11. Økonomiske konsekvenser av oppgaveendringer
Fra og med 1. januar 2004 skal staten overta fylkeskommunenes ansvar innen barne- og familievernområdet. Fra 1. januar 2004 skal fylkeskommunenes ansvar for spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere samles i de regionale helseforetakene (Rusreform I), og forutsatt Stortingets godkjennelse skal kommunene overta ansvaret for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere (Rusreform II).
Som følge av disse endringene vil fylkeskommunene få et betydelig redusert ansvar, og inntektene må reduseres tilsvarende gjennom et uttrekk i fylkeskommunenes frie inntekter. Beregningen for uttrekk og fordeling av uttrekk er så langt basert på regnskapstall for 2002 korrigert for ekstraordinære pensjonsutgifter i 2002. Det samlede uttrekket på vel 3,7 mrd. kroner inkluderer driftsutgifter, utgifter til sentraladministrasjon og fellesfunksjoner og reduserte gjeldsutgifter. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunen endres i samsvar med uttrekket. Videre vil fylkeskommunens gjeld til barnevernsinstitusjoner, familievernkontorer og institusjoner som yter tjenester til rusmisbrukere bli slettet i forbindelse med oppgaveendringene, og det vil bli gitt kompensasjon for merutgifter knyttet til omlegging av feriepengeordningen 1991-1992, og for premieavviket for pensjonsutgifter knyttet til 2002.
Fra og med 1. januar 2004 vil staten ved Mattilsynet overta kommunenes ansvarsområde innen Næringsmiddeltilsynet som er knyttet til drikkevannskontroll og kjøttkontroll. I og med at kommunenes ansvarsområde reduseres, vil det bli foretatt et uttrekk i kommunenes frie inntekter på 148 mill. kroner i 2003-kroner.
Komiteen finner det riktig at fylkeskommunenes frie inntekter reduseres som følge av statlig overtakelse av fylkeskommunenes ansvar innen barnevern og familievern, og endringer i ansvaret innen behandling og omsorg for rusmisbrukere. For at fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte, er det ved endring av kostnadsnøkkelen viktig for komiteen å ta hensyn til at den blir tilpasset den oppgavestruktur fylkeskommunene får fra 2004.
Komiteen har merket seg at det ved oppgaveendringene innen henholdsvis barne- og familievern og rusområdet, er lagt til grunn de samme prinsippene som ved spesialisthelsetjenestereformen. Komiteen finner det riktig at et nytt forvaltningsorgan overtar alle aktiva som er knyttet til den virksomhet som er omfattet av oppgaveendringene fra fylkeskommunen. De nye forvaltningsorganene skal også overta de økonomiske forpliktelsene som er direkte knyttet til reformområdene, og fylkeskommunens gjeld knyttet til aktiva som overdras skal slettes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at det ikke er foretatt noen helhetlig og konkret vurdering av om fylkeskommunene etter de ulike ansvarsoverføringene har god nok økonomi til å ivareta sine oppgaver. Dette arbeidet må gjøres umiddelbart. Flertallet viser til merknad under kap. 14.2 om å gjennomføre casestudier på enkeltkommuner og fylkeskommuner.
Flertallet viser til at underskuddet som ligger igjen i fylkeskommunene etter sykehusreformen i hovedsak er opparbeidet i sykehusene og det faktum at staten ikke tar ansvar for å dekke det, har resultert i en ytterligere forverring av fylkeskommunenes økonomi. Flertallet mener tilsvarende kan skje med overføringen av ansvaret for rus- og psykiatrifeltet. Flertallet viser til merknad i Innst. O. nr. 51 (2002-2003) der flertallet ber Regjeringen gå i forhandlinger med den enkelte fylkeskommune. Flertallet viser til at Regjeringen også på dette område har unnlatt å følge Stortingets pålegg. Dette må nå gjennomføres i løpet av høsten. Flertallet viser til at kompensasjonsordningen som foreslås nå er dårligere enn den som ble vedtatt for sjukehusreformen. Flertallet ber Regjeringen legge til grunn en kompensasjon for utgifter minst på linje med det som ble gitt for sykehusoppgjøret.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsmerknad i Innst. O. nr. 51 (2002-2003) Rusreform I:
"Flertallet vil understreke at variasjonene innen rusomsorgen gjør at det ikke er relevant å legge til grunn beregningsnøkler for oppgjøret. Flertallet mener at de store variasjonene må innebære at overtakelsesprosessen starter ved at det gjennomføres separate forhandlinger med alle fylkeskommunene. Flertallet mener at en delovertakelse må innebære betydelig romslighet fra statens side."
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet, familievern og barnevern, gjennomføre separate forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes."
Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har vedtatt en overtakelse av barne- og familievern og rusomsorg. Disse medlemmer er tilfreds med dette. Disse medlemmer ser dette som et ytterligere skritt i retning av en forståelse for en nedleggelse av fylkeskommunen som eget forvaltningsledd. Og at ansvaret for de aktuelle brukerområdene klargjøres i større grad.
Disse medlemmer registrerer at provenyer viser at en rekke fylker ved uttrekket sannsynligvis vil få et større uttrekk enn den ressursbruken det enkelte fylket har hatt på de gjeldende områder. Årsaken kan være av forskjellig art, men disse medlemmer vil peke på at inntektssystemet for kommunesektoren i sin helhet er noe av årsaken. Ellers er det selvfølgelig forskjellige måter å utføre tjenestene på som gir slike utslag ved denne type oppgavefordelingsendringer.
Det disse medlemmer imidlertid er skeptisk til er "truslene" om nedleggelse av skoletilbudet og andre viktige tjenestetilbud i fylkene, som en følge av oppgaveendringene og uttrekket. Disse medlemmer støtter prinsipielt forslaget, men vil presisere at dette ikke skal gå ut over tilbudet i den videregående opplæringen. Disse medlemmer vil her understreke Regjeringens ansvar for å passe på at fylkeskommunen ivaretar det videregående skoletilbudet til elevene på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet følger opp sine avtaler og flertallsmerknader, og finner det derfor riktig at Regjeringen gjennomfører separate forhandlinger med alle fylkeskommunene før forslaget gjennomføres.
Disse medlemmer finner det igjen riktig å påpeke at denne problemstillingen ikke hadde eksistert med Fremskrittspartiets finansiering av primæroppgavene, da hadde ressursene fulgt brukeren uavhengig av hvilken kommune eller hvilket fylke man bodde i.
Disse medlemmer vil også påpeke at den seigpiningen av fylkeskommunen, dens ansatte og berørte brukere, regjering og flertallet i Stortinget står bak er direkte uansvarlig. Oppgavefordelingen (nedleggelse av fylkeskommunen) burde vært klarlagt på et langt tidligere tidspunkt, slik at den ansvarspulveriseringen vi har vært vitne til kunne vært unngått.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (Rusreform II), er utsatt til høsten 2003. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i budsjettet for 2004 tar hensyn til de økonomiske konsekvenser som følger av Stortingets vedtak når det gjelder oppgaveendringene mellom forvaltningsnivåene knyttet til Rusreform II.
Komiteen viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen der det ble vedtatt at staten fra 1. januar 2004 overtar oppgaver som tidligere har vært forvaltet av de kommunale Næringsmiddeltilsynene, herunder tilsyn med drikkevann og kjøttkontroll. Komiteen har merket seg at dette medfører uttrekk av driftsmidler og overføring av eierskap mellom kommunesektoren og staten. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003.