Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett)

Dette dokument

Tilhører sak

Oppløsningsrett
Gå til saker

Alt om

Grunnloven
Regjeringen
Stortinget
Valg
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim, gjelder oppløsningsrett.

Forslaget er "vedtatt for fremsettelse". Det innholder ingen premisser, bortsett fra en bemerkning om at forslagene forutsettes vurdert nærmere når forslag til ny valglov foreligger i neste valgperiode. Valglovutvalgets NOU 2001:3 "Velgere, valgordning og valgte" ble avgitt 30. januar 2001. Et flertall på ni medlemmer tilrår ikke å introdusere oppløsningsretten i det norske politiske systemet fordi dette kan bidra til å øke konfliktnivået i norsk politikk. Et mindretall på syv medlemmer anbefaler en ordning med oppløsningsrett for de spesielt vanskelige parlamentariske situasjoner. Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valglov) forelå 15. mars 2002. Kommunal- og regionaldepartementet viser til at det ikke er påkrevd å ta stilling til spørsmålet om oppløsningsrett i forbindelse med fremlegging av forslag til ny valglov. Spørsmålet blir derfor ikke drøftet nærmere i proposisjonen.

Det følger av Grunnloven § 54 at valg skal avholdes hvert fjerde år innen utgangen av september måned.

Alternativ 1 har følgende hovedelementer:

Ekstraordinært valg kan besluttes enten av Kongen alene eller av Stortinget med vanlig flertall. Dette kan besluttes til enhver tid, det er altså ikke satt vilkår om at det bare kan besluttes i bestemte situasjoner. Et ekstraordinært valg fører ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg. Den som beslutter nyvalg bestemmer samtidig når valget skal holdes, og det kan tidligst holdes 60 dager etter kunngjøringen av beslutningen. Blir det besluttet nyvalg, fungerer de tidligere valgte stortingsrepresentantene inntil det nyvalgte Stortinget trer sammen. Representantene som blir valgt ved et ekstraordinært valg, fungerer inntil den ordinære funksjonstid for det tidligere valgte storting er ute.

Alternativ 1 flg. har i motsetning til alternativ 11 m.fl. ikke bestemmelse om når nyvalget senest må holdes.

Alternativ 1 har også med en endring i Grunnloven § 63 første ledd bokstav b. Etter gjeldende bestemmelse kan den kreve seg fritatt for nytt valg som har møtt som representant på alle storting etter forrige valg. Dette foreslås endret til at den kan kreve seg fritatt som har møtt som representant på minst to storting etter forrige valg.

Videre inneholder alternativ 1 endringer i Grunnloven § 79, som handler om at Kongen har utsettende veto i lovsaker. Selv om Kongen har nektet å sanksjonere en lovbeslutning, blir loven nå gyldig uten sanksjon hvis den samme lovbeslutningen uforandret blir gjort av to storting, sammensatt etter to forskjellige, på hverandre følgende valg, og beslutningene er atskilt ved minst to mellomliggende storting. I forslaget er dette forandret slik at de to lovbeslutningene må være gjort av to storting, sammensatt etter to forskjellige valg, og atskilt ved minst to og mest tre mellomliggende storting.

Endelig inneholder alternativ 1 endringer i Grunnloven § 112, som gjelder behandlingen av grunnlovsforslag. Første, tredje og fjerde ledd i den foreslåtte nye § 112 er innholdsmessig i samsvar med den någjeldende paragrafen. Det nye er annet ledd, som gir særregler i forhold til ekstraordinære valg. Innholdet er her det samme som i grunnlovsforslag nr. 9, forslag F, og det vises til premissene for sistnevnte forslag, jf. Innst. S. nr. 203 (2002-2003).

De endringer i §§ 63, 68, 79 og 112 som er tatt med i alternativ 1, er uforandret med også i alle de andre alternativene i forslag nr. 8.

Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg - ikke Stortinget - og dette kan Kongen gjøre til enhver tid.

Alternativ 3 er likt med alternativ 1 derved at Kongen alene eller Stortinget til enhver tid kan beslutte ekstraordinært valg. Forskjellen er at et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært. I det fjerde kalenderåret skal valgtingene være tilendebragt innen utgangen av september. Dette er tilsvarende ordlyd som i den nåværende bestemmelsen, som forstås slik at valget kan holdes i en tidligere måned i valgåret enn september.

Alternativ 4 skiller seg fra alternativ 3 ved at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg, ikke Stortinget. Dette kan Kongen gjøre til enhver tid. Et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært.

Etter alternativ 5 kan bare Kongen utskrive nyvalg, og Kongen kan bare gjøre dette hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget. Kongen må treffe beslutning om nyvalg innen 8 dager etter avstemningen. Nyvalget kan tidligst holdes 60 dager etter at beslutningen er kunngjort. Det dernest følgende ordinære valget skal ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder.

I alternativ 5 er det ikke formulert som et vilkår at avstemningen i Stortinget - hvor regjeringen får et flertall mot seg - skal være over et mistillitsforslag eller et kabinettspørsmål. Heller ikke er det satt vilkår om at statsministeren før avstemningen må ha meddelt Stortinget at det vil bli utskrevet nyvalg hvis avstemningen får et bestemt utfall.

Alternativ 5 skiller seg fra de foregående alternativene også ved at lengden på valgperioden etter et ekstraordinært valg ikke uten videre følger av Grunnloven, derved at Stortinget før nyvalget kan bestemme ved lov at den nye valgperioden skal vare i fire år.

Alternativ 6 a skiller seg fra alternativ 5 ved at det trengs samtykke av Stortinget med vanlig flertall til Kongens beslutning om å utskrive nyvalg. Dette kan Kongen altså bare beslutte når regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget. Det er ikke satt en frist for Kongens beslutning om nyvalg, i motsetning til i alternativ 5.

Disse alternativene skiller seg fra alternativ 6 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler.

Etter alternativ 7 a kan Kongen til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 5 om at det dernest følgende ordinære valget ikke skal holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder.

Disse alternativene skiller seg fra alternativ 7 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler.

Også etter alternativ 8 a kan Kongen til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg.

Disse alternativene skiller seg fra alternativ 8 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler.

Dette alternativet går ut på at Stortinget til enhver tid - med vanlig flertall - kan beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg.

Også alternativ 10 går ut på at Stortinget med vanlig flertall kan beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 3 om at et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget. Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært.

Etter alternativ 11 kan Kongen beslutte nyvalg, men bare dersom det anses nødven­­dig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget. Nyvalget "bør" holdes innen tre måneder etter at beslutningen er tatt. Vanlig forståelse av ordet "bør" i Grunnloven er at det betyr "skal". Forutsetningen antas å være at ordet skal forstås på samme måte i disse forslagene. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 12 skiller seg fra alternativ 11 bare ved at Kongen kan bestemme fritt hvilken dag nyvalget skal holdes.

Dette alternativet kombinerer alternativ 5 og alternativ 11. Kongen kan beslutte nyvalg i to situasjoner:

  • a) Hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stor­tinget, kan Kongen beslutte nyvalg innen 8 dager etter avstemningen.

  • b) Hvis det anses nødven­dig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 14 skiller seg fra alternativ 13 bare ved at Kongen i tilfellene under b) kan bestemme fritt hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 15 kombinerer alternativ 6 a og alternativ 13:

  • a) Hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget, kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 16 skiller seg fra alternativ 15 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 17 kombinerer alternativ 6 b og alternativ 13:

  • a) Hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget, kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 18 skiller seg fra alternativ 17 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 19 kombinerer alternativ 6 c og alternativ 13:

  • a) Hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget, kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall.

  • b) Hvis det anses nødven­dig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 20 skiller seg fra alternativ 19 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 21 kombinerer alternativ 6 d og alternativ 13:

  • a) Hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget, kan Kongen beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 22 skiller seg fra alternativ 21 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 23 kombinerer alternativ 7 a og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget.

  • b) Hvis det anses nødven­dig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 24 skiller seg fra alternativ 23 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 25 kombinerer alternativ 7 b og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regje­ring som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 26 skiller seg fra alternativ 25 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 27 kombinerer alternativ 7 c og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperio­den skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 28 skiller seg fra alternativ 27 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 29 kombinerer alternativ 7 d og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I tilfellene under a) skal det dernest følgende ordinære valget ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I tilfellene under b) blir det ingen utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 30 skiller seg fra alternativ 29 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 31 kombinerer alternativ 8 a og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I begge tilfeller fører et ekstra­ordinært valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 32 skiller seg fra alternativ 31 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 33 kombinerer alternativ 8 b og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I begge tilfeller fører et ekstra­ordinært valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 34 skiller seg fra alternativ 32 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 35 kombinerer alternativ 8 c og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 36 skiller seg fra alternativ 35 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 37 kombinerer alternativ 8 d og alternativ 13:

  • a) Kongen kan til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 38 skiller seg fra alternativ 37 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Alternativ 39 kombinerer alternativ 9 og alternativ 13:

  • a) Stortinget kan til enhver tid - med vanlig flertall - beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg.

  • b) Hvis det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget, kan Kongen beslutte at det skal holdes nyvalg innen tre måneder. I begge tilfeller fører et ekstraordinært valg ikke til utsettelse av det dernest følgende ordinære valget.

Alternativ 40 skiller seg fra alternativ 39 bare ved at Kongen i tilfellene under b) fritt kan bestemme hvilken dag nyvalget skal holdes.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at det foreligger to forslag til grunnlovsendringer med formål å innføre en rett til å oppløse Stortinget i valgperioden. Foruten det foreliggende, er det forslag nr. 9 fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer i Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. Komiteen viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 203 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at de der tar opp forslag om at deler av grunnlovsforslag nr. 9 bifalles.

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 12:8 (1999-2000) - forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett) - samtlige alternativer - bifalles ikke.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 13. mai 2003

Ågot Valle

leder

Kjell Engebretsen

ordfører

Første kapittel