Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Leif Lund, Liv Marit Moland og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Vidar Andersen og Johnny Hult, fra Sosialistisk Venstreparti, Tove Lehre, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at det fremlagte forslag fra departementet om godkjenning av investeringer i nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter, samt informasjonssaker.

Komiteen er tilfreds med at fremdriften i investeringsdelen av forsvarets omstillingsprosess opprettholdes. Komiteen har videre merket seg at det i proposisjonen er beregnet investeringer på til sammen 789 mill. kroner, og at dette er innenfor vedtatte budsjett.

Komiteen har merket seg at det er behov for oppgradering, tilbygg og nybygg ved til sammen 50 radiostasjoner fordelt over hele landet.

Komiteen har også merket seg behovet for utbedring av ytre byggskader, samt innvendig utbedring knyttet til miljø og sikkerhet, på Huseby.

Komiteenhar videre merket seg at en utredning om felles forlegning, forvaltning og forpleining av vernepliktige mannskaper i Rogaland, anbefaler samlokalisering på Madla, og at behovet for erstatning av forfalte forlegningsplasser også har bakgrunn i etableringen av ny helikopterbase på Sola, ref. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Komiteen har merket seg at det i forbindelse med etableringen av KAMPUKS og FIST H i Østerdalen garnison, og nedleggelse av Hvalsmoen, Eggemoen og Haslemoen med tilhørende tekniske verksteder, er behov for nytt verksted på Rena for å dekke økt behov i Østerdalen. Komiteen er tilfreds med at eksisterende verkstedsbygg planlegges nyttet til annet egnet bruk.

Komiteen har merket seg behovet for nybygg med undervisningsarealer og spesialrom i forbindelse med etablering av utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen på Sessvollmoen og nedleggelse av virksomheten på Helgelandsmoen.

Komiteen viser til den meget betydelige andel av forsvarsbudsjettet som omsettes gjennom FLO. Komiteen mener at dette forhold alene gjør at det er av avgjørende viktighet at FLO drives så kostnadseffektivt som mulig, samtidig som det er tilpasset Forsvarets behov.

Komiteen har merket seg at fase 1, som innebar etablering av en felles logistikkorganisasjon, er gjennomført og at fase 2, som omfatter etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (UIO) hvilket ble opprettet 1. januar 2003, dermed også i hovedsak er sluttført.

Komiteen har videre merket seg at fase 3, som omfatter den videre organisasjonsutvikling med sikte på å utvikle en mer prosessbasert internstruktur for FLO, nå er påstartet. Komiteen har også merket seg at departementet har iverksatt forberedelsen av en rekke tiltak i forbindelse med fase 3, inklusive overgang til divisjonsstruktur med virkning fra 1. januar 2004. Komiteen er tilfreds med at omstillingen av FLO ligger foran tidligere presentert tidsskjema.

Komiteen påpeker viktigheten av å opprettholde progresjonen i omstillingen av Forsvarets logistikkaktivitet for å nå målene for Forsvaret som helhet, det vil si en kostnadsreduksjon på 2 mrd. kroner og personellreduksjon på 5 000 stillinger i planperioden 2002 til 2005.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000), der det slås fast at FLO skal være en del av Forsvarets militære organisasjon (FMO), direkte underlagt Forsvarssjefen.

Komiteenhar med henvisning til brev fra statsråden datert 6. mai 2003 (vedlegg 1), merket seg at Stortinget vil bli forelagt planer for den videre utvikling og omstilling av støttefunksjonene i Forsvaret i neste langtidsdokument for Forsvaret (LTD 04). Komiteen forventer at Regjeringen i LTD 04 vil foreta en grundig vurdering av FLO og foreslå fremtidig tilknytningsform hvor hensynet til iverksetting og gjennomføring av integrert strategisk ledelse er ivaretatt.

Komiteen vil be om at Stortinget får seg forelagt konkrete mål for totale reduksjoner i driftsutgifter, konkrete krav til gevinstrealisering og klare prioriteringer.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), der Regjeringen informerte Stortinget om at alternative tilknytningsformer (forvaltningsbedrift, statsforetak, aksjeselskap mv.) for FLO ville bli vurdert som en integrert del av arbeidet med fase 2 og 3 av omstillingsarbeidet knyttet til FLO. Komiteen registrerer at fase 2 er gjennomført og at fase 3 er innledet uten at tilknytningsspørsmålet er avgjort.

Komiteen viser i denne sammenheng også til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), der Regjeringen bebudet med hensyn til FLO at organisatoriske endringsforslag av prinsipiell karakter ville bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2003 eller senest våren 2004.

Komiteen ber på denne bakgrunn departementet senest i forbindelse med neste langtidsplan for Forsvaret, komme tilbake med både strategi for den videre utvikling av FLO og konkretiserte mål for kostnadsreduksjoner for FLO.

Komiteen har merket seg at det skal opprettes et operasjonssenter for logistikk (LOGOPS). Komiteen forventer at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget før fremtidig lokalisering for operasjonssenteret og eventuelt øvrig FLO-infrastruktur velges.

Komiteen vil også be om at FLOs plassering ute på stasjonene ikke innebærer tvil om hvem som har kommandoen. Kommandolinjen for den militære virksomhet må være klar og kommando og ledelse må ligge hos den militære offiser på stasjonen som er tilbeordret en utpekt sjefsstilling.

Komiteen er blitt gjort kjent med at dataproblemene i Kystvakten primært knytter seg til innføring og integrering av en ny radar med typebetegnelse SPS 67, på 2 av kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen og på det nye skipet KV Svalbard.

Komiteen har merket seg at sjefen for FLO har innrømmet at den forsyningsorganisasjonen som i 1998 anbefalte anskaffelse av SPS 67-radaren, ikke var aktpågivende nok for de radarytelser som var forventet. Den manglet også full oversikt over de flyoperative og sikkerhetsmessige behov som helikopteroperasjoner fra fartøy til havs krever. Komiteen har merket seg at dersom SPS 67-radaren må demonteres og nye anskaffes, vil det medføre et tap på ca. 29 mill. kroner, og at anskaffelse av nye radarer vil kunne koste inntil ca. 40 mill. kroner per fartøy.

Komiteen er blitt orientert om at Forsvaret har nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som arbeider med å finne en midlertidig løsning som blant annet medfører reduserte krav til radarens evne til å kansellere radarrefleksjoner fra ikke bevegelige sjø- og landobjekter, den såkalte "Moving Target Indicator" (MTI), samt større vekt tillagt bruk av sekundærradar og GPS (Global Positioning System). En slik løsning medfører at helikoptre i løpet av sommeren vil kunne operere fra fartøyer med færre begrensninger enn i dag, men er ikke en fullgod løsning. Komiteen er derfor blitt informert om at involverte parter arbeider med å løse problemene på sikt, slik at Kystvakten skal få et system som fungerer fullgodt, men at dette arbeidet vil kunne ta noe tid.

Komiteen understreker at de løsninger som finnes må tilfredsstille krav til flysikkerhet.

Komiteen viser til åpen høring med organisasjonene i Forsvaret den 16. mai 2003, der organisasjonene tok opp problemstilling rundt nye tilsettinger i forhold til målsettingen om en netto reduksjon på 5 000 stillinger i inneværende planperiode, og der det ble hevdet at det er tilsatt ca. 2 000 nye arbeidstakere i Forsvaret siden 2001.

Komiteen viser videre til vedlagte brev fra statsråd Krohn Devold, datert 16. mai 2003 (vedlegg 2) der hun redegjør for bemanningsutviklingen. Komiteen tar statsrådens redegjørelse til orientering og merker seg at årsverksutviklingen fra og med høsten 2002 ikke har vært tilfredsstillende.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at tempo og kraft i omstillingen følger vedtatt utvikling, slik at målet om netto bemanningsreduksjon på 5 000 personer vil være en realitet per 1. januar 2006. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med en redegjørelse om utviklingen i sin alminnelighet, og forsvarssjefens strakstiltak i særdeleshet.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) om integrert strategisk ledelse og samlokalisering på Akershus. Komiteen har merket seg forsvarsministerens redegjørelse om avtale med Oslo kommune i brev til komiteen av 26. mai 2003, se vedlagte brev fra statsråd Krohn Devold, datert 26. mai 2003 (vedlegg 3).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at når det gjelder serieanskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), forutsetter disse medlemmer at de tekniske spesifikasjoner og krav som er grunnlag for anskaffelsesprosessen er underlagt en streng kvalitetssikring og at det er etablert et regime innad i Forsvarets overkommando som ivaretar dette.

Disse medlemmerser det som naturlig at de impliserte i denne anskaffelsesprosessen er innforstått med nødvendigheten av en grundig analysert plattform for et slikt prosjekt og at denne plattformen er etablert på grunnlag av et totalbilde av prosjektet. Dette sett i forhold til de andre prosjekter og utviklinger som er en del av hovedprosjektet, nemlig utviklingen av våre nye fregatter. Disse medlemmerforutsetter videre at de økonomiske aspekter er sammenlignet med hva andre tilsvarende våpensystemer vil koste.

Disse medlemmerer bekymret over at Forsvarsdepartementet ikke på et tidligere tidspunkt har tatt fatt i de integreringsproblemer som har oppstått i forbindelse med anskaffelse av ny radar til kystvaktfartøyene.

Videre er disse medlemmer foruroliget over at det synes å være en oppfatning at Regjeringen er tilfreds med en løsning som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav som stilles i forhold til flysikkerhet under de ekstreme værforhold man kan oppleve langs vår kystlinje. Disse medlemmerer av den oppfatning at flysikkerhetsproblematikken må løses på en måte som sikrer full operativitet, og at tjenesten kan gjennomføres slik en i utgangspunktet skal operere.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at de ansvarlige for denne feilinvesteringen må ta konsekvensen av det, og at videre prosjekter må kvalitets­sikres gjennom strenge rapporterings- og oppfølgingskriterier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietregistrerer at Forsvarsbygg nå er i gang med planleggingen av et bygg for den integrerte strategiske ledelsen på Verkstedtomta på Akershus festning. I denne forbindelse ser disse medlemmer det som naturlig at det har vært foretatt vurderinger av eventuelle andre former for omfordelt bruk av eksisterende bygningsmasse på Akershus festning, Huseby og Forsvarsdepartementets lokaler.

Disse medlemmer forutsetter òg at reguleringsarbeidet er klarert med Oslo kommune og at det ikke vil fremkomme problemer i forbindelse med eventuelle nybygg i så måte. Disse medlemmer forventer videre at det har vært vurdert å flytte aktivitet som i dag er på Akershus festning, til lokalene på Huseby og lokalene til Forsvarsdepartementet. Videre ser disse medlemmerdet som naturlig at det er vurdert som økonomisk ugunstig å leie lokalitetskapasitet på det svært kapasitetsledige leiemarkedet i Oslo.

Disse medlemmer forventer òg at de stadig stigende byggekostnader er innkalkulert i de anslag som er fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer er innforstått med at de utgifter som påløper som en følge av nødvendig leie av overgangslokaler også er inkludert i de totale kostnadsberegninger.