4. Sunne livsstilsvalg
- 4.1 Sammendrag av kap. 4 i St.meld. nr. 16 (2002-2003)
- 4.2 Sammendrag av Dokument nr. 8:18 (2002-2003)
- 4.3 Komiteens merknader
Det understrekes at levesettet er avgjørende for folks helse, og at et riktig sammensatt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan minske forekomsten av hjerte- og karsykdommer i betydelig grad, minske forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Det uttales at røyking er vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død, og at mange unge og voksne får alvorlige sosiale problemer og helseproblemer som følge av bruk av rusmidler. Mye tyder på at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem.
Regjeringens mål er å få til en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Dette vil Regjeringen oppnå gjennom en samlet strategi for fysisk aktivitet som skal omfatte tiltak på flere samfunnsområder og arenaer - i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, hjem, nærmiljø og fritid. Dette innebærer en allianse mellom den enkelte, organiserte interesser i samfunns- og arbeidsliv, arbeidsgivere og myndigheter på ulike nivåer.
Det vises til St.meld. 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet, St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring og St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.
Regjeringen vil bringe helsemessige hensyn sterkere inn i transportpolitikken. I tillegg til miljøfaktorer som luftforurensning og støy vil arealbruk, framkommelighet og trafikksikkerhet, også for myke trafikanter, være blant de faktorer som skal vurderes.
For å få økt fysisk aktivitet vil Regjeringen:
– Styrke sykkelens rolle som transportmiddel spesielt i de større by- og tettstedsområdene i sammenheng med utarbeidelsen av en Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal transportplan 2006-2015.
– Vurdere tiltak som kan øke aktivitetsnivået og bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i skolen og i skolefritidsordningen
– Evaluere kvaliteten i undervisningen i kroppsøving
– Iverksette en systematisk utprøving av samarbeidstiltak i skolen
– Styrke informasjonen overfor skoleeiere om tilskuddsordninger som kan knyttes til å utbedre skolens anlegg for aktivitetsformål
– Sikre at personell i barnehager har kompetanse om bevegelse og fysisk aktivitet og helse
– Arbeide for at fysisk aktivitet inngår i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
– Utvikle en kunnskapsbase om sammenhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet og helse
– Vurdere om dagens tiltak på idrettsområdet i tilstrekkelig grad også tar hensyn til folkehelseperspektivet
Det uttales at ernæringspolitikken må bidra til at befolkningens kosthold får en sammensetning som er i tråd med Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger. For å bedre ernæringssituasjonen vil Regjeringen:
– Vurdere hvordan lovverket kan legge forholdene til rette for et bedre kosthold, sikre rettigheter og påvirke produksjonen og tilbudet av matvarer
– Fremme amming og spedbarnsernæring
– Etablere en permanent funksjon som nasjonal amme-koordinator
– Utprøve gratis utdeling på helsestasjoner av vitamin D-tilskudd til risikogrupper for å forebygge rakitt.
– Kartlegge måltidssituasjonen i barnehager som grunnlag for å påvirke barns kostholdsvaner.
– Følge opp forslagene fra den nedsatte arbeidsgruppen for Mat i skolen
– Sikre midler til finansiering av abonnementsordningen for frukt og grønnsaker i grunnskolen
– Sikre at temaene mat og ernæring inngår i førskolelærerutdanningen og at det får plass i noen av de aktuelle fagene som kan inngå i allmennlærer-, faglærer- og yrkesfaglærerutdanningene
– Sikre oppfølging av prosjektet med gratis kokebok til alle landets 9.-klassinger.
– Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker
– Bidra til økt fokus på kvalitetsarbeid for frukt og grønnsaker i alle ledd av produksjon og frambud.
– Videreutvikle arbeidet for tilrettelegging for gode matvalg på arbeidsplassen, i kantiner og andre storhusholdninger
Regjeringen vil rette tobakksforebyggende politikk inn mot å hindre passiv røyking, redusere rekruttering av nye røykere og redusere antall dagligrøykere. Regjeringens mål er at andelen unge som røyker skal halveres i løpet av 5 år. Regjeringens langsiktige visjon er en røykfri ungdomsgenerasjon.
For å forebygge tobakksskader vil Regjeringen:
– Iverksette en femårig massemediekampanje mot røyking
– Iverksette en lovendring som innebærer røykfrie serveringssteder
– Utrede innføring av en bevillingsordning for salg av tobakk
– Iverksette tiltak for å bedre gjennomførbarheten av skoleprogrammet VÆR røykFRI
– Vurdere å regelfeste et generelt røykeforbud ved videregående skoler og innføre krav om at skolene skal ha egne handlingsplaner for røykfrihet Videreføre arbeidet med å utdanne kursledere i røykeslutt
– Videreføre arbeidet med å utdanne kursledere i røykeslutt
– Etablere røykfrie sykehus og tilbud om hjelp til røykeslutt for ansatte og pasienter
– Vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å innføre illustrasjoner som del av helseadvarselen på tobakkspakningene
– Bidra til at Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon som framlegges for Helseforsamlingen i mai 2003, får bredest mulig oppslutning blant medlemslandene
– Gjøre tobakksbekjempelse til en integrert del av bistandspolitikken både multinasjonalt og bilateralt
Det vises til at Regjeringen i 2002 la fram Handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen legger grunnlaget for arbeidet med rusmiddelspørsmål i perioden 2003-2005 og representerer en samlet strategi for forebygging, behandling, rehabilitering og skadereduksjon. Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for politiets narkotikabekjempelse i perioden 2003-2008.
Av andre tiltak for å forebygge rusmiddelproblemer, nevnes at Regjeringen vil:
– Tilrettelegge for implementering av kunnskapsbaserte forebyggende tiltak, herunder bruk av kontrollpolitiske virkemidler
– Utvikle lokalbaserte programmer rettet mot skjenke- og salgssteder, foreldre og ungdom
– Gjennomføre landsdekkende informasjons- og holdningskampanjer rettet mot ungdom, misbruk hos voksne, voksne som rollemodeller og punktavhold
– Implementere programmet Ansvarlig vertskap i de største byene
– Tilrettelegge for å utvikle kompetanse i helsetjenesten om hvordan risikodrikking kan avdekkes tidlig
– Identifisere risikogrupper og sette i verk tiltak blant barn og unge
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tilskuddsordning som fullfinansierer utdeling av gratis frukt og grønnsaker daglig til alle elever i barne- og ungdomsskolen. Tilskuddsordningen kanaliseres gjennom Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at forskning viser at riktig kosthold har stor betydning for helsen og det å kunne forebygge sykdom.
Forslagsstillerne mener at selv om nyere undersøkelser viser at barn og ungdommer på mange områder har et tilfredsstillende kosthold, så er sukkerforbruket for stort og inntaket av frukt og grønnsaker og andre kostfiberrike matvarer for lavt.
Det uttales at gode kostvaner etableres lettere tidlig i livet, og at det derfor er viktig å legge til rette slik at barn og ungdom kan innarbeide inntak av frukt og grønnsaker som en naturlig del av kostholdet.
Det vises til at det er etablert en abonnementsordning på frukt og grønnsaker der 1 125 skoler deltar. Ordningen fungerer ved at elevene (foresatte) selv betaler for abonnementet som koster ca. 400 kroner pr. år, mens staten bidrar gjennom en tilskuddsordning. Forslagsstillerne framholder at undersøkelser viser at ved de skoler som har etablert en slik abonnementsordning, deltar gjennomsnittlig 40-50 prosent av elevene i abonnementsordningen, mens det på skoler der det er gjennomført gratis prøveordning, deltar 90 prosent.
En av strategiene er å skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse. Det handler i stor grad om å ta sunne livsstilsvalg. Mange av våre folkesykdommer er livsstilssykdommer, og det er dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold kan forebygge og dermed redusere forekomsten av for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes type 2. Komiteen vil understreke betydningen av at gode vaner opparbeides i barneårene, bl.a. legges grunnlaget for overvekt i tidlig alder, og vil derfor legge hovedvekten på denne gruppen når tiltakene drøftes.
Komiteen vil likevel presisere at folkehelsearbeid inkluderer alle grupper i befolkningen. Komiteen har merket seg at Regjeringens mål er å få til en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. En strategi for å nå dette målet må omfatte "tiltak som skal påvirke både den enkeltes holdninger og atferd gjennom generell opplysning, veiledning i helsetjenestene, lavterskeltilbud og muligheter for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet og på arbeidsplassen". I tillegg må den "omfatte tiltak som tilrettelegger våre omgivelser på en måte som gjør det lettere for alle å velge en aktiv livsstil og å inkludere fysisk aktivitet i daglige rutiner"(s.29).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på sammenhengen mellom samfunnsutvikling og helse. Et samfunn sterkt prega av konkurranse på viktige arenaer som skole og arbeidsliv, og der de som faller utenfor blir utstøtt som tapere, og opplever at det ikke er bruk for dem, vil forsterke en slik tendens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at befolkningens adferd kan endres betydelig over tid. Folk gjør det som er moderne, enkelt, billig, behagelig, lovlig og tilgjengelig. Disse prinsippene må derfor være utgangspunktet når en forebyggende helsestrategi skal formes. Mennesket har frie valg og vil gjøre mye for å holde seg frisk, men hva det i realiteten gjør, er i stor grad bestemt av de sosiale levekår. Lover og andre overordnede tiltak på samfunnsnivå er det viktigste verktøyet i folkehelsearbeidet. Kommunehelsetjenesten kan i tillegg legge til rette for individuell veiledning og tiltak for grupper, som for eksempel vil ha glede av kostholdsveiledning og eventuelt rimelige tiltak for økt fysisk aktivitet.
For komiteen er det viktig å presisere at idrett har en egenverdi, gleden ved idrett og fysisk aktivitet, i tillegg til en nytteverdi i form av helse.
Komiteen vil peke på at mange i sin høringsuttalelse foreslo at alle barn i grunnskolen burde ha en time fysisk aktivitet hver dag, bl.a. Den norske lægeforening og Norsk Fysioterapeutforbund. Komiteen har merket seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at slik aktivitet ikke må knyttes opp til kroppsøvingstimer, for å dempe krav til mestring og prestasjon. Dette er komiteen enig i. Derimot mener komiteen at det er viktig at fysisk aktivitet blir spredd ut på alle dagene i uken og ikke samlet i større bolker. Slik blir det en naturlig del av hverdagen. Norske barn har i større grad overtatt den voksne livsstilen med stillesittende aktiviteter, og leken er flyttet innendørs. Fysisk aktivitet er ikke bare forebyggende på overvekt; det stimulerer også den motoriske utviklingen, gir grunnlag for hvordan man kan ta i bruk våre rike friluftsmuligheter her i landet, og forsterker fellesskapsfølelsen med andre. Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er bra også for vår psykiske helse, og øker forutsetningene for å lære, skaper arbeidsglede, øker konsentrasjonen, selvtilliten og hukommelsen, utvikler samarbeidsevnene og gir hvile. Det er også en teori at risikoatferd - sensation seeking- kan ha en forebyggende effekt på rusmiddelmisbruk (kilde: Norges idrettshøgskole). De som får for lite utfordringer eller vokser opp i for beskyttende omgivelser, er ofte utsatt for å bli involvert i negativ risikoatferd. Mange av de problemer man får knyttet til stoffmisbruk og kriminalitet, utvikler seg nettopp i ungdomsårene hvor fysisk aktivitet og spenning er en viktig dimensjon i de unges liv. Gjennom fysisk aktivitet styrkes selvbildet, det gis utløp for spenningsbehovet, grenser flyttes, og fysisk velvære oppnås. Komiteen mener det er et positivt signal at Regjeringen vil iverksette en systematisk utprøving av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen, men tilpasset norske forhold og ulike klassetrinn. Dette med sikte på kunnskap som grunnlag for å vurdere videre arbeid. Flere skoler i Buskerud er imidlertid allerede engasjert i Bunkeflomodellen, noe som betyr en økt satsing på fysisk aktivitet. Buskerud fylke anser modellen som så viktig at det ønsker at alle fylkets skoler skal bli innlemmet. Komiteen mener at høringsuttalelsene er svært vektige og resultatene fra Buskerud og Sverige så positive at det skulle kunne danne grunnlag for å gå et steg videre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til Kvalitetsutvalget som blant annet vurderer innholdet i grunnopplæringen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sin oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan skolen kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet for elevene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle barn i grunnskolen har fysisk aktivitet minst én time hver dag i skoletiden."
Komiteen er enig i at det legges opp til mer obligatorisk fysisk aktivitet i grunnskole og videregående skole.
Komiteen vil gjerne understreke meldingens fokus på bygging av lokale partnerskap. Idrettsbevegelsens iboende mulighet til aktivt å bidra til folkehelsen gjennom sitt landsomfattende idrettstilbud i gode sosiale miljøer forutsetter samarbeid mellom det offentlige, private, idrettslag og individer i lokalsamfunnet. Gjennom å ta i bruk idrettens vilje til aktivt medansvar, kan det offentlige løse ut betydelige frivillige ressurser som kan utgjøre et viktig bidrag til folkehelsen.
Komiteen støtter meldingens fokus på økt fysisk aktivitet som forebyggende virkemiddel. Dersom den offentlige innsatsen på dette området skal nå flest mulig, må virkemidlene settes inn der man treffer alle, og der innsatsen kan resultere i varige positive vaner. Komiteen vil derfor sterkt støtte satsingen på økt fysisk aktivitet i skolehverdagen, og vil gjerne målsette ambisjonen til én time fysisk aktivitet hver dag. Dog er det viktig å understreke at komiteen i tillegg til å jobbe for økt antall kroppsøvningstimer i skolen ser mye bredere på denne satsingen og arbeider for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Dette omfatter mer enn antall kroppsøvningstimer og legger opp til et aktivt samarbeid mellom forskjellige offentlige etater, skolene selv og den frivillige bevegelse.
Meldingen beskriver Bunkeflomodellen fra Sverige, en modell som er godt kjent i norsk idrett. Komiteen ønsker en satsing bygget på Bunkeflomodellen, men videreutviklet til norske forhold. Arbeidet med dette skjer i Buskerud, koordinert av idretten i fylket. Fortsatt er det sentralt at helse er målet, skolen er arenaen og idretten er den frivillige kraft i arbeidet. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette må skje i en regi sammen med idretten og derfor ikke utføres av det offentlige alene.
Stortingsmeldingen ønsker å åpne opp for muligheten for leger til å preskribere fysisk aktivitet på såkalt "Grønn resept". Dette som en første alternativ behandling for mange lidelser, før tradisjonell medikamentell behandling iverksettes. I erkjennelsen av at kostnadene til "reparasjon" og forebyggende medikamentell behandling øker eksepsjonelt bratt, er dette en fornuftig satsing. Komiteen ønsker imidlertid å legge vekt på at det offentlige ikke må bygge opp en struktur for å levere fysisk aktivitet etter legenes forordninger parallelt med de strukturene som allerede finnes i dag. Komiteen er kjent med at det finnes kompetanse som legene bør kunne benytte seg av, både idrettslag, andre frivillige organisasjoner som turlag osv., og godkjente treningssentra til å levere den fysiske aktiviteten som legene foreskriver. Dersom ordningen i tillegg til å stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet kan løse ut frivilige ressurser og understøtte det frivillige virket, tjener "Grønn resept"-tanken enda flere funksjoner enn det direkte og åpenbare fokuset på fysisk aktivitet som ligger i den opprinnelige ideen.
Oslo idrettskrets har i mange år gjennomført sin satsing på lavterskel-treningstilbud til trygdede på dagtid. Prosjektet "Aktiv på dagtid" henvender seg til trygdede i Oslo. Der prosjektet tidligere hovedsakelig rettet seg mot arbeidssøkende og pensjonister, har det etter hvert dreid i retning av å være et tilbud for psykiatrien, felgselsvesenet og rusmiddelomsorgen. Gjennom å tilby lavterskel aktivitetstilbud til personer fra disse gruppene, når idretten fram med et aktivitetstilbud til svært mange som ikke ville hatt samme gleden av det om det var en del av "behandlingstilbudet". Modellen som ligger til grunn for "Aktiv på dagtid" i Oslo kan lett "eksporteres" og bli en modell også for andre fylker og storkommuner.
På lik linje med "Aktiv på dagtid", bør etter komiteens mening også idrettens satsing på "eldre", 55+, kunne videreutvikles på landsbasis. 55+ bruker idrettens kompetanse på idrett og fysisk aktivitet både til særskilte tilbud i idrettslagene og direkte rettet mot eldresentra og andre steder der eldre møtes.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å få til en nasjonal mobilisering på bedre folkehelse gjennom fysisk aktivitet. Dette vil Regjeringen oppnå gjennom en samlet strategi for fysisk aktivitet. Regjeringen vil arbeide videre med konkretisering og praktiske tiltak for å gjennomføre strategien.
Komiteen mener at fysisk inaktivitet er en av vår tids og framtidas største helseutfordringer.
Komiteen konstaterer at en rekke sykdommer som nå øker betydelig i forekomst, har direkte sammenheng med manglende fysisk aktivitet blant folk flest.
Komiteen ser at stadig flere slanker seg. En eller annen slankekur er til stadighet i fokus. Veldig ofte fører slik slanking til at kroppens egen forbrenning ødelegges, og at langtidsvirkningen for den enkelte derfor ofte blir det motsatte av vektreduksjon. Selv om det norske folk spiser færre kalorier enn noen gang, så øker gjennomsnittsvekten. Vi spiser mindre, men blir tyngre. Årsaken til dette er selvsagt at folk rører seg stadig mindre. Komiteen vil peke på behovet for å endre folks fokus fra slanking til fysisk aktivitet.
Komiteen vil peke på at undersøkelser dokumenterer svært stor helseeffekt av en halv time daglig fysisk aktivitet med en intensitet som tilsvarer rask gange. En adferdsendring i det norske folk der store deler av befolkningen hadde innarbeidet en slik vane, ville gitt en formidabel helseeffekt. Dette ville ført til sterk reduksjon i problemer med for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerte/karsykdommer, overvekt og diabetes. Dette ville igjen ha ført til en betydelig nedgang i sykefravær, uføretrygd og førtidspensjonering. Det ville videre ha ført til betydelige innsparelser til medisinering og sykehusinnleggelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at det haster med en konkretisering av en strategi for økt fysisk aktivitet. En rekke konkrete tiltak må utprøves. Ett eksempel kan være å prøve ut ved noen bedrifter en modell som inkluderer gang/sykkeltid til/fra arbeid i arbeidstida.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Planen må omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges Idrettsforbund. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til meldinga side 28 der det pekes på at det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Flertallet legger videre vekt på at gode vaner må etableres så tidlig som mulig med tanke på opprettholdelse senere i livet. Ved å innlemme fysisk aktivitet som en naturlig del av hverdagen, vil det være større sjanse for at sunne vaner opprettholdes. Flertallet mener at skolen som arena gir en unik mulighet for å nå alle barn og unge.
Flertallet støtter synspunktene til det nyetablerte Samarbeidsorganet for fysisk aktivitet (SOFA) som er opptatt av at barn og unge skal få muligheten til å være i bevegelse, opprettholde en aktiv livsstil og lære gode aktivitetsvaner gjennom å være fysisk aktive i skolehverdagen. Undersøkelser blant annet i det såkalte Bunkeflo-prosjektet viser at effekten av å bruke tid på fysisk aktivitet ikke går på bekostning av andre fag, men tvert imot gir gevinst i form av bedre konsentrasjon.
Videre mener flertallet at for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen er det viktig å vektlegge
– fysisk hverdagsaktivitet inn i lærerutdanningen
– videreutdanningstilbud til lærere
– uterom i forbindelse med skolen som legger til rette for lek og bevegelse
– fysisk aktivitet i skolefritidsordningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det må være et overordnet mål for den statlige idrettspolitikken å bidra til idrettsdeltaking og økt fysisk aktivitet for grupper som i dag ikke har rimelige tilbud. Undersøkelser viser at kvinner over 17 år deltar langt mindre i organisert idrett enn voksne menn. Den organiserte idretten har få lavterskeltilbud for aktivitet og trening for voksne kvinner. Kommersielle tilbud i for eksempel private treningsstudioer nyttes i hovedsak av kvinner i godt betalte yrker i byene. Vi har i dag ikke en idrettspolitikk som tilrettelegger for å nå målet "idrett for alle". Dersom fysisk aktivitet skal bli viktigere i utviklingen av en bedre folkehelse, så må øking av midler til idrettsorganisasjonene prioriteres til grupper som ikke nås i dag. Disse medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå behovet for støtteordninger til tiltak for fysisk aktivitet for grupper som i dag bare har få og i hovedsak dyre tilbud."
Disse medlemmer ønsker en politikk som stimulerer til økt fysisk aktivitet og mener at det er mulig å legge til rette for et samfunn som gir økt mulighet for økt fysisk aktivitet i hverdagen ved samfunnsplanlegging og ved å minske forskjellene i anledning til å drive fysisk aktivitet. Hver enkelt kan ikke ha eneansvar for å holde seg i form.
Komiteens medlem fra Senterpartiet henviser til side 29 i meldinga der det pekes på idretten som viktig alliansepartner. Dette medlem viser dernest til at det fra Senterpartiet er fremmet forslag i Dokument nr. 8:143 (2001-2002) om å etablere et nasjonalt forsøk med samarbeid mellom skole og idrettslag om tilbud til alle elever i grunnskolen om én time fysisk aktivitet per dag.
Komiteen vil understreke at det også finnes mange gode eksempel på at systematisk bruk av kunst og kulturtiltak som virkemiddel i kampen for bedre helse, og mot mobbing og dårlig læringsmilø, har gitt oppsiktsvekkende resultater. Komiteen vil nevne Natur-, Kultur- og Helsesenteret på Sem i Asker. I evalueringen blir det pekt på nærmiljøgruppenes (natur- og kunstbaserte aktiviteter) gledesbringende funksjon i et åpent miljø blant folk som ønsker å styrke sitt sosiale nettverk og sin generelle mestringsevne uten noen form for diagnostisering eller behandling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at mange av de aktivitetene som Natur-, Kultur og Helsesenteret på Sem i Asker driver, også praktiseres og kan praktiseres av bl.a. frivillighetssentralene. Det er imidlertid viktig at senteret på Sem får ressurser til å formidle sine ideer og erfaringer ut til aktører og ildsjeler utover i landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det er viktig å utvikle tiltak på flere arenaer for å hindre at de sosioøkonomiske helseforskjellene øker. Flertallet mener det er viktig å legge vekt på gode eksempler på lokalt kultur- og helsearbeid overfor grupper som ikke deltar i ordinære kulturtilbud. Prosjektet FOLK i Nord-Trøndelag er et eksempel på tilbud der kulturdeltakelse har gitt bedre helse, både direkte ved kulturopplevelsene og indirekte ved positiv erfaring ved deltakelse i et sosialt nettverk. Prosjektet viser gode resultater i forhold til psykisk helse. Flertallet ser det som viktig at denne typen samarbeidsprosjekter videreføres.
Flertallet viser til at det gjennom flere år har vært gjennomført flere nasjonale kultur- og helseprosjekter ut fra tanken om at aktiv bruk av kultur og kultursatsing vil ha en positiv effekt på folkehelsa. Det er etter hvert også god forskningsfaglig dekning for å kunne si at kultur gir bedre livskvalitet og helse. Flertallet mener derfor det er viktig å satse videre på denne type arbeid - både for å styrke kultur som et viktig element i folkehelsearbeidet og for å vinne mer erfaring og kunnskap om sammenhengen mellom kultur og livskvalitet og helse.
Sammenhengen mellom kultur og helse framstår også tydelig gjennom befolkningsstudier utført i Sverige av professor Lars Olov Bygren ved universitetet i Umeå som viser at:
"… personer med høg kulturdeltakelse har lavere dødelighet enn personer med lav kulturdeltakelse. Dette gjelder uansett alder, kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet eller sosial gruppe. Økte kulturell deltakelse medfører bedre helse og lavere kulturdeltakelse medfører dårligere opplevd helse." ("Hälsa på lika villkor", Sveriges off. utredninger, 2000:91, bilagsdel B)
Dette indikerer klart at et levende og aktivt kulturtilbud som er lett tilgjengelig i lokalsamfunnet, vil kunne ha en klart positiv effekt i et folkehelseperspektiv.
Komiteen viser til at mange av våre folkesykdommer er lidelser som har sammenheng med kosthold og livsstil. Det vil derfor være helsegevinster å hente gjennom et sunnere kosthold. Komiteen mener at den beste måten å gjøre dette på, er gjennom positive virkemidler som holdningsskapende arbeid, opplysning og kunnskap. Det er grunn til å tro at grunnlaget for et fornuftig kosthold legges i tidlig alder. Derfor har både foreldre, barnehage og skole en særlig viktig oppgave i så måte. Spesielt er komiteen opptatt av skolens rolle. Både gjennom heimkunnskapsfaget og ved den måten skolen legger til rette for skolemåltidet på, kan skolens rolle i arbeidet for et fornuftig og sunt kosthold styrkes. En god undervisning i kosthold og matstell forutsetter at elevene har tilgang på gode og varierte råvarer i undervisninga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at altfor mange skoler mangler midler til å gjennomføre en slik kvalitativt god heimkunnskapsundervisning. Bare gjennom økte ressurser til kommunene er det mulig å bedre denne situasjonen.
De største ernæringsmessige utfordringene i tiden fremover er å redusere inntaket av fett (mettet fett), og å øke forbruket av grønnsaker og frukt i alle deler av befolkningen. I tillegg er det viktig å stimulere til økt forbruk av grove kornprodukt og fisk og redusert inntak av sukker og salt. Komiteen vil vise til at mange av våre folkesykdommer lar seg forebygge ved et samspill av riktig kosthold og fysisk aktivitet. Og fordi overvekt og hjerteinfarkt er vanligst blant grupper med lav sosial status, vil målrettede tiltak for et sunnere kosthold hos denne utsatte gruppen bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Dette vil komiteen ikke minst understreke fordi menneskers sosiale plassering i samfunnet ofte går i arv til neste generasjon. Det er en statistisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barns kostholdsvaner. Derfor er det avgjørende for et sunt kosthold at skole og barnehage fremmer et sunt mattilbud.
Dokument nr. 8:18 (2002-2003) inneholder et forslag om å innføre en ordning med daglig utdeling av frukt og grønt til alle elever i grunnskolen. Det vises til at på skolene med en foreldrerbetalt abonnementsordning deltar 40-50 prosent av elevene, mens det på skoler der det er gjennomført gratis prøveordning, deltar 90 prosent. Skolefruktabonnementet koster 400 kroner hvert år. Det inkluderer én grønnsak/frukt hver dag. Det vises til svarbrev av 1. april 2003 fra helseministeren til komiteen. Komiteen er tilfreds med at helseministeren allerede har etablert en abonnementsordning i grunnskolen som mange elever benytter seg av. Komiteen har merket seg at skolefruktordningen er etablert i alle fylker med unntak av Finnmark, som vil bli inkludert i løpet av skoleåret 2003/2004. 25 prosent av alle skoler har valgt å delta i ordningen. Komiteen forstår at gratis tilbud om frukt og grønt i grunnskolen vil koste staten ca. 350 mill. kroner per år. Derfor blir fullfinansiering et spørsmål om økonomi. Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) i første omgang foreslår å sikre midler til finansieringen av abonnementsordningen for frukt og grønt i grunnskolen gjennom prisnedskriving for alle elever som ønsker å delta, og til administrasjon og markedsføring av ordningen. Det skal dokumenteres i hvilken grad abonnementsprisen har betydning for inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Om ordningen bør være gratis, vil bli vurdert etter at sammenhengen mellom abonnementspris og inntak er vurdert. Komiteen mener det er viktig at fokus bør rettes mot at alle elever ved alle skoler får tilgang til frukt og grønt i skolen siden det tross alt ikke er flere enn G av landets skoler som deltar i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at helseministeren vil komme tilbake med en vurdering av forslaget når dokumentasjon foreligger. Flertallet går inn for at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at helsestasjonene og skolehelsetjenesten må gis ressurser som tillater satsing på kostholdsveiledning og oppfølging fra svangerskap og opp gjennom alle barne- og ungdomsår.
Disse medlemmer vil understreke at store adferdsendringer neppe vil oppnås i befolkningen bare ved hjelp av individ- eller grupperettet informasjon fra helsearbeidere om for eksempel sunt kosthold. Virkning av tiltak som påvirker tilgjenglighet på sunne matvarer, er da sikrere virkemidler, og slike bør utredes. Disse medlemmer vil peke på at virkningen av å stille krav til næringsverdi i ferdigmat bør utredes. Det bør på nytt overveies om prispåvirkning og momsregulering kan være generelle virkemidler for å oppnå en bedre ernæring.
Disse medlemmer mener at det er viktig å skape gode miljøer for gode vaner på skole og arbeidsplasser. Når det gjelder skolemåltid, mener disse medlemmer at det allerede kan konstateres at deltakelse og pris synes å ha en sammenheng, og disse medlemmer understreker hvor viktig det er at foreldres økonomi verken skal føre til ulikheter i barns deltakelse i aktiviteter eller i sunne måltider i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker derfor at gratis frukt og grønt til grunnskoleelever innarbeides på landsbasis i neste langtidsprogram.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i mange kommuner er innført abonnementsordninger som koster 400 kroner per år der elever får frukt og grønnsaker på skolen. I noen kommuner pågår en prøveordning der dette er gratis. I disse kommunene er deltakelsen fra elevenes side 90 pst. Dette er om lag dobbelt så høy deltakelse som i de kommuner der det betales egenandel. Disse medlemmer ser på en ordning med gratis frukt og grønt til skoleelever som et svært viktig tiltak i arbeidet med å utvikle gode kostholdsvaner i befolkninga. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gi sin støtte til forslaget i Dokument nr. 8:18 (2002-2003) om å innføre en ordning med daglig utdeling av frukt og grønnsaker til alle elever i grunnskolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at WHO i sin siste rapport om kosthold peker på en klar sammenheng mellom sukker og overvekt. Hver dag drikker norske ungdommer i gjennomsnitt en halv liter sukkerholdig brus. Det tilsvarer 50 gram sukker. Dagsbehovet for en 11-13-åring er 58 gram. Sett i forhold til WHOs anbefaling om at maksimum 10 pst. av den totale energien skal komme fra sukker, ligger norsk ungdom på omtrent det dobbelte i dag. Samtidig vet vi at mer frukt og grønnsaker reduserer sukkersuget. Ungkost 2000, en undersøkelse gjort blant 9- og 13-åringer i hele landet, viser at barn som spiser mye frukt, spiser mindre sukker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at erfaringer fra andre land med gratis skolefrukt (England) viser at barn blir roligere, klager mindre på at de er sultne og at det derfor bedrer stemningen i klasserommet. Disse medlemmer mener at ordningen vil være en god investering, og viser til Norsk Kreftforening som gir uttrykk for at på sikt vil en slik gratisordning i skolen kunne gi stor helsegevinst i form av blant annet mindre hjertesykdom, overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og kreft.
Disse medlemmer mener det bør være en offentlig oppgave å etablere en ordning for gratis frukt og grønnsaker til alle elever i grunnskolen. Skolefrukt i en abonnementsordning som mange skoler har i dag, utelukker dessverre mange elever.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at undersøkelser foretatt av NILF påviser sammenheng mellom tilgjengelighet, kostnad og andel elever som spiser frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen, og at det konkluderes med at dersom en skal sikre alle barne- og ungdomsskoleelever frukt og grønnsaker hver skoledag, er det rimelig å anta at ordningen må fullfinansieres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tilskuddsordning som fullfinansierer utdeling av gratis frukt og grønnsaker daglig til alle elever i barne- og ungdomsskolen."
Komiteen vil understreke den viktige forebyggende effekten som ligger i at førskolelærere, allmennlærere, faglærere og yrkesfaglærere blir skolert i mat og ernæring under utdanningen. Komiteen mener det er viktig å "spille videre på" den trenden vi ser nå, med økt fokus på ren mat, sunn mat, matkultur, matlaging/kokebøker. Med et større etnisk mangfold i samfunnethar nordmenn fått økt og mer varierende tilgang til frukt og grønt og hvordan dette kan tilberedes. Så langt i år har totalsalget av frukt og grønt økt med 8 prosent til tross for en tilbakegang av de tradisjonelle gulrøttene og hodekålen. Årsakene knyttes til at vi lar oss friste av mer eksotiske og kvalitetsmessig bedre varer (kilde: BAMA).
Komiteen mener at denne trenden kan gi heimkunnskapsfaget økt status og dermed tilføre elevene et positivt syn på at også det som er sunt, kan smake godt. De positive resultatene som har kommet etter prosjektet med gratis kokebok til alle landets 9.-klassinger, streker under dette, og komiteen er glad for at Regjeringen vil videreføre dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd med at vi har en helseminister som tar røyking på alvor. Det har også stor betydning at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som generaldirektør i WHO har engasjert seg i kampen mot tobakk i et globalt perspektiv. Skader som følger av tobakksbruk er den enkeltfaktor som det er mulig å forebygge, og som kanskje har størst innflytelse på helsetilstanden. Forebygging av tobakksskader retter seg mot å hindre passiv røyking, redusere rekruttering og redusere antall dagligrøykere. Med å vedta forbudet mot røyking på serveringssteder har Stortinget gjort et løft som trolig ikke var mulig for bare ti år siden. Dette flertallet regner med at dette vil føre til at nyrekrutteringen blir redusert, og at det vil redusere antall dagligrøykere. Regjeringens langsiktige mål om en røykfri ungdomsgenerasjon er trolig et realistisk mål.
Flertallet mener at tilgjengelighet er en nøkkel for å redusere forbruket. Flertallet er derfor positivt til at Regjeringen vil vurdere spørsmål om en bevillingsordning for salg av tobakk.
Flertallet mener at det fortsatt må satses på holdningsskapende arbeid. Flertallet har merket seg at både kampanjer rettet mot dagligrøykere og mot ungdom har effekt på begge målgrupper. Gjennom røykesluttkampanjer får barn og unge gode forbilder i de voksne som forsøker å slutte. Og gjennom VÆRrøykFRI kan også foreldre bli motivert til å slutte. Flertallet mener det ikke minst her må satses på kampanjer som retter seg mot ulike målgrupper, herunder sosioøkonomiske lag, alder og kjønn. Flertallet mener det er viktig med atferdsforskning for å kartlegge hvem som begynner å røyke,og hvorfor. Kjønn er en variabel som ikke er grundig nok utredet. Hva får jenter til å begynne å røyke, til forskjell fra gutter? Dersom de sosioøkonomiske forskjellene ikke utredes bedre, kan det føre til at de helsemessige forskjellene mellom sosiale lag vil øke mer i årene fremover.
Flertallet viser til at røyking fører til alvorlige helseskader og for tidlig død for mange mennesker. Det vil derfor oppnås en betydelig gevinst for folkehelsa dersom færre begynte å røyke. Opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid vil derfor være viktige virkemidler i arbeidet for å oppnå dette - ikke minst overfor barn og unge. Flertallet vil også legge vekt på at arbeidet med å hindre at personer blir utsatt for ufrivillig passiv røyking på arbeidsplasser og offentlige arenaer, må fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at tobakksrøyking kan være helseskadelig, men tobakk er fortsatt en lovlig omsettelig vare i Norge. Disse medlemmer tar avstand fra tanken om å regulere tobakksomsetningen ved å innføre en bevillingsordning. Vi har allerede fornuftige restriksjoner på salg av tobakk i forhold til barn og unge, og det bør være tilstrekkelig.
For å redusere rusmiddelproblemene legges det i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer som Regjeringen la frem i 2002, opp til en økt satsing på forebyggende tiltak. Arbeidet vil konsentreres om tiltak man vet er effektive, og særlig rettes mot ungdom som målgruppe. Komiteen støtter dette. Barn og ungdom er i en særstilling når det gjelder bruk av rusmidler og negative konsekvenser av slik bruk. De er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon. En viktig målsetting slik komiteen ser det, vil være å heve debutalderen for bruk av alkohol og hindre at unge mennesker begynner med narkotika. Komiteen håper det er en varig tendens at økningen i alkoholforbruk blant ungdom som vi så på slutten av 1990-tallet, er i ferd med å stoppe opp. Det samme gjelder den eksperimenterende bruken av narkotiske stoffer. I bruk av rusmidler ser vi imidlertid en tendens som bare ser ut til å forsterke seg. Komiteen har merket seg at det fremgår av årsrapport for 2002 fra Statens institutt for rusmiddelforskning at tungt misbruk og avhengighet av heroin og amfetamin tradisjonelt har sammenheng med sosiale og personlige problemer. Det er imidlertid mye som tyder på at mer eksperimenterende bruk av cannabis, amfetamin og også andre stoffer som ecstasy, ikke ensidig kan knyttes opp mot slike bakenforliggende årsaker. Komiteen mener det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og bruk av rusmidler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil minne om at svært mye av helsevesenets ressurser brukes på sykdom og skader som har sin årsak i rusmiddelbruk, og da i særlig grad alkohol. Skal en bedre dette helseperspektivet, er det viktig å se sammenhengen mellom tilgjengelighet og sykdomsutvikling Etter disse medlemmers mening er det derfor av stor betydning at både prispolitikken og tilgjengeligheten fortsatt vurderes som viktige virkemiddel i forhold til vår alkoholpolitikk. Disse medlemmer mener at utviklingen med rusbrus må følges opp med strengere tiltak når det gjelder pris og høyere aldersgrense for kjøp.