18. Forsøk med oppgavedifferensiering og med enhetsfylke
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal oppgavedifferensiering. Stortinget ga den 20. juni 2002 sin tilslutning til denne typen forsøk, jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002). Formålet med forsøkene er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere oppgavefordelingen og forvaltningen på. I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 13. august 2002 ble det invitert til forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke. Flere av søknadene om forsøk er nå godkjent.
Det tas sikte på å iverksette forsøkene 1. januar 2004, med unntak av forsøk i Båtsfjord kommune, som skal iverksettes 1. august 2003. Forsøkene skal ha varighet på fire år, med mulighet for forlenging, jf. forsøksloven § 3 tredje ledd. Det tas sikte på at arbeidet knyttet til finansiering av forsøkene skal være sluttført i løpet av høsten 2003.
Forsøkskommunen må i utgangspunktet påta seg et helhetlig ansvar for den oppgaven den får overta gjennom forsøket. For ulike velferds- og servicetjenester rettet mot innbyggerne betyr dette at kommunen overtar hele ansvaret for oppgaven overfor egne innbyggere. For forsøk som omfatter forvaltningsmyndighet for tilskuddsmidler, vil oppgaven defineres som kommunens andel av midlene.
Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent søknader fra kommunene om forsøk med oppgavedifferensiering innen områdene barnevern, familievern, videregående opplæring, bygdeutviklingsmidler, veg og trafikk, SATS (samordning av områdene arbeid, trygd og sosial) og kulturminnevern. Kommunal- og regionaldepartementet har også oppfordret enkelte av søkerne om å gjennomføre samarbeidsprosjekt innen psykiatri. Flere av kommunene har søkt om å få overta oppgaver innen rus, men etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er det i lys av forslag til Rusreform II ikke nødvendig eller hensiktsmessig å gjennomføre dette som forsøk med oppgavedifferensiering.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble det også åpnet for forsøk hvor fylkeskommunene overtar oppgaver fra statlige etater. Dette kunne blant annet være aktuelt for å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Det er understreket at forsøkene må være i tråd med prinsippene for oppgavefordelingen. Det er i den sammenheng særskilt vist til at fylkeskommunen ikke må bli en overkommune, og at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati.
Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt tre endelige søknader fra fylkeskommunene om forsøk med oppgavedifferensiering. Det er gitt positiv tilbakemelding på alle søknadene. Forsøkene er nærmere beskrevet i proposisjonen.
Midler som skal dekke engangskostnader ved igangsetting av forsøk vil bli utbetalt som skjønnsmidler (kap. 571 post 64). Det legges ikke opp til å øke skjønnsrammen for 2004 som følge av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Kommunal- og regionaldepartementet vil gjøre en helhetlig vurdering av dekning av engangskostnader på basis av konkrete søknader fra forsøkskommunene.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble det foreslått å gjennomføre forsøk med enhetsfylke. Formålet med enhetsfylke er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere forvaltningen på, og å forenkle og effektivisere forvaltningen på regionalt nivå.
Enhetsfylke betyr at fylkeskommunen integreres med fylkesmannsembetet til ett regionalt organ. Enhetsfylkeadministrasjonen skal ivareta både tradisjonelle statlige oppgaver som lovlighetskontroll, klage og tilsyn, og øvrige oppgaver som forvaltningsoppgaver, tjenesteyting og regional utvikling. Enhetsfylket vil bestå av en statlig del underlagt departementene, og en fylkeskommunal del underlagt fylkestinget. Enhetsfylket vil ha én administrativ leder.
For forsøk med enhetsfylke er det forutsatt at klage- og tilsynsoppgavene skal holdes atskilt fra øvrige oppgaver i enhetsfylket, og at nasjonale mål og oppgaver må ivaretas på en hensiktsmessig måte. Det er også forutsatt at det skal skje en integrering av fagmiljøer. Fylkeskommunen må ikke bli en overkommune, og endringer i oppgavefordelingen må bidra til redusert byråkrati.
Det ble i invitasjonen til forsøk med enhetsfylke uttrykt et ønske om mange og ulike forsøk.
Det foreligger to endelige søknader. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har gitt sin tilslutning til gjennomføring av forsøk med enhetsfylke i Hedmark fylke og i Møre og Romsdal fylke. Forsøkene må være i tråd med de forutsetninger som er gitt for forsøk med enhetsfylke. Forsøk med enhetsfylke iverksettes 1. januar 2004, gitt at vedtektene fastsettes i løpet av høsten 2003.
Enhetsfylket vil være finansiert ved statlige overføringer gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene og statlige overføringer over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til fylkesmannsembetet.
Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå, jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002) der det ble vedtatt å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal oppgavedifferensiering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 268 (2001-2002) hvor det står følgende:
"Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, meiner det kan vere formålstenleg å drive forsøk med einskapsfylke. Fleirtalet peiker på at det må setjast i gang mange forsøk med einskapsfyke for å få breiast mogleg erfaring med ein ny administrativ modell".
For å få bredest mulig erfaring med ulike organiseringsmodeller ser flertallet det som viktig at det blir satt i gang mange og ulike forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke. Flertallet forutsetter at departementet legger dette til grunn i sin vurdering av søknader om å sette i gang forsøk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 268 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) og til merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 36 (2002-2003), og er imot forsøket med enhetsfylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til sine merknader under kapittel 1.2 om fylkeskommunenes overflødighet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil understreka at meininga med å tilrå forsøk med einskapsfylke var å leggja dei oppgåvene som krev skjønnsmessig vurdering inn under regional folkevald kontroll. Desse medlemene registrerer at Regjeringa legg seg på eit mykje snevrare syn enn stortingsfleirtalet i denne saka. Desse medlemene er difor usikker på om forsøk med einskapsfylke slik det no blir utforma har noko for seg.
Desse medlemene viser til Innst. O. nr. 94 (2002-2003) kor det står:
"Medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet er sterkt uroa over den prosessen departementet har lagt opp til i denne saka. Når statsråden no legg seg på ei særs streng fortolking av kva som skal vere premissane for forsøk med einskapsfylke, er det vanskeleg å sjå føremålet med å setje i gang slike forsøk.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legg til grunn at føremålet med forsøka er å gi fylkeskommunane og det regionale folkevalde nivå gjennom nye oppgåver høve til å ha eit meir heilskapleg ansvar for å utforme ein meir kraftfull regionalpolitikk. Fleirtalet meiner det er viktig å sikre at fylkeskommunen skal ha ei leiarrolle i forsøka på alle område der det er mogleg.
Fleirtalet ber difor Regjeringa syte for at forsøka inneheld flytting av oppgåver frå fylkesmannen inn under folkevald kontroll.
Fleirtalet forutset at dette er departementet sitt grunnlag i det vidare arbeidet."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil visa til handsaminga av St.meld. nr. 19 (2002-2003), jf. i Innst. S. nr. 268 (2002-2003), der fleirtalet sa seg usamd i at det skal drivast forsøk med kommunal drift av vidaregåande opplæring. Fleirtalet meiner eit fylke er eit tenleg område for organisering av vidaregåande skule, kor ein kan sikra eit variert tilbod og naturlege inntaksområde. Fleirtalet viser òg til merknader i same innstilling.