Spørsmål angående st.prp. 43 (2002-2003)

Det vises til brev 9. mai 2003, der Stortingets næringskomité stiller enkelte spørsmål vedrørende St.prp. nr. 43 (2002-2003).

Spørsmål 1

I proposisjonen s. 36 beskrives muligheten til et patent på følgende måte: "Etter direktivet kan oppfinnelse knyttet til gener, mikroorgansismer og celler patenteres hvis de alminnelige vilkårene til patentering er oppfylt (nyhet,oppfinnelseshøyde og industriell anvendelighet)". Dette betyr at det er genets funksjon som kan patenteres, ikke selve genet. Imidlertid skriver proposisjonen på et senere punkt, s 39, at "Dessuten vil et patent på gener eller celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr". Dette sier implisitt at det er selve genet som kan patenteres. Hva er departementets tolkning av direktivet på dette punktet?

Setningen på side 39 lyder i sin helhet "Dessuten vil et patent på gener eller celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr som materialet er satt inn i og som uttrykker dens funksjon". Den samme setningen fremkommer også på side 36, punkt 6.2.2, siste avsnitt.1 Det er ikke motstrid mellom setningene det vises til i spørsmålet.

Det følger av direktivet artikkel 3 nr. 1, jf. artikkel 5 nr. 2, at en oppfinnelse som gjelder et gen eller del av et gen i utgangspunktet kan patentbeskyttes, forutsatt at de alminnelige vilkårene for patentering er oppfylt (nyhet, oppfinnelseshøyde og industriell anvendelighet mv.).Et patent kan dekke en fremgangsmåte eller et produkt. Hva som kan patenteres, avhenger av hva oppfinnelsen består i.

1"Dessuten vil et patent på gener eller celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr som materialet er satt inn i og som uttrykker genets eller cellens funksjon."

En forutsetning for å få patent er at patentsøkeren har funnet frem til en industriell anvendelse av oppfinnelsen (vilkåret om industriell anvendelighet). Oppfinneren har f.eks. funnet ut at genet styrer produksjonen av en substans (dvs. har en "funksjon") som effektiviserer produksjonen av et legemiddel. Det oppfinneren har funnet frem til, må dessuten være en nyhet med oppfinnelseshøyde. Det vil altså ikke være selve funksjonen til genet som utgjør oppfinnelsen, men at oppfinneren har funnet frem til en anvendelse av genet og dets virkemåte. Den som bare har kartlagt og beskrevet genets funksjon i sine naturlige omgivelser, har kun gjort en oppdagelse. Slike rene oppdagelser kan ikke patenteres.

I St.prp. nr. 43 (2002-2003) går regjeringen inn for at kravene om oppfinnelseshøyde og patenters bredde skal praktiseres restriktivt. Dette vil motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Dette er fulgt opp i Ot.prp. nr. 86 (2002-2003). Det vises bl.a. til lovutkastets § 3 c, som lyder slik:

"Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer i naturen, omfatter bare den delen av materialet som er nødvendig for den industrielle anvendelsen som er angitt i patentsøknaden. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt."

Spørsmål 2

Gener har sannsynligvis flere og mer kompliserte funksjoner enn en funksjon knyttet til ett gen. Hva vil dette ha å si for forskning og kommersiell utnyttelse av genets funksjon utover det patenterte? Dersom en bedrift har patent på ett gen og dets funksjon, vil det hindre fri forskning på mulige andre funksjoner det samme genet måtte ha?

Et patent gir enerett til å utnytte oppfinnelsen i kommersiell sammenheng.

Et patent omfatter ikke bruk av oppfinnelsen som kunnskapskilde for videre forskning og utvikling. Rekkevidden av det såkalte forskerunntaket reguleres av nasjonal rett, ikke patentdirektivet.