrafen er helt klar, og stadfestet av Høyesterett (Lassung-dommen, jf. Rt. 1994 s. 215). Dersom samordningen skal endres, er det således nødvendig å endre loven.

Samordning av tjenestepensjon til gjenlevende ektefelle med tilleggspensjon fra folketrygden har vært utredet flere ganger, blant annet av Samordningsutvalget (NOU 1995: 29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser). Samordningsutvalget drøftet alternative forslag til endret samordning med ulike budsjett- og fordelingsmessige konsekvenser, men anbefalte å videreføre gjeldende regler. Stortingets vedtak angir ikke valg av løsning. For å få saken best mulig belyst, og for å få synspunkter på alternative løsningsforslag, har Sosialdepartementet hatt et høringsnotat med mulige alternativer til endret samordning på høring til aktuelle organisasjoner og etater. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken og for høring med aktuelle organisasjoner og etater.

Regjeringen vil peke på at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor er svært gode. Bruttogarantien innebærer bl.a. at alders- og uførepensjonister alltid får minst 66 pst. av sluttlønnen når pensjonen er fullt opptjent. Dette gjelder samlet pensjonsutbetaling etter at tjenestepensjonen er blitt redusert med samordningsfradrag for pensjon fra folketrygden.

Samordningsreglene har vært liberalisert flere ganger siden folketrygden ble innført i 1967, og dette har ført til at et økende antall pensjonister får utbetalt pensjon utover det bruttogaranterte beløpet.

Samordning etter parallellitetsprinsippet har visse svakheter. Tidligere utredninger som har vurdert reglene om samordning av pensjon til etterlatte ektefeller etter at parallellitetsprinsippet ble innført, har ikke foreslått endringer, men har konkludert med at man må akseptere fenomenet "negativ effekt" innenfor dagens bruttosystem.

Dersom en helt skal unngå slike virkninger av samordningen for pensjon til gjenlevende ektefeller som parallellitetsprinsippet kan føre til, er det flere veier å gå.

Fridelsløsningen innebærer en betydelig liberalisering av samordningen. De fleste høringsinstansene avviser en slik løsning. Den vil blant annet gi personer som mister sin ektefelle økt pensjon fra sin egen tjenestepensjonsordning. Gjenlevende ektefeller vil få urimelig god utbetaling sammenlignet med enslige pensjonister. Løsningen innebærer at tjenestepensjons-ordningene skal ta hensyn til ikke-medlemmers opptjening i folketrygden. Den vil dermed bryte med det individualiserte systemet man har i dag, der pensjonsutbetalingen fra tjenestepensjonsordningen kun er avhengig av medlemmets egen parallelle opptjening i folketrygden.

Fridelsløsningen vil innebære brudd med prinsippene for finansiering av tjenestepensjoner i og med at størrelsen på pensjonene vil være delvis avhengig av ikke-medlemmers tileggspensjonsopptjening i folketrygden. De offentlige tjenestepensjonsordningene vil få betydelige merutgifter (mellom 8,9 og 13,1 mrd. kroner) og tillegges omfordelingsoppgaver de ikke har i dag. Fridelsløsningen har blitt avvist av Stortinget i 1989 og 1992, og Regjeringen anser den for å være lite aktuell.

Samordning med en standardberegnet folketrygd er et logisk alternativ. Etter dette alternativet vil alle som har opptjent samme brutto tjenestepensjon, stort sett få likt samordningsfradrag, og de offentlige tjenestepensjonsordningene vil bli mer lik ytelsesordningene i privat sektor som følger lov om foretakspensjon. Det vil likevel være den viktige forskjellen at de offentlige tjenestepensjonene fortsatt vil ha bruttogarantien. Samordningen vil bli noe skjerpet, slik at enkelte vil få lavere pensjon enn i dag. Ingen vil få mer. Løsningen vil innebære et systemskifte. Det vil være lite hensiktsmessig å foreslå slike endringer før Pensjonskommisjonens innstilling foreligger og det er tatt stilling til kommisjonens forslag. Blant annet vil en slik løsning kunne være egnet som et overgangsregime dersom det innføres nettoordninger i offentlig sektor, slik det er i privat sektor. Regjeringen har derfor kommet til at en foreløpig bør videreføre dagens samordning, og at spørsmålet om å endre samordningen vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar det som står i proposisjonen om samordning av offentlig tjenestepensjon til gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon fra folketrygden til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 21.2.

Forrige kapittelNeste kapittel