5.1 Sammendrag

Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av omleggingene av inntektssystemet for perioden 2002 til 2006 som regjeringen Stoltenberg tok initiativet til og som Stortinget sluttet seg til. Endringene startet opp i 2002 og vil trappes ytterligere opp i 2004, og vil være fullt gjennomført i løpet av 2006. Dette innebærer at

• – det ekstraordinære skjønnet skal avvikles. Det er siden 2002 redusert med 2/5 og vil i 2004 bli redusert med ytterligere 1/5,

• – skatteandelen skal trappes opp til 50 pst. I 2003 er den 48,4 pst., og departementet vil i statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med forslag til skatteandel,

• – inntektsutjevningen skal økes ved at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter reduseres fra 140 til 130 pst. I 2004 foreslås trekkgrensen senket til 134 pst., og

• – bosettingskriteriene som ble innført i 2002 ligger fast, og vil i 2004 i tråd med nedtrappingen av overgangsordningen få 60 pst. gjennomslag.

For 2004 foreslås det også endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene i og med ny delkostnadsnøkkel for sosiale tjenester og ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk. I 2004 vil kommuner som taper på endringer gjennomført fra 2002 til 2006 og endringene i kostnadsnøkkelen fra 2004 (og som i tillegg har skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet), få kompensert for tap utover 200 kroner pr. innbygger gjennom skjønnsmidlene. For 2004 foreslås det også endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene som følge av oppgaveendringer innen barnevern, familievern og rusområder. Fylkeskommuner som taper på sykehusreformen, endringene i inntektssystemet og endringene i kostnadsnøkkelen i 2004 vil tilsvarende få kompensert tap utover 200 kroner pr. innbygger.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin behandling av kommuneproposisjonen for 2001 der et flertall av komiteen ga sin tilslutning til regjeringen Stoltenbergs forslag om å gjennomføre flere endringer i inntekts- og finansieringssystemet for kommunene og fylkeskommunene:

"Komiteens flertall (…), støtter i prinsippet en omlegging av inntektssystemet i tråd med det fremlagte forslaget." (Innst. S. nr. 252 (1999-2000)).

Flertallet viser til at det ble gitt tilslutning til at det i perioden 2002-2006 skal innføres nye bosettingskriterier i kostnadsnøkkelen for kommunene, det ekstraordinære skjønnet skal avvikles, skattens andel av kommunesektorens inntekter skal trappes opp til om lag 50 pst. og inntektsutjevningen for kommunene skal økes ved at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter reduseres fra 140 til 130 pst.

Flertallet har merket seg at i 2004 vil de nye bosettingskriteriene få 3/5 gjennomslag, det ekstraordinære skjønnet reduseres med ytterligere 1/5 og at det legges opp til at trekkgrensen for kommuner med høye skatteinntekter senkes til 134 pst. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til fastsetting av skattøren i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil slutte seg til at det innføres nye kriterier for rusområdet og psykiatriske tjenester og miljø og landbruk. Det vises her til merknader under kapittel 8 og 10.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til forslag og merknader i innstillingene til kommuneøkonomien og budsjettene de foregående år. Disse medlemmer har sluttet seg til de fleste av endringene, men har gått imot opptrappingen av skatteandelen fordi det gir uakseptable omfordelingsvirkninger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen bevisst unnlater å synliggjøre eller å omtale virkningene av vedtatte endringer i inntektssystemet som øker vekstkommunenes inntekter, slik som økning av skatteandelen og nytt telletidspunkt. For å få et fullstendig bilde av omfordelingene, må alle faktorer vises.

Disse medlemmer har støttet omleggingene i inntektsutjamningen og vil be Regjeringen gå videre med å utrede symmetrisk inntektsutjamning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner dei endringane i inntektssystemet som gradvis er innfasa frå 2002 gir ein altfor stor fordelingsverknad i dei minste distriktskommunane sin disfavør. Denne medlemen vil understreka betydninga av ein kommuneøkonomi som sikrar eit godt tenestetilbod også til innbyggjarane i dei mest grisgrendte strok av landet. Sjølv om regionaltilskotet blir behalde, vil nedtrappinga av dei ekstraordinære skjønnsmidlane bli merkbart reduserte, noko som medfører store utslag for einskildkommunar. Denne medlemen vil påpeika at denne omlegginga skjer samstundes med at dei økonomiske tilhøva i kommunane er verre enn nokon gong. Dette gjer at dei kommunane som taper, opplever ein dobbel negativ effekt. Denne medlemen er særs uroa over den sterke nedgangen i talet på mindre grendeskular. Både ut frå ein distriktspolitisk ståstad, og ikkje minst ut frå omsynet til alle dei elevane som får ein lengre skuleveg, er dette ei klar negativ utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tabell 9.8 i proposisjonen. Her dokumenteres det at mindre distriktskommuner gjennomgående har høyere korrigerte inntekter og gjennom dette bedre rammebetingelser for å levere gode og omfattende tjenester enn andre tilsvarende kommuner. I denne sammenheng er disse medlemmer tilfreds med Regjeringens foreslåtte endringer som styrker objektiviteten i inntektssystemet.