14. Forenkling av rapporteringskrav og regelverk
Regjeringens mål er å gjøre nødvendig rapportering så enkel og lite ressurskrevende som mulig. Unødig rapportering og rapportering av samme forhold i flere kanaler bør avvikles. Med rapportering menes avgivelse av løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon fra kommunesektoren til bruk i nasjonale informasjonssystemer.
Rapportering er nødvendig og påkrevd, men har potensial for effektivisering og forenkling. I 2001 ble det i regi av en interdepartemental arbeidsgruppe foretatt en omfattende gjennomgang av statlige rapporteringskrav overfor kommunesektoren. Formålet med gjennomgangen var å redusere kommunesektorens samlede oppgavebyrde knyttet til rapportering.
Prosessen med rapporteringsgjennomgang har ført til økt bevissthet om behovet for forenkling når nye rapporteringskrav skal utformes, eller eksisterende ordninger revideres. Kommunal- og regionaldepartementet mener resultatet viser at prosessen i 2001-2003 rundt rapporteringsforenkling har vært vellykket.
For å sikre at framtidig rapportering skjer på enkleste og rimeligste måte, har departementet satt i gang et prosjekt for å utrede etablering av et rapporteringsregister med oversikt over kommunesektorens samlede oppgaveplikter. I tillegg vil det bli foretatt justeringer i statens økonomireglement slik at rapportering på små øremerkede tilskudd frafalles.
Etter komiteens oppfatning er det positivt at det foreslås en forenkling av kommunesektorens rapporteringsoppgaver. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens mål om å videreføre arbeidet med å gjøre nødvendig rapportering så enkel og lite ressurskrevende som mulig. Komiteen vil understreke at løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon fra kommunesektoren til bruk i nasjonale informasjonssystemer må avgrenses, forenkles, avvikles og effektiviseres så langt det er mulig. Komiteen viser i den sammenheng til Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2000-2001) og St.prp. nr. 64 (2001-2002).
Det er viktige prinsipp for komiteen at kommunene skal kunne fungere som en demokratisk arena for kommunenes innbyggere og prioritere knappe ressurser i samsvar med variasjoner i lokale behov. Forenkling av statlig regelverk er et viktig bidrag for å kunne gi kommunene større handlingsrom og færre bindinger. Komiteen viser til sine behandlinger av kommuneproposisjonene for 2002 og 2003.
Komiteen er enig med departementet i at forenklingsarbeidet ikke har hatt den framdrift som har vært ønskelig. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionalministeren i den forbindelse, blant annet har avholdt en idédugnad hvor alle landets ordførere var invitert for å bringe frem forenklingsforslag i statlig regelvert rettet mot kommunesektoren.
Komiteen har merket seg at forslagene som kom inn i stor grad gikk på at kommunene ønsker mindre detaljstyring og rapportering, samt mindre bruk av øremerkede tilskudd. Det ble understreket at kommunenes ønsker om større handlefrihet i stor grad handler om å ha tillit til kommunene og respekt for at oppgaver blir løst forskjellig ut fra lokale forhold og behov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen legger stor vekt på disse innspillene, og at dette blant annet danner grunnlag for at Regjeringen vil gjennomgå følgende regelverk i 2004: Barnehageregelverket, kommunehelseloven, sosialtjenesteloven, alkohollovgivningen og opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens ønske om å forenkle det statlige regelverket overfor kommunene. Det er i mange tilfeller en håpløs situasjon for kommunene å forholde seg til de ulike instansene som kommer med rundskriv og vedtak som skal følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et presserende behov for at statens mange "hoder" samles, slik at det blir enklere for kommunene å forholde seg til hvem de mottar ulike pålegg fra. Disse medlemmer ønsker at pålegg og rundskriv som fremmes overfor kommunene skal samordnes og komme fra én instans, for på den måten gjøre hverdagen mer oversiktlig både for kommunen og utenforstående. Disse medlemmer ser for seg at Kommunal- og regionaldepartementet kan ha en slik rolle. Disse medlemmer understreker at en slik ordning må fungere på den måten at det er én instans som sender alle påleggene til kommunene, og vektlegger at en slik ordning må utformes med vekt på å minske byråkratiet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere og fremme forslag om samordning av de pålegg som fremmes overfor kommunene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og Innst. S. nr. 253 (2001-2002) om kommuneøkonomien for henholdsvis 2002 og 2003, der disse medlemmer advarte mot at forskrifter som angir bemanningsnorm og krav til kompetanse, eller som sikrer ansatte og brukeres sikkerhet og miljø skulle oppheves. Det er stor risiko for at en oppheving av normen vil kunne føre til lavere bemanning og lavere krav til kompetanse innen områdene miljø, skole, omsorg og helse. Kompetansekravene er ikke satt for høgt selv om de i noen tilfeller kan være for spesifikke. Fjerning av regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner kan medføre at krav til inneklima, arbeidsmiljø, areal osv. vil bli redusert. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke på noen tilfredsstillende måte har kunnet gjøre nærmere rede for hva slags effekter en fjerning av reglene kan få.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til eksempler på at kommuner og fylkeskommuner etter objektive kriterier skulle hatt høyere overføringer enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Flertallet ber Regjeringen vurdere en finansiering av tilskuddene utenfor inntektsfordelingen.
Flertallet viser til Østfold fylkeskommune som kan vise til melding fra flere departementer om underforbruk på ulike sektorer. Dette kan tyde på at staten i sine makroøkonomiske beregninger bruker de samme frie inntektene til å finansiere satsinger innenfor ulike aktivitetsområder.
Flertallet ber om at Regjeringen utarbeider case-studier om sakskomplekset og vurderer hvilke variabler som særlig påvirker resultatet. Flertallet ber om at Regjeringen på dette grunnlag utarbeider forbedringer av inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner får bedre samsvar mellom beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekning gjennom inntektssystemet.