23. Omfordelingsvirkninger av vedtatte endringer i inntektssystemet i perioden 1997-2006
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) for budsjetterminen 2003 ba kommunalkomiteen om en dokumentasjon av omfordelingsvirkningene som har skjedd (og vil skje) mellom kommunene som følge av endringene som har blitt vedtatt gjennomført i inntektssystemet siden 1997.
På denne bakgrunn redegjør departementet for dette i proposisjonen. I løpet av perioden 1997-2003 har det blitt vedtatt tre store omlegginger i inntektssystemet for kommunene:
– Omlegginger som fulgte av Inntektssystemutvalgets 1. delutredning.
– Omlegginger som fulgte av Inntektssystemutvalgets 2. delutredning (avvikling av kommunal selskapsskatt).
– Omleggingene som er vedtatt gjennomført i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, opptrapping av skatteandelen og økt inntektsutjevning).
Studier som er gjennomført indikerer at hovedårsaken til variasjoner i nivået på det kommunale tjenestetilbudet er variasjoner i inntekt. Utjevning av inntekt med sikte på at innbyggerne skal få et likeverdig tjenestetilbud er derfor et viktig mål for Regjeringen. Samlet sett medfører endringene som har blitt vedtatt gjennomført i inntektssystemet siden 1997, en utjevning av inntekt kommunene imellom.
Det er kommuner med høyt innbyggertall og lave inntekter som tjener mest på endringene.
Mindre kommuner med høye inntekter taper på endringene som har blitt vedtatt gjennomført i inntektssystemet siden 1997. Til tross for at disse kommunene har tapt på endringene i inntektssystemet, har imidlertid disse kommunene fortsatt et høyt inntektsnivå. Kommuner med færre enn 2 295 innbyggere hadde frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov på 110 pst. av landsgjennomsnittet i 2002.
Kraftkommunene og Oslo har tapt betydelig på endringene som har blitt gjennomført i inntektssystemet siden 1997. Som de mindre kommunene har imidlertid også disse kommunene fortsatt et høyt inntektsnivå. Kraftkommunene og Oslo hadde i 2002 utgiftskorrigerte frie inntekter på henholdsvis 175 og 117 pst. av landsgjennomsnittet.
Komiteen viser til sine merknader i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2003."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at samlet sett medfører endringene som har blitt vedtatt gjennomført i inntektssystemet siden 1997 en utjevning av inntekt kommunene imellom. Flertallet vil bemerke at utjevning av inntekt er en forutsetning for å oppnå målsettingen om at innbyggerne skal få et likeverdig tjenestetilbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er vanskelig å få full oversikt over de samlede endringene i inntektssystemet, blant annet virkningene av skifte av telletidspunkt og den økte skatteandelen. Disse medlemmerber derfor Regjeringen komme tilbake med slik rapportering i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknad under kapittel 5.2.