21.1 Sammendrag

I perioden 1997-2002 har kommunesektoren hatt en gjennomsnittlig realinntektsvekst på 1,6 pst. per år. Gjennomgående har veksten i de frie inntektene i denne perioden vært lavere enn veksten i de samlede inntektene. I samme periode har aktiviteten i sektoren vært høy. Dette henger i første rekke sammen med reformer og handlingsplaner innen skolen, eldreomsorgen og helsesektoren. Disse tiltakene har medført sterk vekst i investeringene. Investeringsvolumet økte med over 35 pst. i 1997, fulgt av ytterligere økning i 1998 og 1999. I årene deretter har det vært svingninger i investeringsaktiviteten. Sysselsettingen og produktinnsatsen (vareinnsatsen) har økt mindre enn investeringene, men har hatt en noe jevnere utvikling.

I årene 1997-99 var aktivitetsveksten klart sterkere enn inntektsveksten, noe som førte til en betydelig økning i underskudd før lånetransaksjoner. Dette må ses i sammenheng med den høye investeringsaktiviteten i kommunesektoren. Fra statens side er det lagt opp til at en betydelig del av disse investeringene skal lånefinansieres, og at det gis kompensasjon for renter og avdrag over en lang periode framover.

Det er bekymringsfullt at netto driftsresultat har ligget på et svært lavt nivå gjennom flere år, og at det for kommunene svekkes ytterligere i 2002. I kommunene utenom Oslo utgjorde netto driftsresultat mellom 2 og 2,5 pst. av inntektene i årene 1998-2001. I 2002 fikk kommunene utenom Oslo en vesentlig svekkelse av netto driftsresultat, til 0 pst. av inntektene. I årene 1999-2001 hadde fylkeskommunene samlet sett negative netto driftsresultat. Det spesielt svake driftsresultatet i 2001 (-1,8 pst. av inntektene) må imidlertid ses i sammenheng med sykehusreformen. Fylkeskommunene får en klar forbedring av netto driftsresultat i 2002, til 0,8 pst. av inntektene.

21.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at kommunesektoren i perioden 1997-2002 har hatt en gjennomsnittlig realinntektsvekst på 1,6 pst. per år, der veksten i de frie inntektene gjennomgående har vært lavere enn veksten i de samlede inntektene. Komiteen har merket seg at aktiviteten og investeringene i kommunesektoren er høy og at dette i første rekke henger sammen med reformer og handlingsplaner innen skolen, eldreomsorgen og helsesektoren. Komiteen vil bemerke at det er bekymringsfullt at aktivitetsveksten har vært klart sterkere enn inntektsveksten de siste årene, noe som har ført til en betydelig økning i underskudd før lånetransaksjoner. For kommunene har denne trenden forsterket seg ytterligere i 2002, noe som blant annet må ses i sammenheng med høye tillegg i det kommunale lønnsoppgjøret og høye pensjonsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har forventninger til at en styrket kommuneøkonomi kombinert med økt lokal handlefrihet vil snu denne negative utviklingen fra og med 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil bemerke at for å lykkes med en snuoperasjon, avhenger dette også av at kommunesektoren forholder seg til gitte rammebetingelser, og innretter aktiviteten til denne. Trolig er det ytterligere potensial i mange kommuner hva gjelder effektivisering og organisering, og dette må utnyttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag under rammene for 2003 og 2004.

Flertallet påpeker behovet for å sikre rammer som gir muligheter for en moderne og velfungerende kommunesektor og viser til forslag om en plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Flertallet viser til Regjeringens mål om at det offentliges andel av den samlede verdiskapingen i Norge skal sterkt ned i årene som kommer. Flertallet mener dette er den største hindringen for å gi kommunene økonomisk rom til å oppfylle folks behov.