8. Samisk språk
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det gitt en omtale av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til samisk språk.
Ansvaret for ivaretakelse av samisk språk innenfor de ulike sektorer tilligger de angjeldende fagdepartementer i samarbeid med Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet har et generelt og overordnet forvaltningsansvar for samisk språk gjennom forvaltning av samelovens språkregler.
Regjeringen ønsker mer aktiv bruk av samisk, og vil legge forholdene til rette for økt bruk av samisk i offentlige rom.
En arbeidsgruppe som hadde i oppgave å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet la fram sin rapport i mai 2002. Beregningene som ligger til grunn i rapporten, viser at kommunene og fylkeskommunene har utgifter som overstiger de statlige tilskuddene. Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens rapport.
Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon høsten 2002 om ny organisering av arbeidet for samisk språk, bl.a. på bakgrunn av Sametingets nye organisasjonsstruktur.
Stedsnavneloven med forskrifter gjelder fastsetting av skrivemåte for norske, samiske og finske stedsnavn. Av forarbeidene framgår det at språklige minoriteter til vanlig bør ha rett til å få sine egne stedsnavn tatt i bruk, dersom ikke "særlige praktiske eller tekniske vanskar" taler mot det. En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan regelverket har virket i de ti årene etter at loven trådte i kraft. Rapporten inneholder også endringsforslag som særlig tar sikte på forenkling av saksgang og saksbehandling, endring av bestemmelser som har vist seg å være uhensiktsmessige, og klarere definisjoner. En undersøkelse i forkant av evalueringsrapporten viser at lov og forskrifter har vært lite kjent i kommuner og andre offentlige organer. Regjeringen vil følge opp evalueringsrapportene om stedsnavnetjenesten og jobbe for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.
Som en del av arbeidet for å synliggjøre samisk og kvensk kultur og språk, vil Regjeringen legge til rette for flerspråklige kommune- og fylkesnavn for de kommuner og fylker som ønsker det. I offentlig språkbruk vil man heretter bruke parallelle navn.
Endringer som er foretatt i navneloven innebærer at samer og nasjonale minoriteter vil få større muligheter til å ta etternavn med rot i sin kultur.
Det offentlige har en særlig oppgave i forhold til å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for minoriteter. Tilskuddsordningen til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett har som mål å opprettholde grunnlaget for utgivelse av samiske aviser. De samiske avisene har stor betydning både som informasjonskilder og ytringskanaler og for bevaring av samisk språk. Regjeringen går derfor inn for at tilskuddet i noe større grad rettes inn mot de samiskspråklige avisene. Regjeringen er åpen for å diskutere en eventuell overføring av tilskuddsordningen for samiske aviser fra Statens medieforvaltning til Sametinget.
Regjeringen vil stimulere til utgivelse av litteratur på samisk. Regjeringen ser det som viktig med nordisk samarbeid på dette området.
Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å søke videregående opplæring. Regjeringen vil styrke samisk opplæring i skolen ved å heve lærernes kompetanse i samisk språk og kultur, jf. St.meld. nr. 16 (2001-2002).
Samisk språk inneholder en omfattende og detaljert terminologi i tilknytning til rein og reindrift. I henhold til Konvensjon om biologisk mangfold artikkel 8j, forplikter partene seg til innsamling, formidling og bevaring av tradisjonell urfolks kunnskap. Disse forholdene gjør det viktig å opprettholde og styrke samiskkompetansen i reindriften og i reindriftsforvaltningen.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Sametinget følge opp rapporten "Samisk tegnsett og IT".
Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en eSapmi-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlig servicekontor inngår som en del av en større satsing. Sametinget etablerer et pilotprosjekt over tre år under eSapmi-planen, som tar sikte på å framskynde og koordinere en gjennomføring av de tiltak som er foreslått i Rapport om samisk tegnsetting og IT etter oppdrag fra eNorge.
I tilleggsmeldingen vises det til at det er en utfordring å stimulere til at originalspråket i forsknings- og utredningsarbeider i større grad er på samisk. Det er derfor viktig at det utvikles gode fagmiljøer med god samisk kompetanse, og at det samiske språket anvendes mer i forskningssammenheng og at språket utvikles som vitenskapsspråk med bl.a. terminologiutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker at det settes et særlig fokus på det samiske språk. Dette på bakgrunn av at Norge har forpliktet seg internasjonalt når det gjelder regions- eller minoritetsspråk gjennom å ratifisere Europarådets pakt av 5. november 1992 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Flertallet viser til artiklene i Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk. Dette forplikter Norge også i det praktiske arbeidet med samisk språk i Norge.
Flertallet anser det språklige mangfoldet som en berikelse for Norge blant annet ut fra det faktum at når språk forsvinner, forsvinner også kunnskapen som bevares og formidles i språket. Flertallet vurderer derfor mer aktiv bruk av samisk som et virkemiddel blant annet for å sikre at flere samiskspråklige kan lære å lese og skrive samisk. For å rekruttere samiskspråklige medarbeidere til den sentrale reindriftsforvaltningen, bør Regjeringen komme frem til konkrete tiltak som sikrer forvaltningen støtte i de samiskspråklige vitenskapelige miljøer.
Flertallet vil videre vise til at også andre forvaltningsorganer enn den sentrale reindriftsforvaltningen, har behov for å rekruttere samiskspråklige medarbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at kommunenes og fylkeskommunenes arbeid knyttet til tospråklighet (samisk og norsk) er viktig når det gjelder å gjøre samisk til et levende språk i alle sammenhenger, og å sikre enkeltmenneskets rettigheter i møtet med det offentlige.
Flertallet understreker betydningen av at kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter oppfyller samelovens krav når det gjelder tospråklighet. Flertallet ser det positivt at bevilgningene for å dekke merutgiftene ved tospråklighet er økt, og ser behov for ytterligere satsing på dette området.
Flertallet er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes utgifter knyttet til tospråklighet. Arbeidsgruppen la fram en rapport som Regjeringen vil følge opp i det videre arbeidet om tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner. Flertallet sier seg enig i dette. Flertallet er videre enig i at Sametinget forvalter de midler som i dag gis til kommuner og fylkeskommuner som har merutgifter til tospråklighet. Flertallet er positiv til at Sametinget har en jevnlig dialog med de aktuelle kommuner og fylkeskommuner om strategier, målsettinger og resultater for utviklingen av tospråklig forvaltning og tjenesteyting.
Av forutsigbarhetshensyn legger flertallet vekt på at Sametinget i samråd med kommunene og fylkeskommunene, har etablert tildelingskriterier for ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at tilskuddsordninger som etableres for å dekke utgifter til tospråklighet dekker reelle kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, både i det offentlige rom og i skoleverket. Flertallet mener at stedsnavnloven kan bidra til dette. Flertallet har imidlertid merket seg at stedsnavnloven med forskrifter har vært lite kjent i kommuner og andre offentlige organer, og at bl.a. bruk av flerspråklige navneskilt, kart osv. i samiske områder er lite utbredt. Flertallet har merket seg at dette også kan henge sammen med tekniske vansker og økte kostnader eller at holdninger til samisk språk og kultur har vært et hinder for at stedsnavnlovens regler blir fulgt i de samiske områdene. Flertallet mener derfor at det er viktig at det arbeides videre for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.
For å bevare reindriftstermer, stedsnavn og termer knyttet til andre samiske næringer, mener flertallet arbeidet med innsamling og systematisering av dette materialet bør prioriteres.
Flertallet vil påpeke at navnekonsulenttjenesten må ha tilstrekkelig kapasitet til å fylle sin oppgave.
Regjeringen foreslår videre å synliggjøre samisk kultur gjennom flerspråklige kommune- og fylkesnavn for de kommuner som ønsker det. Komiteen vil her vise til komiteens behandling av Ot.prp. nr. 111 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det på bakgrunn av Sametingets nye organisasjonsstruktur og som en oppfølging av de prinsipper som er lagt til grunn i St.meld. nr. 55 (2000-2001) er behov for å endre samelovens kapittel 3 når det gjelder organisering av arbeidet for det samiske språk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at samelovens språkbestemmelser bør evalueres for å se om loven virker etter lovens målsettinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at offentlige myndigheter har en særlig oppgave i forhold til å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for minoriteter. Flertallet ønsker i den sammenheng å fokusere på økt bruk av samisk i det offentlige rom og satsing på presse- og litteraturutgivelse på samisk. Etter flertallets vurdering har de samiske avisene stor betydning både som informasjonskilder, ytringskanaler og for bevaring av samisk språk. Flertallet mener i den forbindelse at tilskuddsordningen til samiske aviser er helt nødvendig for å opprettholde grunnlaget for utgivelse av slike aviser. Flertallet er kjent med at Sametinget ved flere anledninger har reist spørsmålet om å overføre forvaltningsansvaret for denne tilskuddsordningen fra Statens medieforvaltning til Sametinget. Flertallet kan være åpen for en slik løsning, men da forutsettes det at tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter og samisk presse.
Flertallet viser til brev av 23. september 2002 fra Sametinget til Statens medieforvaltning, Fredrikstad der det heter:
"Det vil være et stort behov for at avistilbudet på lule- og sørsamisk styrkes, og det vil også være behov for en bredere redaksjonell dekning i de lule- og sørsamiske områdene. Sametinget ser derfor positivt på initiativ om etablering og styrking av avistilbud på lulesamisk. Sametinget stiller seg av den grunn også positiv til planene til lokalavisa Nord-Salten om etablering av et lulesamisk avistilbud."
Flertallet vil anbefale at det kan gis offentlig støtte til lulesamisk innstikk i norskspråklig lokalavis.
Flertallet har merket seg at Regjeringen går inn for at tilskuddet til samiske aviser i noe større grad skal rettes inn mot de samiskspråklige avisene. Flertallet er enige i at det er sterke grunner til å øke støtten til de samiskspråklige avisene. Flertallet vil likevel peke på at mange samer ikke kan lese samisk. Det er derfor behov for aviser innrettet mot den samiske befolkningen selv om de skriver på norsk. Flertallet mener derfor at en styrking av støtten til samiskspråklige aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk.
Flertallet er videre av den oppfatning at det er en offentlig oppgave å stimulere til utgivelse av litteratur på samisk. Flertallet er kjent med at et av hovedproblemene knyttet til litteratur på samisk i dag, er at bøkene som utgis oppnår lave salgstall. Flertallet mener derfor at det må fokuseres på alternative løsninger som kan stimulere etterspørselen, for eksempel et nordisk samarbeid og å ta i bruk moderne formidlingsformer som IKT.
Flertallet vil vise til Nærings- og handelsdepartementets plan, eNorge 2005, der det også er satt fokus på arbeidet med å utvikle IKT innenfor det samiske området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at stipendordningen til fulltidselever i videregående opplæring, som tar samisk som fag, er et godt tiltak for å stimulere flere samer til å ta slik opplæring. Flertallet mener at videregående opplæring er viktig basis også for den samiske befolkning, og sier seg derfor enig i at Regjeringen, i samråd med Sametinget vurderer flere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å ta videregående opplæring.
Lærernes kompetanse i samisk språk og kultur er etter flertallets vurdering av stor betydning når det gjelder fremming av samisk språk i skolen. Flertallet viser til St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning og merknad i Innst. S. nr. 262 (2001-2002) der det legges opp til å heve lærernes kompetanse i samisk språk og kultur.
Flertallet vil peke på at svært mange med samisk bakgrunn har mistet språket, eller ikke hatt mulighet til å lære å lese og skrive eget språk. Flertallet ser det som viktig at det tilrettelegges tilbud for voksne samer som ønsker å lære språket.
Flertallet viser til at det utenfor det samiske språkområdet kreves minimum 10 elever for å opprette en samisk klasse. Flertallet er gjort kjent med at i flere kommuner, bl.a. i Troms, er dette kravet for høyt for det enkelte årskull, men at det i praksis blir mange elever med samisk som morsmål som ikke får mulighet til å gå i samisk klasse. Flertallet vil derfor be Regjeringen vurdere å senke kravet til antall elever som kreves for å opprette en klasse og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.
Flertallet vil i den forbindelse vise til Sametingets behandling av dette tema i november 2002, sak 46/02 hvor det bl. a. heter i Samerådets innstilling til Sametinget:
"Sametinget mener at prinsipielt bør alle elever med samisk som førstespråk ha lovfestet rett til opplæring på samisk. For å nå denne målsetningen, må det iverksettes en rekke tiltak, bl.a. endring av opplæringsloven. Sametinget vil foreslå at Opplæringslovens § 6-2, andre ledd, endres til: Utenfor samiske distrikt har minst 5 elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst 3 elever igjen i gruppa."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det må være et mål at samisk språk skal kunne brukes i all IKT-sammenheng, da IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk i en situasjon med stadig økende globalisering. Flertallet er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte en arbeidsgruppe med utgangspunkt i de problemer man møter med samisk tegnsett i IT-sammenheng. Videre er flertallet kjent med at arbeidsgruppen har levert rapporten "Samisk tegnsett og IT" og at denne rapporten nå er på bred høring. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil følge opp rapporten, dvs. arbeidsgruppens anbefalinger og innkomne høringsuttalelser i sitt videre arbeid med Samisk IT.
Flertallet er videre kjent med at Sametinget vil igangsette arbeidet med å utvikle en samisk IT-plan, hvor døgnåpen forvaltning og offentlige servicekontor inngår som en del av en større satsing. Etter flertallets vurdering vil dette være et viktig bidrag til arbeidet med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor generelt, og ikke minst forbedre tilgjengeligheten til offentlige tjenester for samene spesielt.
Flertallet vil understreke at det må utvikle samisk innhold til den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Det er viktig at samiske barn og ungdom kan finne samisk innhold på Internett og ved bruk av andre moderne medier. Flertallet mener at utvikling av samiske dataspill, elektroniske læremidler mv. må få like stor oppmerksomhet som for eksempel oversetting av kommunale sakspapirer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.