Dokument 8:52 (2002-2003)

Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomité av 5. februar 2003 hvor det fremgår at komiteen har til behandling forslag fra stortingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Reidar Sandal, Asmund Kristoffersen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om etablering av statlig garanti for driftstilskudd til fiskerinæringen - Dokument nr. 8:52 (2002-2003).

Næringskomiteen har bedt om Fiskeridepartementets vurdering av nevnte forslag.

Jeg vil først understreke at jeg deler den bekymringen nevnte representanter gir uttrykk for mht den vanskelige situasjonen store deler av den norske fiskeindustrien befinner seg i. For mange aktører var 2002 et vanskelig år og for noen ble konkurs utfallet. Bakgrunnen for situasjonen er sammensatt og viktige elementer er sterk kronekurs, høyt rentenivå og generelt høyere produksjonskostnader enn hos konkurrenter i andre land. Dette kombinert med økt konkurranse om råstoffet og et lite kjøpevillig marked gjør at mange aktører er i en vanskelig situasjon. For enkelte vil det kunne gi seg utslag i manglende likviditet og midlertidig kjøpestopp.

De generelle rammevilkårene skifter over tid. Imidlertid er en av de grunnleggende årsakene til dagens vanskelige situasjon i fiskeindustrien at det ikke er samsvar mellom tilgjengelig råstoffmengde og kapasiteten i industrien. En konsekvens av dette er at industrien har for lite råstoff tilgjengelig for å oppnå en lønnsom produksjon, og medfølgende priskonkurranse om råstoffet mellom bedriftene. Skal industrien igjen oppnå lønnsomhet må kapasiteten tilpasses og råstoffet må spres mest mulig ut over året for å gi en jevnere produksjon. En statlig garantiordning for driftstilskudd vil kunne bidra til at tilpasningen av produksjonskapasiteten til ressursgrunnlaget skyves ytterligere frem i tid.

Etter de opplysninger som departementet har fått, er det svært få bedrifter som ikke har fått innvilget kassakreditt til årets kjøp/produksjon av fisk. Det er også viktig å påpeke at det finnes eksempler på bedrifter som satser og lykkes, selv i dagens vanskelige situasjon. Felles for disse ser ut til å være fokus på markedet, og videre på rasjonalisering bl.a. ved at ny teknologi tas i bruk, økt fokus på kompetanse og ved økt utnyttelse av biprodukter. Vi registrerer også at flere fartøy allerede har fisket sin tildelte kvote og at industrien spesielt i Lofoten er bekymret for at den ikke skal få tilstrekkelig råstoff til årets produksjon.

Forslaget fra stortingsrepresentantene Arnesen, Sandal, Kristoffersen og Schjøtt-Pedersen forutsetter at kreditt gis til de bedrifter som er kredittverdige, men som likevel ikke oppnår lån i private banker. Dersom private banker vurderer situasjonen slik at de stopper eller ikke øker driftskredittrammer, så vil jeg tro at det skyldes usikkerhet om i hvilken grad fortsatt virksomhet vil bidra til en positiv inntjening for bedriften. En ordning slik den er foreslått av stortingsrepresentantene vil da ikke gjøre noe med årsaken til problemene for industrien, men kun ha betydning i en overgangsfase for enkelte av dem. En statlig garantiordning vil også kunne bidra til at bankene reduserer sitt ansvar, enten ved å redusere eller stoppe bedriftens kassakreditt slik at bedriften dermed må nyttegjøre seg av den statlige garantiordningen.

Når det gjelder forholdet til EØS-avtalen er utgangspunktet at det ikke foreligger et felles regelverk for statsstøtte i fiskerisektoren. Protokoll 9 til EØS-avtalen fastsetter at statsstøtte som vrir konkurransen skal avskaffes. Av felleserklæring til protokollen følger det at en mulig vridning av konkurransen skal vurderes i forhold til EUs eget regelverk for statsstøtte i fiskerisektoren. Departementet kan ikke umiddelbart se at forslaget skulle være problematisk i forhold til Protokoll 9, men tar forbehold om at det eventuelt må tas kontakt med Europakommisjonen for nærmere avklaring. Det kan foreligge et usikkerhetsmoment i forhold til beskyttelsestiltak fra EUs side som følge av en eventuell subsidiesak mot Norge. Erfaringene fra laksesektoren viser at EU i slike saker legger WTO-regelverket til grunn, og ikke Protokoll 9.

Til orientering kan det opplyses at styret i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening - industri og eksport (FHL) 5. februar 2003 vedtok at: "Styret ønsker ikke at det innføres ordninger med statlige garantier til råstoffinnkjøp." Styrets hovedbegrunnelse for et slikt vedtak er at de ikke ser noen hensikt med å innføre kortsiktige tiltak, som ikke vil bidra til å løse de langsiktige utfordringer som norsk fiskeindustri står overfor. Dette synet støtter også styret i Unidos AL (organiserer produsenter og eksportører av klippfisk og saltfisk).

Avslutningsvis kan jeg opplyse at departementet den 4. februar avviklet et møte med Norges Fiskarlag, salgslagene og FHL. På dette møtet oppfordret departementet partene til å vurdere bruk av de virkemidler de besitter. Særlig vil dette være relevant for salgslagene. Jeg legger imidlertid til grunn at samtlige involverte parter samarbeider for å etablere løsninger som kan avhjelpe situasjonen.