7.1 Innvandring

7.1.1 Innledning

Sammendrag

Fra andre halvår 2002 har det vært en dreining i sammensetning av asylsakene fra færre grunnløse til flere kompliserte saker. Denne endringen har betydning både for saksbehandlingstiden og oppholdstiden i mottak. Til tross for at prognosen for antall asylsøkere ikke justeres nå, men opprettholdes på en antatt tilstrømming på 16 000 personer, er det derfor et merbehov i 2003 på kap. 520 postene 1 og 21.

Effektivitet i hele saksbehandlingskjeden er av stor betydning for troverdighet og for gjennomføring av asylpolitikken. Kapasiteten til å ta hånd om oppgavene har ikke holdt tritt med økningen i antallet asylsøkere. Resultatet er at svært mange søkere blir boende lange perioder i mottak.

Når ressurser og tiltak skal settes inn, er det viktig å se hele saksbehandlingskjeden i sammenheng. Regjeringen har derfor foreslått tiltak for å oppnå større effekt av innsatsen. Det foreslås at innsatsen fortsatt rettes mot Utlendingsdirektoratets (UDI) saksbehandling og politiets arbeid på utlendingsfeltet. Rask uttransportering av søkere antas på noe sikt å være en av de beste måtene å forebygge tilstrømmingen av grunnløse søkere på. Tiltakene skal avlaste hele kjeden og siktemålet er færre ankomstregistreringer for politiet, behov for færre mottak og mindre ressursbruk til saksbehandling i UDI og Utlendingsnemnda (UNE).

Komiteens merknader

Komiteen understreker at det er viktig så langt det er mulig å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk også i utlandet, slik at det ikke blir skapt et feilaktig bilde av norsk asylpraksis. Komiteen viser til at UDI og Utenriksdepartementet har innledet samarbeid med utenriksstasjonene i en rekke land. Informasjonstiltak som opplyser om vilkårene for å få asyl i Norge, kan forhindre at folk reiser for å søke asyl i Norge på et feilaktig grunnlag, og reduserer risikoen for å bli utsatt for menneskesmugling. Komiteen er positiv til at innsatsen på dette feltet styrkes.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

7.1.2 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Norske myndigheter gir økonomisk støtte til personer som har fått asyl eller annen tillatelse etter søknad om asyl, og som ønsker å vende tilbake til hjemlandet. Formålet med støtten er å legge forholdene til rette slik at disse, på frivillig grunnlag, skal kunne vende tilbake og bosette seg i hjemlandet. Tilbakevendingsprogrammet gjelder alle nasjonaliteter. Personer som har fått avslag på søknad om asyl i Norge kan etter dagens regler få dekket kostnadene ved hjemreise gjennom et returprogram etablert av Politidirektoratet, UDI og International Organization for Migration (IOM).

Nå som regimet i Irak har falt, kan det forventes at en del irakere med oppholdstillatelse i Norge vil ønske å vende tilbake til Irak med tilbakevendingsstøtte. De som ønsker å vende tilbake til hjemlandet kan søke om 15 000 kroner i tilbakevendingsstøtte, reisestøtte og støtte til transport av bagasje.

Regjeringen mener at det også må vurderes tiltak for å stimulere irakere som er her i landet uten oppholdstillatelse, til å reise tilbake til hjemlandet så snart sikkerhetssituasjonen tilsier det. Det legges derfor opp til at alle irakere uten tillatelse til opphold i Norge, som har søkt asyl før 15. april 2003, får tilbud om returstøtte på 10 000 kroner dersom de reiser tilbake til hjemlandet innen en nærmere fastsatt dato, eller innen en måned etter at asylsøknad er endelig avslått. Asylsøkere som kan returneres til trygt første asylland er ikke omfattet. Tilbudet om returstøtte gjelder bare irakere, og er tidsbegrenset. Etter den fastsatte datoen eller etter politiets utreisefrist, vil irakere betraktes på linje med alle andre nasjonaliteter med avslag på asylsøknad.

De budsjettmessige konsekvensene av Regjeringens forslag er innarbeidet i postomtalen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning, og viser når det gjelder forslag til bevilgninger i denne forbindelse til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 7.1.3.2.5.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har ingen merknader til at det lages et returprogram for tilbakevending til Irak. Det er imidlertid grunn til å bemerke at Norge ikke kan returnere personer som ikke reiser frivillig, dersom det ikke finnes lovlige myndigheter som godtar retur, samt at disse myndighetene kan sikre flyktningen mot politisk forfølgelse, tortur, dødsstraff og andre betingelser som følger av internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av.

Disse medlemmer vil også påpeke at hensynet til hva som tjener situasjonen i Irak må veie tyngre enn hensynet til økonomiske besparelser i Norge.

7.1.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

7.1.3.1 Post 1 Driftsutgifter

7.1.3.1.1 Endringer i gruppesammensetning av asylsøkere

Sammendrag

UDI oppgir at andelen saker som er tidkrevende å behandle øker, mens antall enkle saker med kort behandlingstid minker. En slik fordeling mellom asylsaker påvirker saksbehandlingstiden for asylsaker sett under ett og dermed også samlet produktivitet. Det anslås nå følgende gruppefordeling i 2003: gruppe 1 antatt grunnløse søknader; 15 pst., gruppe 2 antatt godt begrunnede søknader; 10 pst. og gruppe 3 søknader der det er nødvendig med mer informasjon og mulig utredning før saken viderebehandles; 75 pst. Den endrede sammensetningen medfører en vesentlig økning av behovet for ressurser til saksbehandling. Søknadene er delt inn i grupper etter hvor kostnadskrevende de er å behandle. Nye anslag viser at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning på 34,7 mill. kroner for å unngå at restansene vokser.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at sammensetningen av asylsaker har forandret seg og at saksbehandlingstiden dermed må antas å øke. Dette påvirker igjen utgifter forbundet med asylmottakene. Disse medlemmer mener derfor at det er en fornuftig investering å midlertidig øke antall saksbehandlere, evt. åpne for større adgang til overtid slik at behandlingstiden går ned.

7.1.3.1.2 Administrasjon av mottakssystemet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det forutsatt et gjennomsnittlig belegg i mottak på 9 730 personer i 2003. Nye anslag viser at gjennomsnittlig belegg vil bli 16 200, jf. post 21. Dette gir et merbehov til administrasjon av disse plassene på anslagsvis 4,8 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.3 Økte utgifter til IT-relaterte prosjekter

Sammendrag

I inneværende år vil det påløpe uforutsette utgifter på UDIs driftsbudsjett bl.a. som følge av norsk tilknytning til EUs system for elektronisk utveksling av opplysninger, DubliNet. DubliNet vil håndtere anmodninger fra politiet om tilbaketakelse av personer som er kjent i et annet land og overføring og svar på disse anmodningene, som UDI i neste rekke håndterer. Systemet skal være operativt samtidig med at Dublin II-forordningen trer i kraft. Dublin II-forordningen vil fastsette kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av et tredjeland. Dublin II-forordningen utgjør en videreutvikling av Dublin-konvensjonen, jf. St.prp. nr. 57 (2002-2003).

Videre påløper det utgifter i forbindelse med oppgradering og nye krav til Vision, som er en felles visumdatabase for Schengen-landene. I forbindelse med Schengen-samarbeidet må også nye oppholdsetiketter produseres pga. nye sikkerhetskrav. Oppholdsetiketter angir oppholdsgrunnlag og varighet, og klistres inn i passet til utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg har UDI opplyst at det er et merbehov i forbindelse med avslutning av innføringen av fase 1 i Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten økes med 7,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til DUF og andre IT-relaterte prosjekter i UDI.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.4 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Det vises til omtale av tiltaket over. I forbindelse med retur og tilbakevending til Irak vil det være behov for å styrke UDI i forhold til administrasjon av returprogrammet, slik at UDI kan stimulere til og tilrettelegge for rask tilbakevending og retur. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til dette.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.1.5 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1.

7.1.3.1.5 Forslag til bevilgning under kap. 520 post 1

Sammendrag

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 51,7 mill. kroner fra 372,98 mill. kroner til 424,68 mill. kroner

Standpunkttabell, punkt 7.1.3.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 1 med i alt 51,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.1.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

7.1.3.2.1 Høyere belegg i mottak

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 520 post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 9 730 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på 16 200 personer. Belegget i mottak avhenger bl.a. av ankomststall, produksjonskapasitet i asylsaksbehandlingen, bosetting og retur. Økningen i det gjennomsnittlige belegget skyldes i hovedsak lavere bosetting og færre uttransporteringer enn forventet i 2002. En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2003 med 6 470 personer tilsier behov for en tilleggsbevilgning på posten på 699 mill. kroner.

Merbehovet på kap. 520 post 21 må ses i sammenheng med Justisdepartementets forslag om bevilgningsendringer på asyl- og utlendingsfeltet på politibudsjettet, jf. nærmere omtale under kap. 440 post 1 og post 21.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fikk flertall for å avvikle norskopplæringen for asylsøkere i asylmottak.

Disse medlemmer mener at integreringsprosessen må starte så snart som mulig etter at flyktninger er kommet til Norge, og at en aktiv tilværelse i asylmottakene som gir grunnleggende norskkunnskaper er god integreringspolitikk. Disse medlemmer mener at integreringsarbeidet har blitt hemmet som følge av vedtaket om å avvikle norskopplæringen for asylsøkere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. O. nr. 103 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var imot å fjerne norskundervisning og arbeidstillatelse fra asylsøkere som venter på vedtak. De som blir sittende lenge i mottak blir både sosialt og arbeidsmessig redusert, og muligheten til å lykkes med å inkludere og integrere flyktningene i samfunnet reduseres kraftig. Det er behov for mer opplæring, ikke mindre. Disse medlemmer påpeker at endringen er stikk i strid med alle signaler om å lære norsk og komme i gang med opplæring og arbeidstrening så raskt som mulig. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) Introduksjonsprogrammer.

7.1.3.2.2 Investering i røntgenapparat

Sammendrag

Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse av asylsøkere og flyktninger innen 14 dager etter ankomst til Norge er forskriftspålagt som en del av førstegangs helseundersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres som regel på Tanum transittmottak. Ved høye ankomster av asylsøkere disponerer helsekontoret på Tanum transittmottak også en skjermbildebuss fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Røntgenutstyret på Tanum transittmottak og skjermbildebussene til Nasjonalt folkehelseinstitutt er i ferd med å bli utdatert og må erstattes av nytt materiell. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 9 mill. kroner til innkjøp av røntgenapparat og utstyr til fremkalling og tyding av røntgenbilder.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.3 Utgifter til særskilte tiltak for spesiel t krevende beboere i mottak

Sammendrag

Av hensyn til mottaksdriften, de ansatte og beboere på mottaket, foruten til beboeren selv, er det nødvendig med en tilleggsbevilgning til dekning av utgifter til vakthold og andre sikringstiltak i forhold til spesielt krevende beboere i mottak. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til dekning av utgifter til ressurskrevende beboere i mottak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.4 Reduksjon i reiseutgifter

Sammendrag

I budsjettet for 2003 ble tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere fjernet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003), kap. 254 post 60. I tilknytning til undervisningen har beboerne som bor mer enn 6 kilometer fra undervisningsstedet fått månedskort med offentlig transport. Bortfall av norskundervisning betyr at reiseutgifter ikke lenger dekkes for asylsøkere. Regjeringen foreslår derfor at kap. 520 post 21 settes ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.5 Retur og tilbakevending til Irak

Sammendrag

Det vises til omtale av tiltaket over. Det antas at om lag 1 000 irakere vil reise fra mottak i 2003, og at hovedtyngden av disse vil reise før 1. september 2003. Det vil gi en innsparing på mottaksbudsjettet på anslagsvis 43,2 mill. kroner i 2003. Innsparingen vil dekke utgiftene både til administrasjon av og informasjon om returprogrammet, økonomisk støtte, reise og transport av bagasje. Innsparingen omdisponeres til de aktuelle budsjettpostene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at Regjeringens anslag om at 1 000 irakiske asylsøkere skal reise hjem i 2003 er for defensivt. Disse medlemmer viser til at det pr. mars 2003 sitter ca. 2 000 asylsøkere fra Irak i statlige mottak, og det med høyere innsats vil være mulighet for hurtigere hjemsendelse. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen selv bruker argumentet om at rask hjemsendelse i seg selv er billigere enn å la asylsøkere med avslag sitte i mottak. Disse medlemmer mener det er grunnlag for at 1 500 irakiske asylsøkere sendes hjem før 1. september 2003.

Disse medlemmer viser til at det sitter ca. 16 000 asylsøkere i norske mottak, og at disse enten venter på behandling eller uttransport. Disse medlemmer viser til økning under post 1, og at økte midler til saksbehandling gir grunnlag for hurtigere asylsaksbehandling og dermed raskere utsendelse. Videre må kuttet i post 21 også sees i sammenheng med forslaget til styrking av bevilgningen på asyl- og utlendingsfeltet under politibudsjettet, jf. forslag under Justisdepartementets område kap. 440 post 21. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 21 med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under punkt 7.1.3.2.7.

7.1.3.2.6 Dublin II-forordningen

Sammendrag

Dublin II-forordningen stiller strengere krav til de andre Dublinstatene og antas dermed å bidra til å redusere gjennomsnittlig oppholdstid i mottak for asylsøkere. Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten settes ned med 3,6 mill. kroner som følge av dette.

Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 7.1.3.2.7 når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 21.

7.1.3.2.7 Forslag til bevilgning under kap. 520 post 21

Sammendrag

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten settes opp med 656,2 mill. kroner fra 1 051,2 mill. kroner til 1 707,42 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.1.3.2.7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 21 med i alt 656,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.3.2.5 foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.1.4 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringen en økning på 383,27 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3520 post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3520 post 4 om å forhøye bevilgningen med 383,272 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker på at bruk av bistandsmidler i Norge svekker nødhjelp og konfliktdempende arbeid i ustabile og fattige områder verden over, og kan på denne måten føre til økt flyktningestrøm. Disse medlemmer understreker at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør dekkes på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, sammen med utgifter til tilbakevending. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om å be Regjeringen utarbeide en plan for utfasing over 3 år av praksis med å bruke bistandsmidler til å finansiere opphold for flyktninger og asylsøkere i Norge, som er fremmet fra disse medlemmers side flere ganger.

7.1.5 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)

7.1.5.1 Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Sammendrag

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til tilbakevendingsstøtte i 2003 på anslagsvis 25,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 25,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at det sender svært uheldige signaler til potensielle grunnløse asylsøkere dersom Norge innvilger returstøtte til grunnløse asylsøkere som ikke har fått noen form for opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er en selvfølge at personer som har fått avslått asylsøknad returneres i det øyeblikket det er mulighet for hjemsendelse, frivillig eller med tvang.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til de mange uforutsette økninger i utgiftene på utlendingssektoren. I orienteringen om asylområdet vises det til at politiet har store problemer med å fastslå identiteten til asylsøkere som ikke fremviser identitetsbevis når de melder seg for norske myndigheter. Dette fører til merarbeid for politiet og en undergraving av selve asylinstituttet.

Dette medlem mener at det i denne forbindelse burde vært orientert om at Schengen-reglene om avvikling av den indre grensekontroll er den viktigste årsaken til at disse problemene oppstår. De fleste asylsøkere som kommer til Norge, krysser norskegrensen mot andre Schengen-land for senere å melde seg for norsk politi. Hvis en asylsøker ikke tidligere har søkt asyl i et annet Schengen-land og dermed er registrert i Schengens Informasjonssystem, vil det være vanskelig og ressurskrevende å fastslå både reiserute og identitet når vedkommende melder seg uten identitetspapirer i Norge. Disse problemene kan bare løses ved en norsk utmelding av Schengen og opprettelse av grensekontroll mot Schengen-området.

Dette medlem vil påpeke at grensekontrollen mellom Norge og Russland fungerer etter forutsetningene. Dette viser at grensekontroll er mer effektiv en identitetskontroll inne i landet.

Dette medlem viser videre til at EUs handlingsplan mot illegal innvandring og menneskesmugling peker på innreisekontroll som et viktig virkemiddel. Av ulike grunner har imidlertid EU stedvis store problemer med å få sin yttergrensekontroll til å fungere.

7.1.5.2 Post 75 Transport av flyktninger/ reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Dersom retur og tilbakevending til Irak blir gjennomført som forutsatt, medfører dette et økt bevilgningsbehov i forhold til reisestøtte på anslagsvis 9,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 7.1.5.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.1.6 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)

7.1.6.1 Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Sammendrag

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 25,5 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3521 post 1 med 25,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.5.1 og går imot Regjeringens forslag.

7.1.6.2 Post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av tiltaket for å stimulere til økt retur og tilbakevending til Irak foreslår Regjeringen en økning på 9,2 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3521 post 3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3521 post 3 med 9,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under punkt 7.1.5.1 og går imot Regjeringens forslag.

7.1.7 Kap. 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)

7.1.7.1 Evaluering av UNE

Sammendrag

Den eksterne evalueringen av UNE ble avsluttet i april 2003. Sluttrapporten gir et overveiende positivt bilde av UNE, både hva gjelder UNEs omdømme, åpenhet, produksjon og grundighet i saksbehandlingen. Rapporten inneholder også en del kritiske merknader, bl.a. i forhold til praksis når det gjelder å gi partsinnsyn, samt at regelverket gir UNEs sekretariat fullmakt til å fatte vedtak i mange saker. Det påpekes også at UNEs praksis oppfattes som lite konsistent, og det foreslås på denne bakgrunn å erstatte dagens koordineringsutvalg med en "stornemnd" til behandling av presedenssaker. Rapporten inneholder også flere andre vurderinger og forslag. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til Stortinget i egnet form når det gjelder oppfølging av rapporten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.1.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Basert på erfaringer fra 2002 er prognosen for andelen saker som behandles i nemndmøte redusert fra 15 pst. i vedtatt budsjett til 10 pst. På bakgrunn av dette er bevilgningsbehovet i 2003 beregnet til 9,62 mill. kroner. Det foreslås derfor at posten reduseres med 3,75 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til behandling av saker i nemndmøter, og avhenger særlig av tilstrømningen av asylsøkere, og av hvor stor andel av sakene som blir behandlet denne måten.

Det ble bevilget 13,37 mill. kroner på kap. 524 Utlendingsnemnda post 21 Spesielle driftsutgifter i Saldert budsjett 2003. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 er det foreslått å redusere bevilgningen med 3,75 mill. kroner til 9,62 mill. kroner som følge av en lavere prognose for andelen saker som en ventet ville bli behandlet i nemndmøter.

Det foreslås en ytterligere reduksjon på posten på 4 mill. kroner. Dette skyldes utviklingen i antall saker som behandles i nemnd. Gjenstående bevilgning for 2003 blir 5,62 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.1.7.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 524 post 21 med i alt 7,75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003). Disse medlemmer viser til den eksterne evalueringen, og vil uttrykke uro for at UNE ikke gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.

Disse medlemmer påpeker betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte. Det er gitt anledning til å behandle kurante saker på egen hånd, der uttrykket "kan-regel" er brukt. Disse medlemmer viser til at forslaget tar steg i feil retning, og forsterker problemene påpekt i evalueringa. Disse medlemmer vil derfor gå i mot at posten reduseres, og foreslår å opprettholde bevilgningen på dagens nivå.

7.2 Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540)

Sammendrag

Det er i 2003 bevilget 4,65 mill. kroner i avkastning av Samefolkets fond for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Faktisk godskrevet avkastning på Samefolkets fond i Norges Bank for 2002 er imidlertid om lag 5 072 000 kroner.

Den budsjetterte avkastningen er beregnet ut fra en rente på 6,2 pst. av den opprinnelige fondskapitalen på 75 mill. kroner. Årsaken til at avkastningen er høyere enn budsjettert er at avkastningen for 2000 og 2001 ikke ble utbetalt før i desember 2002, og har inngått i beregningsgrunnlaget for avkastningen i 2003.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 540 post 54 oppjusteres med 422 000 kroner til 5,07 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.3 Kap. 3540 Sametinget (jf. kap. 540)

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 540 Sametinget post 54 Avkastning av Samefolkets fond. Regjeringen foreslår at kap. 3540 post 54 oppjusteres med 422 000 kroner fra 4,65 mill. kroner 5,07 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.4 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Sammendrag

Kap. 550 post 60 Tilskudd til utkantkommuner ble i perioden 1998-2001 bevilget med tilføyelsen "kan overføres". Stikkordet innebærer at ubrukt bevilgning kan overføres til de to følgende budsjetterminer. For tilsagn gitt i årene 1999 og 2000 ble det ved en feil gitt forlengelse av tilsagnene til et tredje år. Dette er ikke i tråd med regelverket for poster med stikkordet "kan overføres". For tilsagn gitt i 2001 er det ikke gitt forlengelse til et tredje år, slik at de siste utbetalingene i 2003 vil være i tråd med forutsetningene gitt ved satsingen. Praktiseringen av et ekstra utbetalingsår for rammer og tilsagn gitt i 1999 og 2000 medfører ikke behov for tilleggsbevilgninger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.5 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Sammendrag fra St.prp. nr. 65

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 1 116,5 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen reduseres med 50 mill. kroner til 1 066,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 4,5 pst. Ved fordeling av reduksjonen mellom fylkeskommunene vil de objektive fordelingskriteriene bli lagt til grunn.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg orientere om at teksten under posten i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ikke er fullstendig. Teksten kan tolkes som om fylkeskommunene ikke kan tildele midler til kommunale næringsfond i sone D av virkeområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil understreke at fylkeskommunen kan viderefordele midler til kommunale næringsfond i alle kommuner innenfor sone A - D av det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene.

Sammendrag fra St.prp. nr. 75

Bevilgningen i Saldert budsjett 2003 på kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er 1 116,5 mill. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 er det foreslått å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner til 1 066,5 mill. kroner.

Bevilgningen gis som tilskudd til fylkeskommunene, og hovedformålet er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. Midlene skal bidra til å realisere fylkeskommunale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet, og tilrettelegging for dette.

Det foreslås en generell utgiftsreduksjon på 7 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 551 post 60 med i alt 57 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fylkeskommunene har fått ansvar for å drive en aktiv politikk for regional utvikling, og må ha økonomiske rammer som gjør dette mulig. Arbeiderpartiet vil derfor gå imot Regjeringen forslag om å kutte 57 mill. kroner på bevilgningen, og vil i stedet øke den med ytterligere 103 mill. kroner. Disse medlemmer mener at av 20 mill. kroner av denne økningen skal gå til inkubatorstipend, som gis til de nyetablererne som i størst grad kan bidra til å etablere kompetansebaserte bedrifter. Disse medlemmer vil peke på at dagens bevilgning bare gir mulighet til å gi fire stipender i hvert fylke, og at det er for lite. Disse medlemmer viser videre at denne bevilgningen kan brukes til å støtte SIVAs arbeid med å utvikle industriinkubatorer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til regional utvikling med 50 mill. kroner, men vil gå imot en ytterligere reduksjon på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peke på den økende arbeidsledigheten som preger norsk økonomi. Derfor ville disse medlemmer understreke behovet for spesielle tiltak for å redusere ledigheten. Spesielt er det viktig å rette politikken mot å stimulere til fremveksten av sunne og konkurransedyktige arbeidsplasser basert på nye ideer eller innovasjoner som er med på å drive økonomien framover. Disse medlemmer vil derfor vise til ulike forslag for å bekjempe arbeidsledigheten i Dokument nr. 8:78 (2002-2003). Her vises det blant annet til at økt støtte til SND kan være med på å demme opp mot den økte ledigheten, ved å gi næringslivet hjelp til omstilling og samtidig skape eller sikre mange nye, varige og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at det bevilges 235 mill. kroner ekstra til SND i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om å kutte bevilgningene på kap. 551 post 60.

Dette medlem vil vise til behovet for en mer offensiv næringspolitikk. I dette arbeidet trengs operative virkemidler nært brukerne. Dette medlem viser blant annet til de positive effekter ordningen med kommunale næringsfond har gitt. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til regional utvikling og nyskaping med 132 mill. kroner utover Regjeringens forslag, dvs. 75 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett for 2003.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.6 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.6.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Sammendrag

Posten benyttes til tiltak som ofte strekker seg over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres", jf. forslag til vedtak XII nr. 2.

Det vises til at bevilgningen ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002 jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om påføring av stikkord, jf. forslag til vedtak XII nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

7.6.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Sammendrag

Vedtatt budsjett for 2003 på posten er på 287 mill. kroner. Målet med bevilgningen på posten er å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping.

For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5 mill. kroner til 282 mill. kroner. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003) har flertallet i næringskomiteen bedt Regjeringen sikre tiltak for utkantbutikker i de mest marginale samfunn, innenfor budsjettrammene for 2003. Det settes derfor av 5 mill. kroner til formålet på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. For å få støtte må butikkene være villige til å påta seg tilleggsoppgaver som øker butikkenes servicenivå i små lokalsamfunn. Viktige kriterier for tildeling av tilskudd vil være avstand til nærmeste alternative butikk og antall husstander knyttet til butikkene. Midlene kan brukes både til kompetansehevende tiltak og som kompensasjon for at butikkene utfører tilleggsfunksjoner av betydning for lokalsamfunnet. Ansvaret for forvaltning og gjennomføring av ordningen legges til Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR).

På posten bevilges det midler til en rekke prosjekter som varer over flere år. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det innenfor bevilgningen under kap. 552 post 72 avsettes 5 mill. kroner til tiltak for utkantbutikker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til betydningen av å støtte opp under nyskapings og innovasjonsarbeid over en bred basis. Situasjonen i norsk økonomi generelt og næringslivet spesielt tilsier at det trengs ytterligere styrking på disse områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.7 Avtale om endringer i lærernes arbeids­betingelser (Skolepakke II)

Sammendrag

I oktober 2001 ble det inngått tariffavtale mellom staten og lærerorganisasjonene som blant annet innebar at alle lærere og skoleledere fikk ett lønnstrinn per 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn per 1. august 2002. Avtalen er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2001-2002). På grunnlag av nye data har Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2002 etterberegnet de økonomiske virkningene av avtalen. Utdannings- og forskningsdepartementet har beregnet en merkostnad av avtalen på 137 mill. kroner, med henholdsvis 96 mill. kroner på primærkommuner og 41 mill. kroner på fylkeskommuner.

Tilskudd til seniortiltak ble innlemmet i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. Seniortiltakene innebærer at leseplikten for lærere som er 58 år og eldre ble redusert med 6 pst., hvorav 1 pst. fra 1. januar 2002 og 5 pst. fra 1. august 2002. På grunnlag av statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2000 ble kostnader som følge av seniortiltakene i 2003 opprinnelig beregnet til om lag 185 mill. kroner. På bakgrunn av ny statistikk fra Statens tjenestemannsregister for skoleverket per 1. oktober 2002 har Utdannings- og forskningsdepartementet beregnet merkostnadene til ytterligere 103,6 mill. kroner, fordelt med 67,3 mill. kroner for kommunene og 36,3 mill. kroner for fylkeskommunene.

Regjeringen legger opp til å kompensere for de beregnede merkostnadene på totalt 240,6 mill. kroner for kommunesektoren i 2004. Saken er omtalt i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneøkonomiproposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn noen form for kompensasjon til kommunene for skolepakke II i inneværende år. Dette medlem vil i så måte vise til Senterpartiets opplegg for styrking av kommunesektorens økonomi i denne innstilling.

7.8 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

7.8.1 Post 60 Innbyggertilskudd

7.8.1.1 Skolefritidsordningen

Sammendrag

Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Tilskuddet er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning under punkt 7.8.1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknader til avsnitt 4.1 i denne innstillingen, der disse medlemmer går inn for fortsatt øremerking av bevilgningen til skolefritidsordningen. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 221 post 63.

7.8.1.2 Forsøk med kommunal oppgave­differensiering

Sammendrag

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå at det skulle gjennomføres forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte kommunene og fylkeskommunene til å søke om forsøk, og har bl.a. mottatt søknad fra Båtsfjord kommune om å overta ansvaret for videregående opplæring fra Finnmark fylkeskommune for innbyggere med rett til videregående opplæring bosatt i Båtsfjord kommune. Planlagt oppstart for forsøket er 1. august 2003. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent søknaden om forsøk fra Båtsfjord kommune.

En kommune eller fylkeskommune som skal overta en fylkeskommunal eller statlig oppgave, må overta midler for å finansiere oppgaven, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002). Det må foretas en omfordeling av midler mellom den aktuelle kommunen og det forvaltningsorgan som har ansvar for oppgaven per i dag. For forsøk med fylkeskommunale tjenester som finansieres gjennom frie inntekter, vil det måtte foretas et uttrekk fra fylkeskommunens rammetilskudd. Basis for uttrekk vil være siste tilgjengelige regnskapstall for den oppgaven som skal overføres. Beløpet vil framskrives til kroneverdi for det året forsøket starter. Beløpet framskrives det enkelte år i forsøksperioden med den veksten den aktuelle fylkeskommunen får i sine frie inntekter. Det er i utgangspunktet forutsatt at den som gir fra seg en oppgave og den som mottar en oppgave blir enige om uttrekksbeløp.

På bakgrunn av antall elever inneværende skoleår hjemmehørende i Båtsfjord kommune, anslår kommunen kostnadene knyttet til oppgaven til 9,3 mill. kroner på årsbasis. Uttrekket i 2003 blir 5/12 av dette. Beløpet er i 2001-kroner, og må derfor fremskrives til 2003-kroner. Anslaget for uttrekket i 2003 blir på denne bakgrunn 4,2 mill. kroner. Beløpet trekkes ut av kap. 572 post 60 og legges inn på kap. 571 post 60.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med nysalderingen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning under punkt 7.8.1.3.

7.8.1.3 Forslag om bevilgning under kap. 571 post 60

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 7.8.1.3.

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med i alt 9,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 4.1 og punkt 7.8.1.1, og vil redusere bevilgningen til rammetilskudd til kommunene med 64,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Midlene skal benyttes til skolefritidsordningen, som fortsatt skal være øremerket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til med unntak av 2000 og 2002 har aktiviteten i kommunesektoren de siste årene økt betydelig sterkere enn inntektene. Dette har ført til økte underskudd, noe som skyldes både høye investeringer og svake driftsresultater. Kommunenes netto lånegjeld utgjør nå omtrent 33 pst. av kommunenes inntekter. Disse medlemmer har merket seg at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1 mrd. kroner, og at den samlede veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 kan anslås til om lag 2 pst., eller om lag 4 mrd. kroner, regnet fra regnskap for 2002, hvor skatteinntektene ble 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2003.

Økningen fra 2002 til 2003 skyldes altså i stor grad at skatteinntektene i 2002 ble vesentlig lavere enn forutsatt. Kommuneøkonomien ble bl.a. av den grunn satt under et betydelig press i 2002, en utvikling som fortsetter også i 2003 gjennom et redusert skatteanslag og bl.a. manglende kompensasjon for læreravtalen og seniortiltak for lærere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennom dette året har jobbet med kartlegging av kommunenes økonomiske situasjon i forhold til de reformer og pålegg staten har innført overfor kommunene. Tilbakemeldingen viser at det er flere områder som helt tydelig er underfinansiert. Dette illustreres godt gjennom en undersøkelse fra Forskningsstiftelsen Fafo, som viser at over halvparten av kommunene vil si opp lærere fra høsten, og at om lag 1000 lærerstillinger skal kuttes. En tilsvarende utvikling ser vi også innen andre viktige kommunale oppgaver. Disse medlemmer er positive til en nedbemanning i offentlig sektor, inkludert kommunesektoren, som kommer som et resultat av rasjonalisering og konkurranseutsetting, og som ikke rammer viktige lovpålagte oppgaver som skole, helse og omsorg. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke en slik planlagt og villet nedbemanning vi nå ser, men en tvungen nedbemanning grunnet det kommunene selv opplever som en økonomisk krise, og som også i stor grad rammer de kjerneområdene som disse medlemmer ønsker å skjerme. At dette skjer i en periode med stor, og økende arbeidsledighet, vil si at vi ikke frigjør arbeidskraft fra offentlig sektor til bruk i privat sektor, men til i stor grad å bli en belastning på offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, som forutsatte en høyere skatteinngang i kommunene enn det nå ligger an til. Disse medlemmer vil ikke være gisler for Regjeringens feilslåtte økonomiske politikk, som nå fører landet inn en økonomisk resesjon som vi ikke har sett maken til på mange tiår, og som får alvorlige konsekvenser for skatteinngangen i kommunene.

Når Regjeringen foreslår å ikke kompensere kommunene for den reduserte skatteinngangen i 2003, er disse medlemmer uenig i dette, og foreslår å kompensere den reduserte skatteingangen til primærkommunene med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader til avsnitt 5.2 i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), der disse medlemmers holdning til Regjeringens forslag til bevilgninger til kommunene er kommentert. Disse medlemmer går inn for å kompensere kommunene for lavere skatteinngang enn forventet, og foreslår i tillegg å øke kommunenes frie inntekter med 300 mill. kroner utover dette, totalt 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 571 post 60 med 1235,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad fra Senterpartiet om kommuneforvaltningens økonomi i Budsjett-innst. S. II (2002-2003). Kommunene sliter med altfor knappe rammer sett i forhold til de oppgaver de er satt til å utføre. I tillegg opplever kommunesektoren sviktende skatteinngang i forhold til anslag i vedtatt nasjonalbudsjett. Dette vil måtte føre til ytterligere innstramminger i kommunenes budsjetter, med redusert tjenestetilbud til innbyggerne som konsekvens.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative opplegg hvor kommunesektoren tilføres 1 600 mill. kroner. Av dette foreslås 1 215 mill. kroner over kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.8.2 Post 64 Skjønnstilskudd

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) fattet Stortinget 20. februar 2003 følgende vedtak:

"Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder av økte kostnader til sosialhjelp."

Stortinget bevilget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) 130 mill. kroner over kap. 571 post 64 for å dekke opp for kommunenes økte sosialhjelpsutgifter.

Kommunal- og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en kartlegging av hvordan strømprisene påvirker kommuneøkonomien, herunder økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette. Undersøkelsen er også nærmere omtalt i kommuneproposisjonen 2004 pkt. 4.2, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003).

Gjennomgangen indikerer at kommunene totalt sett har fått økt sine utgifter som følge av høyere strømpriser. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett. Ut fra en samlet vurdering finner Regjeringen grunnlag for å redusere bevilgningen over kap. 571 post 64 med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om virkninger av økte kraftpriser på kommuneøkonomien til etterretning.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 571 post 64 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 126 (2002-2003) gjorde flere vedtak for at folk som ble rammet av de høye strømprisene skulle få hjelp både akutt og på lang sikt. Et at akuttvedtakene var utbetaling av tillegg for lys og varme til barnefamilier med bostøtte og et kontantbeløp på 2 500 kroner til alle bostøttemottakere, uavhengig av de reelle strømprisene. Et annet var vedtaket om å bevilge 120 mill. kroner til å øke inntektsgrensen for barnefamilier med 30 000 kroner for hele 2003. Det tredje vedtaket om at kommune skulle få utbetalt 130 mill. kroner til å dekke økte sosialutgifter som følge av Regjeringens og stortingspolitikeres løfte om at alle som trengte hjelp skulle kunne henvende seg til sosialkontoret.

Disse medlemmer mener Regjeringen fullstendig forlater de løfter som ble gitt folk da strømprisene var som høyest, når de i forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår å fjerne økningen i bostøtten for barnefamilier, og reduserer overføringene til de kommuner som har økte sosialutgifter grunnet økte strømkostnader.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen kutter 30 mill. kroner i kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd, støtten til økte sosialutgifter grunnet økte strømkostnader. Kuttet begrunnes med at tall Regjeringen har innhentet viser at økte sosialutgiftene for kommunene som kan relateres til strøm er omtrent 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens beregninger kun gjelder 1. termin, og kun omfatter 78 pst. av landets kommuner. I svar fra Regjeringen på spørsmål fra finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, anslår Regjeringen at utgiftene til strøm også i andre termin vil være betydelige. Disse medlemmer går mot det foreslåtte kuttet på 30 mill. kroner på kap. 571 post 64.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget under behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) bevilget 130 mill. kroner til dekning for kommunenes økte sosialutbetalinger som følge av økte strømpriser. Disse medlemmer er uforstående til hvordan Regjeringen kan beregne hvilke utgifter kommunene vil få når strømregningen for de kaldeste månedene ennå ikke har kommet. Disse medlemmer vil derfor advare mot å kutte i denne bevilgningen.

7.8.3 Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Sammendrag

Tilskudd til skolefritidsordninger inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd. Aktiviteten i skolefritidsordningene er høyere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 500 000 kroner. Økningen gjelder for våren 2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Sammendrag

I forbindelse med kommunal oppgavedifferensiering foreslås det å trekke ut 4,2 mill. kroner på posten. Det samme beløpet legges inn i rammetilskuddet til kommunene på kap. 571 post 60. Det vises til nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 572 post 60.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil påpeke at fylkeskommunene ennå ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Følgene av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd blir manglende investeringer og klassekutt i videregående skole, svekket kollektivtilbud og manglende mulighet til å fylle den regionale utviklingsrollen.

Disse medlemmer påpeker at fylkeskommunen har de samme problemene som kommunene med manglende samsvar mellom oppgaver og inntekter og manglende kompensasjon for inntektssvikt.

Disse medlemmer går derfor inn for at fylkeskommunen må få økt sin ramme med 350 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader under kap. 7.8.1.3. Dette medlem vil foreslå å styrke fylkeskommunenes inntekter, kap. 572 post 60 med 355 mill. kroner. Av disse skal 100 mill. kroner avsettes til fylkesveiformål.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.10 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det anslått at det i 2002 ville utbetales 46,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Faktiske utbetalte forskudd i 2002 utgjorde ca. 65,5 mill. kroner. Utbetalte forskudd tilbakebetales i løpet av 2003. Det foreslås derfor at kap. 3571 post 90 oppjusteres tilsvarende utbetalte forskudd med 19,165 mill. kroner fra 46,4 mill. kroner til 65,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 3571 post 90 med 19,165 mill. kroner.

7.11 Kap. 580 Bostøtte

Sammendrag

Stortinget vedtok endringer i bostøtteordningen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003)Om tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere, jf. Innst. S. nr. 126 (2002-2003) og vedtak nr. 284 og nr. 290. Endringene i bostøtteordningen innebærer for det første at det skal utbetales et engangsbeløp på 2 500 kroner til alle bostøttemottakere som kompensasjon for økte strømpriser. Videre ble det vedtatt at alle i bostøtteordningen skal motta tillegget for lys og varme som et engangsbeløp. I tillegg vedtok Stortinget at inntektsgrensen for barnefamilier i bostøtteordningen fra 2. tertial 2003 økes med 30 000 kroner i forhold til inntektsgrensene per 31. desember 2002.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble det bevilget 265 mill. kroner på en nyopprettet post 71 Tilskudd til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser. Bevilgningen på post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning ble økt med 151,5 mill. kroner. Kap. 2412 post 1 Driftsutgifter ble økt med 1 mill. kroner.

Av økningen på 151,5 mill. kroner på post 70 Bostøtte er 120 mill. kroner knyttet til heving av inntektsgrensene for barnefamilier. Det ville være tilstrekkelig med 60 mill. kroner for å gjennomføre denne regelverksforbedringen for én termin. Søknadsfristen for bostøtte for 2. termin er 10. juni, altså før Revidert nasjonalbudsjett er vedtatt. Helårsvirkningen av Stortingets vedtak er 180 mill. kroner. Regjeringen viser til at Stortinget har vedtatt heving av inntektsgrensen uten budsjettmessing inndekning. I lys av den stramme budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å redusere bostøtten med 120 mill. kroner ved at heving av inntektsgrensen for barnefamilier reverseres. Det må gis forbehold til søkerne om Stortingets endelige behandling.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til månedlig utbetaling av bostøtte fra september i år. Det legges opp til en overgangsordning slik at overgangen til månedlige utbetalinger ikke blir så stor for den enkelte. Dette medfører at terminbeløpet som normalt vil komme til utbetaling i september, blir fordelt på de fire påfølgende måneder. Månedlig utbetaling av bostøttebevilgningen er innført for å lette kommunale bostøtteordninger og sosialhjelp til å dekke boutgifter, og for at bostøtten skal være mer tilpasset mottakernes behov. Månedlige utbetalinger medfører ikke endring i bevilgningen til bostøtte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen har redusert kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner som skulle gå til økte inntektsgrenser for barnefamilier. Flertallet vil vise til at Stortinget under behandlingen av Innst. S. nr. 126 (2001-2002) for å øke denne bevilgningen, nettopp med 120 mill. kroner, for å heve inntektsgrensene for barnefamilier i bostøtteordningen. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sto sammen om dette vedtaket. Flertallet vil stå fast på vedtaket om å øke kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner. Bevilgningen skal gå til å øke inntektsgrensene for b­arnefamilier, særlig for flerpersonhusholdninger (se tabell).

Flertallet viser til forskjellige beregninger i svar fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen i brev av 11. april 2003. Økningen skal gjelde fra og med 1. tertial 2003 og etterbetales til dem som får positivt vedtak. På grunn av at søknadsfristen for bostøtte for andre termin er 10. juni 2003, må Husbanken åpne for at søknader skal kunne etterinnleveres når de nye inntektsgrensene er klare.

Kilde: Husbankens eksterne retningslinjer for bostøtte

Flertallet går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 580 post 70 med 120 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Månedlig bostøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet merker seg at Regjeringen fra 1. september 2003 varsler en overgang til månedlig bostøtte. Flertallet er prinsipielt for en månedlig utbetaling av bostøtten, men mener det er urimelig å svekke bostøttemottakeres likviditet ved å skyve utbetalingstidspunktet ut i tid. Ved Regjeringens opplegg vil utbetalingene skje 4 måneder på etterskudd, mens utbetalingene i dag skjer en, to, tre eller fire måneder på etterskudd. Dette vil også være kostnadskrevende for de kommuner som i dag har et system med forskuttering av Husbankens bostøtte.

Kostnaden ved å øke mottakernes likviditet er 1/12 av samlet bostøtte i et overgangsår, noe som gjør at flertallet mener Regjeringen må kommer tilbake med forslag om innføring av månedlig bostøtteutbetaling i forbindelse med ordinær budsjettbehandling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtte, og fremme forskjellige modeller for slik innføring i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004."

7.12 Kap. 582 Skoleanlegg

Sammendrag

Rentekompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal stimulere kommunene til oppføring av nye skoleanlegg og til rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende skoleanlegg. Det har vært meget stor interesse i kommunene for ordningen siden den ble etablert i 2002.

Vedtatt bevilgning er på 192 mill. kroner. Hele årets investeringsramme på 2 mrd. kroner er disponert ved utgangen av 1. kvartal. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner i 2003. En økning i investeringsrammen vil kunne bidra til økt sysselsetting i byggebransjen i en situasjon med økende antall arbeidsledige. Søknadene skal godkjennes og håndteres slik at budsjetteffekten av rentekompensasjon knyttet til økningen i investeringsrammen vil være en halvårseffekt i 2003. På bakgrunn av dette, samt endrede renteforutsetninger, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 39 mill. kroner, fra 192 mill. kroner til 231 mill. kroner.

Det vises forøvrig til at bevilgningen på posten ble gjort overførbar fra 2002 til 2003 i nysalderingen 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Det foreslås at posten får stikkordet "kan overføres" også i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 582 post 60 med 39 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til forslaget om påføring av stikkord.

7.13 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

7.13.1 Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003 å utvide Handlingsplan for eldreomsorgen med 2 000 boenheter i 2002, jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Utvidelsen ble budsjettert med en 70/30-fordeling på hhv. sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Den faktiske fordelingen basert på fylkesmennenes og fylkeslegenes innstillinger, som ble klar høsten 2002, viser imidlertid en høyere andel omsorgsboliger enn forutsatt. Dette innebærer et redusert bevilgningsbehov på post 60 i 2003, da omsorgsboliger utløser lavere tilskudd enn sykehjemsplasser. Bevilgningsreduksjonen er utelukkende knyttet til aktivitet satt i gang i 2002 og påvirker ikke aktiviteten i 2003. Bevilgningen til post 60 kan derfor reduseres med 76,2 mill. kroner.

På grunn av en beregningsfeil ble tilsagnsfullmakten for post 60 undervurdert i statsbudsjettet for 2002. Da fullmakten for 2002 ble lagt til grunn for beregningen av fullmakten for 2003, innebærer det at også vedtatt tilsagnsfullmakt for 2003 er vurdert for lavt. Beregningsfeilen har ingen konsekvenser for tilsagnsrammen og bevilgningen til ordningen i 2003 og hadde det heller ikke for ramme og bevilgning i 2002. Som følge av feilen må tilsagnsfullmakten for 2003 økes. Dersom det samtidig legges til grunn at andelen omsorgsboliger knyttet til utvidelsen på 2 000 enheter i 2002 ble høyere enn forutsatt, må tilsagnsfullmakten for 2003 økes med 287,6 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på post 60 Oppstartingstilskudd reduseres med 76,2 mill. kroner fra 1 943,9 mill. kroner til 1 867,7 mill. kroner og at tilsagnsfullmakten økes med 287,6 mill. kroner fra 3 161,5 mill. kroner til 3 449,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 586 post 60 med 76,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om økt tilsagnsfullmakt, jf. forslag VIII nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

7.13.2 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Sammendrag

Som følge av endringen i fordelingen mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser når det gjelder utvidelsen på 2 000 boenheter i 2002, jf. omtale under kap. 586 post 60, må kap. 586 post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag justeres. Dette kommer av at omsorgsboliger utløser høyere kompensasjonstilskudd per enhet enn sykehjemsplasser. Når også ny renteforutsetning for 2003 legges til grunn, medfører dette et merbehov på 39,2 mill. kroner i 2003. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 39,2 mill. kroner fra 1 266,4 mill. kroner til 1 305,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 586 post 63.

7.14 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

7.14.1 Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

Ny renteforutsetning for 2003 gjør at posten kan reduseres med 2 mill. kroner fra 32 mill. kroner i vedtatt budsjett 2003 til 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.14.2 Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Som en følge av at lån utbetales raskere enn det som var forutsatt ved budsjettering av posten i 2002, ble bevilgningen på post 90 økt ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Lånene kommer raskere til utbetaling fordi antallet selektive lån blant annet til kjøp av brukte boliger har økt og disse kommer raskere til utbetaling enn lån til nybygging. Den raskere utbetalingstakten får konsekvenser også for 2003-budsjettet. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken økes med 959 mill. kroner fra 12 671 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 13 630 mill. kroner. Utbetalingsprofilen som ligger til grunn for budsjettering av posten er nå justert slik at den i større grad enn tidligere tar høyde for at flere lån kommer til utbetaling samme år som tilsagn blir gitt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 959 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke at lånerammen i Husbanken skal bremse boligbyggingen, og foreslår derfor å øke lånerammen med 2 mrd. kroner utover det som ble vedtatt i høst. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 900 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Utvidelse av lånerammen medfører endring på Kap. 5312 post 90, Kap. 5605 post 86 og Kap. 5615 post 80, og disse medlemmer viser til sine forslag til bevilgninger under disse postene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Husbanken for å unngå å gå tom til sommeren har strammet inn reglene for låneutmåling på basislån til boligbygging. Dette har blant annet gitt lavere låneutmåling til familieleiligheter. For å få fart på boligbyggingen som har sunket med 11 pst., vil disse medlemmer løse opp på disse reglene. I tillegg vil disse medlemmer utvide lånerammen med 2,5 mrd. kroner slik at det blir lettere for entreprenører og enkeltpersoner å få finansiering til sine boligprosjekter. Det innebærer en økning på posten med 576 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader fra Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), hvor behovet for å øke Husbankens utlånsramme er omtalt. Dette medlem viser videre til høringsuttalelse fra Kommunenes Sentralforbund hvor det særlig pekes på behov for økte lånerammer for bygging av flyktningeboliger. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke Husbankens låneramme med 1 500 mill. kroner i 2003.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.15 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Sammendrag

Det foreslås at kap. 5312 post 90 Avdrag økes med 396 mill. kroner fra 6 679 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 7 075 mill. kroner som en følge av nye anslag over ekstraordinære innbetalinger og innfrielser, og endring av retningslinjer for godkjenning av overdragelse av husbanklån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til avsnitt 7.14.2. En økning av lånerammen med 2,5 mrd. kroner innebærer en økning på posten med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader under kap. 7.14.2 og vil foreslå å øke kap. 5312 post 90 med 3,75 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.16 Kap. 5615 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

7.16.1 Post 80 Renter

Sammendrag

I 2002 ble bevilgningen på denne posten redusert som en følge av at det var lagt til grunn for høye rentesatser i tillegg til at andre premisser i beregningsmodellen hadde avvik fra det som ble forutsatt i budsjetteringen, jf. St.prp. nr. 22 (2002-2003) og Innst. S. nr. 78 (2002-2003). Som en følge av disse endringene og nye renteforutsetninger foreslås det at kap. 5615 post 80 Renter reduseres med 992 mill. kroner fra 7 341 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2003 til 6 349 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil øke bevilgningen med 32 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til avsnitt 7.14.2. En økning av lånerammen med 2,5 mrd. kroner innebærer en økning på posten med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader under kap. 7.14.2 og vil foreslå å øke kap. 5615 post 80 med 12 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

7.16.2 Oppfølging av budsjettvedtak - sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land

Sammendrag

Det vises til Stortingets vedtak om å øke Husbankens låneramme for 2003 med 0,5 mrd. kroner, som er øremerket kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (2002-2003). Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med.

Regjeringen foreslår følgende ordning:

• – Da det er kommunen som er pålagt ansvaret for eldreomsorgen, forutsettes det at kommunen enten selv er låntaker og eier av prosjekter, eller at kommunen garanterer fullt ut for lånet til prosjektet. Det legges også opp til at flere kommuner kan samarbeide om felles prosjekter.

• – Private aktører kan delta gjennom eventuelt ansvar og/eller medvirkning for så vel bygging som drift.

• – Det forutsettes at kommunene trenger et slikt botilbud, og at tilbudet skal gjelde kommunenes egne innbyggere.

• – Med "sydlige land" har Regjeringen forstått det slik at dette ikke nødvendigvis bare er begrenset til Spania.

• – Som sikkerhet for lånet kreves kommunal garanti, bankgaranti, pant i eiendom i Norge, eller en kombinasjon av disse tre sikkerhetsformene.

• – Det pågår avklaringer om norsk myndighetsområde for og adgang til å utføre tilsyns- og kontrollfunksjoner i tilknytning til tjenester som ytes ved norske spesialboliger i utlandet. Dette forslaget er begrenset til primært å gjelde de fysiske funksjonskrav som legges til grunn ved oppføring av slike boliger. Det kan ikke stilles like store krav når det gis lån, som det gjør når det gis tilskudd.

• – Begrepene sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser faller innenfor begrepene som er brukt i gjeldende forskrift om lån til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler om omsorgsboliger fra Den Norske Stats Husbank av 29. januar 1998, samt Husbankens retningslinjer.

• – Lånene gis i norske kroner.

Etter Regjeringens vurdering antas det at EØS-retten ikke er til hinder for at husbankmidler øremerkes bygging av omsorgboliger i sydlige land. Ordningen kan settes i verk 1.august 2003, under forutsetning av at den godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Det arbeides med forskriftsendringer. For ikke å miste tid, sendes disse ut på høring parallelt med behandlingen i Revidert nasjonalbudsjett under forutsetning av Stortingets godkjennelse av Regjeringens forslag.

Det legges opp til en evaluering av ordningens virkning/effekt etter en viss tid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Husbankens låneramme er økt med 500 mill. kroner. Denne økningen i lånerammen er øremerket for kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Det er videre vedtatt at Regjeringen skal komme tilbake med endelig forslag til ordning i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det skal være en forutsetning at kommunen enten selv er lånetaker og eier av slike prosjekter. Disse medlemmer mener dette er et brudd på de forutsetninger som kommunalkomiteen la til grunn for forslaget ved at det skulle legges til rette for et godt privat/offentlig samarbeid. Disse medlemmer mener at det ikke skal legges hinder for at private aktører også kan stå som lånetakere, forutsatt at de kan vise til konkrete samarbeidsplaner og/eller avtaler med kommuner som ønsker et slikt tilbud til sine trengende innbyggere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta eventuelle nødvendige endringer i regelverk og forskrifter for Husbankens lån til sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, slik at det ikke ligger slike hindringer i veien for at private aktører kan stå som låntakere."

7.16.3 Finansiering av studentboliger

Sammendrag

I budsjettavtalen i forbindelse med Revidert budsjett for 2002 het det at studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken. Det foreslås på denne bakgrunn en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning som i større grad involverer Husbanken i arbeidet med å realisere studentboligprosjekter. Nærmere omtale av forslaget gis under kap. 270 post 75 på Utdannings- og forskningsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under punkt 4.10, jf. kap. 270 post 75.

7.17 Svar på anmodningsvedtak fra Stortinget

Sammendrag

Innledning

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 257, jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003).

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget som belyser problematikken knyttet til reiser tilbake fra det landet en har flyktet fra."

Det vises videre til henstilling nr. 258, jf. Innst. S. nr. 118 (2002-2003).

"Det henstilles til Regjeringen å sikre at regelverket er i samsvar med intensjonene og eventuelt fremme forslag til lovendring hvor hovedregelen må være at opphold i hjemlandet fører til tilbakekall av asylstatus."

I forbindelse med behandlingen av den såkalte Mullah Krekar-saken ble det i media fokusert på at Krekar hadde foretatt reiser til hjemlandet (Nord-Irak) etter at han var innvilget flyktningstatus i Norge. Det har vært stilt spørsmål ved hvorvidt personer som har fått opphold i Norge har lov til å foreta slike reiser, og hvilke konsekvenser slik reisevirksomhet bør få. Mulla Krekars sak er også bakgrunnen for anmodningsvedtaket fra Stortinget.

I overensstemmelse med anmodningsvedtaket er det i proposisjonen redegjort for problemstillinger knyttet til at enkelte personer som har fått beskyttelse i Norge reiser til hjemlandet på ferie/besøk. Det er omtale av i hvilke tilfeller hjemreiser kan være problematisk i forhold til oppholdsgrunnlaget i Norge. Videre gis en gjennomgang av gjeldende regelverk på området, hvilke muligheter som ligger i regelverket, og hvordan regelverket blir praktisert.

Som redegjørelsen i proposisjonen viser, er reisevirksomhet til hjemlandet problematisk i bestemte situasjoner og for bestemte grupper. De personer dette gjelder utgjør imidlertid i dag en relativ liten del av innvandrerbefolkningen i Norge.

Etter Regjeringens oppfatning er det like fullt uakseptabelt at personer forklarer seg uriktig om sitt beskyttelsesbehov, og oppnår asyl og vern i Norge på grunnlag av dette, og at de i tillegg misbruker de reisedokumenter de får utstedt av norske myndigheter. Slikt misbruk av asylinstituttet krever reaksjoner.

Gjennomgangen ovenfor viser at man innenfor gjeldende regelverk allerede har gode muligheter til å reagere når personer foretar hjemreiser til tross for at de har påberopt seg et beskyttelsesbehov. Slik oppfølging er imidlertid ressurskrevende, og mye kan tyde på at dette ikke har vært en oppgave som UDI har gitt høy prioritet. Regjeringen ønsker ut fra nåværende situasjon å se nærmere på rutiner som følges i slike saker, om de er tilstrekkelige eller om de bør forbedres. Det er også viktig at politiet er bevisst på misbruk av reisedokumenter, forfalskninger mv. og at de holder UDI godt orientert om sine erfaringer, slik at de nødvendige reaksjoner kan settes i kraft.

For øvrig ser Regjeringen behov for en bedret kontroll for å avsløre reisevirksomhet i strid med asylanførsler om et beskyttelsesbehov. Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for dette.

Regjeringen vurderer videre å gjennomføre regelverksendringer som innebærer at når UDI og UNE får kjennskap til ulike gruppers reisevirksomhet til hjemlandet, så skal dette innebære konsekvenser for praksis når det gjelder å gjøre landbegrensninger i reisedokumentene.

Problematikken rundt reisevirksomhet er et av flere forhold som gir grunnlag for å ta nærmere stilling til en styrking av utlendingsmyndighetenes kompetanse omkring forholdene i "asylproduserende" land. Dette er et spørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar til etterretning det som står i proposisjonen om reiser tilbake til det landet en er flyktet fra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen både ser problemene og nødvendigheten av at det reageres i forhold til slike reiser, men også at den velger å utsette konkrete lovendringer eller endringer av praksis. Dette til tross for at løsningen er anvist i Dokument nr. 8:58 (2002-2003) Disse medlemmer viser videre til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:58 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under behandlingen av Dokument nr. 8:58 (2002-2003) om reisebegrensninger for asylsøkere og utlendinger med norske reisedokumenter. Disse medlemmer mener det er viktig at det så langt det er mulig søkes å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk også i utlandet, slik at det ikke blir skapt et feilaktig bilde av norsk asylpraksis til mennesker uten beskyttelsesbehov eller slik at risikoen for å bli utsatt for press fra menneskesmuglere øker.

Disse medlemmer ser det som viktig at asylinstituttet bevares og at retten til asyl gjøres reell for de som trenger det. Disse medlemmer er enig i at misbruk av asylinstituttet er alvorlig og krever reaksjon, og mener at personer som har fått opphold på feil grunnlag skal få sin oppholdstillatelse inndratt. Dette er det grunnlag for i dagens lovverk.

Disse medlemmer mener at personer med flyktningestatus normalt ikke skal kunne bruke sine norske utlendingspass og reisedokumenter til reiser til hjemlandet på ferie. Hvorvidt et besøk i hjemlandet er i motstrid med deres tidligere anførte asylgrunn, må vurderes av UDI i den enkelte sak. Det vises i denne sammenheng til UNHCRs håndbok om prosedyrer og Guidelines on International Protection; Cessation of Refugee Status av 10. februar 2002. I noen tilfeller ønsker norske myndigheter at flyktninger skal reise hjem når forholdene har stabilisert seg, og UDI har i en årrekke oppmuntret utvalgte grupper flyktninger om å reise hjem med økonomisk støtte. Det betyr av enhver reise ikke indikerer grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelser.

Disse medlemmer vil påpeke det er uheldig at personer med flyktningstatus eller vern i Norge omgår reisebegrensningene i sine norske utlendingspass og reisedokumenter ved å reise til sine hjemland via naboland. Det vises til at kommunalkomiteen har bedt Regjeringen om å se nærmere på hvordan regelverket faktisk praktiseres, på rutinene ved fornyelse av reisedokumenter og ved utstedelse av nye dokumenter etter at dokumenter er meldt tapt, og på om den geografiske avgrensningen for reisevirksomhet i enkelte tilfeller bør omfatte flere omliggende land.