Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at strømprisene har økt vesentlig den siste tiden og at det nå er mange husholdninger som vil få problemer med å betale de høye strømregningene som kommer. Dette gjelder spesielt husholdninger med lave inntekter. Regjeringen foreslår med bakgrunn i disse problemene å utbetale et engangsbeløp gjennom bostøtten til de 106 000 husholdningene som i dag kommer inn under bostøtteordningene, og som har svært lave inntekter. Beløpet skal være likt for alle.

Komiteen viser til at Regjeringen i proposisjonen foreslår å øke tilskuddet til de 73 500 husstander som i dag får støtte til lys og varme gjennom bostøtten med 700 kroner i år, i tillegg til de 450 kroner som allerede er vedtatt i budsjettet. Regjeringen foreslår videre å utvide ordningen til også å gjelde de 32 500 husstander som i dag ikke er berettiget til denne støtten. Komiteen har merket seg at dette i all hovedsak gjelder barnefamilier med svært lave inntekter.

Komiteen viser til at bostøtteordningen gis til personer med lav inntekt og baseres på at det for den enkelte fastsettes en såkalt "godkjent boutgift". Fra dette trekkes en "rimelig boutgift", en egenandel som fastsettes ut fra den enkeltes inntekt. Av differansen mellom godkjent boutgift og rimelig boutgift gis 70 pst. som bostøtte.

Komiteen mener at med bakgrunn i dagens høye strømpriser, og at mange får problemer med å kunne betale strømregningen, er det behov for både å øke og utvide bostøtteordningene.

Komiteen er enig med Regjeringen i at en utvidelse av støtteordningene må gjøres enkle, slik at de som har sterkest behov for tilskudd får rask hjelp med å kunne betale strømregningen. Samtidig er komiteen opptatt av at man finner fram til ordninger som er mest mulig treffsikre uten at man etablerer nye byråkratiske strukturer.

Komiteen er enig i at de gruppene som Regjeringen foreslår, skal få ekstra hjelp til å betale strømregningen. Komiteen ser det som viktig at støtten også gis til de som i dag ikke omfattes av tilskuddet til lys og varme.

Komiteen mener at det allerede nå er kjent at de ekstrakostnadene som disse husholdningene får, er betydelig større enn det økte tilskuddet som Regjeringen foreslår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener derfor at beløpet som Regjeringen foreslår - på 700 kroner - ikke er nok, og vil foreslå å heve beløpet til 2 500 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kr 2 500 til alle bostøttemottakere vil være et betydelig bidrag til de husstander som er sterkest rammet av økte strømkostnader. Dette vil være et treffsikkert tiltak for de som har kombinasjonen lave inntekter og høye boutgifter.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig at disse grupper får hurtigst mulig hjelp, og at denne utbetalingen kan skje raskest mulig for å imøtekomme det akutte behovet i forbindelse med at strømregningene forfaller til betaling. Andre løsninger som fremmes, som heving av bostøttetak og sjablon for lys og varme for barnefamilier, vil ikke kunne utbetales før til høsten. Disse forslagene vil ikke kunne avhjelpe den akutte situasjonen, og vil derfor ikke være egnede virkemidler nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er mange lavinntektsgrupper som faller utenfor bostøtteordningen i dag, og at det er nødvendig å ha tiltak som når flere av de som nå får en vesentlig forverring av sin økonomiske situasjon som en følge av de økte strømprisene. Flertallet viser til at inntektsgrensene for å få bostøtte er svært lave og at en familie med to voksne og ett barn måtte i 2002 ha en inntekt på under 157 300 kroner for å komme inn under ordningen. Tilsvarende var det i 2002 for en enslig forsørger med ett barn en øvre inntektsgrense på 143 600 kroner.

Flertallet vil gå inn for å øke disse inntektsgrensene med 30 000 kroner for barnefamilier. Dette vil gjelde om lag 12 000 barnefamilier som da vil bli berettiget til bostøtte. Flertallet foreslår at dette innføres fra 2. tertial 2003 og blir en permanent ordning.

Flertallet viser til brev fra kommunal- og regionalministeren av 3. desember 2002 der helårsvirkningen for å øke inntektsgrensen med 30 000 kroner er beregnet å koste om lag 180 mill. kroner, provenyet fra 2. tertial 2003 er således beregnet til 120 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er feilaktig av flertallet å fremstille sitt forslag som at de nå hever inntektsgrensene i bostøtteordningen med kr 30 000. Disse medlemmer vil påpeke at mye av denne økningen allerede er gjennomført i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Når opposisjonen nå foreslår å heve inntektsgrensene med kr 30 000 fra 2002-satser, er altså disse satsene allerede hevet med inntil kr 16 300 i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at Regjeringen i inneværende år satser betydelig på utvidelse av bostøtteordningen. Kravet for barnefamilier om at boligen må være finansiert gjennom Husbanken ble avvik­let fra 1. termin 2003 og medførte at 5 000 nye barnefamilier vil motta bostøtte med om lag kr 7 700 pr. termin.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at bostøttens sjablon for lys og varme kan være et virkemiddel for å fange opp særskilte endringer i strømprisene. Flertallet viser til at bare bostøttemottakere som er pensjonister omfattes av sjablonen, mens om lag 32 500 bostøttemottakere - blant annet barnefamilier - ikke omfattes. Sjablonen differensieres avhengig av husstandsstørrelse og hvor i landet en bor, slik at den er målrettet ut fra forskjeller i oppvarmingsbehovet.

Flertallet foreslår at sjablonen gjøres gjeldende for alle bostøttemottakere, og at endringen gjennomføres fra 2. tertial 2003. Ifølge brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden innebærer det et proveny på 63 mill. kroner for 2003.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Flertallet viser til at den utvidelse av nye grupper som kan motta bostøtte og den særskilte økningen i bostøtten som flertallet her foreslår, vil gi betydelig hjelp til svært mange av dem som er sterkest rammet av økte strømkostnader og har lave inntekter.

Flertallet viser til at ett av de mest målrettede tiltaket for å hjelpe personer som rammes av økte strømpriser og lave inntekter, er å øke bostøtten. Flertallet foreslår tre viktige grep på dette området:

• – Antall barnefamilier som har rett til bostøtte økes betydelig ved at øvre inntektsgrense for hvem som kan motta slik støtte økes vesentlig.

• – Alle som mottar bostøtte får en særskilt økning i utbetalingene som følge av de økte strømkostnadene.

• – Det skal heretter gis et tillegg i bostøtten for barnefamilier for kostnader til lys og varme på samme måte som det allerede er for pensjonister.

Flertallet mener at disse tiltakene i vesentlig grad vil avhjelpe problemene for dem som har det aller vanskeligst. Flertallet vil likevel peke på at det vil være grupper som har tilsvarende problemer, og som ikke har rett til bostøtte selv med de utvidelser som her foretas.

Komiteen viser til at kommunene gjennom lov om sosiale tjenester har plikt til å yte hjelp til personer har betydelige problemer med å betale de ekstraordinært høye strømkostnadene.

Komiteen viser til at sosialministeren i en uttalelse i brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til komiteen av 12. februar 2003 har presisert at lov om sosiale tjenester gir rom for å vise fleksibilitet, slik at de som har behov for hjelp i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon ikke trenger å selge eiendeler før hjelp gis. Det vises her til sosialministerens uttalelse:

"Mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp til å betale en unormalt høy strømregning, har et kortvarig hjelpebehov. Sosialtjenesten vil i slike tilfeller, som et ledd i en helhetsvurdering, normalt ikke kreve eiendeler solgt før stønad gis. Dette er i tråd med veiledende retningslinjer gitt i rundskrivet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til at Regjeringen i den forbindelse har varslet at den vil sende ut et rundskriv som oppfordrer kommunene til å vise fleksibilitet som lov om sosiale tjenester gir rom for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i tråd med dette peke på at lov om sosiale tjenester gir rom for en praktisering hvor det ikke stilles krav om salg av eiendeler, krav om å benytte barns sparepenger mv. før det gis hjelp til å klare midlertidige betalingsproblemer. Disse medlemmer ber Regjeringen formidle dette til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det følger av sosialtjenestelovens § 5-1 at alle inntektsmuligheter skal være utnyttet før det gis stønad til livsopphold. Dette innebærer i praksis at eiendeler som søkeren ikke trenger for sitt livsopphold, eksempelvis bil, båt, hytte, etc., kan kreves solgt før det er aktuelt å gi økonomisk sosialhjelp. Den siste tiden har det vist seg at personer i en akutt krise som følge av de ekstraordinært høye strømprisene har blitt møtt på sosialkontorene med krav om å selge eiendeler, bruke av barnas sparepenger, eller lignende før de kan få støtte til dekning av strømregningen. Det har vist seg at heller ikke sosialtjenestelovens unntaksbestemmelse i § 5-2 i praksis har gitt rom for å innfri løftene om nødvendig hjelp med strømregningen til dem som lider under situasjonen i energimarkedet.

Disse medlemmerregistrerer at Regjeringen vil øke bostøtten for å hjelpe dem som får alvorlige betalingsproblemer som følge av høye strømregninger. Disse medlemmerdeler Regjeringens oppfatning av bostøtten som en målrettet og treffsikker ordning som omfatter om lag 106 000 husholdninger med svært lave inntekter. Problemet er at bostøtteordningen på langt nær dekker alle de husholdningene som sliter aller mest med strømprisene. SSBs levekårsundersøkelse 2001 viser at 25,7 pst. av husholdningene oppgir at de ikke klarer en uforutsett regning på 3 000 kroner. Folketellingen 2001 viser at det var 1 962 000 husholdninger i Norge. Det vil si at ca. 500 000 husholdninger har problemer med en uforutsett regning. Dette illustrerer at det er langt flere enn de 106 000 husholdningene som mottar bostøtte som kan ha behov for hjelp med strømregningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke behovet for en avgrenset ordning for utgiftsdekking av uforutsette ekstrautgifter til strømregningen som følge av den ekstraordinære situasjonen i energimarkedet.

Disse medlemmerregistrerer at Regjeringen gir uttrykk for at gjeldende regler og kommentarer til sosialtjenesteloven er et godt redskap for å hjelpe dem som trenger det mest også i den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser. Regjeringen peker blant annet på at mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp til å betale en unormalt høy strømregning vil ha et kortvarig hjelpebehov, og at sosialtjenesten normalt da ikke skal kreve eiendeler solgt. Eksempler, blant annet fra mediene den siste tiden, tyder på at praksis ikke er i tråd med dette. Disse medlemmervil derfor understreke behovet for at Regjeringen umiddelbart sørger for å sende de nødvendige styringssignaler til kommunene om fortolkning av regelverket, slik at de som trenger det mest får hjelp med strømregningen. Et slikt signal må følges av inndekning for de ekstrautgifter kommunene nå får på grunn av de høye strømprisene. Disse medlemmer viser til merknad og forslag i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med forslag til inndekning av de ekstraordinære utgiftene kommunene har hatt i form av merutgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av høye strømpriser."

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom rundskriv presisere fortolkningen av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk stønad. Presiseringen knyttes direkte opp til praksis relatert til situasjonen på energimarkedet og de betalingsproblemer den har gitt for mange. Det legges vekt på at det ikke er rimelig å kreve eiendeler solgt eller at sparepengene til husholdningens barn brukes før stønad gis når personer på grunn av høy strømregning har et kortvarig hjelpebehov."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at kommunene må forventes å få økte kostnader til sosial hjelp som følge av økningen i strømprisene. Flertallet har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 foreslått betydelig større økonomiske rammer for kommunesektoren enn det som ble vedtatt. Flertallet mener at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai, må foreta en samlet gjennomgang av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Herunder må Regjeringen legge fram for Stortinget en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og av økte kostnader til økonomisk sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er oppmerksom på at kommunenes kostnader til sosialhjelp kan øke som følge av de økte stønadskostnadene, selv om dette begrenses ved den engangsstøtten på kr 2 500 som komiteen går inn for. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge nøye med i utviklingen i kommunenes kostnader knyttet til dette, og vurdere behovet for økte overføringer til kommunene i revidert budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder av økte kostnader til sosial hjelp."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener likevel det er behov for en styrking av kommunenes økonomi allerede nå. Dette både for å kunne møte økningen i kostnadene og for å kunne vise den forutsatte rimelighet i forhold til de som har behov for hjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor at kommunene nå tilføres 130 mill. kroner som fordeles gjennom innbyggertilskuddet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at kommunene tilføres 300 mill. kroner som fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive partiers forslag og merknader i energi- og miljøkomiteens innstillinger om spørsmål vedrørende energisituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til dokument 8-forslag fremmet av representantene Siv Jensen og Øyvind Korsberg, om å fjerne el-avgift og moms på elektrisitet i perioden 1. januar 2003 - 30. april 2003. Dette forslaget ble beklageligvis avvist realitetsbehandlet i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at strømprisen på kort tid er mangedoblet i forhold til normalt. De rekordhøye kraftprisene skaper en vanskeligere økonomisk situasjon for folk flest, og en dramatisk situasjon for enkelte vanskeligstilte. Norge er et kaldt og tidvis mørkt land, og folk flest bør ikke ha dårlig samvittighet over at de ønsker lys og varme rundt seg. Få land i verden har så gode forutsetninger som Norge for å sikre befolkningen rikelig med energi til rimelige priser.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallets fokus på redusert el-forbruk og innfasing av alternativ energi foreløpig ikke har gitt tilstrekkelige resultater, og energinasjonen Norge klarer i dag ikke å produsere nok kraft til å holde el-prisene på et rimelig nivå.

Disse medlemmer viser til at behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelige, og det anslås at rundt 55-80 pst. av energibruken er til oppvarming. Mange husstander er i dag fullstendig avhengig av strøm til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for prisoppgang på strøm, som oppstår i spesielle situasjoner. Eksempelvis har tidligere boligpolitikk i sentrale strøk vært av en slik karakter at alternative energikilder ikke eksisterer. Dette slår eksempelvis nå ut i voldsomme ekstrautgifter for mange eldre som bor i store byer.

Dette er altså etter disse medlemmers syn et resultat av at politiske valg og prioriteringer bevisst har redusert folks reelle muligheter til å gjøre selvstendige valg av energikilder til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm, slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert og uønsket. De ønskede alternativene som flertallet presenterer er for små eller for langt frem i tiden til å gi en effekt i dette tiåret.

Politiske beslutninger har etter disse medlemmers syn gjort strøm til primær oppvarmingskilde, samtidig som politikerne har hindret tilbudssiden i el-markedet å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt produksjon i Norge.

Et tradisjonelt tiltak fra myndigheter og miljøverngrupper derimot, er kravet om at folk flest må bruke mindre strøm, og annonsene fra ENOVA fremstiller nordmenn som strømsløsere. Disse medlemmer viser imidlertid til at NVE har dokumentert at norske husstander ikke bruker mer energi enn tilsvarende i andre nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne kun strømforbruket, da tilgangen til alternativer er større i de andre nordiske land.

Disse medlemmer mener dagens situasjon krever kortsiktige tiltak med umiddelbar effekt på strømregningen. Etter disse medlemmers syn er det mest direkte kortsiktige virkemiddel Stortinget rår over, avgift og moms på elektrisitet.

Disse medlemmer viser til at ifølge en beregning foretatt av konsulentselskapet Tekno Konsult for NRK, vil staten tjene nesten 11 mrd. kroner ekstra på de økte strømprisene i vinter. Staten vil få pengene gjennom økt skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap og mer momsinntekt. Anslaget omtales som forsiktig og konservativt. De forventede økte skatteinntektene fra kraftselskapene burde etter disse medlemmers syn ha kommet strømkundene til gode gjennom å fjerne el-avgifter i en presset periode som nå.

Etter disse medlemmers vurdering ville en avgiftsreduksjon i dagens situasjon ikke medført uønsket økning i forbruket og derved økt press på el-prisene. El-prisene har forlengst passert punktet hvor folk har maksimale incentiver til å gjøre kortsiktige strømkutt. Prisene ville dessverre fortsatt være høye selv ved en fjerning av el-avgiften, og folk flest vil derfor ha fortsatt ønske om å bruke minimalt med strøm.

En fjerning av el-avgiftene ville vært en håndsrekning fra Stortinget nå som den feilslåtte energipolitikken svir som verst hos folk flest.

Disse medlemmer mener derfor at Stortinget burde fulgt opp forslagene fra Fremskrittspartiet om å fjerne el-avgiften og momsen på elektrisitet/nettleie i perioden 1. januar 2003 - 30. april 2003. Dette forslaget ville etter disse medlemmers syn, i motsetning til Regjeringens forslag, i mye større grad ivaretatt alle som vil måtte få umiddelbare og langsiktige problemer pga. av eksplosive strømpriser.

Når Stortinget avviste dette forslaget, mener disse medlemmer at det er nødvendig å finne andre tiltak som hjelper flest mulig av de som måtte få problemer med å betale strømregningen. Disse medlemmer viser imidlertid til de forslag som ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen vedrørende økte strømpriser, og finner det riktig at ytterlige spørsmål vedrørende dette behandles i den aktuelle komité.

Hvis tiltak ikke iverksettes umiddelbart, frykter disse medlemmer at det vil få langsiktige økonomiske problemer for mange mennesker. Disse medlemmer mener at bostøtten er et godt og alternativt virkemiddel for å hjelpe de aller dårligst økonomisk stilte for å mestre grunnleggende utgifter til bolig, og i dette tilfellet økte strømregninger. En merutbetaling over bostøtten vil være med på å hjelpe mange husstander med å klare de økte utgiftene i forbindelse med de økte strømprisene. Men disse medlemmer viser til at det fortsatt vil være mange som ikke vil bli ivaretatt med denne type tiltak. En undersøkelse gjort av SIFO avdekker bl.a. at 4 pst. av alle husholdninger vil få store problemer med å betale strømregningen. Men undersøkelsen viser også at mange som tjener oppimot 350 000 kroner også vil få problemer. En økning av bostøtten basert på en engangsutbetaling vil derfor alene ikke være dekkende for alle de som vil få problemer med strømregningen. For å sikre at flest mulig får hjelp, vil disse medlemmer fremme forslag om å øke alle maksinntektsgrensene for bostøtte med 30 000 kroner, og at det utbetales en kontantutbetaling pålydende 3 500 kroner til samtlige bostøttemottakere, som ekstraytelse for å kunne hanskes med de økte strømutgiftene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets opprinnelige forslag er rettferdig og utvilsomt ville hjulpet alle. Disse medlemmer viser til at det i realiteten er svært få som vil få ytelser fra sosialkontoret til å betale strømregningen, som ikke allerede mottar ytelser derifra. Regjeringens noe lettvinte løsning med å henvise personer som fikk problemer med å betale strømregningen, ble ikke fulgt opp av konkrete endringer i lovgivning. Dette viser at utsagnet ikke var spesielt gjennomtenkt. Det var i beste fall ikke myntet på personer med ordinær lønnsinntekt som fikk midlertidige betalingsproblemer på grunn av en dramatisk økning i strømutgiftene. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må gi signaler til sosialtjenesten og kommunene om at det er nødvendig med en fortolkning av regelverket som resulterer i at de som trenger hjelp med strømregningen skal få det. Dette medfører selvfølgelig at Stortinget allerede nå bør øremerke ekstramidler til kommunene. Disse medlemmer foreslår derfor at post 64 Skjønnstilskudd, under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner i statsbudsjettet for 2003, økes med 500 mill. kroner som en ekstraordinær tilleggsbevilgning til dekning av eventuelle merutgifter kommunene måtte ha som følge av økte sosialhjelpsutbetalinger pga. økte strømpriser.

Når det gjelder eventuell kompensasjon i forbindelse med eventuell andre økte strømrelaterte utgifter for kommunene, forutsetter disse medlemmer at dette blir tatt opp i forbindelse med revidert statsbudsjett og/eller i kommuneproposisjonen.

Disse medlemmer mener det må betraktes som en fallitterklæring overfor rådende sosialpolitikk at flere og flere mennesker blir tvunget til å be om almisser fra det offentlige. Dersom det generelle avgifts- og skattenivået for folk flest var lavere, hadde man unngått en slik situasjon. Disse medlemmer mener at situasjonen vi er oppe i nå er et godt bevis på at norsk skatte- og avgiftspolitikk er usolidarisk i forhold til de som tjener minst. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at Regjeringen må utrede hvordan det norske skatte- og avgiftstrykket slår ut overfor de gruppene som har lavest inntekt. Denne vurderingen må selvsagt måles opp mot alle de offentlige støttetiltak som eksisterer for denne gruppen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme alternative tiltak for de grupper som får økonomiske problemer på grunn av økte strømpriser, men som ikke faller inn under allerede eksisterende offentlige støtteordninger."

"Stortinget ber Regjeringen analysere konsekvensene av norsk skatte- og avgiftspolitikk overfor trygdede og lavtlønnede, og komme tilbake med dette til Stortinget i egnet sak."

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til brev fra finansministeren datert 12. februar 2003 der han redegjør for at det er svært lite som tyder på at statens inntekter vil øke som følge av økte strømpriser. I tillegg viser pro­gnosene at skatteinngangen er mindre enn forventet i 2003. Disse medlemmer mener at det i denne situasjonen vil være økonomisk uforsvarlig å iverksette langsiktige tiltak som en permanent økning i bostøtten, uten å vurdere det helhetlig opp mot andre boligpolitiske tiltak og den totale økonomiske situasjonen. Disse medlemmer vil her vise til den varslede boligmeldingen der disse forhold blir nærmere belyst.