Svar på Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens spørsmål vedrørende St.meld. nr 17 (2002-2003) Statlige tilsyn

Det vises til Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens spørsmål vedrørende St.meld. nr 17 (2002-2003) Statlige tilsyn, oversendt Arbeids- og administrasjonsdepartementet 3. mars d.å.

Spørsmål nr. 1

"Fra flere hold er det kommet frem ulike beregninger av flyttekostnader som avviker til dels kraftig fra Regjeringens eksempel i meldingen. Komiteen er klar over at Regjeringen i meldingen beskriver at Stortinget vil få anledning til å komme tilbake til nærmere fastsettelse av flyttekostnader for tilsynene i de kommende års statsbudsjett. Komiteen vil likevel be departementet gi utfyllende opplysninger om beregning av flyttekostnader."

Svar:

Svaret på komiteens spørsmål er utarbeidet i samråd med samferdselsministeren og nærings- og handelsministeren.

Det er riktig at det har fremkommet beregninger av flyttekostnader som avviker fra de anslag som er gitt i meldingen. De alternative beregningene er utarbeidet for eller av de berørte tilsyn, og som sådan er det grunn til å anta at beregningene er påvirket av motstand mot flyttingen og ønsker om størst mulige budsjetter. Det er derfor grunn til å ha et kritisk forhold til tallene.

Regjeringen har i Stortingsmeldingen varslet at den vil komme tilbake med detaljerte kostnadsanslag i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004. Departementet finner det ikke riktig å forskuttere budsjettbehandlingen ved på det nåværende tidspunkt å fremlegge omfattende beregninger av flyttekostnader for hvert enkelt tilsyn. I meldingen er flyttekostnadene anslått til rundt 500.000 kroner pr. arbeidsplass, og det er gitt en begrunnelse for, og illustrasjon av, hvordan dette anslaget er fremkommet. Jeg skal nedenfor begrunne hvorfor det i de alternative beregningene som foreligger ikke er noe som rokker ved anslaget i meldingen. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å knytte kostnadsanslaget i meldingen til faktiske erfaringer med tidligere flytteprosesser.

I. Erfaringer fra tidligere prosesser

Tidligere erfaringer med flytting av statlig virksomhet har vist at det er fullt mulig å gjennomføre flytting innenfor forsvarlige og akseptable økonomiske rammer, og at kostnadene i så fall kan holdes på det nivået som er anslått i Stortingsmeldingen om statlige tilsyn. To nylige eksempler på dette er flyttingen av Kystdirektoratet til Ålesund og etableringen av Domstolsadministrasjonen i Trondheim.

Flyttingen av Kystdirektoratet til Ålesund

Stortinget bevilget 63,6 mill. kroner som tilleggsbevilgning da Kystdirektoratet flyttet til Ålesund. Bevilgningen inkluderte bl.a. midler til IT-investeringer som det ville vært behov for uavhengig av om direktoratet skulle flyttes eller ikke. Korrigerer vi for disse utgjorde tilleggsbevilgningen 524 000 kroner per ansatt. Dette harmonerer godt med det anslaget som er gitt i tilsynsmeldingen.

Det viktig å merke seg at tilleggsbevilgningen sammen med den videreførte driftsbevilgningen ga tilstrekkelig budsjettmessig dekning, slik at flytteprosessen ble gjennomført innenfor den bevilgningsramme Stortinget ga.

Etableringen av Domstolsadministrasjonen i Trondheim

44 ansatte i Justisdepartementets Domstolsavdeling ble berørt da Domstolsadministrasjonen ble vedtatt etablert i Trondheim. Gjennom personalmessige tiltak som bonusordninger for nøkkelpersonell, etterlønn, kurs til jobbsøking med videre var Domstolsavdelingen fullt ut operativ til 1.11.2002 da Domstolsadministrasjonen ble formelt etablert i Trondheim. Kostnadene til disse tiltakene var om lag 5, 8 mkr. Til etableringen av Domstolsadministrasjonen i Trondheim påløp det ekstra kostnader på om lag 8,8 mkr., knyttet blant annet til nytt IT utstyr, møbler etc. Dette tallet inkluderer også ca 1 mkr til rekruttering av 40 medarbeider. I alt kostet flyttingen ca 14, 6 mkr. Det gir en kostnad på rundt 365 000 kr per ansatt.

II. Vurderinger av de beregningene som er fremlagt av tilsynene

De tilsynene som har utarbeidet egne kostnadsberegninger - Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Luftfarts­tilsynet og Post- og Teletilsynet - kommer til flyttekostnadsanslag på fra 1,1 til 2,2 millioner kr. pr. arbeidsplass. Siden hovedtyngden av kostnadene er personalkostnader av ulike slag, vil jeg innledningsvis peke på tre forhold som det er viktig å ha klart for seg.

For det første vil det være en betydelig del av de ansatte som uavhengig av flytting, og som del av naturlig turnover i staben, vil slutte i løpet av en tre års periode. Hvor stor denne andelen er vil variere fra tilsyn til tilsyn, men ut i fra erfaringstall kan andelen i gjennomsnitt anslås til opp mot 30%. For denne kategorien vil det ikke påløpe ekstra kostnader relatert til selve flyttingen, verken til rekruttering, flytting eller andre personalpolitiske virkemidler.

For det andre vil en del av de ansatte flytte med. Vi har på nåværende tidspunkt ikke sikkert grunnlag for å anslå hvor stor denne andelen vil bli. Tilsynene viser i sine beregninger til spørreundersøkelser blant de ansatte like etter at flyttevedtaket ble kjent. Disse viser gjennomgående at svært få melder at de vil ønske å flytte med. En slik måling i en fase hvor de ansattes frustrasjon over flyttingen er høy, kan ikke uten videre tas som et realistisk anslag på hvor mange som vil flytte.. Som påpekt i meldingen har det vært få som har flyttet med ved flytting av statlig virksomhet i Norge, mens andelen har vært høyere ved flyttinger i Sverige. Det har bl.a. sammenheng med at man i Sverige i større grad har flyttet virksomhet til regionsentra. Jeg har derfor som mål at andelen som flytter med skal bli opp mot 30%. I meldingen er det noe mer forsiktig anslått et tall på mellom 10 og 25%. For denne kategorien vil det påløpe kostnader til selve flyttingen: Dekning av utgifter i forbindelse med kjøp av nye bolig, velferdspermisjoner, barnehagedekning, pendlerutgifter etc. Beløpsmessig vil imidlertid ikke dette utgjøre de helt store tall.

Resten av staben, i størrelsesorden 40 - 60%, er personer som må hjelpes over i annet arbeid og som må erstattes med nyrekrutterte på tilflyttingsstedet. I denne gruppen finner vi også nøkkelpersonell som ikke vil flytte med, og som det kan være aktuelt å gi bonusordninger for å la være å slutte tidlig. Det er i tilknytning til denne gruppen de største omstillings- og rekrutteringskostnadene oppstår.

I de beregningene tilsynene har fremlagt, er det alvorlige svakheter knyttet til kostnadene for alle de tre nevnte gruppene. Alle tilsynene har unnlatt å ta hensyn til den naturlige gjennomstrømning i staben, og har derfor regnet som flyttekostnad ordinære rekrutteringskostnader knyttet til turnover. Man har også overvurdert kostnadene knyttet til de 40-60% som ikke vil flytte med. Derimot har man regnet med at andelen som flytter med blir lavere enn hva jeg anser som realistisk, og med det undervurdert kostnadene knyttet til denne gruppen.

Konkret kan svakhetene i beregningene sammenfattes i tre hovedkategorier:

Seksjon

1. Tilsynenes beregninger inkluderer kostnader som ikke kan relateres direkte til flyttingen

Det er lagt inn tunge kostnadskomponenter i beregningene som ikke er direkte relatert til flyttingen. Eksempelvis har:

• – Luftfartstilsynet kalkulert inn behov for rekruttering uten at det gjøres fradrag for naturlig turnover. Luftfartstilsynet har således beregnet et behov for å rekruttere 135 personer til en kostnad av i overkant av 20 mkr. Legger vi i tråd med det ovenstående til grunn et rekrutteringsbehov pga flyttingen på 40-60%, og en gjennomsnittskostnad pr rekruttering på 50.000 kr, blir kostnaden bare 3-4 mkr.

• – Sjøfartsdirektoratets antatt at rekrutteringskostnader i forbindelse med flyttingen vil koste 18,4 mkr. Direktoratets tall forutsetter 250 nyansettelser, det vil si 90% som ikke flytter med, samt 10% ekstra bemanning i flytteperioden. Legger vi samme forutsetning til grunn her som ovenfor, blir kostnaden 5-7 mkr.

• – Sjøfartsdirektoratet regnet med at flytting og bortsetting av arkiv vil koste 29,8 mkr. Bortsetting av arkiv til Riksarkivet er ikke en flytteavhengig kostnad som det vil være riktig å ta med i et kostnadsanslag her. Beløpet må derfor reduseres vesentlig, jf at overføring av arkivet for Domstolsavdelingens 44 ansatte beløp seg til ca 0,4 mkr.

• – Sjøfartsdirektoratet lagt inn utskifting av kontormaskiner og telefonsystemer med 3,6 mkr. Dette vil i så fall innebære en standardheving av direktoratets utstyr, som ikke kan relateres til flyttingen i seg selv. En flytting av dagens utstyr vil koste vesentlig mindre.

• – Luftfartstilsynet lagt til grunn at svært lite av dagens utstyr og innredning i Oslo skal flyttes med til Bodø. Her er anslaget til engangskostnader hele 19,8 mkr. En flytting av dagens utstyr fra lokalene i Oslo vil utgjøre en brøkdel av dette beløpet.

2. Tilsynenes beregninger tar ikke høyde for at enkelte av forutsetningene vil medføre innsparinger innenfor nåværende budsjettramme

Kontorplass i Oslo vil bli frigjort etter hvert som virksomheten og de ansatte flytter. Tilsynene holder alle til i attraktive lokaler i Oslo sentrum, med høy alternativverdi. Man kan derfor ikke regne inn en kostnad for tomme lokaler i større grad enn det som allerede er tilfellet innenfor statlig eiendomsforvaltning.

• – Sjøfartsdirektoratet forutsetter dobbel husleie i to år fra medio 2005 til medio 2007. Kostnaden er anslått til 25,6 mkr. Staten kan nyttiggjøre seg lokalene etter hvert som de frigjøres og frem til direktoratets leieavtale utløper i juli 2007. I verste fall er det derfor tale om dobbel husleie i ett år.

• – Luftfartstilsynet har lagt til grunn en kostnad på 60% av dagens husleie i Oslo i tre år etter at lokalene er fraflytte og virksomheten overført til Bodø.

• – Arbeidstilsynet har forutsatt en kostnad på 5 mkr ved avvikling av dagens leiekontrakt i helt nye lokaler i Oslo sentrum. Staten kan om ønskelig nyttiggjøre seg lokalene etter hvert som de frigjøres.

• – Sjøfartsdirektoratet har beregnet 7,9 mkr til vikarer for ubesatte stillinger. Det er ikke klart hvorfor vikarkostnader ikke kan dekkes gjennom ubrukte lønnsmidler for de ubesatte stillingene.

3. Tilsynenes beregninger bygger på kostnadsdrivende forutsetninger som ikke er nærmere begrunnet eller dokumentert.

• – Luftfartstilsynet legger til grunn en ekstra bemanning på hele 34% i snitt over tre år. Kostnaden er beregnet til 120 mkr. En slik ekstra bemanning er langt over erfaringsmessige behovet ved andre flytteprosesser og ligger også langt høyere enn de øvrige tilsynenes beregnete behov. Regjeringen har i tilsynsmeldingen lagt til grunn et behov for dobbeltbemanning på i gjennomsnitt 10% pr år for den enkelte virksomhet.

• – Arbeidstilsynet har beregnet i snitt et produktivitetstap på 30% av 108 årsverk, i tillegg til at det er lagt inn ekstra bemanningskostnader med 13 %. Produktivitetstapet er beregnet til en kostnad på 35,8 mkr. Kostnaden ved redusert produktivitet regnes her med to ganger. Man kan forutsette at produktivitetstapet som følge av flyttingen skal kompenseres med den ekstra bemanningen.

• – Luftfartstilsynet forutsetter et behov for 135 nyrekrutteringer i Bodø. Det er lagt til grunn at disse vil ha behov for permanent å oppholde seg i Oslo omstillingsperioden, selv etter at virksomheten er flyttet til Bodø.

• – Sjøfartsdirektoratet har forutsatt at de personene som skal rekrutteres ekstra og utgjøre en nødvendig ekstra bemanning i overgangsperioden må gis en lønn som er 25 prosent over gjennomsnittet for ansatte i direktoratet.

• – Arbeidstilsynet har beregnet kostnaden for bonusordninger for nøkkelpersonell til i alt 7, 8 mkr. Dette er basert på 40 stillinger over tre år. Omstillingsavtalen hjemler kun bonuslønn i 18 måneder, og beløpet bør beregnes i henhold til dette.

• – Sjøfartsdirektoratet har beregnet kostnaden for bonusordninger til i alt 23, 4 mkr. Dette er også beregnet over tre år, og bør korrigeres i henhold til Omstillingsavtalens bestemmelser.

• – Luftfartstilsynet har lagt til grunn at hele 120 personer av totalt 145 ansatte i Luftfartstilsynet er nøkkelpersonell og må tilbys bonusordninger tilsvarende 56 mill. kroner. Det er uklart hvorfor nesten alle medarbeidere skal ha slik tilleggsbonus, når mange gjennom flytte uavhengig turn over likevel kommer til å slutte. Behovet for bonuser på ca 150 000 kr pr person pr år over 3 fremstår som udokumentert. Legges forutsetningene om bruk av bonus til nøkkelpersoner fra flyttingen av Kystdirektoratet til grunn, blir tilsvarende tall ca. 1/5 av dette.

• – Både Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet har beregnet at nøkkelpersoner skal pendle over en toårsperiode. Omstillingsavtalen hjemler pendling bare over 6 måneder og beløpet bør beregnes i henhold til dette.

• – Sjøfartsdirektoratet opererer med en gjennomsnittskostnad på 74 000 kr pr rekruttering. Luftfarts­tilsynet opererer med en kostnad på 150 000 kr og Arbeidstilsynet med hele 350 000 kr. Selv Sjøfartsdirektoratets tall er høyt, og det er uansett høyst uklart hvorfor rekruttering til Arbeidstilsynet skulle koste nesten fem ganger så mye. Det kan i den forbindelse nevnes, som påpekt ovenfor, at rekrutteringskostnadene for Domstolsadministrasjonen i Trondheim beløp seg til 25.000 pr. ansatt.

• – Arbeidstilsynet har beregnet 6,5 mkr i flyttekostnader for utstyr til Trondheim. Dette fremstår som meget høyt i forhold til at markedet synes å operere med ca 5 000 kr pr. arbeidsplass, pluss forsikring.

Når det korrigeres for disse og tilsvarende svakheter, gir kostnadsberegninger basert på tilsynenes egne opplegg kostnadsanslag av samme størrelsesorden som det som er presentert i Stortingsmeldingen. Konkret får man da anslag på flyttekostnader, inklusive ventelønnskostnader, på mellom 400.000 og 600.000 kr. pr. arbeidsplass.

Når det gjelder varige kostnader og besparelser, kan det gjøres tilsvarende innsigelser mot tilsynenes beregninger på kostnadssiden - spesielt tar de ikke hensyn til de innsparingsmuligheter som ligger i bruk av IKT som alternativ til reiser og møtevirksomhet. Mer alvorlig er det imidlertid at de ikke gjør noe forsøk på å tallfeste gevinstene ved effektivisering og lavere gjennomstrømning i staben. Flytting muliggjør en effektivisering som vanskelig lar seg gjennomføre på annen måte, og lavere gjennomstrømning i staben gir varige og store gevinster i form av lavere, løpende rekrutterings- og opplæringskostnader. Som det fremgår av meldingen, vil slike besparelser etter all sannsynlighet mer enn oppveie summen av flyttekostnader og varige merkostnader til reiser.

Spørsmål nr. 2

"I høringen og i opinionen for øvrig er det fremsatt relativt alvorlige påstander om fare for svikt i flysikkerheten dersom Luftfartstilsynet flyttes til Bodø. Hvordan vurderer departementet disse påstandene, og hvordan vil Regjeringen bidra til å opprettholde flysikkerheten under og etter en eventuell flytteprosess?"

Svar:

Svaret på komiteens spørsmål er utarbeidet i samråd med Samferdselsministeren.

Det er aktørene i luftfarten som selv har det primære ansvaret for sikkerheten i sin egen virksomhet. Luftfartstilsynets rolle er å etablere standarder innen luftfart gjennom regelverksutvikling og føre tilsyn med at disse ivaretas. Det forutsettes at flysikkerheten opprettholdes, og det legges opp til å benytte omfattende personalpolitiske virkemidler for å få det til.

Akkrediteringer er en forutsetning for at tilsynet skal kunne foreta sertifiseringer (godkjenninger) av personell og utstyr hos norske operatører som blir internasjonalt akseptert. Hvis tilsynet skulle miste sine akkrediteringer, vil slik sertifisering måtte skje hos andre lands tilsynsmyndigheter og enkelte operatører har da truet med å flagge sin virksomhet ut fra Norge.

Regjeringen vil se det som en alvorlig og svært beklagelig situasjon dersom Luftfartstilsynet skulle miste sine internasjonale akkrediteringer. Foreløpig er det ingen indikasjoner på at dette vil skje, men situasjonen vil bli fulgt nøye opp fra Samferdselsdepartementets side under omstillings- og flytteprosessen.

Regjeringen vil sørge for å gjennomføre flytteprosess slik at Luftfartstilsynet i Bodø kan bidra til å opprettholde flysikkerheten på en fullt ut forsvarlig måte og kan beholde akkrediteringene, på samme måte som i Oslo.

I tråd med forutsetningene i tilsynsmeldingen vil det derfor bli lagt opp til

• – en gradvis oppbygging av Luftfartstilsynet i Bodø, samtidig som virksomheten i Oslo bygges ned, og med en kompensasjon i form av økt bemanning i overgangsfasen.

• – Det vil bli gjort proaktiv bruk av alle tilgjengelige personalpolitiske virkemidler

• • – for å beholde nøkkelpersonale,

  • – for å rekruttere nye medarbeidere

  • – for opplæring av nye medarbeidere

Effekten av ulike tiltak vil bli fortløpende vurdert slik at en er sikker på at de fungerer som forutsatt.

Hvis det underveis i prosessen skulle bli klarlagt og dokumentert at det må iverksettes ytterligere tiltak, vil dette bli gjennomført.

Spørsmål nr. 3

"Post- og teletilsynet (PT) står foran krevende oppgaver med blant annet nye konkurranseforhold, rask teknologisk utvikling og konvergens, og implementering av nye EU-regelverk for telekom-bransjen. Fra flere hold, og ikke minst fra telekom- og IKT-bransjene, bes det derfor om at en eventuell flytting av PT til Lillesand forskyves i tid, helst til 2006 eller senere. Hvilke konsekvenser ser Regjeringen ved en eventuell utsettelse av flyttingen av PT?

Det hevdes også at en eventuell flytting vil svekke konkurransen i telemarkedet, gjennom at de store, etablerte aktørene vil måtte bruke en relativt mindre del av sine ressurser på å forholde seg til et relokert PT enn utfordrerne i bransjen må. Hvordan vurderer departementet denne problemstillingen?

Svar:

Svaret på komiteens spørsmål er utarbeidet i samråd med Samferdselsministeren.

Forskyvning i tid av flyttingen av PT

Uavhengig av flyttetidspunkt vil det alltid være utfordringer knyttet til regelverksutvikling og - implementering på teleområdet. Regjeringen vil i inneværende sesjon legge frem en Ot.prp. med utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon. Planlagt ikrafttredelse vil være fra 25. juli i år, samtidig med at EU implementerer tilsvarende regelverk.

Det nye regelverket vil innebære nye og utvidete plikter og arbeidsoppgaver for PT knyttet til blant annet markedsanalyser, måling og informasjon om kvalitet på nett og tjenester og konsultasjonsprosedyrer i forbindelse med håndhevingen av EØS-regelverket. Implementering av ny lov om elektronisk kommunikasjon sommeren 2003 krever at man bygger på den eksisterende juridiske og økonomiske kompetanse i tilsynet. I løpet av flytteperioden vil det ble lagt til rette for erfaringsoverføring og kompetanseoppbygging i Lillesand. Det forutsettes således at loven kan forvaltes profesjonelt under og etter flytteperioden.

Generelt vil en forskyvning av flytteprosessen med rundt tre år gi en negativ effekt ved langvarig uro og slitasje på organisasjonen. Det legges derfor til grunn at en forskyving av tidspunktet for flyttingen til 2009/2010 neppe vil påvirke implementeringen av den nye loven i særlig grad verken i positiv eller negativ retning, men derimot vil kunne lede til en lengre fase med uro og effektivitetstap i organisasjonen enn hvis flytteprosessen går med det tempoet som er planlagt. En forskyving vil derfor være dårlig ressursbruk.

Konkurranseforholdene

Regjeringen arbeider målbevisst for å styrke konkurransen på teleområdet. Dette skjer gjennom forbedret lovregulering og gjennom å sikre sterke og uavhengige tilsyn. Styrkingen av Konkurransetilsynet og konkurranselovgivningen er også viktig for teleområdet.

Det er fremsatt en påstand om at den fysiske avstanden fra Oslo til PT i Lillesand vil svekke konkurransen ved at de nye og mindre aktørene vil ha forholdsvis mindre anledning og større utgifter ved personlig fremmøte i tilsynet.

Det legges til grunn at PT i likhet med andre forvaltningsorganer, uavhengig av lokalisering følger alminnelige saksbehandlingsregler med høye krav til saksforberedelse, herunder innehenting av partenes synspunkter skriftlig eller muntlig i den grad det kreves til forberedelse av den enkelte sak. Post- og teletilsynets meklingsarbeid, og arbeidsgrupper der Post- og teletilsynet og bransjen i fellesskap finner løsninger på ulike faglige utfordringer, forutsettes videreført som i dag.

Spørsmål nr 4

"En eventuell flytting av Direktoratet for sivil beredskap til Tønsberg har fått enkelte til å reagere på at Regjeringen samtidig arbeider for å flytte Forsvarets Overkommando fra Huseby-leiren like utenfor Oslo Sentrum til en ny felles lokalisering med Forsvarsdepartementet i nærheten av Akershus Festning midt i Oslo Sentrum. Hvordan vil departementet kommentere denne sammenligningen?"

Svar:

Svaret på komiteens spørsmål er utarbeidet i samråd med justisministeren.

Det skal opprettes et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet. Det nye direktoratet skal bestå av Direktoratet for brann- og elsikkerhet som allerede ligger i Tønsberg og av Direktoratet for sivilt beredskap som i dag er lokalisert i Oslo. Det nye direktoratet vil bli lokalisert i Tønsberg. Hensikten med opprettelsen av det nye direktoratet er å styrke beredskaps- og samfunnssikkerhetsområdet totalt sett. Det er regjeringens vurdering at de oppgavene som Direktoratet for sivilt beredskap har utført fra Oslo kan utføres like godt fra Tønsberg.

Flyttingen av Forsvarets Overkommando fra Huseby til Oslo sentrum og flyttingen av Direktoratet for sivilt beredskap til Tønsberg gjelder to helt ulike problemstillinger uten naturlig sammenheng. Forsvarets Overkommando skal flyttes til Oslo sentrum fordi overkommandoen skal integreres med Forsvarsdepartementet.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet gikk regjeringen inn for å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet under Justisdepartementet bestående av Direktoratet for brann- og elsikkerhet (med unntak av den næringsrettede delen av tilsynsvirksomheten) og Direktoratet for sivilt beredskap. Regjeringen gikk videre inn for at ytterligere styrking av direktoratet og spørsmål om lokalisering skulle avklares som ledd i regjeringens gjennomgang av tilsyn.

Ved behandlingen av stortingsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003) sluttet forsvarskomiteen og justiskomiteens flertall seg til opprettelsen av et nytt direktorat. Komiteene understreket at det reelt sett måtte være et nytt direktorat som skulle utvikles til en bred og slagkraftig beredskapsorganisasjon. Flertallet gav sin tilslutning til de ansvarsområder som det nye direktoratet skulle omfatte, og understreket at det nye direktoratet skulle etableres så raskt som mulig. Flertallet merket seg videre at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om lokalisering i tilsynsmeldingen, og ba om at dette ikke burde forsinke arbeidet med å få etablert det nye direktoratet.

I forbindelse med etableringen og lokaliseringen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg, har det blant annet vært vektlagt å bygge videre på det gode fagmiljøet som nylig er etablert i Direktoratet for brann- og elsikkerhet etter at Direktoratet for brann og eksplosjonsvern og Produkt- og el-tilsynet ble slått sammen og integrert i Tønsberg så sent som 1. januar 2002.

Når det gjelder spørsmålet om nasjonal krisehåndtering ble dette behandlet i St meld nr 17 om samfunnssikkerhet. Gjennom Innst. S. nr. 9 ble regjeringen bedt om å legge frem forslag om en sentral krisehåndteringsenhet som ved kriser skal ha koordineringsansvar av departement og etater som må være operative i beredskapsarbeidet. Dette arbeidet er et av flere oppfølgingspunkter etter St.meld. nr. 17 om samfunnssikkerhet. Det anses som naturlig at et slikt arbeid forankres i departementene. Rådgiverrollen som DSB har i forbindelse med å støtte opp under Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle kan i fremtiden for eksempel ivaretas gjennom en liasonordning i en krisesituasjon. En viktig oppgave som DSB har i dag og som vil bli videreført i det nye direktoratet består i å innhente situasjonsrapporter fra fylkesmennene og videreformidle beslutninger til disse fra sentralt nivå. Dette vil kunne ivaretas like godt fra Tønsberg som fra Oslo.

I forbindelse med etableringen av det nye direktoratet i Tønsberg har Justisdepartementet etablert et eget omstillingsprosjekt. Arbeidet vil også omfatte gjennomgang av dagens oppgaver som utføres av de to direktoratene og fremtidige felles satsingsområder og hovedoppgaver. Det vil i forbindelse med dette arbeidet bli vurdert om enkelte oppgaver kan ivaretas av andre, for eksempel av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som nylig er etablert som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med faglig rapporteringslinje i sivil sektor til Justisdepartementet og i militær sektor til Forsvarsdepartementet.

Oppgavene som Sivilforsvarets øverste ledelse vil sannsynligvis ikke medføre behov for tidskritisk nærhet til sentralforvaltningen i dagens trusselbilde. Sivilforsvaret vil i en krisesituasjon være under operativ ledelse av politi, brannvesen eller fylkesmann. Det er nylig startet opp et arbeid med gjennomgang og revisjon av Sivilforsvarsloven.

Spørsmål nr. 5

"En ber om utdypning av hvordan departementet har involvert de ansatte i tilsynene og de ansattes organisasjoner i prosessen rundt St.meld. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, og hvordan Regjeringen ser for seg at de ansatte og deres organisasjoner skal sikres medvirkning i den videre prosessen?"

Svar:

I det følgende vil departementet orientere nærmere om hvordan de ansattes organisasjoner er blitt trukket med i prosessen så langt, hvordan de ansattes medvirkning og medbestemmelse vil bli ivaretatt i gjennomføringen av flyttingen og den individuelle oppfølgingen av de ansatte.

Informasjon i forkant av den politiske beslutningen

De ansattes medbestemmelsesrettigheter er regulert i hovedavtalen i staten (HA). Den skiller mellom rettigheter før og etter en politisk beslutning. De ansattes og de ansattes organisasjoner har ingen formelle medvirkningsrettigheter i prosessen før en politisk beslutning er fattet.

Selv om de ansattes organisasjoner således ikke har noen rettigheter til å medvirke i den politiske beslutningsprosessen med utarbeidelsen av stortingsmeldingen, har departementet likevel lagt vekt på å informere hovedsammenslutningene også i denne fasen. Allerede våren 2002 ble hovedsammenslutningene i staten invitert til et informasjonsmøte i AAD, hvor de ble orientert om de grunnleggende problemstillingene, målsettingene med meldingen og organiseringen av arbeidet. Etter sommeren ble hovedsammenslutningene igjen invitert til møte, hvor arbeids- og administrasjonsministeren gikk gjennom problemstillinger, utfordringer og nevnte de hovedområdene hvor meldingen ville være mer spesifikk. Hovedsammenslutningene ble blant annet opplyst om at meldingen ville vurdere, og ta stilling til, lokalisering for en del av tilsynene. Det ble i den forbindelse presisert at det ville bli lagt opp til en lang gjennomføringstid av vedtaket; ikke minst for å sikre en best mulig håndtering av personalet som ville bli berørt. Hovedsammenslutningen ble lovet et nytt orienteringsmøte så snart det forelå endelige avklaringer ift. de personalmessige sidene ved tilsynsmeldingen, det vil si umiddelbart etter at meldingen ville bli fremlagt. For å sikre at de ansatte og de ansattes organisasjoner skulle være de første til å bli informert om hvilke tilsyn som ville bli foreslått utflyttet, valgte regjeringen å orientere hovedsammenslutningene allerede i 5. desember 2002 om utflyttingsvedtaket før meldingen formelt ble lagt frem 24. januar 2003.

Aktiv medvirkning og medbestemmelse i den videre flytteprosessen

Når det gjelder medvirkning i gjennomføringen av de videre omstillings- og flytteprosesser, vil den være basert på de rettigheter hovedavtalen (HA) gir de ansatte gjennom sine tillitsvalgte i virksomheten. HA regulerer bl.a. tjenestemannsorganisasjonenes rett til informasjon (HA § 11), drøfting (HA § 12) og forhandling (HA § 13) av det som ikke er politisk bestemt. I saker hvor arbeidssituasjonen til arbeidstakere i flere virksomheter vil bli berørt, skal det inngås avtaler om hvordan medbestemmelse skal utføres, jf. HA § 2 nr.2. Dette vil være aktuelt ved f.eks. sammenslåing av tre tilsyn til ett nytt medietilsyn. Avtalen inngås i det nevnte tilfellet mellom fagdepartementet og de aktuelle tjenestemannsorganisasjoner.

AAD har sammen med hovedsammenslutningene drøftet frem en mal til omstillingsavtale som skal legges til grunn ved større omstillingsprosesser. Denne vil bli gjennomgått på nytt, for å se om det er behov for tilpasninger til den type flytteprosesser tilsynene står overfor.

Individuell oppfølging

Det vil bli lagt stor vekt på at flytting av statlige tilsyn skal gjennomføres med tett oppfølging av den enkelte ansatte. AAD vil tilrettelegge for en proaktiv bruk av alle tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for omstillingsprosesser. AAD vil på sentralt nivå ha dialog med hovedsammenslutningene når det gjelder bruk av tilgjengelige virkemidler og vurdere behov for eventuelt ytterligere virkemidler. Informasjon til den enkelte ansatte vil være viktig. AAD har derfor etablert en egen hjemmeside (http://www.dep.no/aad/norsk/omstilling/index-b-n-a.html), der de ansatte får oppdatert og løpende informasjon om personalmessige forhold i tilknytning til tilsynsmeldingen.

Det er den enkelte virksomhetsleder som har ansvar for å se til at de ansatte får informasjon, samt å tilpasse bruken av de konkrete virkemidlene. Virkemidlene skal bidra til at tilsynene gjennom hele prosessen har den kompetanse de trenger for å være fullt operative både faglig og operasjonelt, og at alle ansatte blir godt ivaretatt. Det vil bli lagt vekt på å få flest mulig til å flytte med, men de som av personlige eller karrieremessige grunner ikke ønsker å flytte, skal få hjelp til å komme over i annet arbeid. Det vil bli lagt til rette for at det blir utarbeidet individuelle karriereplaner og nødvendige støttetiltak for alle ansatte.

Den individuelle karriereplanen skal ta utgangspunkt i en dialog mellom den enkelte ansatte og leder. Gjennom karriereplanleggingen skal en avklare nærmere den enkeltes ønsker og bistandsbehov i forbindelse med flyttingen som grunnlag for bl.a. å vurdere bruk av personalmessige virkemidler, jf. nedenfor. Ansatte som ikke velger å flytte med, vil få hjelp til å skaffe seg nytt arbeid i Oslo; bl.a. vil en bruke fortrinnsretten til nye stillinger i statsforvaltningen som et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Målet er ingen skal støtes ut av arbeidsmarkedet som følge av flyttingen.

AAD har, i samråd med hovedsammenslutningene, utarbeidet en rekke virkemidler som virksomhetene kan bruke når de står overfor større og/eller kompliserte omstillinger. Bruken av dem skjer innenfor de budsjettrammer virksomheten til enhver tid har. Det er viktig å understreke at det er virksomhetslederen som - etter å ha drøftet det med de tillitsvalgte - bestemmer om, og i så fall hvilke, virkemidler som er nødvendige for å gjennomføre flyttingen. I henhold til avtalen med hovedsammenslutningene skal virksomhetslederen således foreta en grundig individuell vurdering før virkemidlene tas i bruk. Ingen har krav på å bli tilbudt bestemte virkemidler og dette er heller ikke tema for forhandlinger.

Det vises til vedlegg for oversikt over aktuelle personalpolitiske virkemidler som arbeidsgiver, etter en individuell vurdering, kan ta i bruk.

Flytting og konsekvenser for ventelønn

Gjennom tett oppfølging og hjelp til den enkelte ansatte og ved aktiv og målrettet bruk av de virkemidlene som er til disposisjon, vurderer departementet det slik at flyttingen av tilsynene ikke skal medføre økt antall personer på ventelønn.

Statistikken viser at de som i dag mottar ventelønn, i hovedsak kommer fra statlige virksomheter som er omdannet til aksjeselskap og opererer i et marked (Telenor, Posten m.v)

Tilsynene er ordinære forvaltningsorganer. Erfaringer fra tidligere store omstillingsprosesser som har medført overtallighet er at disse, der man har gått inn med aktive virkemidler, i liten grad har bidratt til å øke antall ventelønnsmottakere. I den store omstillingsprosessen i Forsvaret som omfattet en nedbemanning på ca.2700 årsverk, er det bare 45 personer på ventelønn.