4. Det rettslige grunnlaget for samepolitikken
Norske myndigheter er både gjennom folkeretten og gjennom nasjonal rett forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) påpekes det at det ikke er tilstrekkelig å erklære en politikk preget av diskriminering og assimilering som avsluttet. Ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge. Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av slik politikk. Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller være påkrevd for å reparere noen av de skadene kultur og språk er påført, og å legge grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering.
Internasjonale instrumenter som Norge har sluttet seg til når det gjelder etniske minoriteter og urfolk samt nasjonal lovgivning av særlig betydning for samepolitikken beskrives i kapittel 3 i St.meld. nr. 55 (2000-2001).
Arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur vil bli videreført. Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003. Arbeidet skjer med utgangspunkt i Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, og høringsmaterialet til denne.
Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at regjeringen, i tilknytning til Samerettsutvalgets arbeid i forhold til områdene sør for Finnmark, vil sørge for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i disse områdene blir utredet.
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter vil være i drift fra høsten 2002 i Kautokeino. Regjeringen anser opprettelsen av senteret som et betydelig framskritt i synliggjøring og utvikling av urfolksrelaterte problemstillinger både i Norge og i utlandet.
Det tas sikte på at den nye domstolen Indre Finnmark tingrett/Sis-Finmárkku diggegoddi skal være i drift innen utløpet av 2004. Domstolen, som lokaliseres til Tana, vil være en ordinær førsteinstansdomstol, som skal betjene alle innbyggerne innenfor sitt domssogn. Det vil bli lagt vekt på at domstolen skal være tospråklig. Regjeringen mener at økt kompetanse om og forståelse for samisk kultur og sedvane bør prioriteres i domstolene. Opprettelsen av den nye domstolen vil være et bidrag til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det ikke finnes noen generell, internasjonalt definisjon av urfolk, men ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, inneholder i artikkel 1b en definisjon som brukes av Regjeringen i forbindelse med St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002):
"Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner."
Flertallet legger denne definisjonen til grunn for sine vurderinger når det gjelder samenes rettslige grunnlag, og viser til at ILO-konvensjon nr. 169 sammen med den tidligere ILO-konvensjon nr. 107 foreløpig er de to eneste internasjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler vern av urfolk.
For Norges vedkommende legger flertallet til grunn at lovgivningen, generelt sett, er i samsvar med konvensjonens prinsipper.
Ved ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, la Regjeringen til grunn at det ikke forelå hindringer for norsk ratifikasjon av konvensjonen.
Stortingets kommunalkomité hadde ingen merknader til saken, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Flertallet mener det er viktig å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur kan bli videreført. Flertallet mener derfor det er viktig å avklare retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark fylke. Flertallet viser til Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samiske kultur. Videre er flertallet kjent med at det foreligger et omfattende høringsmateriale som viser at sentrale temaer og forslag er kontroversielle, og som krever både tid og fordypelse for å komme fram til rettferdige løsninger. Flertallet vurderer utredningen med høringsmaterialet som et godt grunnlag for å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i Finnmark.
Flertallet vil påpeke at dette arbeidet også bør skje i nær dialog med Sametinget og Finnmark fylkeskommune for å få utdypet sentrale spørsmål, herunder disse organers rolle i den framtidige grunnforvaltningen i fylket.
Flertallet mener det er svært viktig å finne løsninger som både sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur og samtidig gir hele Finnmarks befolkning tilgang til naturressursene i fylket. Flertallet ser i den forbindelse frem til at Regjeringen vil fremme en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle norsk samepolitikk og viser til Fremskrittspartiet prinsipielle syn.
Disse medlemmer legger også til grunn at samer ikke er urfolk i Finnmark.
Disse medlemmer viser til vitenskapsmann Karsten Adriansens bok "Er samene Finnmarks urbefolkning?" Konklusjon i denne boken er at det ikke finnes fnugg av bevis for at samene kan betegnes som urfolk i Finnmark eller på Nordkalotten. I boken fremkommer det derimot at samene trolig var den siste av de tilstedeværende gruppene som tok Finnmarks ressurser i bruk. Samene er en minoritet i Finnmark og bør behandles sådan, sier vitenskapsmannen Karsten Adriansen.
Disse medlemmer viser til at selv om Norge var det første land som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 (den 19. juni 1990) "om urbefolkning og stammefolk i selvstendige stater", er dette ikke noe bevis for at samene kan betegnes som urfolk.
Disse medlemmer viser til at i SOU 1999:25 (Sveriges Offentlige Utredning) uttaler en svensk ekspertgruppe at Norges behandling av ILO-konvensjon nr. 169 "burde fungere som en varselklokke" for svenske beslutninger.
Disse medlemmer har også merket seg at Sverige og Finland ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.
Disse medlemmer finner det uakseptabelt at samer er gitt rettigheter på den øvrige befolkningens bekostning.
Disse medlemmer viser også til en artikkel Nordlys 20. september 2002 der det står at medlem i NSR, Janos Trosten, holdt innlegg i Sametinget der han gjorde det klart at definisjonen på samisk selvstyre innbefatter også en samisk utenrikspolitikk og en samisk forsvarspolitikk. Trosten snakket ifølge avisen Nordlys om en samisk statsdannelse basert på etnisitet. I samme kommentar står det videre: "At Nystø (Sametingspresidenten) aksepterer slike synspunkter fremført av Trosten kan neppe tilskrives annet enn et behov for å unngå splittelse i den gruppen som sitter med makten i Sametinget."
Disse medlemmer har lenge vært kjent med disse fakta og er ikke forundret over slike ytterliggående meningsytringer som i realiteten gir uttrykk for etnisk løsrivelse og ny statsdannelse.
Disse medlemmer finner det imidlertid alarmerende at norske myndigheter og de andre partiene på Stortinget "fyrer stadig mer opp" under en slik politisk utvikling i deler av det samiske miljø ved å tilrettelegge for økt samisk selvstyre gjennom en egen norsk samepolitikk.
Disse medlemmer advarer Stortinget og ber om at det nå settes en definitiv stopper for denne farlige utviklingen. Dette kan best skje ved å nedlegge Sametinget og avvikle samepolitikken.
Disse medlemmer vil presisere at når det gjelder forvaltning av land og vannressursene i Finnmark, bør prinsippet om lik rett for alle være gjeldende. Et slikt prinsipielt syn vil i det lange løp være det minst konfliktskapende for bruk og utnyttelse av land og vannressursene i Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at opprettelsen av Kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino høsten 2002, er et betydelig framskritt i synliggjøring og utvikling av urfolksrelaterte problemstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Etter flertallets vurdering er dette en viktig institusjon for å samle inn, bygge opp, systematisere, vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolks rettigheter generelt og om det samiske folket spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser på Stortingets vedtak våren 2001 om opprettelse av ny domstol Indre Finnmark tingrett som et viktig bidrag til at rettsvesenet blir mer tilgjengelig for det samiske folk. Flertallet vil understreke at lovgrunnlaget denne domstolen skal forholde seg til er det samme som i alle andre domstoler, men at opprettelsen av domstolen vil bidra til å øke rettsvesenets kunnskap og kompetanse om samiske sedvaner, kultur og rettsoppfatninger. Flertallet mener videre at denne domstolen må være i drift senest innen utløpet av 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark ble kraftig svekket under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1998-1999). I Innst. O. nr. 67 (2001-2002) ble ordningen med fri rettshjelp vesentlig styrket ved at det ble vedtatt å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen 1. januar 2003 og å heve inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1. januar 2003. Disse generelle forbedringene vil bøte på noe av rettstapet som følge av endringene. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfating av rettshjelpsbehovet i Indre Finnmark totalt sett er svekket og at det er behov for en fornyet vurdering av særordninger for Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark.
Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).