2. Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2004
Det vises i proposisjonen til at det økonomiske opplegget for 2004 innebærer en betydelig styrking av kommunesektorens frie inntekter og omfattende systemendringer som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten. Regjeringens mål er å sikre godt samsvar mellom oppgaver og inntekter. Hovedpunktene i kommuneopplegget for 2004 er:
– Vekst i kommunesektorens totale inntekter på mellom 3 ¾ og 4 ¼ mrd. kroner, eller om lag 2 pst. av den totale inntektsveksten som er om lag 2 ¼ mrd. kroner frie inntekter.
– Vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2 ¼ mrd. kroner, inkludert 300 mill. kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I tillegg til veksten i frie inntekter kommer kompensasjon på 240 mill. kroner knyttet til økte kostnader i skolepakke II.
– Innlemming/avvikling av 15 øremerkede tilskudd på til sammen om lag 8 mrd. kroner, noe som utgjør om lag en halvering av dagens øremerking.
– Ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i perioden 2005-2007 på om lag 3 mrd. kroner.
– Forpliktende plan for regelverksforenkling på sentrale områder i kommunal tjenesteproduksjon.
– Varsler gjennomgang av statlig tilsyn mot kommunesektoren som bygger på prinsippet om et helhetlig og samordnet tilsyn koordinert av fylkesmannen.
Inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter. Kommunesektoren er tjent med et stramt opplegg som sikrer lavere rente, lavere kronekurs og økt konkurransekraft.
Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil Regjeringen drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen før statsbudsjettet for 2004 legges fram.
Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i tidligere kommuneproposisjoner har varslet en større revisjon av finansieringssystemet om lag hvert tiende år, det vil si neste gang i 2006-2007. Departementet vil på denne bakgrunn i løpet av høsten 2003 nedsette et nytt utvalg for finansiering av kommunal sektor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at departementet legger til grunn at rammefinansiering fortsatt må være hovedfinansieringsmodellen for kommunal sektor. Flertallet viser ellers til sine respektive merknader under kapitlene 3-13.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at sett i forhold til den totale økonomiske rammen, og i sammenheng med omfattende systemendringer som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten, er disse medlemmer tilfreds med Regjeringens forslag til det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2004 som innebærer:
– Vekst i kommunesektorens totale inntekter på mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner
– Vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2¼ mrd. kroner, inkludert 300 mill. kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I tillegg til veksten i frie inntekter kommer kompensasjonen på 240 mill. kroner knyttet til økte kostnader i skolepakke II
– Innlemming/avvikling av 15 øremerkede tilskudd på til sammen om lag 8 mrd. kroner, noe som utgjør om lag en halvering av dagens øremerking
– Ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i perioden 2005-2007 på om lag 3 mrd. kroner
– Forpliktende plan for regelverksforenkling på sentrale områder i kommunal tjenesteproduksjon
– Varsler gjennomgang av statlig tilsyn mot kommunesektoren som bygger på prinsippet om et helhetlig og samordnet tilsyn koordinert av fylkesmannen
Disse medlemmer vil understreke at inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter. Kommunesektoren er tjent med et stramt opplegg som sikrer lavere rente, lavere kronekurs og økt konkurransekraft.
Disse medlemmer har forventninger til at stor vekst i frie inntekter, omfattende nedbygging av øremerkede ordninger og forenkling av lover og regler skal skape større lokalt handlingsrom i 2004. Disse medlemmer har merket seg at innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler til oppfølging av pågående reformer og handlingsplaner, i første rekke barnehager, psykiatri og eldreomsorgen.
Disse medlemmer ser det som svært viktig at dialogen mellom lokale og sentrale myndigheter videreutvikles og styrkes. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver før statsbudsjettet for 2004 legges fram.
Disse medlemmer er enig i prinsippet om at kommunenes frie inntekter skal økes på bekostning av øremerkede tilskudd. Dette vil øke det lokale handlingsrommet og bidra til å styrke kommunesektorens finansielle stilling. Når den samlede veksten i frie inntekter i 2004 er foreslått til 2¼ mrd. kroner er det en betydelig sterkere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som har vært tilfellet de senere årene. Disse medlemmer har merket seg at på grunn av sterk vekst i elevtallet i videregående opplæring blir 600 mill. kroner av den samlede veksten i frie inntekter tilført fylkeskommunene. Det medfører en noe sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn kommunene. Disse medlemmer er tilfreds med at kommunesektoren i tillegg til veksten i de frie inntektene blir kompensert for beregnede merkostnader på om lag 240 mill. kroner til skolepakke II, fordelt på 163 mill. kroner på kommunene og 77 mill. kroner på fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner i 2004.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 2¼ mrd. kroner i 2004."
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag til innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd er på til sammen 8 mrd. kroner i 2004, der driftstilskuddet til eksisterende barnehageplasser er det største tilskuddet som foreslås innlemmet. Disse medlemmer er oppmerksom på at praksis de senere år har vært at de kommunale og fylkeskommunale skatteørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet, og at Regjeringen legger opp til at denne praksis også følges for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil hevde at Regjeringen gjennom sitt opplegg ikke har prioritert kommunesektoren i tilstrekkelig grad. Regjeringen velger å prioritere skattelette for de rikeste framfor bedre skole og bedre omsorg for gamle, funksjonshemmede og syke.
Disse medlemmer vil framheve den viktige rollen kommunesektoren har som velferdsprodusent. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne har behov for. Disse medlemmer mener det må være en prioritert oppgave å gi kommuner og fylkeskommuner rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver. Det vil være samsvar mellom de oppgaver kommuner og fylkeskommuner skal utføre og inntektene de har til rådighet. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren ikke legger til rette for å opprettholde et godt tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner. Disse medlemmer viser til den oppståtte ubalansen i kommunesektorens økonomi. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til økonomisk ramme for neste år. Disse medlemmer foreslår å øke ramma til 6¾ - 7¼ mrd. kroner for 2003, altså 3 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Dette vil i hovedsak komme som vekst i de frie inntektene.
Disse medlemmer vil vurdere en ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004, hvis kommunenes inntekter blir ytterligere redusert i løpet av 2003.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 6¾ - 7¼ mrd. kroner for 2004.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 5 mrd. kroner for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil på det sterkeste tilbakevise at Regjeringen prioriterer skattelette for de rikeste på bekostning av bedre og billigere tjenester til befolkningen. Disse medlemmer vil bemerke at dette utsagnet ikke blir mer riktig selv om det gjentas ofte. Disse medlemmer vil vise til at gjennomført skattelette i 2002 og 2003 hovedsakelig har kommet næringslivet til gode. Målsettingen med dette er å styrke konkurransevilkårene for norsk næringsliv og danne grunnlag for nye, stabile og varige arbeidsplasser. Disse medlemmer vil understreke at et konkurransedyktig næringsliv er svært viktig i kampen mot arbeidsledigheten, noe som igjen påvirker den enkelte innbyggers levekår.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen gjennom konsultasjonsordningen vil drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen før statsbudsjettet for 2004 legges fram.
Det er flertallets vurdering at dette ikke er tilstrekkelig. Flertallet mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger med kommunene om en plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for 2004."
Flertallet viser til at KS har beregnet etterslepet i utgifter i kommunesektoren til å være om lag 5,5 mrd. kroner. En hovedårsak til dette er de økende pensjonsutgiftene. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan den langsiktige utviklingen i premiebehovet vil utvikle seg. Det er stor risiko for at kostnadene vil svinge kraftig i enkelte år eller for en 2-3-årsperiode. Kommunene har tidligere greid å håndtere risikoen knyttet til svingende avkastning i finansmarkedet og til regulering av lønns- og grunnbeløp. Det er imidlertid ikke slik lenger. Derfor må staten yte sitt til kommunesektoren slik at den har likviditet til å håndtere svingningene i pensjonskostnadene.
Flertallet vil vise til sine respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der det ble foreslått konkrete løsninger for å avhjelpe kommunenes høye pensjonskostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til framstillingen ovenfor og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om en statlig låneordning eller en fondsordning som gjør at kommunene kan dekke pensjonskostnadene sine. Formålet med en slik ordning er at kommuner og fylkeskommuner kan låne midler av staten eller trekke på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake til fondet når pensjonspremien er under gjennomsnittet. Det skal ikke tas hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes bruk av ordningen når den økonomiske situasjonen i kommunene blir vurdert i forhold til retten til å ta opp andre lån i markedet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns- og prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) for kommunesektoren ta hensyn til andre forhold av betydning for kommunesektorens pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold må vektlegges:
– Økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre.
– Økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold.
– Statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene).
Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for kommunesektorens pensjonskostnader i den budsjettmessige deflatoren."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med et forslag om hvordan økninger i de gjennomsnittlige pensjonskostnadene kan løses."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en permanent ordning for hvordan svingningene i kommunesektorens pensjonspremier kan jevnes utover tid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til orientering at Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner fra 2003 til 2004, eller om lag 2 pst.
Av disse er om lag 2¼ mrd. vekst i frie inntekter noe som tilsvarer en reell vekst på om lag 1H pst. Disse medlemmer registrerer at innenfor veksten i de samlede inntektene ligger også økte ressurser til oppfølging av reformer og handlingsplaner, barnehager, psykiatri og eldreomsorgen. Disse medlemmer registrerer i tillegg at skatteanslaget reduseres fra 140 pst. til 134 pst., noe som innebærer at man ikke trenger å være "fullt så rik" for å bidra i fellesskapet.
Videre foreslås det innlemmet/avviklet øremerkede tilskudd på om lag 8 mrd. kroner. Forslaget innebærer at de øremerkede tilskuddene i sum nær halveres fra 2003 til 2004. Men innenfor disse 8 mrd. ligger utgiftene til barnehagereformen på nærmere 7,6 mrd. kroner. Frem til 2007 foreslår Regjeringen at ytterligere 3 mrd. kroner i øremerkede midler omgjøres til frie inntekter.
I tillegg til denne veksten kommer 240 mill. kroner til dekning av merkostnader til skolepakke 2, eventuell kompensasjon vedrørende bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift foreslår Regjeringen skal komme i tillegg.
Disse medlemmer er noe uforstående til hvordan Regjeringens uttalelser om en fullstendig omlegging av kommunepolitikken skal forsvares igjennom de forslag som kommer frem i kommuneproposisjonen. Disse medlemmer vurderer det dit hen at de forslag som fremmes i proposisjonen er forholdsvis udramatiske dersom det korrigeres for de tilfeller der Regjeringen bryter med Stortingets tidligere vedtak og ønsker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, finner ikke satsingen på kommuneøkonomien fra Regjeringen dramatisk høy. Flertallet viser til at økningen på ca. 4 mrd. kroner er regnet mot regnskap for 2002 som ble langt svakere enn antatt (ca. 2 mrd. kroner) Dermed mener flertallet at den reelle økningen blir galt fremstilt, all den tid den sammenlignes med et svakt resultat fra 2002.
Flertallet viser også til at selv om kommunene anslagsvis på lang sikt vil få en besparelse på 1,6 mrd. kroner som følge av rentenedsettelsen, vil kommunene for 2003 foreløpig se ut til å tape vel 1 mrd. kroner i form av lavere skatteinntekter.
Dermed anser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at det økonomiske bildet for kommunesektoren blir like komplisert som Regjeringens argumentasjon er tynn.
I tillegg videreføres altså prinsippet om at flere skattesterke kommuner må bidra mer.
Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for 2004 er lagt på grunnlag av en økonomisk vekstrate som er langt høyere enn den reelle, samtidig som raten kan antas å synke videre dersom Regjeringens passive næringspolitikk videreføres. Disse medlemmer ser det derfor som avgjørende at man tar kommunenes inntekter opp til en ny vurdering i sammenheng med statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kapittelet, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke kommunenes frie inntekter for 2004 med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, omsorg til de som trenger det og bred tilgang til gode velferdstjenester.
Regjeringens budsjettopplegg vil virke i stikk motsatt retning. Disse medlemmer viser til at på toppen av et finansieringsnivå som allerede er for lavt i forhold til pålagte oppgaver, gir opplegget manglende kompensasjon for inntektssvikt, utilstrekkelig hensyn til befolkningsvekst og stor økning i egenbetaling for kommunale tjenester.
Hovedproblemet er at handlingsrommet er brukt opp av skattelette og at Regjeringen styrer sterkt mot målet om en mindre offentlig sektor. Standardgapet mellom offentlig og privat øker og forskjellene mellom fattig og rik øker.
Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,9. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nødvendig minimum.
Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles og privatiseres. Å redusere kvaliteten på tjenestetilbudene og mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige - og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen like mulighet og skaper mindre forskjeller og fattigdom. Mange erfaringer viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse kan bety mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse, og fortrenge samarbeid om helhetlige, god løsninger for befolkningen.
Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I skolene og i barnehagene legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige fellesskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med lik rett til utdanning, fjerner en viktig felles erfaringsbakgrunn og vil på sikt virke oppsplittende på samfunnet. Skolen er den viktigste fellesarena for samfunnet og den viktigste investering i framtida.
Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning legges. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers, og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg.
Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hard av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i fattige familier. Dårlig kommuneøkonomi vil også føre til kutt i sosialhjelpssatsene. De smale fattigdomstiltakene finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 8,25-8,75 mrd. kroner for 2004.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 6,75 mrd. kroner for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil sterkt ta avstand fra at Regjeringens politikk mangler sosial profil og fører til økte forskjeller mellom folk, og vil i den forbindelse vise til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringa legg opp til ein vekst i dei totale inntekter i kommunesektoren på mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner. Dette svarar til ein realvekst på om lag 2 pst. Av dette er dei frie inntektene på om lag 2¼ mrd. kroner.
Desse medlemene registrerer at Regjeringa meiner dette er eit historisk løft for kommunesektoren. Desse medlemene vil påpeika at Regjeringa sitt opplegg ikkje held mål.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at av dei frie inntektene må ein rekna oppdekking av redusert skatteinngang i inneverande år på 1 mrd. kroner. I tillegg kjem demografiske endringar som gir ein årleg meirkostnad på 1,6 mrd. kroner. Regjeringa legg opp til at 300 mill. kroner skal nyttast til toppfinansiering av ressurskrevjande brukarar. Regjeringa legg vidare opp til ei satsing på barnehage i inneverande år, for å få snittpris på 2 500 kroner frå hausten. Skal slik snittpris oppretthaldast også i 2004 kostar det 1 mrd. kroner meir enn i år. Då er det ikkje lenger snakk om ei satsing. Det blir istaden eit negativt reknestykke, der det manglar 1 650 mill. kroner. Dette vil diverre medføra eit dårlegare tilbod for svært mange.
Denne medlemen meiner det må ei heilt anna satsing til for å oppretthalda og betra tenestetilbodet til innbyggjarane. Det er ein viktig fellesverdi i samfunnet vårt å ha ein felles og god skule. Det er behov for å sikra ei meir verdig omsorg. Då trengst det meir midlar. Senterpartiet vil styrka kommunesektoren med i alt 4 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Senterpartiet meiner at det er naudsynt å få på plass ein forpliktande opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Skal ein få kommunane sin økonomi i balanse trengst det ein treårig plan der det kvart år vert tilført 3 mrd. kroner.
Denne medlemen viser òg til at det trengst ei anna og betre ordning for toppfinansiering av ressurskrevjande brukarar. Ei fullgod ordning vil truleg innebera om lag 600 mill. kroner meir enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen viser til merknader under kap. 9.2. I tillegg er det behov for meir midlar mellom anna for å fylgja opp psykiatriplanen. Senterpartiet føreslår ytterlegare 1 mrd. kroner til desse formåla.
Denne medlemen fremjar difor følgjande forslag:
"1. Veksten i dei samla inntektene i kommunesektoren skal vere mellom 7,75 og 8,25 mrd. kroner for 2004.
2. Veksten i dei frie inntektene i kommunesektoren skal vere om lag 5,25 mrd. kroner i 2004."
Denne medlemen registrerer at Regjeringa legg opp ein plan for innlemming av ei rekkje øyremerka tilskot fram mot 2007.
Denne medlemen er prinsipielt einig i at andelen øyremerka tilskot skal reduserast. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt stortingsvalprogram for inneverande periode der det heiter:
"Senterpartiet vil redusere omfanget av forskrifter og øremerkede midler i statens styring av kommunene."
Denne medlemen meiner øyremerka midlar framleis skal kunna nyttast ved særskilde satsingar, til dømes store reformer på eit sektorområde.
Denne medlemen vil visa til at om ein hadde etablert eit forpliktande avtalesystem mellom staten og kommunane, ville behovet for øyremerka midlar til større satsingar vorte eliminerte. Ei slik ordning kunne ha som mål at partane var samde om kva økonomi og kva tiltak og satsingar som skulle gjennomførast. Denne medlemen meiner også at øyremerka midler skal kunna nyttast til tilbod som berre finst i eit fåtal kommunar.
Denne medlemen vil understreka at når Regjeringa seier at deira forslag er ei reform for større fridom til kommunane, er det ei sanning med visse modifikasjonar. Fridom utan pengar er tvang til å redusera tenestetilbodet til innbyggjarane. Slik sett er Regjeringa sin plan for innlemming av øyremerkte tilskot meir eigna til å kamuflera eit dårleg økonomisk opplegg for kommunane enn ei satsing på fridom.
Når det gjeld dei einskilde forslaga, viser denne medlemen til merknader frå Senterpartiet i kapittel 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil på det sterkeste tilbakevise påstanden om at de foreslåtte reformene for kommunesektoren i 2004 ikke vil gi reell frihet til kommunene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Kommunenes Sentralforbund, som både gjennom høring og i brev til komiteen klart har gitt til kjenne sin tilfredshet med Regjeringens foreslåtte tiltak i kommuneproposisjonen for 2004. I brev datert 2. juni 2003 gir Kommunenes Sentralforbund sin fulle støtte og ber Stortinget om å slutte seg til de foreslåtte systemomlegginger som er varslet i kommuneproposisjonen.