Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

20. Oppgavefordeling og regelverk - endringer på departementenes områder

Barne- og familiedepartementet la 11. april i år fram en stortingsmelding om barnehagepolitikken (St.meld. nr. 24 (2002-2003)).

Det er Regjeringens syn at den beste løsningen for barnehagesektoren er å samle ansvaret for barnehagene hos kommunene. Barnehager er en tjeneste som hører til i nærmiljøet, og dette tilsier at ansvar og styring legges nærmest mulig brukerne. Barnehageplass til alle som ønsker det er Regjeringens mål nummer én, og det er helt sentralt at dette målet nås først.

Hovedpunktene i Regjeringens forslag er:

  • – Rammefinansiering av eksisterende plasser

  • – Øremerket tilskudd til drift av nye plasser

  • – Øremerket investeringstilskudd til etablering av nye plasser

  • – Redusert foreldrebetaling

  • – Endringer i lov- og regelverk

Barne- og familiedepartementet la fram en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven 11. april i år (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003)). Sentrale forslag er innføring av en plikt for kommunene til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser og til å økonomisk likebehandle private og kommunale barnehager.

I St.prp. nr. 64 (2001-2002) ble det varslet "en bred gjennomgang av barnehageloven med tanke på å vurdere forenkling og modernisering av lovverket, med sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med eventuelle forslag til endringer". Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon om dette i løpet av 2004.

De oppgaver som fylkeskommunen i dag har ansvar for på barne- og familievernområdet er vedtatt overført til staten fra 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) og Innst. O. nr. 64 (2002-2003). På barnevernsområdet innebærer dette at staten overtar ansvaret for å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, for å etablere og drive barnevernsinstitusjoner og for å rekruttere og formidle fosterhjem. På familievernsområdet overtar staten ansvaret for å sørge for at familievernet finnes, og for å planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten.

På barnevernsområdet har kommunene etter gjeldende oppgave- og ansvarsfordeling ansvaret for alle de oppgavene som etter barnevernsloven ikke er lagt til fylkeskommunen eller staten. Den statlige overtakelsen innebærer ingen endringer i dette, men har som konsekvens at oppgavene fordeles mellom to nivåer istedenfor tre.

Kap. 840 post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak er en øremerket overslagsbevilgning som skal stimulere til utbygging av krisetiltak (krisesentre, incestsentre og voldtektssentre) og sikre et best mulig tilbud til voldsutsatte kvinner og barn. Det foreslås at tilskuddet innlemmes i inntektssystemet i 2004, men at andelen av tilskuddet som går til incestsentre fortsatt skal øremerkes, da disse krisetiltakene ikke anses å være godt nok utbygd.

Komiteen viser til St.meld. nr. 24 (2002-2003) og til avtalen om barnehagepolitikken mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) og merknader i kap. 4.2.3.8 foran.

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003) der det ble vedtatt å overføre de oppgaver som fylkeskommunen i dag har ansvar for på barne- og familievernsområdet. Komiteen viser ellers til sine merknader under kapittel 11.2.1 og de respektive partiers merknader i innstilingen til Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteen viser også til merknader om tilskudd til krisetiltak under kap. 4.2.3.7.

Kommunal- og regionaldepartementet har i Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) foreslått at staten skal overta oppgavene med kontroll og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon i sin helhet, herunder revisjon av skatteregnskapet.

Forslaget vil ha konsekvenser for det økonomiske opplegget for kommunene i 2004. Forslaget vil medføre økte kontrolloppgaver for skatteetaten og økte revisjonsoppgaver for Riksrevisjonen. Det er lagt til grunn at eventuelle merutgifter knyttet til forslaget dekkes innenfor gjeldende rammer, og at det skjer en omfordeling av ressurser fra kommunesektoren til staten.

Komiteen avventer Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) Om kommunal revisjon, der Regjeringen foreslår at staten skal overta oppgavene med kontroll og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon i sin helhet, herunder revisjon av skatteregnskapet. Komiteen har videre merket seg at Finansdepartementet vil legge fram en odelstingsproposisjon vedrørende kommunale tjenestepensjonsordninger i løpet av høsten 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at framlagt proposisjon om endringer i kommunal revisjon vil kunne få virkninger på kommunens kontrollutvalg og dets funksjoner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at offentlighets- og forvaltningsloven må gjelde fullt ut innen all offentlig kontroll- og revisjonsvirksomhet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer at det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som reelt ligger om lag 4,7 mrd. kroner over nivået i 1998. Bevilgningen til opptrappingsplanen økte med 335 mill. kroner i 1999, 408 mill. kroner i 2000, 435 mill. kroner i 2001 og 520 mill. kroner i 2002. Bevilgningen er økt med ytterligere 670 mill. kroner i 2003.

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på dette området fra og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser fortsatt en meget positiv utvikling. Stadig flere kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Personelltilgangen synes i hovedsak god. Unntaket er mindre kommuner med generelle rekrutteringsproblemer.

Opptrappingsplanens mål og virkemidler ble vurdert gjennom 2002 og videre i 2003. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å utarbeide forslag til justering av planen. Dette vil i neste omgang kunne innebære justerte signaler til kommunene med hensyn til videre satsing.

Det ble i 2002 gitt om lag 900 tilsagn til omsorgsboliger over opptrappingsplanen. Totalt for planperioden er 1 787 tilsagn nå gitt. For 2003 er det planlagt gitt 900 nye tilsagn. De siste 913 tilsagnene er planlagt gitt i 2004. Det er over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett satt av 287,5 mill. kroner til finansiering av omsorgsboliger i 2003. Det er i tillegg avsatt 50,7 mill. kroner til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag og 34,5 mill. kroner til bostøtteordningen. Til sammen utgjør dette en økning på 96 mill. kroner sammenliknet med 2002.

Departementet har vurdert om Brønnøy kommune skal kompenseres for underskudd knyttet til ambulansehelikopterbasen i årene 2000 og 2001.

Etter ønske fra Brønnøy kommune delegerte Nordland fylkeskommune i 1988 ansvaret for å bemanne luftambulansehelikopter og ambulansefly i Brønnøysund med medisinsk personell, til kommunen. I forbindelse med delegasjonen ble det ikke inngått noen avtale om at Nordland fylkeskommune skulle dekke merutgifter utover det statlige tilskuddet til helsepersonellbemanning som ble overført til kommunen.

Siden det ikke foreligger en rettslig avtale eller plikt for fylkeskommunen til å dekke merutgiftene til kommunen, kan heller ikke Helse Nord med hjemmel i helseforetaksloven pålegges å dekke disse utgiftene. Det er ikke lagt opp til å kompensere for utgifter som kommunene frivillig har påtatt seg innenfor spesialisthelsetjenestens område i forbindelse med det statlige oppgjøret etter reformen.

Komiteen har merket seg at det samlede omfanget av tjenester for mennesker med psykisk helse viser en meget positiv utvikling, men vil understreke nødvendigheten av at opptrappingsplan for psykisk helse videreføres i henhold til planen der det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden.

Komiteen er kjent med at Regjeringen i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) foreslår å overføre ansvaret for syketransport fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Komiteen avventer Stortingets behandling av proposisjonen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Brønnøy kommune har pådrege seg store underskot knytta til ambulansehelikopterbasen i åra 2000 og 2001. Fleirtalet ber Regjeringa i dialog med Brønnøy finne ein rimelig kompensasjon for underskotet for 2001, som oppgjer etter statleg overtaking av spesialisthelsetenesta.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Husbankens rapport for 1. kvartal 2003 der det er gitt tilsagn til svært få omsorgsboliger innenfor det psykiske helsevernet. Disse medlemmer mener den dårlige kommuneøkonomien gjør at kommunene vegrer seg for å binde seg til fremtidige driftskostnader og derfor velger å skrinlegge den nødvendige utbyggingen.

Til høsten vil Justis- og politidepartementet legge fram forslag for Stortinget, blant annet om at det administrative ansvaret for forliksrådene overføres fra kommunene til staten, trolig med virkning fra 2005. Dersom staten overtar det administrative ansvaret fra kommunene, vil også gebyrinntektene tilfalle staten.

Staten bærer det økonomiske og overordnede faglige ansvaret for konfliktrådsordningen, mens kommunene har det daglige ansvaret for driften. Fylkesmennene fører tilsyn og fordeler midler til virksomheten. I Ot.prp. nr. 60 (2002-2003) er det foreslått en ren statlig organisering av konfliktrådene med virkning fra 1. januar 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet vil foreslå oppgavefordeling fra kommunalt til statlig nivå når det gjelder konfliktrådene og forliksrådene, med virkning fra henholdsvis 2004 og 2005. Flertallet avventer Stortingets behandling av forslagene, og har ingen merknader utover dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en av lensmennenes viktigste oppgaver som namsmann er å inndrive pengekrav som har sitt utgangspunkt i forliksrådsdommer. Det kan være uheldig at den samme lensmannen/namsmannen som administrerer det stedlige forliksrådet også skal ha tvangsinndrivelsesmyndighet. Utgiftene ved forliksrådene dekkes inn ved rettsgebyret og er derfor ikke en merutgift for kommunene. Omleggingen må behandles i fagkomiteen og ikke i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 104 (2002-2003) der en enstemmig komité gikk inn for statlig overtakelse av konfliktrådene.

Disse medlemmer viser til at en statlig overtakelse av driften neppe kan betegnes som økt kommunal frihet.

Med de endringer som nå gjennomføres i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter, mener Kommunal- og regionaldepartementet at det gjennom et enklere og klarere regelverk er lagt til rette for økt tempo i byggesaksbehandlingen, større grad av forutsigbarhet og en mer hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom kommunen og aktørene i byggesaken.

Problemstillinger omkring utbyggingsavtaler er omtalt i den nylig framlagte St.meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen. Planlovutvalget har nå lagt fram sin utredning, som også foreslår restriksjoner i bruken av avtalene. Bygningslovutvalget har fått i særskilt oppdrag å utrede lovregulering av utbyggingsavtaler i sin første delutredning.

Kommunal- og regionaldepartementet fremmet i desember 2002 forslag om en ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), jf. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003).

Ifølge lovforslaget skal kommunene gi nyankomne innvandrere et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram snarest mulig etter bosetting i kommunen. Hovedelementene i introduksjonsprogrammet skal være opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Programmets varighet er som hovedregel inntil to år.

Personer som deltar i et introduksjonsprogram skal ha krav på en bestemt økonomisk ytelse - introduksjonsstønad - lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Kommunene skal ha hovedansvar for introduksjonsprogrammene. Introduksjonsordningen forutsetter at kommunene har et utstrakt samarbeid med Aetat, og Utlendingsdirektoratet vil følge opp kommunene i forbindelse med innføring av introduksjonsprogram.

Det foreslås at introduksjonsloven skal tre i kraft som en frivillig ordning for kommunene fra 1. september 2003, og som obligatorisk ordning fra 1. september 2004.

Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet utreder spørsmål knyttet til lovgivning og finansiering av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bevilgningen til norskundervisning for voksne innvandrere vil bli overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra og med 2004.

Komiteen er opptatt av at plan- og bygningslovgivningen skal gi gode rammebetingelser for byggevirksomheten, og viser til den forbindelse til komiteens behandling av Ot.prp. nr. 112 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 38 (2002-2003).

Med de endringer som ble gjennomført i plan- og bygningsloven mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det gjennom et enklere og klarere regelverk er lagt til rette for økt tempo i byggesaksbehandlingen, større grad av forutsigbarhet og mer hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom kommune og aktørene i byggesaken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for å begrense utbyggingsavtaler slik at sosial infrastruktur ikke kan inkluderes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener rammene for kommunenes bruk av utbyggingsavtaler må klargjøres slik at ikke kostnader ved utbygging av kommunens sosiale infrastruktur veltes over på boligbyggerne.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der disse medlemmer gikk inn for å be Regjeringen om å innføre et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at utgifter til skoler, barnehager og utbygging av arealer er et offentlig ansvar og skal fordeles mellom innbyggerne gjennom fordelingsmekanismene i skatte og avgiftssystemet og ikke belastes beboerne gjennom utbyggingsavtaler.

Det er stort behov for økt boligbygging. Disse medlemmer vil følge opp forslag i NOU nr. 2002 Boligutvalget, om å gi kommuner tilskudd gjennom Husbanken for hver ferdigstilt bolig. Dette vil kunne dekke kommunenes utgifter i tilknytning til boligetablering og bidra til økt boligbygging.

Komiteen viser til at ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, jf. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), innføres som obligatorisk ordning fra 1. september 2004. Hovedelementene i introduksjonsprogrammet skal være opplæring i norsk, samfunnskunnskap og forberedelse til yrkeslivet. Personer som deltar har krav på en bestemt økonomisk ytelse - introduksjonsstønad - lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Komiteen vil i den forbindelse vise til partienes respektive merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 103 (2002-2003).

Komiteen har merket seg at bevilgningen til norskundervisning for voksne innvandrere vil bli overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra og med 2004, jf. St.meld. nr. 17 (2000-2001) Om asyl- og flyktningpolitikken.

På bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen) og St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, må lov om folkebibliotek endres på noen punkter.

Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) Lov om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek er lagt fram for Stortinget våren 2003. Endringsforslagene skal legge bedre til rette for utprøving av et bredere samarbeid på folkebiblioteksektoren for å kunne yte kvalitets- og tidsmessige bibliotektjenester i en tid med stadig nye utfordringer.

Komiteen viser til at Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) Lov om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek er lagt fram for Stortinget våren 2003, der endringsforslagene gir rom for oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner innenfor bibliotektjenesten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader i Innst. O. nr. 125 (2002-2003) der disse medlemmer viste til at det er rom innenfor gjeldende lovgivning å kunne prøve ut og etablere samarbeids-løsninger mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige enheter der forholdene ligger til rette for det.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om økt satsing på forskning, kultur og idrett som følge av endringen i tippenøkkelen.

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen vil staten ved Mattilsynet med virkning fra 1. januar 2004 overta følgende oppgaver fra kommunene:

  • – Næringsmiddeltilsyn som i dag er et kommunalt ansvar, herunder tilsyn med drikkevann.

  • – Næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll som i dag er et statlig ansvar, men som utføres av kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) etter delegert fullmakt fra Statens næringsmiddeltilsyn.

Miljørettet helsevern og laboratorievirksomhet vil forbli kommunale oppgaver.

Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2001-2002) skal alle saker etter konsesjonsloven, skogloven (unntatt avgjørelsesmyndighet knyttet til verneskoggrenser), delingssaker etter jordloven og avgjørelsesmyndighet for investeringsvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (miljørettede virkemidler og virkemidler til skogordninger) med virkning fra 1. januar 2004 overføres til kommunene. Landbruksdepartementets oppfølging av stortingsmeldingen er en sentral del av den kommunerettede satsingen på landbruksområdet, og gjennomføres i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet.

Landbruksdepartementet vil ha en gjennomgang av lovverket og blant annet vurdere om myndighet skal tillegges kommunene direkte i lov. I tilknytning til overføringen av oppgaver vil det bli utarbeidet nye rundskriv om behandlingen av delingssaker og konsesjons-saker.

De økonomiske midlene skal forvaltes i henhold til statens økonomiregelverk og inngår transaksjonsmessig i fagsystemer som forvaltes av Statens landbruksforvaltning. Disse systemene skal også benyttes etter overføringen av vedtaksmyndigheten til kommunene. Retningslinjene for de ulike miljø- og skogordningene skal fortsatt ligge til grunn.

Fordelingen av midler fra sentralt nivå (Statens landbruksforvaltning) til fylkesmannsembetene skal ta utgangspunkt i fylkesvise behov og historisk fordeling, men dog slik at det er konkurranse mellom fylkene om tildelingen. Ved fordeling videre til kommunene skal fylkesmannen vurdere kommunenes behov med utgangspunkt i regionale forskjeller og årlige endringer. Kommunene må presentere flerårlige tiltaksstrategier som gir oversikt over behovet for midler.

Slik Landbruksdepartementet vurderer det, vil dette opplegget bidra til en god og målrettet forvaltning av investeringsvirkemidler i landbruket, og samtidig gi kommunene større handlingsrom og bedre integrasjon mellom næringsutvikling i landbruket og nærings­utvikling generelt i kommunene.

Kommunene vil med denne reformen få overført oppgaver og myndighet for saker som krever lokalpolitisk skjønn innen landbruksområdet. Oppgavene overføres fra fylkesmannsembetet, fylkeslandbruksstyret og Statens landbruksforvaltning. Både fylkesmanns­embetene og Statens landbruksforvaltning vil få endrede oppgaver som følge av overføringen av oppgaver til kommunene.

I proposisjonen foreslås endringer i inntektssystemet som skal sikre en bedre sammenheng mellom ressurstildelingen til kommunene og kommunenes utfordringer og oppgaver på landbruksområdet og miljøområdet, jf. nærmere omtale foran under kapittel 10.1.1.

Komiteen er positiv til Landbruksdepartementets oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002), som medfører at kommunesektoren får avgjørelsesmyndighet i en rekke saker nyttet til konsesjonsloven, skogloven, jordloven og investeringsvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond med virkning fra 1. januar 2004. Komiteen mener at disse endringene vil styrke lokaldemokratiet og gi bedre lokalt tilpassede løsninger, da kommunene gjennom disse endringene vil få overført oppgaver og myndighet som krever lokalpolitisk skjønn. Komiteen viser for øvrig til sine merknader under kapittel 10.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til merknader om oppgavefordelingen i Innst. S. nr. 307 (2000-2001), Innst. S. nr. 268 (2001-2002) og kommuneøkonomien for 2003 i Innst. S. nr. 253 (2001-2002).

Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) og St.meld. nr. 25 (2002-2003) legges det opp til at kommunene skal spille en viktigere miljøvernpolitisk rolle. Miljøverndepartementet tar sikte på en gradvis overføring av nye oppgaver til kommunene på miljøvernområdet i perioden 2002-2005. Miljøverndepartementet vil også stimulere til at kommunene tar i bruk det handlingsrommet de allerede har på miljøvernområdet. Kommunal- og regionaldepartementet har invitert til forsøk med kommunal oppgavedifferensiering som skal starte ved årsskiftet 2003-2004. Miljøverndepartementet vil vurdere om det innenfor miljøområdet er ytterligere behov for å prøve ut overføring av oppgaver til et utvalg kommuner.

I kommuneproposisjonen foreslås endringer i inntektssystemet som skal sikre en bedre sammenheng mellom ressurstildelingen til kommunene og kommunenes utfordringer og oppgaver på landbruksområdet og miljøområdet, jf. nærmere omtale foran under kapittel 10.1.1.

Komiteen er opptatt av at kommunene tar i bruk det handlingsrommet de allerede har på miljøvernområdet. Komiteen er positiv til at det lokale handlingsrommet kan økes ytterligere ved at Miljøverndepartementet tar sikte på en gradvis overføring av nye oppgaver til kommunene på miljøvernområdet i perioden 2002-2005. Komiteen viser ellers til at det forslås endringer i inntektssystemet som skal sikre de lokale miljøvernoppgavene, og viser i den forbindelse til sine merknader under kapittel 10.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn av svak kommuneøkonomi.

Disse medlemmer vil vise til sine respektive merknader i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2003.

Det ordinære HØYKOM-programmet skal videreføres til og med 2004. Formålet med ordningen er å stimulere offentlige etater til å anvende moderne høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi. For inneværende år er bevilgningen til HØYKOM over Nærings- og handelsdepartementets budsjett 51,5 mill. kroner. I tillegg kommer 23 mill. kroner til spesialordningen HØYKOM-Skole bevilget over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Komiteen har merket seg av HØYKOM-programmet skal videreføres til og med 2004.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til eit stort behov for å sikra stimulans til auka bruk og tilgjenge til IKT-baserte løysingar innan det offentlege. Desse medlemene vil påpeika at det har vore retta kritikk mot HØYKOM- ordninga for at den i hovudsak er teknologiorientert. Desse medlemene meiner det er stort behov for å utvikla brukar- og integrasjonsdrevne IKT-løysingar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag under kapittel 17.2.

Skole- og studentrabatten i lokaltrafikken er en landsomfattende ordning som ble innført fra august 2002.

I 2003 får fylkeskommunene 88 mill. kroner i kompensasjon gjennom inntektssystemet. Det har oppstått uenighet om kompensasjonen mellom staten og en del fylkeskommuner.

Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til å opprette et samarbeidsorgan for det sentrale Østlandsområdet, jf. St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. Samordningsorganet skal koordinere tiltak for utvikling av et mest mulig helhetlig og attraktivt kollektivtransporttilbud i regionen uavhengig av type transportmiddel, med sikte på økt konkurransekraft i forhold til bruk av personbil.

Det tas sikte på at samordningsorganet skal være i virksomhet fra 1. januar 2004.

Med bakgrunn i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport har Samferdselsdepartementet invitert sju storbyområder til å utrede forsøk med endret ansvarsdeling for transportsektoren i byområdene. Forsøkene skal belyse om en annen organisering av transportsektoren i byområdene kan gi bedre grunnlag for reelle prioriteringer, for eksempel mellom veg- og kollektivtransport, og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom samordning av ulike virkemidler.

Forsøkene planlegges igangsatt fra og med 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Samferdselsdepartementet foretar en gjennomgang av grunnlaget for fordeling av overføringer til fylkeskommunen for å gi studentrabatt. Disse medlemmer vil understreke at når Stortinget pålegger fylkeskommunene en reform så må den være fullfinansiert. Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av fordeling og størrelsen på bevilgningene i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Komiteen er positiv til at Samferdselsdepartementet med bakgrunn i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, har invitert sju storbyområder til å drive forsøk med det formål å belyse om annen organisering av transportsektoren kan gi bedre ressursutnytting og danne bedre grunnlag for reelle prioriteringer mellom veg- og kollektivtransport.

Sosialdepartementet la høsten 2002 fram en tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003). De overordnede målene er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv gjennom eget arbeid og at de som ikke har egen inntekt skal få en trygd de kan leve av.

Tiltaksplanen inneholder tiltak for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer. Over statsbudsjettet for 2003 er det bevilget 335 mill. kroner til målrettede tiltak mot fattigdom.

Gjennom konsultasjonsordningen med Kommunenes Sentralforbund er departementene i dialog med kommunesektoren om hvordan kommunene kan målrette sine tjenester for å bidra til å forebygge og avhjelpe fattigdom.

Stortinget vedtok 28. januar 2003 forslagene i Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) om statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for rusmiddelmisbrukere - Rusreform I. Ansvaret for de spesialiserte helsetjenestene og institusjoner og tiltak som yter slike tjenester til rusmiddelmisbrukere skal overføres til staten ved de regionale helseforetakene. Lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2004. Målet med reformen er å legge det organisatoriske grunnlaget for en styrking av spesialisthelsetjenesten overfor rusmiddelmisbrukere. Reformen betyr at de regionale helseforetakene overtar ansvaret for: avrusing (etter henvisning) som krever tett medisinsk og helsefaglig oppfølging; (helsefaglig) utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov; og spesialisert (vesentlig helsefaglig) behandling, poliklinisk eller i institusjon.

Sosialdepartementet har i Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) foreslått at kommunene skal overta fylkeskommunenes gjenværende ansvar for rusmisbrukere etter Rusreform I. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft fra 1. januar 2004 forutsatt Stortingets godkjenning. Sosialdepartementet foreslår at kommunene overtar fylkeskommunenes ansvar for å sørge for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester og døgninsti­tusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Kommunens ansvar kan oppfylles ved at de etablerer og driver egne institusjoner, eller ved at flere kommuner samarbeider om etablering og drift av institusjoner. Kommunen kan også ivareta sitt ansvar gjennom avtale om kjøp av plasser i private institusjoner eller i institusjoner eid av andre kommuner. Forslaget medfører at arbeidsgiveransvaret for personalet som i dag er ansatt ved de fylkeskommunale institusjonene overføres til de kommuner som overtar institusjonene. For å sette kommunene og institusjonene i stand til å omstille seg, anbefaler Sosialdepartementet at det innføres et øremerket tilskudd til drift i en periode på to år (2004 og 2005). Overgangsordningen foreslås ikke for Oslo. Fra 2006 foreslås midlene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Det foreslås videre i Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) å lovfeste retten til individuell plan i sosialtjenesteloven som grunnlag for at den enkelte rusmisbruker skal få et bedre og mer samordnet behandlingstilbud og for at de samlede samfunnsmessige ressursene på feltet blir utnyttet bedre.

Handlingsplanen for eldreomsorgen er nå avsluttet. I perioden 1998-2001 er pleie- og omsorgstjenesten tilført mer enn 12 000 nye årsverk. Så langt har kommunene bygd og utbedret 19 300 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Ytterligere 22 500 boenheter vil stå ferdige innen utgangen av 2005, etter at tilsagnsrammen underveis er blitt utvidet med til sammen 14 000 boenheter. Samlet investeringsramme for handlingsplanen er om lag 32 mrd. kroner i statlige tilskudd. Driftstilskuddet er økt fra 500 mill. kroner i 1997 til 3,7 mrd. kroner i 2001. Ifølge prognosene vil det i 2005 være 39 300 sykehjemsplasser, 3 400 aldershjemsplasser og 23 900 omsorgsboliger. Om lag 96 pst. av sykehjemsplassene vil være enerom.

I løpet av fire år har personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten økt fra 43 til 46 årsverk per 100 innbyggere over 80 år. Den samlede dekningsgraden for aldershjem, omsorgsboliger og sykehjem har samtidig økt fra 26,4 pst. i 1997 til 29,6 pst. i 2001. Tilbudet er altså bygd ut raskere enn befolkningsutviklingen i samme periode tilsier.

Kommunal- og regionaldepartementet legger til grunn at kommuner som kan dokumentere behov for det - det være seg av byggtekniske eller kommunaløkonomiske grunner - etter søknad kan gis en frist til å ferdigstille omsorgsboliger og sykehjemsplasser til utgangen av 2007. Departementet vil komme tilbake med nærmere opplysninger om dette.

Sosialdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene våren 2003.

Som en del av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren er det tatt initiativ til en avtale om samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund og staten ved Sosialdepartementet om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.

Det arbeides også med enklere finansierings- og brukerbetalingsordninger for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Resultatet av dette arbeidet skal legges fram i stortingsmeldingen.

Sosialdepartementet vurderer å innføre en ny stønadsordning for personer som får liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge. Denne gruppen vil ofte bli varige mottakere av økonomisk sosialhjelp.

En ny stønadsordning vil i tilfelle redusere kommunenes utgifter til sosialhjelp. Det legges derfor opp til et tilsvarende kutt i rammetilskuddet til kommunene det året en eventuell ny ordning innføres.

Målsetningen med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er å redusere sykefraværet, få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne enn i dag og øke den reelle pensjoneringsalderen. Per 19. april 2003 hadde til sammen 509 kommunale og fylkeskommunale virksomheter inngått samarbeidsavtale med trygdeetaten. Totalt omfatter dette 301 605 arbeidstakere, noe som utgjør 43 pst. av alle arbeidstakere ansatt i en IA-virksomhet. Det er fortsatt et mål at alle kommunale og fylkeskommunale virksomheter inngår samarbeidsavtale med trygdeetaten. Intensjonsavtalen skal evalueres etter andre kvartal 2003.

I St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten foreslo Sosialdepartementet en omfattende omorganisering av velferdsforvaltningen. Forslaget innebar opprettelse av en enhetlig førstelinje basert på samarbeid mellom stat og kommune og en reorganisering av den statlige velferdsforvaltningen med én etat for arbeid og relaterte ytelser og én etat for pensjoner og familieytelser. Prinsippene for oppgavefordelingen mellom stat og kommune skulle ikke endres og kommunenes ansvar ville i hovedsak bli som i dag.

Stortinget har vedtatt å sende meldingen tilbake til Regjeringen og har bedt Regjeringen utrede ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om videre utredning av framtidige organisasjonsmodeller. Det vil bli gjennomført en bred høringsrunde før saken fremmes for Stortinget på egnet måte.

Komiteen understreker at vi har et felles ansvar for å sikre at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov, og for å gi alle muligheten til å leve et godt liv i trygghet.

Komiteen viser til sine merknader og forslag under behandlingen av fattigdomsmeldingen, St.meld. nr. 6 (2002-2003), og ellers i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at årsakene til fattigdom er mangeartede, og at de som rammes av fattigdom er enkeltpersoner og familier innen mange ulike grupper. Det er svært viktig å bekjempe denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lavinntekt, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at rettferdig fordeling må være basis for å sikre likeverdige levekår. Det er et mål å sikre alle størst mulig frihet til å utvikle sine evner og interesser innenfor et trygt fellesskap. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med kontinuerlig arbeid for et rettferdig og solidarisk samfunn der ingen faller utenfor. Den viktigste forutsetningen er en aktiv og omfattende politikk mot arbeidsløshet. Det er derfor viktig å følge opp og supplere handlingsprogrammet for sosial og økonomisk trygghet fra langtidsprogrammet 2002-2005. Tiltaksplanen mot fattigdom ble under stortingsbehandlingen supplert vesentlig og inneholder viktige tiltak som må følges videre opp i langtidsprogramperioden. Det er nødvendig med et kontinuerlig arbeid for utvikling av en solid og forutsigbar velferdsstat.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at fattigdom er det motsatte av frihet. Flere tusen fattige barn i Norge opplever hver eneste uke at de ikke kan delta på fritidsaktiviteter som vennene deres er med på, fordi foreldrene ikke har råd. Fattigdom her i landet dreier seg først og fremst om å stå utenfor fellesskapet. Gode fellesskapsløsninger er en forutsetning for enkeltmenneskers muligheter i livet. Frihet til markedet gir tilfeldig fordeling av goder og byrder i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er villig til å betale for et krafttak for dem som trenger det mest. Regjeringen bruker pengene på skattelette til de rikeste. I forbindelse med behandlingen av fattigdomsmeldinga la Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, alene eller sammen med andre opposisjonspartier, inn over 20 konkrete forslag: Om blant annet økt barnetrygd, sosial boligbygging, reduserte egenandeler og økt innsats for å få arbeidsledige i jobb. Fellesskapets ressurser er ikke ubegrensede. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet prioriterer knallhardt - rettferdig fordeling, ikke skattelette.

Komiteen viser til at med målsetting om å få et bedre og mer samordnet behandlingstilbud, har Stortinget vedtatt en omfattende oppgavefordeling når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere, der ansvaret for rusinstitusjoner er overført fra fylkeskommuner til stat og kommuner. Komiteen viser til partienes respektive merknader knyttet til stortingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003).

Komiteen viser til behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Rusreform II og at innstilling først vil foreligge høsten 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker en overføring av fylkeskommunenes ansvar til staten ved helseforetakene og at Oslo kommune unntas, slik at Oslo fortsatt har et samlet ansvar for rusfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det særlig er i de større byene at behovet for å kunne styre hele tjenestetilbudet for rusmisbrukere er størst. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 31 (2002-2003) som omtaler søknader om slike forsøk. Uavhengig av utfallet av behandlingen av Rusreform II mener derfor disse medlemmer at storbyer som ønsker det må få overta dette ansvaret.

Komiteen viser til at handlingsplanen for eldreomsorgen nå er avsluttet, og tar til orientering den omfattende utbygging som har funnet sted i perioden 1998-2001. Komiteen er opptatt av at kvaliteten i eldreomsorgen opprettholdes og videreutvikles. Komiteen avventer derfor den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ved nedtrapping av eldrereformen bør det gradvis overføres tilskuddsmidler til bygging av utleieboliger for ungdom, bostedsløse og andre vanskeligstilte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2004 legge inn en fast finansieringsmodell for løpende opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard."

Disse medlemmer viser til forslag og merknader under behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av introduksjonsloven, Ot.prp. nr. 28 (2002-2003).

Komiteen vil framholde at det er en målsetting at alle kommunale og fylkeskommunale virksomheter inngår samarbeidsavtale med trygdeetaten i forbindelse med intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 184 (2002-2003) der det framgår at Regjeringa blir bedt om å fremme forslag om en stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge i løpet av 2003. Flertallet forutsetter at dette vedtaket blir fulgt opp.

Det ble 31. januar 2003 fremmet en kongelig resolusjon om å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonell i skoleverket fra staten til kommuner og fylkeskommuner.

Overføringen vil skje med virkning fra 1. mai 2004. Det er kommuner og fylkeskommuner som eier skolene og er arbeidsgiver for undervisningspersonalet. Overføring av forhandlingsansvaret innebærer en samling av alle sider ved arbeidsgiveransvaret.

Den nye friskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), skal gjøre det enklere å starte frittstående grunnskoler og skal gi den enkelte elev økt valgfrihet. Retten til godkjenning er betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for de berørte kommunene og deres innbyggere.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil gjøre finansieringssystemene for kommunale og frittstående skoler mer like, jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003). I forhold til dagens finansieringsmodell innebærer dette at frittstående og kommunale skoler av om lag samme størrelse i samme kommune får mer like økonomiske rammevilkår, når man ser offentlige tilskudd og foreldre-betaling under ett. Staten skal fortsatt betale tilskuddet direkte til skolene. For å unngå at omleggingen skal føre til urimelige endringer av tilskuddet, vil det bli etablert overgangsordninger for de etablerte frittstående skolene.

Det tas sikte på å iverksette endringene i friskolefinansieringen fra skoleåret 2004-2005.

I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) har Utdannings- og forsk­ningsdepartementet fremmet forslag om større lokal handlefrihet i organiseringen av grunnopplæringen.

Lovendringene vil bli fulgt opp med endringer i forskriften til opplæringsloven. Forslag til forskriftsendringer er nå på høring. Det tas sikte på å iverksette endringene fra skoleåret 2003-2004.

Tilskudd til skolefritidsordninger innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2003, jf. kapittel 5. Tilskudd til private skolefritidsordninger som er godkjent av kommunen vil også bli innlemmet. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) foreslås det å endre opplæringsloven slik at statstilskuddet til skolefritidsordningen kan innlemmes i inntektssystemet. Det foreslås videre at kommunen kan dekke utgiftene i skolefritidsordningen gjennom egenbetaling fra foreldrene. Det foreslås også å lovfeste at kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordning for elever med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.

Stortinget vedtok 27. februar en endring i opplæringsloven § 4A-3, jf. Besl. O. nr. 69 (2002-2003), og loven trådte i kraft 14. mars 2003. Lovendringen går ut på å gi adgang til realkompetansevurdering også for personer som ikke søker opptak til videregående opplæring. Hensikten er at personer som vil søke arbeid også skal få mulighet til å få verdsatt og dokumentert sin realkompetanse.

Fylkeskommunen får ansvar for å tilby vurdering av realkompetanse for dem som har rett til videregående opplæring og for dem som blir vist til dette via kommune, Aetat eller trygdeetaten.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med en nærmere vurdering av og anslag over de økonomiske konsekvenser og direkte utgifter knyttet til ordningen.

Samtidig med at kommuneproposisjonen for 2004 legges fram, legger Utdannings- og forskningsdepartementet fram St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. Hovedkonklusjonene i meldingen er som følger:

"Grunnskolen og videregående opplæring er i hovedsak finansiert gjennom den generelle rammefinansieringen av kommunesektoren. Ressursbruken i grunnskolen er preget av et høyt ressursnivå og stor stabilitet i perioden 1997-2002. Ressursutviklingen i perioden tyder på at grunnskolen stort sett er prioritert i kommunene og at sektoren har vært relativt skjermet for innsparinger.

Etter en samlet vurdering av ressurssituasjonen og dagens finansieringssystem for grunnskolen legges det til grunn at hovedprinsippene i dagens rammefinansiering bør opprettholdes. Det anses ikke som ønskelig å innføre nye ressursbindingsbestemmelser, verken i lovverket eller i finansieringssystemet.

Analysen av situasjonen i videregående opplæring gir inntrykk av at situasjonen er relativt stabil og tilbudet til elevene er tilfredsstillende.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for investeringer i og vedlikehold av skolebygg. Utredninger utført av ulike fagmiljøer tyder på at det er betydelig etterslep i vedlikeholdet av den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen. Det bør kartlegges nærmere hva årsakene til dette kan være og om det er strukturelle årsaker til de problemene man kan se med mangelfullt vedlikehold. Videre bør det vurderes om det er behov for endringer i dagens prinsipper for eiendomsforvaltning i kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet i løpet av 2003 nedsette et offentlig utvalg som får i mandat å vurdere rammene for dagens kommunale eiendomsforvaltning og behovet for endringer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det var et viktig bidrag til økt lokal handlefrihet å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonell i skoleverket fra staten til kommuner og fylkeskommuner, med virkning fra 1. mai 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at en den nye friskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), vil øke både foreldrenes og elevenes valgfrihet, samt gjøre finansieringssystemene for kommunale og frittstående skoler mer like. Uavhengig av om skolen er offentlig eller frittstående, er det viktig for disse medlemmer å understreke at de økonomiske rammevilkårene må holdes på et nivå som muliggjør å videreutvikle et godt undervisningstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 80 (2002-2003). Disse medlemmer viser til at lovforslaget innebærer en total omlegging av dagens politikk, både økonomisk og politisk. Flertallet har merket seg at Regjeringen åpner for frislipp av privatskoler. Det er derfor en stor svakhet at forslaget ikke inneholder utredninger, analyser eller statistikk som kan vise til behov for endring. Flertallet viser til at det i dag er fullt mulig å opprette privatskoler. Skolens framtid er avhengig av felles løft og prioriteringer. Det betyr at vi må satse på fellesskolen, der flesteparten av dagens skoleelever går. Flertallet er av den oppfatning at Regjeringens forslag vil undergrave grunnskolen, som i dag er en møteplass for mangfoldet, og som representerer en felles plattform for barn og unge.

Flertallet viser til at lik rett til utdanning har vært ett av hovedprinsippene i norsk utdanningspolitikk siden etterkrigstiden, og der utdanning i dag er avgjørende både for den enkeltes og samfunnets framtid. Flertallet kan ikke se at det er et behov for å endre dagens lov om privatskoler. Flertallet mener at vi må bruke de mulighetene vi nå har til å rette opp svakheter ved grunnopplæringen, styrke fellesskolen og sette den i stand til å løse oppgavene, både sett fra enkeltmenneskets og samfunnets perspektiv.

Flertallet vil påpeke at opprettelse av friskoler vil i mange tilfeller ramme fellesskolen. Klasser som mister noen elever vil ikke koste mindre, men finansieringen vil svekkes vesentlig ved at pengene følger eleven til en privatskole. Tilbudet til de elevene som blir igjen vil derfor måtte reduseres. På samme måte vil det kunne oppstå situasjoner der en skole som nedlegges for å oppnå besparelse og få en mer effektiv skolesektor i kommunen, kan gjenåpne som en friskole med direkte statlig støtte. Dette vil medføre at kommunen ikke får noen besparelse, mister inntekter og må ta kuttene på den driften som er igjen. Det er åpenbart at dette vil ramme mange skoler hardt. Etableringen av en skjermet statlig finansiering for friskolene og Regjeringens altfor trange rammer til kommunene vil bety større forskjeller og er negativt for den skolesatsingen som alle elevene fortjener og Norge som nasjon trenger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader og forslag i Innst. O. nr. 127 (2002-2003).

Dette flertallet vil vise til at under behandlingen i Stortinget ble det fremmet tilleggsforslag om:

  • – At "gratisprinsippet" skal omfatte frittstående grunnskoler, i den forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover fastsatte grenser for foreldrebetaling.

  • – Å legge til grunn at endringene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye tilskuddsordningen for friskoler skal ligge innenfor en maksimal ramme på +/- 7 pst. i forhold til dagens ordning. Overgangsperioden for allerede godkjente friskoler begrenses til 3 år.

  • – At ved behandling av søknader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser at:

    • – Etablering av friskolen får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur og påfører kommunen økte utgifter av betydning.

    • – Etableringen kan føre til nedleggelse av en offentlig skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper med økt reisetid til den offentlige skolen.

  • – Å sørge for å utvikle faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommunene.

Forslagene ble vedtatt. Dette flertallet påpeker at dette er viktige forbedringer som vil gi større forutsigbarhet for kommunene og bedre sikring av den offentlige felleskolen.

Med bakgrunn i den overordnede målsettingen om å styrke lokaldemokratiet er komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, positiv til at Regjeringen har foreslått endringer i opplæringsloven som gir større lokal handlefrihet i organiseringen av grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag omnytt finansieringssystem for private skoler. Disse medlemmer deler oppfatningen til en rekke høringsinstanser om at de fremlagte modeller for finansiering ikke utgjør et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre hva som utgjør det beste alternativet. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens iver etter å etablere flere privatskoler finansiert av det offentlige, kan bidra til en sortering av elever på grunnlag av karakteropptak, sosial og etnisk bakgrunn, foreldres inntekt eller bostedskommune. Dette er en utvikling Arbeiderpartiet vil kjempe imot. Disse medlemmer ønsker å prioritere den offentlige skolen, der flesteparten av skolebarna går.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt finansieringssystem for grunnskolen, der likebehandling mellom offentlige og private skoler er en grunnpilar. Disse medlemmer er tilfreds med resultatet av behandlingen av lov om frittstående skoler som gjør det enklere å starte opp private skoler. For å ivareta prinsippet om at grunnskolen skal være gratis vil disse medlemmer understreke nødvendigheten av at staten tar på seg det økonomiske ansvaret for å finansiere grunnskoleutdanningen, enten en elev velger å benytte seg av en privat eller offentlig skole. Regjeringens forslag til finansiering av de frittstående skolene overlater en regning til foreldrene som ønsker å benytte seg av private skoler for sine barn, som ikke alle kan betjene. Disse medlemmer er av den oppfatning at hver enkelt elev sammen med sine foresatte på selvstendig grunnlag skal kunne velge skole selv. Dette gjør det nødvendig å få på plass et statlig stykkprissystem, der staten betaler en viss sum penger til den skolen den enkelte elev velger å benytte seg av. På denne måten slipper en å ha en korreksjonsordning i forhold til skolesektoren. I tillegg slipper en slik disse medlemmer ser det, en evig diskusjon om hvilke skoler som får mest støtte, offentlige eller private.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil vurdere trekkordningen for den enkelte kommune. Disse medlemmer legger til grunn at reduksjonen i rammetilskudd til kommunen for tilskudd utbetalt til frittstående skoler i kommunen skal være mindre enn utbetalt tilskudd, og ser denne differansen som en godtgjøring for kommunal undervisningsberedskap.

Disse medlemmer mener at trekkordningen bør behandles i en egen sak og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om ordningen med reduksjon i kommunenes rammetilskudd for direkte statlige overføringer til frittstående skoler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens gjeldende arbeidstidsbestemmelser for lærerne. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen bør arbeide for at disse avtalene bør innebære at lærerne skal være forpliktet til å bruke arbeidstiden sin på skolen. På denne måten er lærerne tilgjengelig for elevene i større grad enn det som er tilfellet i dag. Dette vil slik disse medlemmer ser det gjøre det lettere å få til et bedre samarbeid mellom elever og lærere. Disse medlemmer viser videre til at det i de fleste andre yrker er naturlig å benytte arbeidstiden på arbeidsstedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den forestående behandlingen av ressursmeldingen St.meld. nr. 33 (2002-2003) og kvalitetsutvalgets innstilling "I første rekke". Disse medlemmer vil legge vekt på at det kommer på plass tilfredsstillende kvalitetssikringstiltak for å ivareta elevenes og foreldrenes interesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen så langt ikke har fulgt opp sitt mål i Sem-erklæringen om å overføre ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen fra fylkeskommunen til kommunene. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp de signaler som er gitt om at de vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at sak om denne omleggingen bør komme i form av en egen sak der også andre problemstillinger knyttet til skoleskyss blir vurdert. Herunder også utgifter knyttet til skoleskyss for elever som velger å benytte seg av frittstående skoler.

Forrige kapittelNeste kapittel