Vedlegg 4: Brev til Stortingets utenrikskomité fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren, datert 20. november 2002
Det vises til brev fra fungerende leder i utenrikskomiteen Inge Lønning av 13. november 2002 til utenriksminister Jan Petersen og statsrådene Hilde Frafjord Johnson og Børge Brende, med oversendelse av spørsmål fra SVs fraksjon i komiteen i forbindelse med utenriksministerens svarbrev av 1. ds. vedrørende ovennevnte sak. Brevet besvares av utenriksministeren på vegne av alle tre.
Det er særlig tre hensyn regjeringen ønsker å ivareta gjennom de tiltakene som vurderes. Det ene er å hindre omsetning av ulovlig hogd tømmer og fremme bærekraftig skogbruk. Det andre er at tiltakene ikke utilsiktet rammer fattige land som driver bærekraftig skogsdrift med tømmereksport som en viktig inntektskilde. Det tredje er å sikre at tiltakene ikke er i strid med våre øvrige internasjonale forpliktelser. Ettersom spørsmålene i hovedsak konsentreres om sistnevnte hensyn, vil svaret dreie seg om dette.
1. Forslaget i Dok. 8:144 innebærer et import- og omsetningsforbud for "alt tømmer, trevirke og alle treprodukter som ikke beviselig tilfredsstiller kravene om at det er basert på lovlig hogst innenfor rammen av økologisk og sosialt forsvarlig skogsdrift". Dette er ikke nødvendigvis i strid med artikkel XX i GATT. Det er imidlertid regjeringens oppgave å sørge for at eventuelle tiltak utformes slik at de sikrer at forutsetningene om forutsigbarhet, ikke-diskriminering, nasjonal behandling mv. ivaretas i praksis.
Slike tiltak forutsetter at det etableres sertifiseringsordninger slik at norske myndigheter kan sikre at produkter som omsettes i Norge faktisk er blitt vurdert i forhold til forutsigbare, ikke-diskriminerende og andre etterprøvbare kriterier som norske myndigheter kan stå inne for. Vi kan ikke risikere at lovlig hogd tømmer fra et land med bærekraftig skogforvaltning stanses ved grensen fordi det kommer fra skogarealer som i dag ikke omfattes av eksisterende sertifiseringsordninger. Det er åpenbart at slik vilkårlig og uberettiget diskriminering mellom land hvor de samme forhold gjør seg gjeldende ikke bare er i strid med forutsetningene for unntaksbestemmelsen i GATT art. XX. Det kan også bidra til å undergrave formålet med tiltaket, nemlig å stanse ulovlig hogst av tømmer.
Som der fremgår av ovennevnte brev av 1. november finnes en rekke frivillige sertifiseringsordninger. Norske myndigheter kan imidlertid ikke basere importforbud på vurderinger foretatt av frivillige organisasjoner som ikke er representert i alle relevante tømmerproduserende land og hvor norske myndigheter ikke er med på å utforme de kriterier og dokumenteringsmetoder som legges til grunn. WTO-regelverket har som målsetting å fremme internasjonalt samarbeid fremfor ensidige tiltak. Et norsk omsetningsforbud bør derfor være basert på et slikt samarbeid. Vi vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer for å finne bi- og multinasjonale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Som redegjort for i brev av 1. november gjør vi dette bilateralt overfor tømmereksporterende land, i nært samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen og i relevante internasjonale fora. I tillegg kan det nevnes at den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO) nå arbeider med mulighetene for sertifisering av tropisk tømmer. På partsmøte i konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES) i Chile nylig ble treslaget mahogny tatt inn på konvensjonens liste II. Norge støttet dette forslaget.
2. Tiltak for å hindre ulovlig eller ikke-bærekraftig hogd tømmer ikke i strid med WTO-regelverket dersom nevnte forutsetninger legges til grunn, jfr. punkt 1 ovenfor. WTO-regelverket er ikke utformet på en slik måte et det kan benyttes til å legitimere ulovlige aktiviteter. Hovedutfordringen er å sikre at de tiltak vi iverksetter i praksis er i samsvar med våre forpliktelser.
3. Det er regjeringens syn at statlige tiltak for omsetning av tømmer må ha grunnlag i internasjonale, mellomstatlige ordninger innenfor multilaterale avtaler eller konvensjoner. Dette er nødvendig nettopp for å sikre at kriteriene er ikke-diskriminerende, forutsigbare og i samsvar med våre øvrige forpliktelser. Erklæringen fra Johannesburg dreiet seg om forholdet mellom WTO-regelverket og multilaterale miljøavtaler (MEAs). Et forsøk på å introdusere en ordning slik at WTO-regelverket ble overordnet miljøavtalene, ble avvist på konferansen med aktiv støtte av blant annet Norge. I erklæringen legges det vekt på at de to regelverk skal være likeverdige og gjensidig støttende.Som i Johannesburg er Norges holdning i de pågående forhandlingene i WTO at det ikke er eller skal være noe hierarki mellom de to sett av internasjonale avtaler.
4. Som det fremgår av brev av 1. november og hva som er anført ovenfor arbeides det aktivt fra regjeringens side for å sikre at statlige tiltak kan gjennomføres i samsvar med våre øvrige internasjonale forpliktelser og at disse bidrar effektivt til målsettingen om å hindre ulovlig hogst og fremme bærekraftig skogsdrift. I tillegg til det arbeid som gjøres i internasjonale fora har regjeringen bl.a. tatt initiativ til prosjektet Grønn stat, hvor grønne innkjøp er at av satsningsområdene. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er i ferd med å utarbeide en egen veileder om regelverket for grønne offentlige innkjøp. Når det gjelder tropisk tømmer legges det vekt på at innkjøper og byggherre sørger for bekreftelse fra produsent/importør på at trevirket som kjøpes inn ikke kommer fra truet regnskog. I tillegg er samarbeidet med privat sektor på frivillig grunnlag viktig. Miljøvernministeren har hatt møte med byggevarebransjen som stilte seg positiv til samarbeide på dette området, og han skriver i disse dager brev til arkitekter, interiørarkitekter og entreprenører. Frivillige sertifiseringsordninger et viktig virkemiddel i denne sammenheng. På denne måten tar regjeringen i bruk ulike virkemidler for å hindre omsetning av trevirke som ikke er bærekraftig eller lovlig hogd.