Innledning

Regjeringens visjon er å sikre et rent og rikt hav, slik at også fremtidige generasjoner skal kunne høste av de rikdommer som havet kan gi. Regjeringen vil etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Regjeringen vil utvikle verktøy og prosesser for å legge grunnlaget for en langsiktig og helhetlig politikk for beskyttelse av hav- og kystmiljøet, dvs. en politikk hvor summen av alle påvirkninger vurderes i sammenheng og baseres på kunnskap om økosystemenes struktur, virkemåte og tilstand. Regjeringen legger opp til at fremtidig forvaltning skal være økosystembasert og sektorovergripende.

Meldingen om rent og rikt hav gir en gjennomgang av miljøtilstanden i våre hav- og kystområder og hvilke utfordringer en står overfor i tiden fremover. Den overordnede målsetningen kan bare oppnås dersom det legges opp til forsterket politikk på de områdene som har størst betydning for miljø- og ressurssituasjonen fremover. Det er mange viktige aktører som må bidra i dette arbeidet; statlige, regionale og lokale myndigheter, næringslivet og ulike organisasjoner som nærings­organisasjoner, miljøvernorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner.

Regjeringen har i meldingen ønsket å fokusere på en del områder og kilder hvor det er behov for ny politikk, og/eller som ikke er blitt behandlet grundig i tidligere stortingsmeldinger. Meldingen inneholder bl.a. en beskrivelse av tiltak og virkemidler som skal redusere belastningen på havmiljøet fra utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra petroleumsvirksomheten. Opprydding etter tidligere tiders utslipp av miljøgifter til våre kyst- og fjordområder er en særlig utfordring, dette er et problemområde som byr på store juridiske, teknologiske og økonomiske utfordringer. For å sikre tilstrekkelig fremdrift i oppryddingen foreslår Regjeringen i meldingen en helhetlig strategi for arbeidet fremover på dette området. Når det gjelder skipstrafikken, fokuserer Regjeringen i meldingen på forebyggende tiltak for å redusere faren for skipsulykker, som kan føre til oljeutslipp med derav følgende miljøskader. Utslipp av ballastvann fra skip som kilde til introduksjon av fremmede arter, behandles.

En helhetlig forvaltning av kyst- og havområdene

Det er i meldingen redegjort for hvilke tiltak Regjeringen mener bør iverksettes på utvalgte områder som ledd i en helhetlig havmiljøpolitikk. Det er nødvendig at det etableres en overordnet koordinering av aktiviteter for å sikre en helhetlig forvaltning av våre hav- og kystområder, hvor alle sektormyndigheter og andre interesserte parter må samarbeide. En helhetlig miljøvernpolitikk må møte både nasjonale og internasjonale utfordringer og sikre en god sammenheng mellom internasjonalt samarbeid og den nasjonale miljøverninnsatsen. Det er behov for en gjennomgang av organiseringen av arbeidet på enkelte innsatsområder for å styrke effektiviteten, bl.a. gjelder dette organiseringen av arbeidet med sikkerhet og beredskap langs kysten.

Regjeringen vil:

• – etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet

• – utarbeide helhetlige forvaltningsplaner for de kystnære sjø- og fjordområdene iht. EUs rammedirektiv for vann

• – legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene.

Regjeringen mener den generelle kunnskapen om Norges hav- og kystmiljø er god nok til å starte prosesser for utvikling av helhetlige analyser og forvaltningsplaner som verktøy for en mer helhetlig forvaltning.

Når det gjelder havområdene, vil Regjeringen i første omgang legge opp til en prosess med sikte på å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. Erfaringene med prosessen fra dette arbeidet vil danne grunnlag for en beslutning om å utarbeide tilsvarende helhetlige forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen. Regjeringen mener at det bør utvikles bedre verktøy slik at det blir mulig å foreta en grundig avveining av de forskjellige interessene som knytter seg til Barentshavet, som best kan oppnås ved å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan basert på konsekvensutredninger for de enkelte sektorene. For petroleumsvirksomheten vil dette omfatte en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet for området fra Lofoten og nordover. Parallelt vil det igangsettes arbeid med konsekvensvurderinger av bl.a. skipstrafikk, fiske og oppdrettsvirksomhet.

Forvaltningsplanen skal omfatte hele Barentshavet, og konsekvensanalysen for petroleumsvirksomheten skal omfatte en gjennomgang av eksisterende kunnskap om hele Barentshavet. Det understrekes imidlertid i meldingen at det ikke er Regjeringens intensjon å starte en prosess for å åpne Barentshavet Nord for petroleumsvirksomhet.

Hovedformålet med planen er å medvirke til konsensus om forvaltningen av havområdet mellom næringsinteressene, lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Myndighetenes helhetlige forvaltningsplan vil danne de overordnede rammene, men den må suppleres med sektorvise planer på mer detaljert nivå, f.eks. for petroleumsvirksomhet, fiskerier, sjøtransport osv.

Et nært samarbeid med Russland er nødvendig for gjennomføring av konsekvensutredningene, og det vises til at dette bl.a. er tatt opp i det bilaterale norsk-russiske miljøsamarbeidet.

Regjeringen vil orientere Stortinget om arbeidet gjennom stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM).

For kystområdene vil arbeidet skje som en del av oppfølgingen av EUs nye rammedirektiv for vann, som vil inngå i EØS-avtalen, og som stiller krav om utvikling av helhetlige forvaltningsplaner, bl.a. i de kystnære områdene. Direktivet betraktes som et av de viktigste regelverkene innen det europeiske fellesskapet for ivaretakelse av miljøet. Direktivet trådte i kraft 22. desember 2000 og skal iht. EØS-avtalen implementeres i norsk lovverk innen utgangen av 2003.

Regjeringen ser på EUs rammedirektiv for vann som et viktig instrument for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av kystnære områder, idet forvaltning av vassdragene og land- og sjøarealene i kystsonen ses i sammenheng og baseres på miljømål. Regjeringen arbeider med å avklare hvordan direktivet mest hensiktsmessig kan gjennomføres i Norge.

Parallelt med dette arbeidet vil Regjeringen forsere arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget, bl.a. overvåking og forskning, for å utvikle et mer omfattende og langsiktig system for økosystembasert forvaltning av menneskelige aktiviteter som påvirker hav- og kystmiljøet. Norge vil legge stor vekt på det videre internasjonale samarbeidet på dette området.

Med utgangspunkt i bl.a. erfaringene med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, vil Regjeringen legge opp til en jevnlig vurdering av utviklingen i de marine økosystemene og forvaltningen av disse systemene. En slik statusrapport skal omfatte forslag til tiltak, endrede prioriteringer og eventuell revisjon av målene. Prosessen skal involvere eksperter innenfor alle relevante fagområder. På grunnlag av vurderingene og anbefalingene vil Regjeringen foreta en gjennomgang av status og behovet for tiltak. Resultatene vil bli rapportert, og nødvendige tiltak forelagt Stortinget på en hensiktsmessig måte, f.eks. i meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Gjennomgangen vil bli tilpasset de rapporteringskravene som følger av rammedirektivet for vann og OSPAR-konvensjonen.

Utviklingstrekk og tiltak på utvalgte områder

Petroleumsvirksomheten

Regjeringens mål er å sikre en god balanse mellom hensynet til petroleumsaktivitet og miljø- og fiskerihensynene, og at petroleumsvirksomheten blir integrert i en helhetlig sameksistensmodell med andre næringer og interesser også i de nordlige havområdene. Regjeringen vil:

• – sikre at målet om nullutslipp til havs blir realisert

• – sette i gang et forskningsprogram på langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø i samarbeid med industrien

• – opprettholde et høyt sikkerhets- og beredskapsnivå i petroleumsvirksomheten

• – foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i havområdene fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet

• – foreta en vurdering av petroleumsfrie fiskerisoner i områdene fra Lofoten og nordover.

Regjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i havområdene fra Lofoten og nordover. Dette må ses i sammenheng med de andre aktivitetene i området, og arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, og som vil legge grunnlaget for vurdering av rammebetingelsene for videre petroleumsaktivitet i området. Det vil ikke tildeles nye utvinningstillatelser for videre petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene i tiden frem til konsekvensutredningen er ferdigstilt. Regjeringen legger til grunn at arbeidet med konsekvensvurdering og helhetlig forvaltningsplan ikke skal berøre juridiske rettigheter i tildelte utvinningstillatelser.

Petroleumsfrie fiskerisoner

Myndighetene ønsker så langt som mulig å basere fremtidig petroleumsvirksomhet i havområdene fra Lofoten og nordover på den sameksistensmodellen som så langt har ligget til grunn for de ulike næringers felles bruk av havområdene. Det er et mål for Regjeringen at både petroleums- og fiskeressursene i disse områdene skal bidra til langsiktig verdiskaping i det norske samfunnet. Likeledes er det et mål at det skal tas hensyn til sårbare ressurser, slik at det sikres at all næringsvirksomhet skjer innenfor bærekraftige rammer.

I den grad det skulle oppstå situasjoner der det synes umulig å oppnå god sameksistens mellom de to næringene, vil Regjeringen vurdere opprettelsen av petroleumsfrie fiskerisoner. Dette vil være sentrale elementer i den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. Den planlagte konsekvensutredning av helårlig petroleumsvirksomhet i områdene fra Lofoten og nordover vil være viktig bakgrunnsmateriale for den helhetlige forvaltningsplanen sammen med konsekvensutredningene for de andre sektorene.

Skipsfarten/sikkerhet og beredskap langs kysten

Regjeringen vil utrede konsekvensene av en utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil med sikte på å fremme lovproposisjon til Stortinget snarest mulig.

Regjeringen vil med hjemmel i havne- og farvannsloven etablere påbudte seilingsleder for trafikk som representerer en særlig miljørisiko. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av risikonivået langs kysten og etablere seilingsleder, først for de områdene hvor det vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. Seilingsleder for trafikk utenfor kysten av Nord-Norge skal ses i sammenheng med en trafikk­overvåking av dette området.

Regjeringen vil arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. I påvente av internasjonale regler vil Regjeringen ta spørsmålet om varslingsavtale for risikotransporter opp med Russland, evt. ved en utvidelse av eksisterende varslingsavtaler.

Regjeringen vil gi utbyggingen av Kystverkets nettverk for mottak av AIS-signaler (Automatisk Identifikasjons-System) for skip høy prioritet. Ved utbyggingen av Kystverkets AIS-nett vil det bli lagt opp til at Forsvaret og andre etater med behov for informasjonen fra AIS-nettet får tilgang til denne.

Regjeringen mener det bør legges opp til en maritim trafikkontroll på norsk side som skal legge grunnlag for samarbeid med russiske myndigheter om ivaretakelse av sikkerheten og miljøet i de nordlige farvann. Regjeringen vil gå videre med vurderingen av en trafikksentral for Nord-Norge.

Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av hvordan slepebåtberedskapen i Nord-Norge kan styrkes.

Regjeringen mener det bør legges til rette for bedre koordinering av beredskapen mot akutt forurensning og Kystverkets forebyggende arbeid, hvor Kystverket har betydelige operative ressurser.

Regjeringen mener det er naturlig å se det operative ansvaret ved SFTs beredskapsavdeling i en organisatorisk sammenheng med Kystverket, og det vil være riktig å overføre SFTs ansvar for statlig beredskap mot akutt forurensning til Kystverket. Den foreslåtte omorganiseringen vil ikke medføre behov for en omlokalisering av SFTs beredskapsavdeling og kan gjennomføres uten tilføring av nye midler. SFT vil fortsatt ha myndigheten til å stille beredskapskrav overfor kommuner og privat virksomhet, herunder tilsynet med oppfølgingen av kravene.

Regjeringen vil styrke og effektivisere den statlige oljevernberedskapen i årene fremover.

Radioaktiv forurensning

Regjeringen vil fortsatt legge betydelig press på den britiske regjeringen i Sellafieldsaken - for å få dem til å omgjøre miljødirektoratets beslutning om å fortsette utslippene av technetium-99 frem til 2006. Presset vil vedvare til utslippene av technetium -99 er stanset. Regjeringen foretar også en vurdering av hvilket grunnlag Norge har i internasjonale konvensjoner for å reise sak mot britene.

Regjeringen vil videreføre innsatsen under handlingsplanen for atomsaker og sikkerhet ved atomanlegg i Nordvest-Russland - med særlig vekt på sikkerhet ved atominstallasjoner og håndtering av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel.

Regjeringen vil arbeide for å styrke internasjonale avtaler og regelverk knyttet til transport av radioaktivt materiale, styrke overvåkingen av radioaktiv forurensning i norske farvann og hindre radioaktiv forurensning fra nasjonale kilder.

Forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder

Departementet viser i meldingen til at det er gjennomført omfattende kartlegginger av miljøgifter i sedimentene langs store deler av norskekysten. Kartleggingene har avdekket store behov for gjennomføring av oppryddingstiltak en rekke steder.

Regjeringen legger føre var-prinsippet til grunn for arbeidet med videre opprydding i forurensede sedimenter. Dette innebærer at tiltak ikke kan utsettes fordi det ikke foreligger full vitenskapelig sikkerhet om effektene av dagens forurensningsnivå eller av mulige tiltak.

Spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter til nye områder er uakseptabel forurensning, og Regjeringen legger til grunn at det er behov for relativt raskt å gjennomføre tiltak for å hindre slik spredning. Regjeringen legger derfor spesielt vekt på å komme frem til virkemidler som på kort sikt utløser de nødvendige tiltakene for å hindre slik spredning fra områder hvor vi har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre tiltak.

Regjeringen legger opp til tre parallelle løp:

• 1. Hindre spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter ved at det, der det er mulig ut fra dagens kunnskap, gjennomføres tiltak i områder hvor det er fare for spredning av miljøgifter, herunder såkalte høyrisikoområder og havner der dagens drift medfører spredning av miljøgifter.

• 2. Sikre at det tas helhetlige grep regionalt overfor større fjord- og kystområder ved at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner.

• 3. Skaffe økt kunnskap gjennom pilotprosjekter, forsk­ning, overvåking og opprettelse av et nasjonalt råd for sedimentsaker.

Regjeringen vil:

• – så langt det er mulig pålegge de ansvarlige for forurensningen å gjennomføre nødvendige opprydningstiltak

• – bidra med statlige midler til opprydding i områder der det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene

• – vurdere mulighetene for å etablere ulike betalingsordninger, herunder fond, som samler økonomiske bidrag fra ulike ansvarlige og eventuelt også statlige bidrag.

Regjeringen legger til grunn at det vil være behov for statlige bidrag både i enkelte tilfeller der det ikke er rimelig å pålegge den eller de ansvarlige de fulle kostnadene ved nødvendige oppryddingstiltak, i tilfeller der det ikke er mulig å identifisere noen ansvarlige, og i tilfeller der det er rimelig at staten bidrar for å få gjennomført helhetlige oppryddingsprosjekter i større områder. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete forslag til bevilgning i forslagene til statsbudsjett i årene fremover.

Regjeringen vil også vurdere alternative finansieringsordninger for opprydding i tilfeller der den ansvarlige for forurensningen enten ikke kan identifiseres eller er betalingsudyktig.

Departementet viser for øvrig til at det er en rekke spørsmål knyttet til etableringen av betalingsordninger som krever nærmere utredning. Regjeringen vil utrede disse spørsmålene nærmere og vil komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger og eventuelle forslag.

Skipsverft og større småbåthavner er virksomheter hvor det ofte må forventes problemer knyttet til for-urensning av sjøbunnen. Regjeringen ser det som viktig å få kartlagt omfanget av problemet med forurensede sedimenter knyttet til disse virksomhetene og at nødvendige oppryddingstiltak gjennomføres så raskt som mulig. Regjeringen legger derfor opp til en særskilt innsats overfor denne typen områder, og at forurensningsproblemer og behov for tiltak knyttet til skipsverft og større småbåthavner skal være avklart innen utgangen av 2005.

Spredning av miljøgifter fra havneområder anses som aktiv og akutt forurensning. Regjeringen vil sørge for at forurensningsloven gjøres gjeldende for denne typen forurensning, slik at pålegg kan rettes mot de ansvarlige for havnen.

Spredning av fremmede organismer og genmodifiserte organismer (GMO)

Regjeringen vil legge vekt på at den genteknologiske utviklingen ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og etikk og følger internasjonale markedssignaler. Utvikling av marin genteknologi skal skje i tråd med genteknologilovens bestemmelser, hvor bl.a. konkrete miljøvurderinger i det enkelte prosjekt og bruk av føre-var-tilnærming i forhold til miljø og helse skal vurderes.

Regjeringen vil:

• – begrense bruken av genmodifiserte marine organismer til spredningssikre, lukkede anlegg på land

• – fortsatt gi høyeste prioritet til det internasjonale arbeidet med utvikling av regelverk og tiltak for bruk av genmodifiserte organismer der hensynene til etisk forankring, helse og miljø blir ivaretatt

• – arbeide for ferdigstilling av et internasjonalt bindende regelverk for behandling av ballastvann under FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 2003

• – så snart som mulig iverksette nasjonale tiltak i tråd med IMOs frivillige retningslinjer og - så langt dette er kjent - det kommende IMO-regelverk for ballastvann, samtidig som implementering av det kommende IMO-regelverket forberedes

• – arbeide for koordinerte felles tiltak mot ballastvann i alle Nordsjøland i påvente av det kommende IMO-regelverket

• – etablere et program for overvåking av prioriterte, fremmede arter for å følge spredning og utvikling

• – utarbeide en oversikt over fremmede arter i våre naboland som kan tenkes å overleve i norske hav- og kystområder som grunnlag for videre tiltak

• – utvikle et system for risikoanalyser knyttet til ulike samfunnssektorer/næringer

• – legge vesentlig vekt på å unngå skadevirkninger av kongekrabbe på økosystemene langs kysten.

Styrket marin arealforvaltning

Regjeringen vil:

• – etablere et nettverk av marine beskyttede områder for å sikre representative, særegne, sårbare og truede marine naturtyper og naturverdier i norske kyst- og havområder

• – beskytte gjenværende korallrev i norske farvann

• – etablere en helhetlig og langsiktig plan for bærekraftig forvaltning av tareressursene og iverksette nødvendig forskning og mulige tiltak for gjenoppretting av tareskogen.

Miljøtilpasning av havbruksnæringen

Regjeringen understreker det store potensialet som ligger i den videre utviklingen av havbruksnæringen, og vil sikre at hensynet til miljø blir en grunnleggende premiss for den videre utvikling og vekst i havbruksnæringen.

Regjeringen vil bl.a. starte en målrettet 3-årig innsats for å få gjennomført effektive tiltak mot lakselus og rømning, og innen høsten 2002 skal det lages en forpliktende og prioritert gjennomføringsplan for tiltak som skal innføres i løpet av de neste tre årene. Regjeringen ønsker å følge opp og supplere foreliggende kunnskap om merking av oppdrettslaks og utrede økonomiske og andre konsekvenser av en slik ordning. Regjeringen tar sikte på å utarbeide retningslinjer for miljøtesting av legemidler til bruk i oppdrettsnæringen.

En bærekraftig fiskeriforvaltning

Regjeringen vil:

• – bedre kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig fiskeriforvaltning

• – styrke fokus i fiskerireguleringene

• – bedre kontrollen med ressursuttaket

• – gjennomføre institusjonelle tiltak

• – igangsette arbeidet med en ny havressurslov, som bl.a. å styrke arbeidet innenfor ICES med utvikling av en føre-var-tilnærming til ressursforvaltningen og å klargjøre ansvar i faglig rådgivning om tilstanden og tiltak i hav- og kystmiljøet.

Det vises i meldingen til at Fiskeridepartementet tar sikte på å utvikle et nytt lovverk til erstatning for någjeldende saltvannsfiskelov, der bl.a. departementets sektoransvar for havmiljøspørsmål skal komme tydeligere frem enn i dag. Det vil i den forbindelse bli satt ned et lovutvalg, som vil bli bedt om å vurdere en utvidelse av lovens fokus fra utøvelsen av fiske og til dels fangst, til også å omfatte andre levende marine ressurser, herunder bl.a. tang og tare og per i dag ikke-kommersielle organismer som plankton, bunnlevende organismer mv.

Sektorovergripende internasjonalt havmiljø­samarbeid

Det vises i meldingen til at Norge har jurisdiksjon over og ansvar for et havområde seks ganger større enn landarealet. Norge er en netto mottaker av forurensninger fra andre land, både via hav- og luftstrømmer. Det er derfor nødvendig med et sterkt norsk engasjement i prosessene der internasjonale rammebetingelser for forvaltningen av havområder og naturressurser fastlegges, og det internasjonale havmiljøarbeidet er av stor betydning for Norge.

Regjeringen vil arbeide for å styrke etterlevelsesmekanismene i internasjonale miljøkonvensjoner, herunder mekanismer for sanksjoner og ansvar/erstatning.

Det er i meldingen gitt en oversikt over de viktigste (generelle) internasjonale avtaler og prosesser med betydning for havmiljøet, og norske prioriteringer i forhold til dette arbeidet.

Innenfor det globale samarbeidet vil Regjeringen:

• – fortsatt legge FNs havrettskonvensjon til grunn som den overordnede rettslige ramme for alle tiltak i marin sektor

• – fremme forslag om å styrke debatten om hav- og havrettsspørsmål i FN

• – videreføre erfaringer og mål fra bl.a. Nordsjøsamarbeidet inn i det globale samarbeidet i forbindelse med verdenstoppmøtet i Johannesburg

• – bidra til å styrke gjennomføringen av UNEPs globale handlingsplan om beskyttelse av det marine miljø mot landbaserte aktiviteter (GPA)

• – fortsatt arbeide aktivt innenfor IMO for å bedre miljøregelverket knyttet til skipsfarten.

I det regionale samarbeidet og i det bilaterale samarbeidet med Russland vil Regjeringen prioritere:

• – fortsatt være en pådriver i det regionale havmiljøarbeidet

• – som vertskap for Nordsjøkonferansen i mars 2002 sette fokus på bl.a. en økosystembasert forvaltning av havmiljøet, utslipp av ballastvann og radioaktive utslipp

• – søke å bidra til at Russland blir part til OSPAR-konvensjonen, og slutter seg til det globale forbudet mot dumping av alle typer radioaktivt avfall under Londonkonvensjonen

• – kreve at den britiske regjering umiddelbart sørger for å redusere utslippene av technetium-99 til havet vesentlig

• – arbeide for styrking av det internasjonale regelverket om transport av radioaktivt avfall, og søke å få på plass bilaterale avtaler om notifikasjon av slik transport i forhold til berørte land.

Innenfor det regionale samarbeidet vil Regjeringen prioritere tiltak mot forurensende utslipp, skipstransport og andre aktiviteter som påvirker norske havområder. Avtaler knyttet til miljøgifter og radioaktive stoffer vil bli særlig prioritert.

Regjeringen vil fortsatt prioritere arktisk forskning og overvåking, og tar sikte på fortsatt å bidra til å sette Russland i stand til å slutte seg til internasjonale miljøavtaler, spesielt protokollen fra 1998 om persistente organiske forbindelser (bl.a. PCB) i regi av UN-ECE.

Regjeringen vil ta initiativ til en kartlegging av planer og tiltak mot forurensning av Barentshavet, med sikte på avdekking av samarbeidsbehov.

Norge vil arbeide for at Russland skal slutte seg til OSPAR-konvensjonen, som geografisk dekker havområdene utenfor Nordvest-Russland. Dette vil kunne få betydning for både landbaserte kilder på russisk side og for offshorevirksomhet i Barentshavet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utgangspunktet for Regjeringens forslag til helhetlig havmiljøpolitikk er at tiltak for å sikre et rent og rikt hav skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. På kort sikt er det aktuelt å iverksette tiltak som vil føre til direkte merkostnader for staten, kommunene og næringslivet, men på lengre sikt vil disse kostnadene føre til en sikring av miljøkvalitetene i våre kyst- og havområder. Et godt havmiljø er en forutsetning for fremtidig næringsutvikling og bosetting basert på utnytting av levende marine ressurser.

Bedring av kunnskapsgrunnlaget er viktig i Regjeringens opplegg for en økosystembasert forvaltning av hav- og kystområdene, og bedre overvåking, kartlegging og forskning står sentralt. Det vil skje en styrking og effektivisering av arbeidet på dette området, og det vil bli iverksatt tiltak for å bedre samordningen av eksisterende innsats. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettene.

Det vil bli satt i gang et forskningsprogram i samarbeid med oljeindustrien med sikte på å klarlegge langtidseffektene av oljevirksomhetens utslipp til sjø. Programmet vil ha en kostnadsramme på 90-120 mill. kroner fordelt på seks år, og industrien forventes å bidra med O. Resten av kostnadene vil bli fordelt på Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet.

Det er i dag vanskelig å vurdere omfanget av merkostnadene ved gjennomføring av tiltak som utløses av EUs rammedirektiv for vann. Nasjonalt er det satt i gang et omfattende arbeid med å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av direktivet, og Norge deltar også aktivt i de arbeidsgruppene som EU-kommisjonen har opprettet i forbindelse med landenes gjennomføring av direktivet. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner i årene fremover.

Gjennomføringen av oppryddingstiltak i forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder skal i utgangspunktet finansieres av de ansvarlige forurenserne, som først og fremst medfører økonomiske konsekvenser for statlige og kommunale etater og virksomheter samt private virksomheter som har bidratt til forurensning av kyst- og fjordområder. I tillegg vil det være behov for statlige bidrag i tilfeller der det ikke finnes noen ansvarlig forurenser, og for å sikre gjennomføring av helhetlige oppryddingsprosjekter i større fjordområder.

Svært usikre anslag tilsier at det vil koste fra flere til et titalls milliarder kroner å gjennomføre full opprydding langs hele kysten. Dette vil avhenge av hvor store områder som det må ryddes opp i, og vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil ligge til grunn for pålegg om opprydding og for igangsetting av statlig finansierte oppryddingstiltak.

Forslaget om å overføre ansvaret for den statlige beredskapen for akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn til Kystverket, innebærer at ansvaret for oppryddingstiltak ved akutt forurensning legges til den sivile etat som har hovedansvaret for å forebygge skipsulykker. Dette antas å medføre en administrativ effektivisering samtidig som det fører til at behovet for forebyggende og reparerende tiltak i større grad blir vurdert samlet.

Utarbeidelsen av fylkesvise tiltaksplaner for oppryddingen i forurensede sedimenter vil kreve noe administrative ressurser på regionalt nivå. Det samme gjelder utarbeidingen av handlingsplaner for de enkelte nedbørfeltene slik EUs rammedirektiv for vann krever.

Kystkommunene kan etter hvert få oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsplanene i den grad forvaltningen gjelder ressurser og aktiviteter som først og fremst har lokal betydning.