Stortingsmelding nr 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn

Jeg viser til spørsmål vedrørende stortingsmeldingen oversendt pr brev av 3.4.03.

Spørsmål 1a

"Hva er grunnen til at statsråden har avviklet styret i Arbeidstilsynet pr 5. mars, og ikke avventet stortingsbehandlingen?"

Spørsmål 1b

"Vurderer statsråden samme fremgangsmåte på andre deler av innholdet i St.meld. nr 17?"

Svar

Departementet legger stor vekt på, og har tydelig formidlet at det fortsatt er av stor betydning at Arbeidstilsynet har et nært samarbeid med arbeidslivets parter. Det var derfor meningen å avvente den praktiske avviklingen av Arbeidstilsynets styre inntil det var nærmere avklart hvordan det fremtidige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene skulle videreføres i en annen form, både sentralt og lokalt. Imidlertid nedla flertallet av styrets medlemmer, herunder styrelederen, sine verv som følge av fremleggelsen av stortingsmeldingen. Av hensyn til saksbehandlingen i Arbeidstilsynet, bl.a. i forbindelse med fastsettelsen av forskrifter, ble det derfor nødvendig formelt å nedlegge styret før det videre samarbeidet var nærmere avklart. Jeg kan imidlertid opplyse om at det var et møte mellom departementet og partene i arbeidslivet (Arbeidspolitisk råd) 10. april i år, hvor det framtidige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene var satt på dagsordenen.

Jeg vurderer ikke å gjennomføre andre endringer innen mitt ansvarsområde for tilsynene før Stortinget har tatt stilling til meldingen i løpet av mai.

Spørsmål 2

"Statsråden peker på at flytting vil koste om lag kr 500 000 pr. ansatt i tilsynene som eventuelt skal flyttes ut. Vil denne kostnaden bli dekket som en ekstrabevilgning, eller skal deler av denne summen dekkes gjennom en forventet effektiviseringsgevinst? Vi vil gjerne ha svar for hvert enkelt tilsyn."

Svar

Regjeringen har lagt opp til at det enkelte tilsyn skal få dekket netto merkostnader ved flyttingen. I dette ligger at man har tatt hensyn til en fremtidig effektiviseringsgevinst.

De budsjettmessige konsekvensene for de enkelte tilsyn vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2004.

Spørsmål 3

"Hvordan vil statsråden ivareta at sikkerheten i luften og på sjøen ikke blir svekket i flytteperioden ? Vi vil gjerne ha svar for de impliserte tilsyn."

Svar

Når det gjelder forholdet til sikkerheten i luften, viser jeg til mitt tidligere svar av 17.3 til komiteen (svar på spørsmål 2).

Når det gjelder sikkerheten på sjøen er svaret utarbeidet i samråd med nærings- og handelsministeren. For sikkerhet på sjøen vil mange av de samme momenter som for sikkerhet i luften gjøre seg gjeldende. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for regelverk og tilsyn på sjøsikkerhetsområdet, men det er aktørene selv som har det primære ansvaret for sikkerheten i egen virksomhet. I tråd med forutsetningene i meldingen vil det også her bli lagt opp til en gradvis oppbygging av virksomhet i Haugesund, samtidig som virksomheten i Oslo bygges ned, samt at det kan ytes en kompensasjon i form av økt bemanning i perioden. Alle tilgjengelige personalpolitiske virkemidler vil bli benyttet, og Nærings- og handelsdepartementet vil følge prosessen nøye.

Hva angår arbeidet med sjøsikkerheten vil jeg også minne om at Sjøfartsdirektoratet har et ytre apparat (distriktene og stasjonene) som utøver mye av den daglige, fysiske inspeksjonen. Det ytre apparatet er ikke planlagt endret i flytteperioden, og dette vil ytterligere bidra til at en forsvarlig tilsynsvirksomhet kan opprettholdes i flytteperioden.

Spørsmål 4a

"Hvilke konsekvenser vil en plassering av Konkurransetilsynet i Bergen ha for bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, i og med at de fleste større bedrifter har hovedkontor i Oslo?"

Spørsmål 4b

"Hvordan vil regjeringen løse utfordringen med at verneting for de fleste større bedrifter blir i Oslo?"

Svar

Arbeidet med å avdekke brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser skjer i stor grad i tilsynets lokaler. Tilsynets arbeid tar utgangspunkt i innhentet informasjon om konkret forhold i markedet. Denne informasjonen innhentes enten skriftlig per brev, e-post mv. eller muntlig over telefon eller i møter. En viktig kilde til informasjon vil være tips fra konkurrenter eller kunder som mener at de blir skadelidende av visse markedsaktørers eventuelle konkurranseskadelige handlinger.

I all hovedsak foregår møtevirksomheten i tilsynets lokaler. Flyttingen av tilsynet til Bergen kan medføre behov for å erstatte fysiske møter med annen form for kommunikasjon og informasjonsinnhenting. Jeg kan ikke se at dette vil gjøre det vanskeligere for tilsynet å få innhentet nødvendig informasjon for å avdekke økonomisk kriminalitet som følger av brudd på konkurranselovens bestemmelser. Analyse og vurdering av innhentet informasjon vil, uavhengig av lokalisering, skje i tilsynets lokaler.

På grunnlag av vurdering og analyse av den informasjon som tilsynet har innhentet eller mottatt, avgjør tilsynet om det er grunnlag for å foreta kontrollbesøk i bedrifter med mer, for å avdekke og fremskaffe beviser for brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser slik som forbud mot prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling med mer. Slike kontroller skjer normalt i et svært begrenset antatt saker per år.

Lokalisering av Konkurransetilsynet i Bergen vil, etter min vurdering, ikke være til hinder for å gjennomføre stedlig bevissikring i de få sakene som krever denne form for informasjonsinnhenting. Lokalisering i Bergen vil riktignok medføre noe økt tids- og ressursbruk i denne fasen av arbeidet med avdekkingen av økonomisk kriminalitet. Dette har imidlertid departementet tatt høyde for i sine beregninger av kostnader og besparelser knyttet til flytting av Konkurransetilsynet til Bergen.

Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål 4 i en annen henvendelse fra komiteen til departementet datert 3. april 2003.

Vernetingsreglene har betydning for domstolenes stedlige kompetanse. Nåværende konkurranselov har ingen regler om tvunget verneting. I utgangspunktet gjelder derfor reglene i tvistemålsloven og straffeprosessloven. Sivile saker kan således etter reglene om alminnelige verneting reises i den rettskrets der ervervsdrivende har hjemting (tvml. §§ 17, jf. 21), dvs. der en person har bopel eller der et foretak har hovedkontor eller styret har/sist hadde sitt sete. Videre er det etter tvml. § 27 særskilt verneting for fast forretningssted. Hovedforhandling i straffesak skal som hovedregel holdes der den straffbare handling antas foretatt (strprl. § 10). Påtalemyndigheten fører saken, og Konkurransetilsynets medvirkning er begrenset.

Konkurransetilsynet har frem til i dag ikke benyttet hjemmelen i krrl. § 6-5 til å utferdige forelegg på vinningsavståelser. Det har, så vidt jeg kjenner til, heller ikke vært sivile saker med prøving av tilsynets forvaltningsvedtak.

Departementet har ingen oversikt over antall bevissikringskjennelser fra forhørsretten. Begjæring om slike beslutninger kan bringes inn på det stedet hvor det mest praktisk kan skje, uavhengig av hvor aktuelle foretak har hjemting. Foretak som er gjenstand for beslutningen involveres ikke i saken.

I perioden 1986-2002 anmeldte Prisdirektoratet/Konkurransetilsynet 39 saker til påtalemyndigheten, dvs gjennomsnittlig 2-3 anmeldelser pr. år. Av disse er 8 helt eller delvis behandlet av domstolene.

Som det fremgår av ovenstående er vernetings­reglene av mindre betydning under prisloven og nåværende konkurranselov. Regjeringen vi for øvrig ta stilling til vernetingsproblematikken i forbindelse med utarbeidelsen av Odelstingsproposisjonen om ny konkurranselov som planlegges oversendt Stortinget i høstsesjonen 2003. I den forbindelse vil departementet vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av sitt forslag, herunder eventuelle regler om verneting

Spørsmål 5

"Etter en eventuell flyttebeslutning kan man risikere at de enkelte tilsyn tappes for kompetanse. Hvordan vil statsråden møte de utfordringer dette medfører? Vi ber om en vurdering av hvert enkelt tilsyn."

Svar

Jeg oppfatter dette spørsmålet som i all hovedsak sammenfallende med spørsmål som tidligere er blitt stilt av Arbeiderpartiets stortingsgruppe om hvordan kompetanse og kvalitet vil bli ivaretatt etter flytting, samt hvordan bl.a. nyrekruttering og opplæring av ansatte ville påvirke virksomhetenes muligheter for å utføre sine oppgaver i omstillingsperioden. Disse spørsmålene har jeg tidligere besvart i brev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra svaret:

"Innledningsvis viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 1 til Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen, jf. vårt brev av 17.03.03.

Spørreundersøkelsene som tilsynene har gjort blant sine ansatte, bør ikke vurderes som en prediksjon på hvor mange som til slutt vil flytte, men må vurderes i lys av at dette kommer som en reaksjon blant de ansatte på vedtaket. Jeg vil påpeke at det ennå er svært tidlig i en prosess som er forutsatt å kunne strekke seg over flere år, dvs. frem til høsten 2006. Fokuset til samtlige berørte virksomheter vil derfor i denne fasen være å sikre at viktig kompetanse blir i virksomheten. Først når man har fått en oversikt over hvilket nøkkelpersonell som ønsker å bli med gjennom prosessen, kan man lage mer detaljerte planer for rekruttering m.m. Det blir derfor viktig å kartlegge kompetanse - særlig nøkkelkomptanse - i virksomhetene, for å sikre at flest mulig av disse blir lengst mulig i virksomheten. Til dette finnes det flere virkemidler, bl.a. bonus for å stå i stilling i en gitt periode og lønnsøkning etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4.

Nedenfor gis en nærmere omtale av den enkelte virksomhet. Svarene er utarbeidet i samråd med de ansvarlige statsråder.

Konkurransetilsynet

Det antas at lokaliseringen i Bergen vil gi Konkurransetilsynet en mer stabil arbeidsstokk enn tilfelle er i dag i Oslo, bl.a. fordi tilbudet av alternative jobber er mindre enn i Oslo. Lokaliseringen bidrar således til å heve gjennomsnittskompetansen og kvaliteten i forhold til hva som har vist seg mulig i Oslo. Videre er det lagt opp til en langvarig flytteprosess som vil bidra til å sikre kompetansen og kvaliteten bl.a. gjennom kompetanseoverføring fra Oslo til Bergen.

Det er lagt til grunn for regjeringens beslutning og senere presisert i bl.a. tildelingsbrevet for 2003 til Konkurransetilsynet at konkurransedirektøren har ansvar for at tilsynet fungerer godt i omstillingsperioden. I vurderingen av kostnadene ved flyttingen til Bergen er det beregnet et behov for dobbelbemanning i flytteperioden tilsvarende 10 % av arbeidsstokken ved tilsynet. Dette er gjort for å sikre at de ordinære arbeidsoppgavene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og for å sikre kompetanseoverføring fra Oslo til Bergen.

Det anses som lett å rekruttere fagfolk med høy kompetanse i Bergen.

Arbeidstilsynet

Trondheim gir Arbeidstilsynet svært gode muligheter til å rekruttere fagfolk med høy og relevant kompetanse.

Det bør bemerkes at Arbeidstilsynet i tillegg til direktoratet består av 11 distriktskontor og 29 underliggende avdelingskontorer spredt over hele landet. Direktoratet i Oslo styrer etatens overordnede strategi, planer og kommunikasjon med sentrale samarbeidspartnere. Lokal veiledning, informasjon og tilsyn med den enkelte virksomhet foretas av distrikts- og avdelingskontorene. Den pratiske tilsynsvirksomheten vil således ikke bli direkte berørt av planene om å flytte direktoratet til Trondheim. Arbeidstilsynet har for øvrig også fra før et eget distriktskontor i Trondheim (ca. 30 ansatte).

Arbeidstilsynet skal også - uavhengig av flyttingen - gjennomføre en omfattende omstillingsprosess som innebærer en gjennomgang og utvikling av etatens strategi, organisering, kompetanse og effektivitet. Det skal herunder gjennomføres en ny organisering gjennom etablering av en regionmodell og en styrking av distriktsapparatet gjennom en overføring av ressurser fra direktoratet. Omstillingsprosjektet er pr. i dag i oppstartfasen, og det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om hvilke oppgaver som skal tilligge direktoratet eller hvor stort det skal være, og således hvilken kompetanse det helt konkret vil være behov for. Disse spørsmålene vil være nærmere avklart når rapporten fra omstillingsprosjektet foreligger vinter/vår 2004.

Luftfartstilsynet

I tråd med forutsetningene i tilsynsmeldingen vil det bli lagt opp til en gradvis oppbygging av Luftfartstilsynet i Bodø, samtidig som virksomheten i Oslo bygges ned, og med en kompensasjon i form av økt bemanning i overgangsfasen. For å sikre kompetanse vil det bl.a. legges opp til en dublering av inntaket på den 2 årige etatsutdanningen. Det vil i overgangsperioden forsøksvis bli gjennomført etatsutdannelse både i Oslo og i Bodø, sistnevnte for å sikre stabil rekruttering fra regionen.

Lutfartstilsynet vil ha mulighet til å rekruttere fagkompetanse både lokalt og nasjonalt. Det er også et mulig rekrutterings grunnlag fra privat sektor, da det er muligheter for at flyfaglig arbeid av teknisk karakter i SAS og Braathens vil bli vurdert overført til Sverige og Danmark i tiden som kommer. Det vil mao på sikt kunne antas å bli en større "bevegelse" i det flyfagliglige arbeidsliv enn det som har vært vanlig, noe som kan bidra til en lettet tilgang på ny og kompetent arbeidskraft til Luftfartstilsynet.

Post- og teletilsynet

Kompetansen i PT skapes i stor grad i egen organisasjon gjennom opparbeidelse av regulatorisk forståelse og samspill mellom fagområder som jus, økonomi og teknikk. Derfor rekrutteres det folk med en grunnkompetanse som deretter læres opp gjennom praktisk arbeid i etaten. PT vil iverksette tiltak for å beholde folk lengst mulig i jobben med tanke på opplæring. Aktuelle tiltak i denne sammenheng er i første rekke bindingstid med lønnskompensasjon. Videre må man ha en viss grad av dobbeltbemanning i flytteperioden.

PT vil i Lillesand har svært gode muligheter for å rekruttere høyt kvalifiserte fagfolk med økonomi- og teknologibakgrunn.

Sjøfartsdirektoratet

I Haugesund vil Sjøfartsdirektoratet ha mulighet til bred rekruttering fra et stort og kompetent maritimt miljø av internasjonal klasse.

Sjøfartsdirektoratet har et ytre apparat, hvor landet er delt i fire distrikter (med distriktssjefer i Oslo, Bergen, Ålesund og Tromsø), og totalt 19 stasjoner (bl.a. i Oslo og Haugesund) under disse. Det er disse distriktene og stasjonene som utøver mye av den daglige fysiske inspeksjon, selv om de er avhengige av Sjøfartsdirektoratet på flere områder. Sjøfartsdirektoratet vil vurdere hvordan det ytre apparat kan brukes aktivt til å avhjelpe direktoratet sentralt på flere områder i flytteperioden.

Det legges opp til å sikre direktoratets evne til internasjonalt regelutviklingsarbeid i IMO, EU og ILO og derigjennom påvirkningsmuligheter, implementering og forenkling av regelverk. Det er også viktig å sikre at direktoratet i flytteperioden fortsatt har kapasitet til å opprettholde tilsynsnivå så vel som motivasjons- og informasjonsarbeid rettet mot næringen.

Medietilsynet

Statens Medieforvaltning ligger allerede i Fredrikstad. Avstanden til Fredrikstad gjør det videre mulig med daglig pendling fra Oslo, og det antas derfor at en større andel av de ansatte velger å følge med, i alle fall i en overgangsperiode. Vi legger til grunn at en flytting av de to virksomhetene kan skje gradvis ved at det bygges opp kompetanse i Fredrikstad samtidig som bemanningen i Oslo gradvis reduseres. Pga. den korte avstanden, vil det kunne være aktuelt at de som i dag er ansatt i Oslo tilbringer noe tid i Fredrikstad under oppbyggingen av det nye tilsynet. På enkelte områder er det i dag noe overlappende kompetanse, særlig for Statens Medieforvaltning og Eierskapstilsynet. Dette gjør at det nye tilsynet lettere kan bygge ut kompetansen på dette området, selv om ansatte i Eierskapstilsynet velger å ikke flytte med.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Dagens Direktorat for brann- og elsikkerhet er lokalisert i Tønsberg. En relativt stor andel av de ansatte i Direktoratet for sivilt beredskap vil, pga. den korte avstanden fra Oslo til Tønsberg, kunne påregnes å følge med. Det vil også være mulig for de aller fleste å dag pendle i en overgangsperiode."

Spørsmål 6

"I St.meld. nr 17 slås det fast at 10 pst. dobbeltbemanning er tilstrekkelig i flytteperioden. Står statsråden fast på at 10 pst. dobbeltbemanning er tilstrekkelig? Vi ber om en vurdering av hvert enkelt tilsyn."

Svar

I stortingsmeldingen side 78 står det "Et utgangspunkt for beregninger kan være at det er behov for å ha 10 pst. økt bemanning i en treårsperiode." Det er naturlig at bemanningsbehovet vil variere noe mellom de enkelte tilsyn som er omtalt i meldingen. Jeg fastholder imidlertid at 10% vil være et rimelig utgangspunkt for gjennomsnittlig bemanningsøkning i tilsynene totalt sett. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere vurdering for hvert enkelt tilsyn i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2004.

Spørsmål 7

"Statsråden antar i et tidligere svar til Arbeiderpartiet at det vil bli større "bevegelse" i det flyfaglige arbeidsliv enn det som har vært vanlig. Hva bygger statsråden dette på?"

Svar

Sammenhengen fremkommer i mitt brev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der jeg blant annet skrev:

"Luftfartstilsynet vil ha mulighet til å rekruttere fagkompetanse både lokalt og nasjonalt. Det er også et mulig rekrutteringsgrunnlag fra privat sektor, da det er muligheter for at flyfaglig arbeid av teknisk karakter i SAS og Braathens vil bli vurdert overført til Sverige og Danmark i tiden som kommer. Det vil mao på sikt kunne antas å bli en større "bevegelse" i det flyfagliglige arbeidsliv enn det som har vært vanlig, noe som kan bidra til en lettet tilgang på ny og kompetent arbeidskraft til Luftfartstilsynet."

I den siste setningen ligger det ikke mer enn det som fremkommer fra sammenhengen ovenfor. Jeg sitter ikke med nærmere informasjon om hva de pågående forhandlinger mellom ledelse og ansatte i SAS-konsernet vil føre til.

Spørsmål 8

"Statsråden holdt redegjørelsen "Fra ord til handling" i Stortinget 24. januar 2002. Fra redegjørelsen viser vi til følgende setning: "Alvoret i det ansvar det offentlige har påtatt seg, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved offentlig ressursbruk tilsier en gjennomgang og klargjøring av hvor grensene for det offentlige ansvaret bør gå". Har det blitt gjort en slik "gjennomgang og klargjøring" i forbindelse med innholdet i St.meld. nr 17, og i så fall, hva viser denne? Vi ber om mulig om svar for hvert enkelt tilsyn."

Svar

Jeg antar at spørsmålet kan ha sammenheng med spekulasjoner om at regjeringen tar sikte på en større privatisering av de statlige tilsynsoppgavene. Dette har jeg tidligere kommentert blant annet i mitt brev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra svaret:

"Jeg vil innledningsvis presisere at regjeringens grunnleggende målsetting med tilsynsreformene er å styrke tilsynenes rolle og funksjon som korrektiv og kvalitetsgarantist slik at almene samfunnsmessige hensyn og individuelle rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Regjeringen arbeider for større desentralisering av myndighet og dette vil øke kravene til sterke tilsyn. Det er fremsatt påstander om at regjeringen vil "svekke tilsynene", og åpne for privatisering. Det er feil. Regjeringen vi styrke tilsynene. Statlige tilsyn skal fortsatt være et statlig ansvar."

I meldingens kapittel 3.6, side 26 står det:

"Det bør også vurderes om enkelte tilsynsordninger kan avvikles, eller om andre alternativer enn statlig tilsyn kan gi en mer effektiv målrealisering - både for staten og tilsynsobjektene. En reform av det statlige tilsynsapparatet bør også være et bidrag til en produktivitets- og effektivitetsfremmende offentlig sektor. Det bør også vurderes om enkelte tilsynsordninger kan avvikles, eller om andre alternativer enn statlig tilsyn kan gi en mer effektiv målrealisering - både for staten og tilsynsobjektene. En reform av det statlige tilsynsapparatet bør også være et bidrag til en produktivitets- og effektivitetsfremmende offentlig sektor."

Jeg kan vanskelig se at dette gir grunnlag for en eventuell oppfatning om at regjeringen vil avvikle eller svekke noen av dagens statlige tilsyn. Det siktes her til mulige alternativer til tilsynsordninger, ikke til hele tilsynsvirksomheter som sådan. Meldingen peker generelt på at det på noen reguleringsområder kan tenkes alternativer til tradisjonelt tilsyn, for eksempel bruk av sertifisering. Sertifisering er en bekreftelse fra en uavhengig tredjepart om at et produkt eller en tjeneste tilfredstiller kravene i en fastsatt standard. For å opptre som sertifiseringsinstans kreves en offentlig godkjenning (akkreditering). Ordninger med akkreditering og sertifisering eksisterer også i dag. Mest kjent er antakelig ordningen med kjøretøy kontroll som kan gjennomføres av akkrediterte verksteder i tillegg til Biltilsynet. I denne sammenheng trekkes det ingen konklusjoner om videre bruk av slike ordninger.

På ett område er meldingen noe mer konkret. Det gjelder ordningen med de såkalte lokale el-tilsyn (jf kapittel 5.2.2). Slikt tilsyn utføres i dag av e-verkene og retter seg mot elektriske installasjoner tilknyttet e-verkene, næringsvirksomhet og boliger. Om hvordan dette bør organiseres i fremtiden står det i meldingen på side 41 blant annet:

"Parallelt med arbeidet med stortingsmeldingen om tilsyn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet på denne bakgrunn utredet forskjellige modeller for organisering av de lokale eltilsyn. På bakgrunn av den foreliggende utredningen og for å rydde opp i mulige rollekonflikter og få dette tilsynet under nødvendig strategisk styring og kontroll har departementet bestemt at det i første omgang skal foretas en utskilling av myndighetsfunksjonene fra de lokale eltilsyn. Disse vil bli lagt inn i det regionale myndighetsbaserte el-tilsynet i nåværende Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Det som gjenstår å se nærmere på er hvordan man mest hensiktsmessig kan organisere den tekniske tilstandskontrollen som i dag ligger til de lokale eltilsyn. Departementets intensjon i den sammenheng vil være å foreta en konkurranseutsetting av denne oppgaven. Den praktiske og organisatoriske gjennomføringen av en slik løsning vil imidlertid måtte utredes nærmere. Spørsmål som i den forbindelse vil måtte vurderes, er blant annet hvordan myndighetsrollen skal ivaretas, om det skal stilles krav til tilstandskontroll i regelverket og i tilfelle med hvilken frekvens."

Spørsmål 9

"Statsrådens estimat for flyttekostnader har blitt møtt med egne kostnadsoverslag fra tilsynene. Hva skyldes de relativt store kostnadsvariasjonene mellom statsrådens estimater og de enkelte tilsyns estimater? Vi ber om en vurdering av flyttekostnader for hvert enkelt tilsyn, herunder også utskillelsen av Petroleumstilsynet."

Svar

Som det fremgår av mitt svar på spørsmål 1 i mitt brev av 17.03.03 til komiteen, skyldes kostnadsvariasjonen ulike forutsetninger når det gjelder personalmessige rekrutteringskostnader, behovet for utskifting av utstyr i forbindelse med flyttingen, doble husleiekostnader, behovet for ekstra bemanning i overgangsperioden og omfanget av bonusordninger for de ansatte.

Spørsmål 10

"Regjeringen har lagt til grunn at det ved flytting av tilsyn etter hvert kan realiseres en effektiviseringsgevinst på om lag 10 pst. Hva antas effektiviseringsgevinsten å være for hvert enkelt tilsyn spesifisert i meldingens kapittel 9.4?"

Svar

Jeg har tidligere kommentert realisering av effektiviseringsgevinster i svarbrev til komiteen av 07.04.03 og før det i mitt svarbrev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra sistnevnte brev:

"Regjeringen har i stortingsmeldingen lagt til grunn at det ved flyttingen etter hvert kan realiseres en effektiviseringsgevinst på om lag 10%. Når tilsynene etableres på et nytt sted, vil man kunne skreddersy lokaler og fysisk infrastruktur, forenkle arbeids- og rapporteringsrutiner og effektivisere kontakten med tilsynsobjektene. En slik effektiviseringsgevinst kan realiseres ved en reduksjon av dagens bemanning eller ved at tilsynene settes i stand til å håndtere en økt saksmengde med dagens ressurser. Jeg understreker at regjeringen i meldingen ikke har forutsatt reduksjon i antall ansatte.

Foreløpig er det ikke beregnet konkrete fremtidige bemanningstall for de enkelte tilsyn som skal flyttes. Som nevnt ovenfor vil Regjeringen komme tilbake med detaljerte kostnads- og effektiviseringsanslag i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004."

Jeg vil igjen understreke at regjeringen i forbindelse med budsjettarbeidet vil beregne de ekstra drift- og investeringsutgifter som vil påløpe i forbindelse med flyttingen, og i den forbindelse vil det samtidig bli anslått hva hvilke gevinster man kan påregne på lengre sikt. Realiseringen av disse gevinstene vil bli fulgt opp av regjeringen og de ansvarlige departementene.