Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens rapport og gjennomgang av fire større vegprosjekter gjennomført i regi av Statens vegvesen på 1990-tallet. Undersøkelsen viser at det i disse prosjektene har vært betydelige overskridelser i forhold til de kostnadsberegninger som først ble gjort, og at det er forhold som tyder på at det i prosjektene har vært manglende kontroll i prosjektgjennomføringen. Komiteen vil bemerke at dette også tidligere har skjedd i gjennomføringen av større veganlegg gjennomført av Statens vegvesen. Komiteener av den oppfatning at Riksrevisjonens rapport gir nyttig informasjon om gjennomføringen av enkelte større prosjekter. Komiteener i denne sammenheng opptatt av at den informasjon som fremkommer om dette, bidrar med kunnskap til bedre kvalitetssikring og prosjektgjen-nomføring av fremtidige prosjekter som skal gjennomføres av Statens vegvesen. Dette for å unngå store overskridelser og andre forhold for fremtiden. Komiteen vil bemerke at investeringer innen vegsektoren årlig er en stor utgiftspost for staten. Dersom det blir betydelige overskridelser på mange av de prosjektene som gjennomføres, vil dette totalt sett dreie seg om et stort beløp. Dette er midler som kunne vært benyttet til utbygging av andre prosjekter. Overskridelser rammer ikke kun det enkelte prosjekt hvor overskridelsen kommer, men også andre prosjekter som venter på tur for å få sin bevilgning. Overskridelser fører til misnøye og frustrasjon hos de bevilgende myndigheter som legger langsiktige planer for gjennomføring av investeringer innen vegsektoren, bl.a. i Nasjonal Transportplan. Dette fører til at ønskede prosjekter forskyves i forhold til tidligere stipulerte tidsplaner. At dette er en uholdbar situasjon, også for de styrende myndigheter, ble bekreftet av tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll under den åpne høring som komiteen avholdt om saken.

Riksrevisjonens rapport viser at det har manglet gode nok rutiner for prosjektgjennomføring og kostnadsberegning av slike prosjekter i Statens vegvesen. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet er enig i de vurderinger som er gjort av Riksrevisjonen om dette. Videre har komiteen merket seg at Samferdselsdepartementet har tatt tak i dette og iverksatt tiltak som skal bidra til en langt bedre prosjektgjennomføring enn tidligere. Komiteen er enig i at den nye organiseringen av Statens vegvesen fra 1. januar 2003, med et klarere skille mellom byggherrefunksjon og utbygging, samt samling av nøkkelkompetanse i færre enheter, vil kunne bidra til å sikre kvaliteten på en langt bedre måte enn under tidligere organisering. Komiteen vil imidlertid bemerke at omorganisering i seg selv ikke løser noen problemer, men kun er et virkemiddel for å oppnå det resultat som er ønskelig.

Komiteen viser til at en omorganisering av denne størrelse vil være krevende og vil kreve en betydelig oppfølging både fra Vegdirektoratet og fra Samferdselsdepartementet. Komiteen ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om fremdriften og gjennomføringen av omorganiseringen og om omorganiseringen har hatt en positiv effekt på prosjektstyringen i Statens vegvesen, herunder om omfanget av overskridelsene reduseres. Komiteen har merket seg at omorganiseringen vil medføre betydelige årlige besparelser. Vegdirektøren uttalte i den åpne høringen at man fra 2006 har som mål å spare 500 mill. kroner pr. år på grunn av omorganiseringen. Dersom en slik besparelse blir gjennomført, er det et klart tegn på at den tidligere organisering har vært lite optimal. En besparelse på 500 mill. kroner pr. år vil i seg selv kunne bidra til økte investeringer innen vegsektoren.

Komiteenhar merket seg at vegdirektør Olav Søfteland uttalte under den åpne høringen at overskridelser i prosjekter ikke får noen direkte konkrete konsekvenser for de personer som har ledet prosjektet, men at man på sikt ser hva den enkelte arbeidstaker er god til å utføre av arbeidsoppgaver og at tildeling av fremtidige arbeidsoppgaver vil bære preg av tidligere resultater. Komiteen vil bemerke at det for gjennomføring av store prosjekter er helt avgjørende at man har personellressurser som har tilstrekkelig kompetanse til gjennomføring av denne typen komplekse prosjekter.

Det vil derfor ikke, etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets oppfatning, være unaturlig at betydelige overskridelser og manglende prosjektgjennomføring får direkte konsekvenser for de ledere som er involvert i styringen av slike prosjekter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre et regelverk hvor det kan få personalmessige konsekvenser for leder, som er ansvarlig for godkjenning av kostnadsberegninger, som det blir overskridelser på mer enn 25 pst."

Komiteen har merket seg at alle større prosjekter, dvs. prosjekter over 500 mill. kroner, skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring før de blir igangsatt. Komiteen har merket seg dette, men vil påpeke at bruk av ekstern kompetanse ikke fritar Vegdirektoratet og Statens vegvesen for det ansvar som ligger hos disse etater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonen i rapporten uttaler at:

"en større grad av helhetstenkning som går utover rent vegfaglige spørsmål, vil være av det gode."

Flertallet viser videre til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Statens vegvesen har hatt tilstrekkelig fokus på miljøaspektene i de nevnte prosjekter. Flertallet peker i den forbindelse på Direktoratet for Naturforvaltnings brev til Samferdselsdepartementet av 15. januar 1992 hvor det heter om Trekantsambandet:

"Dette er ei sak der det er klargjort at det fins miljøvenlege alternativ, men der ein har valt ei løysing med sers alvorlege miljøverknader."

Flertallet er derfor tilfreds med at vegdirektøren under kontrollhøringen pekte på at Vegvesenet har bygd opp en god miljøkompetanse, og at etaten samarbeider med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Statsråd Skogsholms tilsvar av 19. februar 2003 til komiteen er likeledes positivt idet hun uttaler at Statens vegvesen har innskjerpet rutinene for behandling av miljøspørsmål. Flertalletforventer etter denne klargjøringen at de miljømessige hensyn vektlegges ved valg av transportinvesteringer, herunder vegløsninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen i rapporten uttaler at det har vært opplevd som et problem av flere prosjektledere at Statens vegvesen ikke har hatt et egnet verktøy for styring og oppfølging av utbyggingsprosjekter. I den forbindelse vises det også til Vegvesenets problemer med å kvalitetssikre beregningene av trafikkprognoser. Den offentlige arbeidsgruppen som gjennomgikk statlige investeringsprosjekter i samferdselssektoren uttalte i en rapport, datert 1. juli 1998, at trafikkprognoseberegningene for Kvisti bru (Osterøybrua) virker lite troverdige. Disse medlemmer imøteser implementeringen av Vegdirektoratets nye offisielle databaserte verktøy som er ment å kunne gi en løpende oppdatert status og prognoser for den økonomiske situasjonen på prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at det har tatt lang tid å innføre dette konkrete tiltaket, og at Riksrevisjonen i den forbindelse stiller spørsmål ved Samferdselsdepartementets manglende initiativ.

Disse medlemmer viser til at Transport­økonomisk Institutt (TØI) i høringen uttalte at Statens vegvesen har et strukturelt problem idet det ikke utføres systematiske analyser av effekten av prosjekter. TØI ser dette som et kunnskapsinnhentingsproblem. Dette er i tråd med Riksrevisjonens rapport, som konkluderer med at det er svakheter med hensyn til erfaringsoverføringer og mangel på helhetlige sluttrapporter. Disse medlemmer slutter seg til TØIs anbefalinger om en integrert kunnskapsbase som del av ethvert prosjekt, slik at en for seinere tid vinner erfaringer gjennom de prosjekter som er gjennomført.

Disse medlemmer viser til at omorganiseringen av Statens vegvesen med utskilling av produksjonsvirksomheten innebærer en fraskrivelse av tilsynsmyndigheten. Denne omorganiseringen er av statsråden fremhevet som et av flere konkrete tiltak satt i verk for å forhindre store kostnadsoverskridelser. Disse medlemmer er avventende i forhold til Mestas inntreden som aktør på markedet. TØI uttaler i kontrollhøringen at vi får stadig færre aktører, og at det øker faren for prissamarbeid. Disse medlemmer merker seg at statsråden tror at Mesta vil være et korrektiv i markedet, samt at hun gjennom eierstyringen ikke vil godta prissamarbeid. Disse medlemmer forutsetter at statsråden med dette signaliserer et ønske om å utøve aktivt eierskap.

Komiteen viser til opplysninger som kom fram under kontrollhøringen angående de modeller som legges til grunn når Statens vegvesen skal foreta konsekvensanalyser som kreves gjennom Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan-legging. Representanten fra TØI framholdt at det er klart grunnlag for å forbedre modellverktøyet, slik at det blir mulig å framskaffe kunnskapsgrunnlag om alternative transportformer som er sammenliknbare. Komiteen viser til TØIs påpeking av at kollektivtrafikken gjennomgående blir vurdert ut fra bedriftsøkonomiske premisser, mens vegprosjekter blir vurdert ut fra samfunnsøkonomiske premisser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at vegdirektør Søfteland i sitt innlegg under kontrollhøringen poengterte det faktum at kommunene gjør planvedtak uten å ha kostnadsansvar. Flertalletviser i den forbindelse til viktigheten av et godt samarbeid mellom vegmyndigheter og kommunene, samt at innskjerpinger i rutiner innebærer at det skal foreligge reguleringsplan og byggeplan før den konkrete delen av anlegget blir satt i gang.

Komiteen har ingen ytterligere kommentarer og anbefaler at saken vedlegges protokollen.